SlideShare a Scribd company logo
1 of 10
MODELIMI I PROCESEVE
OSHILUESE
OSHILUESI HARMONIZUES
Modelimi I dukurive fizike
• Rreth nesh te gjitha dukurite natyrore jane te
nderlikuara.
• Kur fluturon nje brumbull mund te zberthehen
shume aspekte edhe ate:
• 1.Fizike-Mekanike
(shpejtesia,trajektorja,rezistenca e ajrit)
• 2.Elektromagnetike (bashkeveprimi I joneve
ne çdo qelize te trupit te insektit)
• 3.Gravituese (terheqja ndermjet trupit te
brumbullit dhe planetit)
• Fizika tenton qe ti stuioje te gjitha dukurite
natyrore por per dallim nga shkencat e tjera
• Si: astronomia,kimia,biologjia etj., ajo
karakterizohet me saktesine dhe thellesine e
kuptimit te natyres.
• Fizika tenton qe te ndertoje nje skeme te
plote qe te jete kopjim I denje e tere botes
natyrore e ne veçanti dukurive fizike.
• Skema te tille teorike e teresishme e ndonje
dukurie natyrore quhet model I saj.
• Gjate krijimit te skemes teorike ose modelit
matematikor per ndonje dukuri natyrore,disa
aspekte meren parasysh ndersa disa aspekte
te tjera anashkalohen.
• Cfare marrim parasysh dhe cfare
anashkalojme do ta sqarojme me nje
shembull:
• P.sh.:
• Nese na intereson ndikimi I rezistences se ajrit
ndaj trajektores se brumbullit- aspekti qe
mund ta anashkalojme eshte ndertimi I tij I
brendshem pra mund ta anashkalojme
bashkeveprimin ndermjet joneve ne qelizat e
tij.
• Me kete rast shprehjet matematikore per
fluturimin e brumbullit na thjeshtesohen.
• Gjate studimit te ndonje dukurie te nderlikuar
aplikohen modele te ndryshme te thjeshta.
• Proceset dhe levizjet oshiluese jane dukuri te
nderlikuara dhe per modelimin e tyre jane
shfrytezuar modele te thjeshta matematikore.
• Model I atille eshte I ashtuquajturi oshiluesi
harmonizues
• Oshiluesi harmonizues eshte model.
• Ai ka me shume shprehje te ndryshme
matematikore por me I pergjithsuari nga ta
eshte funksioni
• Y= A*sin(Bx+C)+D
• Ku A,B,C,D jane konstanta.
Oshiluesi harmonizues
• Funksioni I oshiluesi harmonizues quhet sinus
sepse ne definimin e tij vend kyç ka funksioni
y=sin(x).Per vlera te caktuara A,B,C,D ka kete
forme:
• Ne te gjitha rastet y e quajme elongacion.
• Kater vlerat konstante ose parametrat ne
funksionin e oshiluesit jane te lidhura me
kater karakteristika:
• 1.Amplituda A –eshte largesia maksimale e y
te ndryshueshem.Njesia mase per amplituden
perputhet me ate te elongacionit
• 2. Perioda- me se shpeshti shenohet me
shkronjen latine T , dhe e cakton intervalin
mimimal te vlerave te x te ndryshueshem.
• 3.Faza fillestare C- e zhvendos tere funksionin
majtas ose djathtas, shenohet me ,,fi-zero’’
dhe e tere shprehja (Bx+C) quhet fazë.
• Madhesia (1/T) shenohet me f dhe quhet
frekuence ose shpejtesi e levizjes oshiluese,
ndersa vete konstanta B quhet frekuenca
rrethore ose kendore.
• Frekuenca e oshilueses eshte 1 Hz kur behet
oshilim per nje sekonde.

More Related Content

More from Era Kerliu

Detektoret per rrezatimin jonizues
Detektoret per rrezatimin jonizuesDetektoret per rrezatimin jonizues
Detektoret per rrezatimin jonizuesEra Kerliu
 
Vetinduksioni - Induktiviteti II
Vetinduksioni - Induktiviteti IIVetinduksioni - Induktiviteti II
Vetinduksioni - Induktiviteti IIEra Kerliu
 
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor II
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor IIOshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor II
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor IIEra Kerliu
 
Materialet polimere. IV
Materialet polimere. IVMaterialet polimere. IV
Materialet polimere. IVEra Kerliu
 
Laseret dhe zbatimi i tyre. III
Laseret dhe zbatimi i tyre. IIILaseret dhe zbatimi i tyre. III
Laseret dhe zbatimi i tyre. IIIEra Kerliu
 
Informacionet dixhitale
Informacionet dixhitaleInformacionet dixhitale
Informacionet dixhitaleEra Kerliu
 

More from Era Kerliu (7)

Detektoret per rrezatimin jonizues
Detektoret per rrezatimin jonizuesDetektoret per rrezatimin jonizues
Detektoret per rrezatimin jonizues
 
Vetinduksioni - Induktiviteti II
Vetinduksioni - Induktiviteti IIVetinduksioni - Induktiviteti II
Vetinduksioni - Induktiviteti II
 
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor II
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor IIOshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor II
Oshilimi i lavjerresit fizik dhe matematikor II
 
Oshilimet II
Oshilimet IIOshilimet II
Oshilimet II
 
Materialet polimere. IV
Materialet polimere. IVMaterialet polimere. IV
Materialet polimere. IV
 
Laseret dhe zbatimi i tyre. III
Laseret dhe zbatimi i tyre. IIILaseret dhe zbatimi i tyre. III
Laseret dhe zbatimi i tyre. III
 
Informacionet dixhitale
Informacionet dixhitaleInformacionet dixhitale
Informacionet dixhitale
 

Modelimi i proceseve oshiluese.

  • 2. Modelimi I dukurive fizike • Rreth nesh te gjitha dukurite natyrore jane te nderlikuara. • Kur fluturon nje brumbull mund te zberthehen shume aspekte edhe ate: • 1.Fizike-Mekanike (shpejtesia,trajektorja,rezistenca e ajrit) • 2.Elektromagnetike (bashkeveprimi I joneve ne çdo qelize te trupit te insektit) • 3.Gravituese (terheqja ndermjet trupit te brumbullit dhe planetit)
  • 3. • Fizika tenton qe ti stuioje te gjitha dukurite natyrore por per dallim nga shkencat e tjera • Si: astronomia,kimia,biologjia etj., ajo karakterizohet me saktesine dhe thellesine e kuptimit te natyres. • Fizika tenton qe te ndertoje nje skeme te plote qe te jete kopjim I denje e tere botes natyrore e ne veçanti dukurive fizike.
  • 4. • Skema te tille teorike e teresishme e ndonje dukurie natyrore quhet model I saj. • Gjate krijimit te skemes teorike ose modelit matematikor per ndonje dukuri natyrore,disa aspekte meren parasysh ndersa disa aspekte te tjera anashkalohen. • Cfare marrim parasysh dhe cfare anashkalojme do ta sqarojme me nje shembull:
  • 5. • P.sh.: • Nese na intereson ndikimi I rezistences se ajrit ndaj trajektores se brumbullit- aspekti qe mund ta anashkalojme eshte ndertimi I tij I brendshem pra mund ta anashkalojme bashkeveprimin ndermjet joneve ne qelizat e tij. • Me kete rast shprehjet matematikore per fluturimin e brumbullit na thjeshtesohen.
  • 6. • Gjate studimit te ndonje dukurie te nderlikuar aplikohen modele te ndryshme te thjeshta. • Proceset dhe levizjet oshiluese jane dukuri te nderlikuara dhe per modelimin e tyre jane shfrytezuar modele te thjeshta matematikore. • Model I atille eshte I ashtuquajturi oshiluesi harmonizues
  • 7. • Oshiluesi harmonizues eshte model. • Ai ka me shume shprehje te ndryshme matematikore por me I pergjithsuari nga ta eshte funksioni • Y= A*sin(Bx+C)+D • Ku A,B,C,D jane konstanta.
  • 8. Oshiluesi harmonizues • Funksioni I oshiluesi harmonizues quhet sinus sepse ne definimin e tij vend kyç ka funksioni y=sin(x).Per vlera te caktuara A,B,C,D ka kete forme:
  • 9. • Ne te gjitha rastet y e quajme elongacion. • Kater vlerat konstante ose parametrat ne funksionin e oshiluesit jane te lidhura me kater karakteristika: • 1.Amplituda A –eshte largesia maksimale e y te ndryshueshem.Njesia mase per amplituden perputhet me ate te elongacionit • 2. Perioda- me se shpeshti shenohet me shkronjen latine T , dhe e cakton intervalin mimimal te vlerave te x te ndryshueshem.
  • 10. • 3.Faza fillestare C- e zhvendos tere funksionin majtas ose djathtas, shenohet me ,,fi-zero’’ dhe e tere shprehja (Bx+C) quhet fazë. • Madhesia (1/T) shenohet me f dhe quhet frekuence ose shpejtesi e levizjes oshiluese, ndersa vete konstanta B quhet frekuenca rrethore ose kendore. • Frekuenca e oshilueses eshte 1 Hz kur behet oshilim per nje sekonde.