2. 10.1.4 Føre regnskap
Å føre regnskap
Alle økonomiske hendelser skal føres i regnskapet
Dobbelt bokholderi
Alle transaksjoner føres to ganger - En gang til debet og en gang til
kredit
Det betyr «Går i null»
Regnskapet balanserer (ref. balanseprinsippet)
3. 10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
Vi benytter en kontoplan som et system for å holde oversikt over de
forskjellige type inntekter og kostnader i regnskapet
Vi benytter kontoplanen Norsk Standard NS 4102
180 000
Underspesifikasjon
Kontonummer
Post
HovedgruppeNS 4102 består av kontonavn og nummer etter et spesielt
system.
hovedgruppe / kontoklasse (1. siffer)
post (2. siffer)
kontonummer (3. siffer)
underspesifikasjon (4., 5. og 6. siffer)
4. 10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
Balansen har vi på kontonummer i hovedgruppene 1 og 2
For å sette opp den økonomiske statusen
henter vi saldo på alle konti i hovedgruppe 1 og 2
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Gjeld
Balanse
Eiendeler Egenkapital og gjeld
Hoved-
gruppe
1
Hoved-
gruppe 2
5. 10.1.4 Føre regnskap
Kontoplan
Driftsresultatet har vi på kontonummer i hovedgruppene 3-8
For å sette opp periodens resultat
henter vi saldo på alle kontoer i hovedgruppe 3-8
Summen av disse saldoene viser et positivt eller negativt tall,
det er overskudd eller underskudd
Resultat
Kostnader Inntekter
Hovedgruppe
4, 5, 6, 7 og 8
Hovedgruppe
3 + 8
7. 10.1.4 Føre regnskap
Hovedregel for posteringer
Det skal alltid posteres på minst to forskjellige kontoer
Summen av posteringene på debet = summen av posteringene på
kredit
Kontonummer
debet kredit
Kontonummer
debet kredit
8. 10.1.4 Føre regnskap
Posteringer resultatkonti
Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI
DEBET KREDIT
Kostnader:
Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8
Inntekter:
Hovedgruppe 3 og 8
Varekostnader
Lønn
Kontorrekvisita
Markedsføring
Reisekostnader
Rentekostnader
Diverse kostnader
Salgsinntekter
Annen inntekt
9. 10.1.4 Føre regnskap
Posteringer balansekonti
Huskeliste ved bokføring på BALANSEKONTI
DEBET KREDIT
Eiendeler: Hovedgruppe 1 Eiendeler Hovedgruppe 1
Mer penger i kassa, når kunden betaler sitt
kjøp (salgsinntekter)
Mer penger på konto, når kunden betaler sin
faktura (kredittsalg)
Mindre penger i kassa når vi betaler for kjøp
Mindre penger på bankkonto når vi betaler
regninger / mottatte fakturaer
Kundefordringer reduseres når vi mottar
penger (fakturaen betales)
Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2 Egenkapital (EK): Hovedgruppe 2
EK reduseres når virksomheten går med
underskudd
EK øker når vi selger andeler og får inn
penger
EK øker når virksomheten går med
overskudd
Gjeld: Hovedgruppe 2 Gjeld Hovedgruppe 2
Gjelden reduseres når vi betaler avdrag
Leverandørgjeld reduseres når vi betaler det
vi skylder / betaler mottatt faktura
Gjelden øker når vi mottar et nytt lån
Gjelden øker når vi mottar faktura fra
leverandør
10. 10.1.4 Føre regnskap
Debet og kredit
Debet og kredit har forskjellige betydning på forskjellige kontoer
Hoved-
gruppe
Betegnelse Debet/kreditregler
1 Eiendeler Debet = inn på konto, øker verdien
Kredit = ut av konto, minker verdien
2 EK og gjeld Debet = minker verdien, EK/gjeld blir mindre
Kredit = øker verdien, EK/gjeld blir større
3 Driftsinntekter Inntektskonto:
Debet = minker verdien (kreditnota/rabatt)
Kredit = øker verdien, øker inntekten
4, 5, 6, 7 Varekostnader
Lønn
Driftskostnader
Kostnadskonto:
Debet = øker kostnaden, vanlig drift
Kredit = minker kostnaden (kreditnota)
8
Finansinntekter og
finanskostnader
Finansinntekter og kostnader (renter og omkostninger)
Samme regler som for inntekts- og kostnadskontoer ut fra bilagets art
11. Hva skjer ved postering?
Huskeliste ved bokføring på RESULTATKONTI
DEBET KREDIT
Kostnader:
Hovedgruppe 4, 5, 6, 7 og 8
Inntekter:
Hovedgruppe 3 og 8
Varekostnader
Lønn
Kontorrekvisita
Markedsføring
Reisekostnader
Rentekostnader
Diverse kostnader
Salgsinntekter
Annen inntekt
Tenk etter hva som
skjer i balansen –
når du posterer på
de forskjellige
resultatkonti