1. INTERNNYTT
jul 2008
NR 2
D a er andre utgave
av avisa her.
ENDELIG KANTINE!
Håper du finner noe
av interesse også denne Da er den etterlengtede kantinen Men nå er den jo her, og det gir
på plass. Kantinen har jo vært oss som er på Bentneset en unik
gangen. Mange er flinke planlagt i flere år, og en skulle jo mulighet til å bli bedre kjent og
til å ta med kamera når trodd at det var reguleringsplaner, sammenspleiset.
det skjer noe, (det vises på formannskapsmøter og kommu- Det er to faste ansatte på kjøk-
redaksjonens manglende nepolitikere som bestemte, og at kenet til en hver tid. En vikar står
evne til å begrense det var hus i strandsonen vi skulle klar i tilfelle fravær, og de som har
inntaket.) Fortsett med bygge etter tiden å beregne. (Men belastningsslitasjer produksjonen
det var jo bare en sosial leder som blir tidvis sendt opp til avvekslende
det! skulle til) arbeid.
Det har skjedd mye det Her serveres frokost, lunsj møte- og
siste halve året, både av overtidsmat. Det serveres flere ret-
positive og mindre positive ter med kjempegod mat. Damene
ting . Noe har blitt med på kjøkkenet går i “utfordrende
i avisa, andre ting har arbeidsantrekk” med firmalogo, har
glimt i øyet, og smilet på plass.
ingen skrevet om, kanskje Dette tiltaket er veldig bra for
det du savner burde ha Helse; sunnhetsprodukter, Miljø;
vært med? Husk; det er sosialt, Sikkerhet; blir mer opplagt/
du som bestemmer hva konsentrert. Så tusen mange takk
som skal i avisa og hvor Lerøy Hydrotech!
interessant det blir. Vi tar Kantineleder Janne; blideste dama
kontinuerlig imot bilag på huset
om smått og stort, du
trenger ikke vente til det
nærmer seg deadline før
du leverer dine bidrag. Vi
håper avisa faller i smak,
og ønsker alle en RIKTIG
GOD JUL!
Masse god og sunn mat her Svanhild og Janne
Side nr: 1

2. JULEHILSEN
Nå når julen nærmer seg og året har hatt i Midt-Norge. Slakteriet 2009 godt for å nå målet. Jeg er
2008 snart er over, er det tid til har også forbedret seg i år ved å slå overbevist om at vi i 2010 vil levere
ettertanke og prøve å summere opp flere kvantumsrekorder. Vi nærmer lavere prod.kost enn de beste her
litt av det året som snart er historie. oss målet som er å slakte i snitt i landet, og at vi i 2009 vil nærme
23500stk og 115 tonn fisk pr. skift. oss kraftig. Dette vil vi klare fordi vi
Året 2008 har vært ett spennende Vi har derimot mye å gå på når er samlet og arbeider målrettet uten
og utfordrende år. Vi er alle blitt det gjelder kvalitet og sykefravær hvileskjær.
bedre kjent med hverandre, vi har på slakteriet, dette må forbedres i
fått større forståelse for hverandre 2009. Settefisk har tatt mål av seg Jeg vil til slutt takke dere alle for
og er blitt noen erfaringer rikere. å levere fisk som har en overlevelse innsatsen i 2008 og ønsker dere alle
Vi er også kommet noe nærmere de på min. 94% etter utsett. Vi har i en riktig god jul og ett godt nytt år
målene som vi har satt oss. år hatt en fantastisk fremgang på
overlevelse i sjø på årets utsett, noe Hilsen Roar.
I fjor til jul skrev jeg i julehilsenen som viser at det er godt mulig og nå
at jeg hadde tre kjerneverdier som det målet.
skulle prioriteres ”HMS, TRIVSEL
OG PRODUKSJON”. Jeg regner Det har heller ikke i år vært noe
med at de fleste av Dere har merket godt økonomisk år for Lerøy
økt fokus på HMS og nestenulyk- Hydrotech. Dette må bla. dårlig
ker. Jeg tror også mange av Dere ørretpriser, høy dødelighet, svinn,
har merket endringer når det kvalitetsproblemer og høye fôrfak-
gjelder trivsel og fokus i bedriften, torer ta mye av ansvaret for. Vi skal
noe som gjenspeiles i bla. utflukter, til neste år gjøre mye for å forbedre
opplæring, samlinger, samhold og dette. Vi kommer til å slutte med
ikke minst ny kantine. Selv om vi produksjon av ørret. Vi kommer til
Vi gratulerer!
har høyt fokus på HMS, og mange å ha større fokus på fiskehelse, over-
jobber godt med sikkerhet, har vi levelse, biomassekontroll og fôrfak-
i år hatt en del uheldige hendelser tor. Vi skal samtidig opprettholde
der noen av våre kollegaer har blitt den gode tilveksten. I 2009 er vi
skadd på jobb. Spesielt er det en fal- er nødt til å vise at vi er verdt den
lulykke på Hjelset som satte alvorlig tilliten vi har fått, og vise våre eiere Håkon Haltnes Aug 40
støkk i oss alle. Den viser hvor fort at vi kan tjene penger. Bannie Owusu Aug 40
det kan skje og hvor viktig det er at Falke Alnes Sept 50
vi alle hele tiden tenker på sikker- Jobben som er gjort med å forbedre Kjetil Bjørkmann Sept 40
het for oss selv og våre kollegaer. lokalitetene og produsere på ny Merethe Mæhle Sept 30
Den ulykken viser også hvordan måte, ser ut til å fungere. I 2009 Gøran Rogne Okt 30
kollegaer stiller opp for hveran- skal vi begynne å slakte fra loka- Gerd Ingvaldsen Okt 60
dre i kritiske situasjoner. Jeg vil liteter som har produsert etter den Svein Arne Kvalvik Nov 50
berømme alle som stilte opp i den nye modellen, vi er veldig spente Isse Abdullahi Des 50
situasjonen. på hvilke resultater dette vil gi. Så Helge Kvernstad Des 60
langt tyder det på at omleggingen Svein Rausand Des 40
Når det gjelder produksjonen i gir positive resultater.
2008, har hastigheten på tilveksten
i sjøen økt kraftig, dette ved bla. Vi har ett mål om å bli NORGES
økt fokus og forbedring av miljøet. BESTE OPPDRETTER I 2010.
Dette har gitt oss bedre tilvekst Vi har fortsatt en lang vei å gå for
enn de fleste andre oppdrettere å nå dette, og vi skal bruke året
Side nr: 2

3. Hjertestarterkurs
Under mottoet; Det er snakk om å bry seg, stilte 13 ansatte opp 1. sep-
tember for å lære førstehjelp og å bruke hjertestarter. Instruktør var Jarbel
Brevik fra Blostrupmoen Medical Equipment. Det er betryggende for alle
som jobber på Bentneset at det finnes en hjertestarter på huset, og noen
som kan bruke den om det skulle være nødvendig.
Ops...Hardhendt Pål ?
Richard og Trude i aksjon Roger og Torgeir følger med.
Bakteriekontroll på slakteriet
For å kontrollere om vi har For å sjekke den daglege
farlege bakteriar på fisken vaskinga tek vi generelle bak-
på slakteriet, tek vi på terietestar som viser kor mykje
kvalitetsavdelinga prøver av restar av biologisk materiale
fisken kvar dag. I tillegg tek som ligg att på ulike stader.
vi prøver av band, maskiner
og anna utstyr kvar veke.
Listeria monocytogenes er
den bakterien vi er mest
bekymra for. L. monocyto-
genes er ein svært hardfør
bakterie som finst i vegetas-
jon, jord og vatn. Bakterien
gir eit influensaliknande
sjukdomsbilete. Sjølv om
bakterien finst mange sta-
der, har folk flest lav risiko
for å utvikle infeksjon.
Bakterieskål med Listeria monocyto-
genes.
Side nr: 3

4. Settefiskavdeling - oppsummering
I tråd med innlegg fra andre ledere gjennom både Globalgap-revisjon- utfordringer, men jeg er overbev-
vil jeg gjerne gi en kort oppsum- er, internrevisjoner og verneins- ist om at vi sammen vil finne gode
mering av aktiviteter innen Lerøy peksjoner. løsninger på disse og at 2009 vil bli
Hydrotechs Settefiskavdeling, 2008. ett steg i riktig retning for Lerøy
Det som ikke har vært så bra er at Hydrotechs Settefiskavdeling.
I løpet av året har de 8 anleggene vi har vært rammet av virussyk-
våre levert totalt 5 329 000 smolt dommen IPN på 2 av settefis-
til Lerøy Hydrotech sine matfis- kanleggene, noe som har ført til
kanlegg, hvorav 3 415 000 av disse at vi har mistet i overkant av 1,3 God Jul alle sammen!
var 1-åringssmolt, og 1 853 000 millioner yngel. Dette har ført til Mike Smith
var 0-åringssmolt. I tillegg leverte økonomiske tap for disse anleggene
vi 550 000 smolt til Nord-Norge i år, og vil dermed ha innvirkning
gjennom en ekstern kontrakt. på produksjonen i 2009. I tillegg til
dette søker vi for øyeblikket etter 2
På den positive siden har samtlige daglige ledere.
anlegg vært dyktige og klart seg
2008 har vært et år med store
Stokksundlaks
Lerøy Hydrotech as Avd. Stokksun- Settefiskanlegget har stort ned- å utbedre strømforsyning, veianlegg
dlaks ligger i Åfjord Kommune i slagsfelt og flere regulerbare van- samt et oksygeneringsanlegg som
Sør-Trøndelag og ble bygd opp av nmagasiner. Produksjonen er det vil være i samsvar med økt produk-
lokale krefter i Stoksund i 1986 og siste året dreid til kun laks og for å sjon
har pr. i dag en konsesjon på 2 mill. kunne benytte konsesjonsvolumet
smolt. Det er 4 ansatte ved set- fullt ut, trengs det dermed bedre
tefiskanlegget som frem til i år har rørsystemer, lysstyringshall og større
drevet hovedsakelig med produk- produksjonsenheter/kar. Med dette
sjon av regnbueørret. Hydrotech- vil det også være et stort behov for
gruppen as overtok i 1995.
Anlegget sett fra lufta
Tore Idar Johansen, Bjarne Salbuvik og Karin Løvstrand Og fra sjøen...
Side nr: 4

5. Strykesesong ved Aakvik settefisk
A ll fisk skal selvsagt ha godt
stell til enhver tid. Hos oss
må vi innrette oss slik at småfisken
fisken satt på land i begynnelsen av
juli for å gis en kunstig høst. For å
få til den siste modninga må fisken
er sortert og fordelt i kar innen utsettes for et brått temperaturfall.
utgangen av september slik at vi Dette høres enkelt ut, men det er
ikke trenger noen splitting før i ikke slik at en nødvendigvis lykkes
januar. Fram til den tida, kan det selv om en følger oppskrifta.
ikke være behov for annet enn
daglig røkt av det som skal bli neste Fisk som skal strykes seint får
års smolt. tilleggslys fra månedsskiftet juni/
juli for å forlenge sommeren og
Om høsten er det svært travel for dermed forsinke modninga. Modn-
oss, men det er også en spesielt ingssortering av hunnfisken foregår
interessant og spennende periode utover hele høsten. All styring til
som vi gleder oss til. Greier vi å tross, den siste sorteringa av fisken
Brit måler opp rogna
styre stamfisken slik at den modnes for å finne riktig tid for å ta ut
til riktig tid? I høst greide vi det. rogna, er en jobb for spesialister.
Forrige sesong hadde vi nokså kum-
Målet vårt var å få til første stryk- Rogna er befruktningsdyktig bare i
merlige arbeidsforhold, men nå har
ing i slutten av september – det ble en viss periode og resultatene våre
vi fått det veldig fint. Bygging av
30.09. Det betyr levering av rogn i avhenger av hvor godt vi treffer. En
nytt rognrom startet vi med i fjor,
uke 47. Det er flere som ønsker seg god hannfisk er selvfølgelig også
men nå har vi også fått nytt pluk-
rogn ennå tidligere, men det kan viktig for resultatet.
kerom og i tillegg et stort og prak-
nok bli for stor utfordring både for
tisk pakkerom for rogna. Selv om vi
oss og de på sjøen som produserer
har det travelt, har vi lyst til å vise
stamfisken for oss. Aqua Gen greier
fram hvordan rognproduksjonen
det – de leverer rogn allerede fra
foregår i vårt anlegg.
uke 45, så kanskje vi også kan greie
det etter hvert.
Modninga av stamfisken styres av
temperatur og lys. Den stamfisken
Høytidelig overlevering av mjølke
som skal strykes tidligst, får tilegg-
slys fra mars for å narre fisken til å Kvalitetssortering av rogna før le-
tro at sommeren er kommet. Så blir vering er nødvendig for at settefisk-
produsentene skal ha minst mulig
arbeid med rogna som leveres. Vi
har maskiner som hjelper oss, men
vi må også sortere mye manuelt.
Dette er en svært tålmodighetskrev-
ende jobb. Ikke alltid er det lett å
vurdere hva som er god og ”ikke
bra nok” rogn heller. Når den tida
vi har til rådighet er begrenset sier
det seg sjøl at sesongen for rogn- Tvilling rogn, søte, men ikke bruk-
levering kan bli temmelig stres- bare
sende.
Side nr: 5

6. Hogsnes
F ørste smolten satt ut på Hogsneset 12.10.08.
Denne fisken kom helt i fra Bodø så den var
riktig så langveisfarende. Det hadde også vært en
Kjell Atle Aaheim (til venstre) og Ulf Mork holder på
å gjøre seg klare til en ny runde med håndfôringsbøtta.
Håndfôring er noe som er veldig viktig for å få i gang
tøff tur pga dårlig vær oppi full storm over Folla. smolten når den settes i sjøen. Da får fisken tilbud om
Både brønnbåten Christine, mannskap og ”pas- fôr og vil etter hvert finne frem til matfatet Da unngår
sasjerer” klarte seg fint på turen. vi å få tapere som ikke blir superior laks når den slak-
tes.
Nyansettelser OKTOBER
Adm Lene-Catrin Martinsen Fiskehelsesjef
Vi ønsker alle nyansatte velkommen til oss! NOVEMBER
Hogsnes Kjell Atle Aaheim Røkter
JUNI Lid Kjetil Loe Røkter
Hydroverk Geir Betten Teknisk Endreset Marianne Reistad Røkter
AUGUST En liten bønn fra personalavdelingen.
Lid Arild Båtnes Artmann Røkter Om du feirer “runde” bursdager så
får du gave fra oss! Det svikter litt i
SEPTEMBER utleveringsrutinene innimellom, jeg
Halsbukta Ole Kristian Fløystad Røkter vik. beklager dette, det er ikke vond vilje.
Sveggevika Genadijs Malkins Lærling Men hverken tid eller husk strekker
Seglroa Ole Bendik Nilsen Røkter vik. alltid til. Så vær ikke beskjeden, stikk
Endreset Kai Lyngvær Praksiselev innom kontoret og si at jeg vil ha!!
Det er lov, og da blir jeg så glad. :-)
Side nr: 6

7. Kvalitetsavdelingen
E n kort oppsummering
på slutten av året fra
kvalitetsavdelingen
tror at det var veldig greit å få
en gjennomgang slik at alle er
klar over hva slags standard og
Har blitt litt forsinkelser
med kvalitetshåndboka til
settefiskanleggene, men de
metoder som gjelder. Så også kommer til jul helt sikkert.
Da nærmer jula seg med at jungeltelegrafen gikk og
stormskritt og vi ser mot slutten anleggene ble bedre og bedre På slakteriet har det vært Listeria
på et innholdsrikt år. utover høsten. I tillegg var problematikken som har stått i
Høsten har vært preget av verneombud Frode Endresen med høysetet, med utvidet prøvetaking
revisjoner i ulike varianter som og gjennomførte vernerunde på de og leting etter kilde. Nye rutiner
”uanmeldte” Globalgap i tillegg ulike matfiskanleggene. har blitt innført og vil følges opp
til intern revisjon og vernerunder fremover for at vi skal reduserer
på settefisk og matfisk. Det er På settefisk er det blitt og fjerne listeria fra produksjonen.
gode tilbakemeldinger fra ekstern gjennomført vernerunder for 1. Det er viktig at alle bidrar i denne
revisorer og det er bra! gang i år samtidig som intern prosessen slik at vi får et listeria
revisjon ble gjennomført for 2. fritt slakteri.
Det er veldig kjekt å se gang. Hovedfokus i år på settefisk
forandringene som har skjedd var HMS. Nye verneombud er Trude og Hanne ønsker dere alle
spesielt på matfisk det siste Bjarne Salbuvik (Trøndelag) og sammen en
året. Avvikene er blitt færre og Kjell Viggo Mathiassen (Møre). RIKTIG GOD JUL og ET GODT
skjemaveldet er begynt å bli en Når det gjelder vernerundene NYTT ÅR
del av den daglige rutinen. I år ble det funnet litt av hvert og det
har fokus på intern revisjon hos er noe å ta tak i for alle de ulike
matfiskanleggene vært på teknisk anleggene.
drift. Endre Leite var med som Intern revisjonen gikk bra, er mye
faglig støtte på teknisk. Her var færre avvik en i fjor noe som er
det litt varierende resultat, men veldig bra. All ære til dere!
Side nr: 7

8. Rensvikholmen
P å Rensvikholmen er hovedop-
pgaven til notbinderiet og lage
nye oppdrettsposer i alle størrelser;
fra de minste på 90 meter i om-
krets til de største på 160 meter i
omkrets. Alle posene produseres for
Lerøy Hydrotech.
Vi utfører vedlikehold og reperas-
joner på LH sine poser. I tillegg ut-
fører vi også vedlikehold og reperas-
joner for Salmar og AquaGen. Vi
lager fuglenett (som strekeks over
merdene), håver og orkastnøter;
kort sagt alt som har med not å Notbinderne: Kjetil, Rune, Helge, Svein og Oskar
gjøre inne oppdrettsnæringen.
Vi har vaskestasjon som kan
beskrives som en stor vasket-
rommel. I denne rengjøres
nøtene etter å ha vært i sjøen.
Blåskjell, grønske og annet som
fester seg til nøtene, fjernes i
denne operasjonen. Vi har også
egen trommel for impregner-
ing av nøter. Dette er et arbeid
som gjøres på helt nye nøter,
og nøter som har vært inne til
vasking.
Vasketrommel
Helge ved symaskinen
R eperatørene holder også hus på
Rensvikholmen. Deres hove-
doppgave er å reparere og vedlike-
holde mekanisk utstyr - alt fra båter
og kraner, til fôringsautomater - for
alle LH sine sjøanlegg. Vi kan bidra Slik kan båtene se ut
med det aller meste som skal lages før reperatørene har
i metall til anleggene. Det kan være gjort sitt.
snakk om både gangveier, håved og
Petter Smart- løsninger på mekani-
ske utfordringer
Reperatørene: Leif, Knut og Geir
Side nr: 8

9. LERØY CUP 2008
I år som i fjor reiste vi 13 stk ned
til Bergen i stor tro på å hente
pokalen hjem til Kristiansund.
feid av banen med sifrene 6-1.
Dermed var vi rute etter første
kamp.
fullsatte vestlandshallen.
Da ble det exit også i år før vi fikk
Med klar beskjed fra Roar at vi ikke løftet pokalen.
fikk komme hjem uten å ha slått
Kvelden ble avsluttet med felles
bankett på hotellet og en tur ut
i regnfulle Bergen for dem som
ønsket det.
Nok engang var det et Schencker
lag som sto på andre siden, denne
gangen ble det en knepen seier, 3-2.
Og vi var allerede klar for kvartfi-
Halvard Lerøy og ikke minst Lerøy nale.
Midnor. Men så var det gruppefinalen mot
Men uansett om vi var utpekt Halvard Lerøy. En kamp uten
som forhåndsfavoritter så skal det betydning, men vi husket hva Roar På vegne av alle som var med, vil vi
sies at ballen er rund og nervene hadde sagt før avreise. Det ble en takke for en fin tur.
spiller selv den beste et puss i slike fartsfylt kamp som endte 1-1.
konkurranser. Da var det klart for kvartfinale mot Hilsen
Bremnes. Helt klart en motstander Stig Ove
Vi reiste ned til Bergen på fredag som vi skulle ha lite problemer med
med ettermiddagsflyet slik at alle å føye av banen. Men som sagt, det
skulle få optimal oppladning med er cup. Men vi ble felt av en keeper
som hadde fokus på en gjeng
duskedamer og en kaptein som
ikke klarte helt å takle presset i den
god mat og en god natts søvn. Det
ble litt kluss med hotell da, men vi
kom frem tilslutt.
Lørdag var kommet, og vi samlet
oss alle til frokost slik at manager
Oskar fikk gå igjennom taktikken i
rundt frokost bordet.
Og taktikken slo til allerede i første
kamp der Schencker Alnabru ble
Side nr: 9

10. REINSFJELLTUR
En strålende september søndag la av lokale krefter med traktor, ble
en gjeng optimistisk spreke ansatte mat og drikke fraktet opp, og de
med familier ut på tur. Reinsfjellet
skulle bestiges!
Turen ble nok både lengre og
brattere enn hva
mange hadde
trodd...
Men med god
tid, og pauser Anne-Marie, Randi og Astrid
etter behov, kom
alle 40 (!) opp til som nådde toppen først ble satt i
slutt. Med hjelp grillinga.
Anne Karin, Svein, Johnny, Bjørn og
Arne tar en pust i bakken Ståle fyller lagrene.
“Grillmesterne” Endre og Helge tester
resultatet.
Toppen i sikte Ingenting å si på utsikten! Merete og Svanhild med familer kom
også opp!
Side nr: 10

11. I N N E R DA L E N
I begynnelsen av oktober la 20 Etter en dusj og litt avslapping
ansatte forventningsfulle ut på tur gjorde god mat og drikke i hyg-
igjen. Denne gangen gikk turen gelig sosialt samvær, samt et trivelig
til Innerdalen, med Tårnet som et vertskap dette til en kjempetur På
klart mål for mange. Oktober kom lørdagskvelden fortalte og viste Iver
med snø, og tårnet ble umulig å kl- Innerdal film om hvordan det var
atre. Men en lang tur i fjellheimen å vokse opp og leve i Innerdalen i
fikk de fleste med seg allikevel. gamle dager. Dansefoten ble også
Enkelte gikk lengre enn andre, men testet før en rimelig sliten gjeng
det viktigste er: ut på tur aldri sur! Innerdalstårnet tok kveld. Vi håper alle at flere vil
være med ved neste anledning.
Innerdalen Kjell Håvard, Torstein og Stein på vei Svanhild, Jorun, Margit og Aud slap-
oppover per av etter turen.
Matfiskavdelingen
Ledelsen i matfiskavdelingen
har fagsamlinger 2-3 ganger
per år. Da benytter vi gjerne
anledningen til å reise bort i fra
de daglige omgivelsene, for å få
et sosialt, faglig og motiverende
avbrekk.
Her er bilder fra samlingen på
Oppdal i juni der juving og
Arne og Øystein
rafting var en del av den ”sosiale Driftsledere klare for rafting
bindingen”.
I farta Stig Ove får sikkerhetshjelp Juving
Side nr: 11

12. Karriereveiledningsdager
Til våren skal alle 10. klassinger velge hvilken studieretning de skal begynne på etter ungdomsskolen. Det er
mange ting å velge mellom for en 15 åring, og trenden viser dessverre at det ikke er så mange som velger in-
nenfor vår næring. Så da vi fikk forespørsel fra Møre og Romsdal fylke om å være med å veilede alle 10 klasser i
fylket til et riktig studievalg, var vi ikke vanskelige og be. (Ikke visste vel vi at de var så mange...) Over 500 unger
fra hele Nordmøre var innom våre anlegg i løpet av to hektiske dager.
Med litt hjelp fra Redningsselskapet og Noomas, samt en utrolig innsats fra egne ansatte som velvillig stilte opp,
gjennomførte vi med glans! Vårt opplegg på gjennomføring var så bra at det blir brukt som eksempel for resten
av fylket. I ettertid har både barn og foreldre tatt kontakt med rådgivere på skolen for å få vite mer om akvakul-
turutdanning. Det er håp om at det blir ny akvakulturlinje til høsten. Bra jobbet!
Planleggingsmøte Torgeir og Albert viste truck-kjøring Richard viste truck inne Margit og Trude måler farge
Bent og Lukasz viste hva Leif fikk alle jentenes oppmerksomhet Noomas viste ROV og spleising av tau
man gjør på tanken
Små jenter i stor bil Stig Ove trives med jentene Endre presenterer firmaet
På Aakvik Settefisk fikk ungene innblikk i prosessen med å ta ut rogn og melke fra stamfisk. I tillegg fikk de være med
på veterinærsjekk og prøvetaking av stamfisk.
Side nr: 12