1. Bare en assistent
En hjernedød amøbe som bare sitter der? En aktiv person som nesten overtar for dommeren,
eller en usynlig person?
Jeg er usynlig, det er svært få som ser meg FØR panel. Jeg gjør jobben min, vasker og tørker
bord, holder orden i papirene og holder orden i rekkene - sørger for at kattene kommer opp når
de skal. Forholder meg rolig inntil noen ber om min kommentar.
Jeg står der - lytter og lærer. Hører på småprat i fra dommeren og utstillere. Noen ganger ler jeg
litt inni meg andre ganger lytter jeg interessert. Jeg prøver hele tiden å ha antennene på fordi jeg
vet at du kan være nervøs og det kan være grunnen for din til tider litt rare oppførsel. Men noen
ganger oppfatter jeg det ikke og da blir jeg lei meg når jeg hører sårende ord eller kommentarer
fra sidelinjen. Jeg har etterhvert opparbeidet meg en hvis erfaring og den største erfaringen jeg
har gjort meg er at kattene som oftest er lettere å ha med å gjøre enn eierne. Det er heller
sjeldent at de glefser og kommer med overraskelser.
Dagen min går i å gjøre alle til lags men dere ser det ikke. Dere ser ikke mine anstrengelser i å
påse at papirene er i orden, få dem levert inn slik at dere kan få dem fort tilbake. Holde oversikt
over hvem som er hvor og kanskje på et annet bord. Få kattene opp i oppsatt rekkefølge - hele
tiden holde dere informert om hvor langt min dommer er kommet. Hente katter som ikke er
kommet opp fordi du av en eller annen grunn ikke er på plass ved mitt bord. Jeg smiler og
anstrenger meg for å være høflig hele tiden. Jeg ønsker at du skal trives og ha det bra sammen
med min dommer ved vårt bord. Kanskje har du gjort dette flere ganger før og det betyr ingen
ting, men du kan også være den nye som trenger min usynlige støtte på en eller annen måte.
Jeg kan kanskje være årsaken til at du har lyst til å gjøre dette igjen.
Etter å ha løpt, gått, smilt, vasket og vært vennlig er det tid for den store innsatsen. Beina mine
er allerede trøtte men jeg tvinger dem til å gå litt til. Hode er bomull men det er nå det gjelder så
den må bort. Det er nå jeg slutter å være usynlig. Nå er jeg plutselig blitt veldig synlig og kjempe
viktig for deg, for jeg må jo bære din katt. Du som har oversett meg hele dagen og knapt ofret
meg et lite nikk - du trenger meg. Rolig mottar jeg instrukser om hvordan du ønsker at jeg skal
bære din katt, fortsetter og smile og nikke. Joda jeg har fått det med meg. CA 100 ganger for jeg
har jo fått sammen infoen før og ja jeg er best når valget ikke er det helt store. Dette bringer oss
over på noe annet.
Utstilling etter utstilling er det de samme erfarne assistentene som løper. Kan du ta katten min?
Nok et nytt nummer skrives på armen og selv sukker vi fordi vi vet det blir travelt. Folkens vi
varer ikke evig! Dere må ta vare på de nye og gi dem tillitt. Det er de som skal bære katter for
dere den dagen vi andre ikke vil eller ikke kan.
Ikke skrem vettet av dem med å komme med hard kritikk. Ta de heller til side i etterkant og
fortell hva dere ønsker bedre. Alle kan lære og de aller fleste gjør sitt ytterste for at dere skal bli
fornøyde!

2. Saklige henvendelser i etterkant er jeg helt sikker på mottas med stor takk og lærdommen lagres
både i hodet og i hjerte.
En liten bønn tilslutt:
Ta vare på oss gamle og ta hensyn til de nye.
Vi gamle varer ikke evige og de nye vil ikke bli, om ikke dere lar de vokse.