Om universell utforming, aktivitet "ops der fikk du et funksjonstap og Empatilunsj, gap modellen, Gap analyse og refleksjon omkring design av tjenester til alle typer brukere.
3. 1. Intro:
Hva er
universell utforming?
2. Aktivitet:
Oisann, der fikk du et
funksjonstap!
3. Aktivitet: Lunsj i
tverrfunksjonelle
team
4. Intro:
Hva er GAP
modellen?
5. Aktivitet :
Gap-analyse i
grupper
6. Refleksjon:
Affinity mapping
7. Myte at er medfødt!!!
Molden, Kittelsaa og Tøssebro. «Geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Et kunnskapsgrunnlag.» NTNU
Samfunnsforskning, 2017
21. før
• Funksjonshemming = en “feil” ved
individet – noe abnormalt
• Alle «kroppsfeil» bør fikses, om
mulig.
• Individet har ansvar for si ifra om
hen trenger noe ekstra/annet.
nå
• Funksjonshemming = et ”gap”
mellom forutsetninger og krav i en
kontekst.
• Vi (design) kan minske eller fjerne
gap!
• Samfunnet har ansvar for å være så
inkluderende som mulig.
24. GAP analyse
Var det gap eller match mellom dere – omgivelsene – det konkrete dere skulle gjøre
Skriv alle gap/utfordringer/følelser om dette ned på post-it lapper.
Hei alle sammen!
Vi er Miriam (og David), og vi kommer fra Designsekjosnen i NAV IT.
Dere skal få vite hvorfor Universell Utforming er viktig for NAV.
Så kommer aktiviteten som «Oisann, der fikk du et funksjonstap!». Vi leker med teknikken "empatisk modellering",
Dere skal få oppleve på kroppen hvordan det kan føles å leve med en funksjonsnedsettelse.
Vi skal ha på simuleringene i lunsjen.
og «Gap-analyse». Vi gjør en «Gap Analyse» for å identifisere mulige brukerbehov og en «Affinity mapping» av innsikten.
I dag skal vi snakke om hva universell utforming er, og hvorfor det viktig for NAV.
Dere skal få oppleve på kroppen hvordan det kan føles å leve med en funksjonsnedsettelse.
Det gjør vi gjennom en teknikk som heter empatisk modellering, der vi simulerer funksjonstap.
Vi skal ha på simuleringene i lunsjen.
Etter i dag, tror og håper vi dere har fått en mer varig innsikt i hva universell utforming er i praksis – ved å ha følt noen funksjonsgap på kroppen.
Jo, dette handler om mennesker
- som «Trygve».
Trygve ble blind etter en trafikkulykke. Han var 26 år og utdannet journalist. Plutselig kunne han ikke se.
Trygve er ikke alene.
Minst 1 av 5 innbyggere i Norge har til enhver tid en funksjonsnedsettelse, som påvirker deres hverdagsliv.
-- mer info --
«Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?»
De vanligste er knyttet til: Syn Hørsel Motorikk/Bevegelse Kognisjon/Minne og oppmerksomhet
Tale Anfall Psykologiske/psykiatriske + rus
Og så finnes det mange Sammensatte utfordringer
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Antall/
(Difis innbyggerundersøkelse 2017)
Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?
Estimations on the number of persons with disabilities depends on the DEFINITON of disability. Should we measure persons with specific traits? Which ones? Should we use a spectrum model to determine a cut-off for when a capability becomes a disability?
Or should we measure a persons relationship to their surroundings? An of the population that reported to overthe past 6 months, have had a disability that had effected their everyday life, indicates
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Antall/
https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=100637787
Det er en myte at folk blir født med funksjonstap. Noen blir det. Dets eldre vi blir, dets større sjanse for funksjontap – vi mister motorikk, muskelkraft, arbeidsminne og hukommelse, synet vårt og hørselen vår...
I dette utvalget hadde kun 7 % blitt født med funksjonsnedsettelsen.
Her spurte NTNU forksere relativt unge folk (sett med NAV øyne) – altså folk i arbeidsfør alder –ikke pensjonistene våre).
--- mer info ---
(Molden, Wendelborg and Tøssebro (2009) Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF), IX, 83 s., NTNU samfunnsforskning)
https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=100637787
NAV er til for ALLE som bor i Norge, så alle løsningene vi bygger må kunne brukes av alle.
Norsk lov er klar på at å ekskludere enkelte innbyggere er diskriminering, og ulovlig.
Hver løsning som produksjonssettes fra NAV - uavhengig av hvor god eller dårlig den er - må derfor være universelt utformet.
I denne. 2 min film fra DigDir forklares inkludering og universell utforming.
For å få til UU, så starter man gjerne med lovverket.
Forskrift om Universell Utforming av IKT skal sikre at alle kan bruke digitale løsninger rettet mot befolkningen.
Teknisk tilgjengelighet – Front-end, grafisk design, interaskjosndesign.
Sånn tenker vi typisk på tilgjengelighet I mange lag inni digitale løsninger.
UU er ekspertise innen ulike kompetansefelt, og oppnås I et tverrfaglig samarbeid,
Teamene brukertester så mye de kan.
For de som er forvirret, så har UU har mange navn– men alle disse tilnærmingene handler egentlig om det samme.
Gjennom å tenke inkludering og mangfold, så prøver man å gi folk gode og selvstendige liv!
UU er mer enn kode og design, så derfor er det en fordel om man har litt innsikt i hvordan brukere kan ha det.
I dag skal vi ha fokus på fysiske funksjonstap, og kjenne på kroppen hvordan det kan oppleves
gjennom en teknikk som heter "empatisk modellering", mye brukt i ...
Nå er introen over. De ert deres tur til å få lite innblikk i et hvordan funksjonsgap føles
trekk historie. Vi har 21 funskjonstap. 4 blinde. 12 nedsatt syn. 2 parkinson. 2 tonnotus. 1 rusoplevelse
Historiene dere leser er ekte historier fra ekte mennesker.
Når dere får et funksjonstap, så skal dere ta det på og ha det på i 1 time fra nå.
Hvis dere føler det utrygt, gi beskjed så kan dere enten trekke en ny historie eller få en ledsager som passer på dere.
Forklare oppgaven.
Så setter vi på klokka på 15 minutter. Når alarmen går er tiden ute.
Når tiden er ute vil jeg løfte hendene I været, og da skal dere avslutte og også løfte hendene I været.
Vi skal prøve at dere spiser lunsj med nedsatt funksjonsevne i dag.
Det er viktig nå ikke jukse, men å tørre å kjenne på hvordan det oppleves - for å få innsikt i brukeres verden.
Vi møtes igjen her....kl
Ta vare på hverandre!
---
Dere trenger ikke ta av funksjonstapene ennå. Hør på presentasjonen med de på.
Den første vi bruker mye i dag er …
I dag
Denne måten å tenke på er at
Ingen kropper er stakkarslige eller feil. Alle slags identiteter er bra.
Vi har sluttet å tenke på funksjonsnedsettelser som noe feil ved en person som må rettes opp, der funksjonshemming defineres som et negativt avvik fra noe normalt. Sånn tenkte man før.
I dag bruker WHO (verdens helseorganisasjon den Bio-psykososiale modellen for å forstå funksjonstap. Det er ikke lenger den enkelte personen det er noe «feil» med – og som må ta ansvar for å melde fra og be om hjelp. Omgivelsene, og samfunnet spiller inn.
Det er oftest veldig greit å forsøke å minske eller fjerne en skade eller korrigere et funksjonstap hos en person, selv om samfunnet skal ta ansvar.
Funksjonshemming defineres her av interaksjonen mellom kroppsfunksjon og den spesifikke sosiale konteksten!
Denne måten å tekne på funksjonsnedsettelser på, endret mye innen design. Nå blir funksjonshemming noe vi kan velge å skape – eller velge å redusere, fjerne eller forsterke.
Funksjonshemming er da avhengig av KONTEKST.
F.eks.
Hvis jeg er tom for strøm på mobilen, så kan jeg ikke kjøpe billett. Hva gjør jeg da?
2 paradigmeskifter støtter mangfold og inkludering.
1. første skiftet var ift. å anerkjenne at alle kropper er bra kropper, at problemet ikke er en viss type kropper/mennesker som er feil. Vi er ulike.
2. Problemet er gapet mellom kroppens forutsetninger og evner – og det en brukskontekst forventer. Blir det gapet for stort, oppstår et funksjonsgap.
Funksjonshemming er altså konsekvensen av ekskludering. Det er gapet. (ref. Noramn for UX publikum)
Vi må prøve å møte det mangfoldet av brukere NAV har. Klarer vi å lage løsninger som alle kan bruke, da fjerner vi funksjonshemminger.
Vi som lager løsninger, har derfor ansvar for å redusere gapet mellom individenes evner og systemets forventninger.
Vi tar ansvar for
å forstå brukernes behov, og hvilke brukskontekster de er i.
ha oversikt over hvilke forventninger NAV stilles ift. brukernes evner, ferdigheter, muligheter.
lage løsninger som passer dette.
Nå skal dere får gjøre en gap analyse.
For IT-løsninger, gjør man gjerne en gap analyse sammen med brukere – med intervjuer og observasjon som grunnlag.
I dag har vi istedet brukt empatisk modellering til å få et innblikk i hvordan et funksjonstap kan være.
Hvordan har dere opplevd å leve med en funksjonsevne?
Nå kan dere ta av funksjonstap.
Sett dere i gruppene deres.
Nå skal dere får gjøre en gap analyse.
For IT-løsninger, gjør man gjerne en gap analyse sammen med brukere – med intervjuer og observasjon som grunnlag.
I dag har vi istedet brukt empatisk modellering til å få et innblikk i hvordan et funksjonstap kan være.
Nå kan dere ta av funksjonstap.
Sett dere i gruppene deres.
Hvilke evner ble forventet I konteksten av challengen? Ha med presentasjonen av GAP modellen?
Var det gap eller match mellom dere – omgivelsene – det konkrete dere skulle gjøre?
Skriv opp alle GAP – alle mismatch – på postit lapper.
ROSA for blinde og alvorlige synsnedsettelser. Hvis du nesten ikke kunne se.
ORANGE for milde og moderate synsnedsettelser. Hvis du så en del, men ikke bra!
BLÅ for Parkinson.
GRØNN for tinnitus.
GUL for alle som ikke hadde funksjonstap – dere kan likevel oppleve funksjonsgap I kontekst!
Putt alle post-it lappene opp på papiret her oppe.
Grupper etter tema – det heter affinity mapping når man organiserer data/ideer slik.
Hvis du ser en post-it lapp der det står omtrent det samme som på din, så sett din sina.
Da kan alle gå opp og sette opp lappene sine.
Etterpå:
Tema for tema – noen som har lapp i dette temaet og vil dele noe innsikt de fikk?
Noe du syntes var overraskende, eller viktig?
Flere som vil dele?
UU = Prøve å lage en løsning som så mange som mulig kan bruke. Løsningene vi designer både må tenke på funksjonsgap knyttet til livshendelser, til brukskontekster OG til fysiske funksjonstap.
Hva tenker dere kunne blitt gjort for å gjøre lunsjen mer tilpasset for alle? Trenger vi å gjøre noe med lunsj-lokalene, med lunsj-kultur, betalingssystemet...?
---
UU kommer fra in 1995; Center for Accessible Housing. asan alternative to what they call «Accessible design»
Accessible design they define as design that meets prescribed code requirements for use by people with disabilities – for example ramps, along side stairs, as you see on the top left.
and Adaptable design that are modifications made to a standard design, as you see on the top right.
At the bottom you see UD. One is a failed attempt.