Presentasjon ved Norsk Ortopedisk Forening (NOF) sitt høstmøte i Oslo 2009. Bakgrunn og formål Mikrofraktur har vært brukt ved små traumatiske defekter hos unge idrettsutøvere så vel som ved store degenerative lesjoner hos eldre pasienter. Noen ganger kan det være vanskelig å klassifisere brusklesjoner som enten traumatiske eller degenerative. Det synes rimelig å tro at enkeltstående defekter oftere er forårsaket av et traume mens flere defekter oftere representerer en degenerativ leddlidelse eller gjentatte mindre traumer. Formålet med denne studien var å belyse indikasjonstilling for mikrofraktur ved å sammenligne klinisk resultat hos pasienter med én versus flere leddbruskskader. Pasienter og metoder Vi inkluderte pasienter 60 år og yngre med 1-3 symptomatiske full-tykkelse leddbruskskader i kneet verifisert ved artroskopi. Vi ekskluderte pasienter med røntgenologisk artrose, aksefeil, instabilitet eller manglende evne til å fullføre rehabiliteringsregimet. Mikrofraktur ble utført med artroskopisk teknikk ad modum Steadman. Pasientene fulgte et standardisert postoperativ rehabiliteringsregime som inkluderte initial CPM og delbelastning i 6 uker. Reoperasjon av brusklesjonen, unntatt mindre debridement, ble klassifisert som behandlingssvikt (“failure”). Hos resterende pasienter ble klinisk resultat evaluert ved Lysholm score og VAS gradering av smerter og funksjon. Data ble prospektivt samlet inn før operasjonen og ved oppfølgning 2-9 (median 5) år postoperativt. Resultater 110 pasienter, 64 menn og 46 kvinner, med en median alder på 38 år (15-60) ble inkluderte. Median symptom varighet var 40 måneder (spredning 1 måned - 20 år). Vi behandlet én (n = 76), to (n = 27) eller tre (n = 7) lesjoner med median totalt areal på 4 (1-15) cm2. Totalt 24 failures (22%) ble registrert – 18% i single-defekt subgruppen og 29% i multippel-defekt undergruppen. Hos de resterende pasienter (n = 86), ble Lysholm score, VAS smertescore og VAS