SlideShare a Scribd company logo
1 of 11
10.1.4 Føre regnskap
Kompetansemål:
 Du skal kunne føre og avslutte et regnskap i henhold til
lover, forskrifter og regler
10.1.4 Føre regnskap
Å føre regnskap
 Alle økonomiske hendelser skal føres i regnskapet
 Dobbelt bokholderi
 Alle transaksjoner føres to ganger - En gang til debet og en gang til
kredit
 Det betyr  «Går i null»
 Regnskapet balanserer (ref. balanseprinsippet)
10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
 Vi benytter en kontoplan som et system for å holde oversikt over de
forskjellige type inntekter og kostnader i regnskapet
 Vi benytter kontoplanen Norsk Standard NS 4102
180 000
Underspesifikasjon
Kontonummer
Post
HovedgruppeNS 4102 består av kontonavn og nummer etter et spesielt
system.
 hovedgruppe / kontoklasse (1. siffer)
 post (2. siffer)
 kontonummer (3. siffer)
 underspesifikasjon (4., 5. og 6. siffer)
10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
 Balansen har vi på kontonummer i hovedgruppene 1 og 2
 For å sette opp den økonomiske statusen
henter vi saldo på alle konti i hovedgruppe 1 og 2
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Gjeld
Balanse
Eiendeler Egenkapital og gjeld
Hoved-
gruppe
1
Hoved-
gruppe 2
10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
 Driftsresultatet har vi på kontonummer i hovedgruppene 3-8
 For å sette opp periodens resultat
henter vi saldo på alle kontoer i hovedgruppe 3-8
 Summen av disse saldoene viser et positivt eller negativt tall,
det er overskudd eller underskudd
Resultat
Kostnader Inntekter
Hovedgruppe
4, 5, 6, 7 og 8
Hovedgruppe
3 + 8
10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
 Oversikt hovedgrupper
Hovedgruppe Betegnelse
1 Eiendeler
Balansen2 Egenkapital (EK) og gjeld
3 Inntekter Driftsinntekter
Drifts-
resultat Resultat
4 Varekostnader
Drifts-kostnader
5 Lønn, arbeidskraft
6 og 7 Driftskostnader
8 Finansinntekter og finanskostnader
9 Resultat- og årsoppgjørskonti
10.1.4 Føre regnskap
Hovedregel for posteringer
 Det skal alltid posteres på minst to forskjellige kontoer
 Summen av posteringene på debet = summen av posteringene på
kredit
Kontonummer
debet kredit
Kontonummer
debet kredit
10.1.4 Føre regnskap
Posteringer resultatkonti
Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI
DEBET KREDIT
Kostnader:
Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8
Inntekter:
Hovedgruppe 3 og 8
 Varekostnader
 Lønn
 Kontorrekvisita
 Markedsføring
 Reisekostnader
 Rentekostnader
 Diverse kostnader
 Salgsinntekter
 Annen inntekt
10.1.4 Føre regnskap
Posteringer balansekonti
Huskeliste ved bokføring på BALANSEKONTI
DEBET KREDIT
Eiendeler: Hovedgruppe 1 Eiendeler Hovedgruppe 1
 Mer penger i kassa, når kunden betaler sitt
kjøp (salgsinntekter)
 Mer penger på konto, når kunden betaler sin
faktura (kredittsalg)
 Mindre penger i kassa når vi betaler for kjøp
 Mindre penger på bankkonto når vi betaler
regninger / mottatte fakturaer
 Kundefordringer reduseres når vi mottar
penger (fakturaen betales)
Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2 Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2
 EK reduseres når virksomheten går med
underskudd
 EK øker når vi selger andeler og får inn
penger
 EK øker når virksomheten går med
overskudd
Gjeld: Hovedgruppe 2 Gjeld Hovedgruppe 2
 Gjelden reduseres når vi betaler avdrag
 Leverandørgjeld reduseres når vi betaler det
vi skylder / betaler mottatt faktura
 Gjelden øker når vi mottar et nytt lån
 Gjelden øker når vi mottar faktura fra
leverandør
10.1.4 Føre regnskap
Debet og kredit
 Debet og kredit har forskjellige betydning på forskjellige kontoer
Hoved-
gruppe
Betegnelse Debet/kreditregler
1 Eiendeler Debet = inn på konto, øker verdien
Kredit = ut av konto, minker verdien
2 EK og gjeld Debet = minker verdien, EK/gjeld blir mindre
Kredit = øker verdien, EK/gjeld blir større
3 Driftsinntekter Inntektskonto:
Debet = minker verdien (kreditnota/rabatt)
Kredit = øker verdien, øker inntekten
4, 5, 6, 7 Varekostnader
Lønn
Driftskostnader
Kostnadskonto:
Debet = øker kostnaden, vanlig drift
Kredit = minker kostnaden (kreditnota)
8
Finansinntekter og
finanskostnader
Finansinntekter og kostnader (renter og omkostninger)
Samme regler som for inntekts- og kostnadskontoer ut fra bilagets art
Hva skjer ved postering?
Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI
DEBET KREDIT
Kostnader:
Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8
Inntekter:
Hovedgruppe 3 og 8
 Varekostnader
 Lønn
 Kontorrekvisita
 Markedsføring
 Reisekostnader
 Rentekostnader
 Diverse kostnader
 Salgsinntekter
 Annen inntekt
Tenk etter hva som
skjer i balansen –
når du posterer på
de forskjellige
resultatkonti

More Related Content

More from Trine Skarvang

Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferd
Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferdMarkedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferd
Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferdTrine Skarvang
 
PP kapittel 7.5 markedsstrategi
PP kapittel 7.5 markedsstrategiPP kapittel 7.5 markedsstrategi
PP kapittel 7.5 markedsstrategiTrine Skarvang
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 3
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 3PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 3
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 3Trine Skarvang
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 2
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 2PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 2
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 2Trine Skarvang
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 1
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 1PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 1
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 1Trine Skarvang
 
PP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutviklingPP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutviklingTrine Skarvang
 
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemming
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemmingPowerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemming
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemmingTrine Skarvang
 
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandører
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandørerPowerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandører
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandørerTrine Skarvang
 
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontroll
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontrollPowerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontroll
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontrollTrine Skarvang
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategi
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategiOPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategi
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategiTrine Skarvang
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyse
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyseOPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyse
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyseTrine Skarvang
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjon
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjonOPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjon
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjonTrine Skarvang
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 marked
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 markedOPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 marked
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 markedTrine Skarvang
 
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014Trine Skarvang
 

More from Trine Skarvang (15)

Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferd
Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferdMarkedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferd
Markedsføring, Kap 03 psykologi kjøpsadferd
 
PP kapittel 7.5 markedsstrategi
PP kapittel 7.5 markedsstrategiPP kapittel 7.5 markedsstrategi
PP kapittel 7.5 markedsstrategi
 
V kap. 9 distribusjon
V kap. 9 distribusjonV kap. 9 distribusjon
V kap. 9 distribusjon
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 3
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 3PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 3
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 3
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 2
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 2PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 2
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 2
 
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 1
PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 1PP K02 oppstart  fra ide til bedrift_Part 1
PP K02 oppstart fra ide til bedrift_Part 1
 
PP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutviklingPP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutvikling
 
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemming
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemmingPowerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemming
Powerpoint kapittel 10.1.6 bankavstemming
 
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandører
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandørerPowerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandører
Powerpoint kapittel 10.1.7 kunder og leverandører
 
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontroll
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontrollPowerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontroll
Powerpoint kapittel 10.1.9 budsjettkontroll
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategi
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategiOPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategi
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.5 markedsstrategi
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyse
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyseOPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyse
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.3 situasjonsanalyse
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjon
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjonOPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjon
OPPSTART Powerpoint kapittel 7.2 markedsinformasjon
 
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 marked
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 markedOPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 marked
OPPSTART Powerpoint kapittel 7 markedsplan intro og 7.1 marked
 
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014
Situasjonsanalyse - SWOT ny 2014
 

Powerpoint kapittel 10.1.4 føre regnskap

  • 1. 10.1.4 Føre regnskap Kompetansemål:  Du skal kunne føre og avslutte et regnskap i henhold til lover, forskrifter og regler
  • 2. 10.1.4 Føre regnskap Å føre regnskap  Alle økonomiske hendelser skal føres i regnskapet  Dobbelt bokholderi  Alle transaksjoner føres to ganger - En gang til debet og en gang til kredit  Det betyr  «Går i null»  Regnskapet balanserer (ref. balanseprinsippet)
  • 3. 10.1.4 Føre regnskap Kontoplan  Vi benytter en kontoplan som et system for å holde oversikt over de forskjellige type inntekter og kostnader i regnskapet  Vi benytter kontoplanen Norsk Standard NS 4102 180 000 Underspesifikasjon Kontonummer Post HovedgruppeNS 4102 består av kontonavn og nummer etter et spesielt system.  hovedgruppe / kontoklasse (1. siffer)  post (2. siffer)  kontonummer (3. siffer)  underspesifikasjon (4., 5. og 6. siffer)
  • 4. 10.1.4 Føre regnskap Kontoplan  Balansen har vi på kontonummer i hovedgruppene 1 og 2  For å sette opp den økonomiske statusen henter vi saldo på alle konti i hovedgruppe 1 og 2 Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Balanse Eiendeler Egenkapital og gjeld Hoved- gruppe 1 Hoved- gruppe 2
  • 5. 10.1.4 Føre regnskap Kontoplan  Driftsresultatet har vi på kontonummer i hovedgruppene 3-8  For å sette opp periodens resultat henter vi saldo på alle kontoer i hovedgruppe 3-8  Summen av disse saldoene viser et positivt eller negativt tall, det er overskudd eller underskudd Resultat Kostnader Inntekter Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8 Hovedgruppe 3 + 8
  • 6. 10.1.4 Føre regnskap Kontoplan  Oversikt hovedgrupper Hovedgruppe Betegnelse 1 Eiendeler Balansen2 Egenkapital (EK) og gjeld 3 Inntekter Driftsinntekter Drifts- resultat Resultat 4 Varekostnader Drifts-kostnader 5 Lønn, arbeidskraft 6 og 7 Driftskostnader 8 Finansinntekter og finanskostnader 9 Resultat- og årsoppgjørskonti
  • 7. 10.1.4 Føre regnskap Hovedregel for posteringer  Det skal alltid posteres på minst to forskjellige kontoer  Summen av posteringene på debet = summen av posteringene på kredit Kontonummer debet kredit Kontonummer debet kredit
  • 8. 10.1.4 Føre regnskap Posteringer resultatkonti Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI DEBET KREDIT Kostnader: Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8 Inntekter: Hovedgruppe 3 og 8  Varekostnader  Lønn  Kontorrekvisita  Markedsføring  Reisekostnader  Rentekostnader  Diverse kostnader  Salgsinntekter  Annen inntekt
  • 9. 10.1.4 Føre regnskap Posteringer balansekonti Huskeliste ved bokføring på BALANSEKONTI DEBET KREDIT Eiendeler: Hovedgruppe 1 Eiendeler Hovedgruppe 1  Mer penger i kassa, når kunden betaler sitt kjøp (salgsinntekter)  Mer penger på konto, når kunden betaler sin faktura (kredittsalg)  Mindre penger i kassa når vi betaler for kjøp  Mindre penger på bankkonto når vi betaler regninger / mottatte fakturaer  Kundefordringer reduseres når vi mottar penger (fakturaen betales) Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2 Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2  EK reduseres når virksomheten går med underskudd  EK øker når vi selger andeler og får inn penger  EK øker når virksomheten går med overskudd Gjeld: Hovedgruppe 2 Gjeld Hovedgruppe 2  Gjelden reduseres når vi betaler avdrag  Leverandørgjeld reduseres når vi betaler det vi skylder / betaler mottatt faktura  Gjelden øker når vi mottar et nytt lån  Gjelden øker når vi mottar faktura fra leverandør
  • 10. 10.1.4 Føre regnskap Debet og kredit  Debet og kredit har forskjellige betydning på forskjellige kontoer Hoved- gruppe Betegnelse Debet/kreditregler 1 Eiendeler Debet = inn på konto, øker verdien Kredit = ut av konto, minker verdien 2 EK og gjeld Debet = minker verdien, EK/gjeld blir mindre Kredit = øker verdien, EK/gjeld blir større 3 Driftsinntekter Inntektskonto: Debet = minker verdien (kreditnota/rabatt) Kredit = øker verdien, øker inntekten 4, 5, 6, 7 Varekostnader Lønn Driftskostnader Kostnadskonto: Debet = øker kostnaden, vanlig drift Kredit = minker kostnaden (kreditnota) 8 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter og kostnader (renter og omkostninger) Samme regler som for inntekts- og kostnadskontoer ut fra bilagets art
  • 11. Hva skjer ved postering? Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI DEBET KREDIT Kostnader: Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8 Inntekter: Hovedgruppe 3 og 8  Varekostnader  Lønn  Kontorrekvisita  Markedsføring  Reisekostnader  Rentekostnader  Diverse kostnader  Salgsinntekter  Annen inntekt Tenk etter hva som skjer i balansen – når du posterer på de forskjellige resultatkonti