1. Godsfergen
Fremtidens kystskip
Introduksjonsmøte 12.02.2013
Dag Stenersen
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt

2. Visjon - Godsfergen 2020
• GodsFergen 2013-15 har lykkes
• Dekker Sør-Norge, betydelige lastmengder
• Populært blant speditørene
• Inngår i mange dør-til-dør-kjeder
• Daglige avganger
• Ruten går kontinuerlig, lasting/lossing også om natten
• Tiden i havn er meget kort
• Høy pålitelighet og rutetidene holdes
• Løsningen er miljøvennlig
• Kostnadene er redusert for kundene

3. Fremtidens kystskip
• Fleksibilitet vs effektiv lasthåndtering
• Effektive havneoperasjoner
• Miljøvennlig
− Drivstoff
− Maskineri
• Operasjonsprofil
− Skrog og maskineri
• Rammebetingelser og krav

4. Fleksibilitet i last og lastesystem
• RORO
• Container
• Stykkgods
• Kjøl/frys
• Kombinasjoner
• Kran
• Sideport
• Luke
• Akterlem, baugport

5. Fremtidens havneoperasjoner ?

6. Fremtidens havneoperasjoner ?

7. Miljøvennlig – Eksisterende design - Mono

8. Miljøvennlig – Eksisterende design - Katamaran

9. Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert
energiforbruk, maskinerisystemer
• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell
løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.
− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer
− Hybride løsninger
− Batteriteknologi
− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)
− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet
• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere
utslipp
− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)
− Optimalisere komponenter i hjelpesystem
− Renseteknologi

10. Energy Usage in an Example Vessel (20 000 dwt, 15
knots and head sea
RESIDUAL HULL LOSS 3 AIR RESISTANCE 1
WAVE GENERATION 5
RADIATION 2
WEATHER &
LUBE OIL 4
HULL WAVE 4
AXIAL PROPELLER LOSS 6 FRICTION 16
ROTATIONAL PROPELLER LOSS 4
FRICTIONAL PROPELLER LOSS 3 TRANS-
PROPULSION MISSION 2
PROPELLER 28 COOLING
13 WATER 25
EXHAUST SHAFT HEAT
27 43 30
BUNKER
100

11. Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert energiforbruk
innen temaet maskinerisystemer
• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell
løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.
− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer
− Hybride løsninger
− Batteriteknologi
− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)
− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet
• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere
utslipp
− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)
− Optimalisere komponenter i hjelpesystem
− Renseteknologi

12. Skrog og propulsjon (1)
• Optimalisere et skrog for ulik operasjonshastighet og operasjonsdypgang.
− Fremtidens skrog må tilpasses forskjellige driftsprofil.
− Et skrog som skal være optimalt eller best mulig for en redusert hastighet på f.eks 2
knop, vil være ganske annerledes enn et skrog for en høyere hastighet.
• Gjelder også for Propulsjonssystemet, spesielt optimal propelldiameter

13. Skrog og propulsjon (2)
• I prosjektet foreslås det å vurdere ulike konsepter som:
− En katamaranløsning
− En ettskrogs løsning
• Vurdere ulike propulsjonsløsninger for valgte konsepter
− Fart/effekt/utslipp for hvert konsept, men også sjøegenskaper.
− Tekniske løsningene utarbeides i samarbeid med designer
• Detaljanalyse, optimalisering og beregning i samarbeid med
designeren:
− CFD beregning (Computational Fluid Dynamics) av skroget og
propulsjonsenheten(e)
• Skrogets egenskaper i sjøgang – tekniske analyser
(bevegelser, akselerasjoner, fart)
Valg av konsept

14. Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne

15. Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne

16. Forretningsmodel
Logistikk-analyse
Operasjonsprofil Last, kapasitet, type Lastehåndtering
• 'Melkerute' • DWt • Kran
• HUB & Spoke • TEU • Sideport
• Frys • Luke
• Palle • Akterlem, baugport
• RORO
Godsfergen
• Monohull?
• Katamaran?

17. Aktuelle samarbeidpartnere, Miljøskipet
• MARINTEK
• Rolls Royce Marine (forespurt)
• Fjellstrand (forespurt)
• TTS (forespurt)
• Andre
Input fra WP1 og 2
• DNV ProNavis
• Havner
• Kunder
• Osv

18. Takk for oppmerksomheten
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt