1. Språkutvikling og språkdebatten i denne perioden. Språklige forhold 1830-1900

3. 1840-årene er dokumentasjonens tid.

4. 1850-årene og siste halvdel av århundret er iverksettingens tid. Skriftspråket blir norsk

5. Kampen om språket er mer enn en kamp om bokstaver og bøyningsformer. Det er en del av den politiske og sosiale maktkampen Bøndene vokste frem som en stor politisk gruppe. Både bønder og borgere var enige om at demokrati og folkeopplysning krevde et skriftspråk som lå nærmere språket som folket talte Debatt om skriftspråket

6. Fornorskingen av dansken. Knud Knudsen jobbet for å fornorske det danske skriftspråket. Dette ble dagens bokmål Nynorsk. Ivar Aasen reiste rundt i Norge og samlet inn dialekter til det nye norske skriftspråket. To alternative skriftspråk

7. 4 grunnprinsipper : Skriftspråket skulle ha en fellesnevner i dialekten Legger normering av språket så tett opp til norrønt som mulig Konstruering av nye former der dialektene ikke kunne danne norm Bruk ord med nordisk opphav. Skepsis til fremmedord og ville utnytte mulighetene som lå i dialektene. Ivar Aasens grunnprinsipper

8. Baserte fornorsking på den dannede dagligtalen i byene. Var opptatt av pedagogiske utfordringer i det danske språket. Det møtte forandres i norsk retning. Rettskrivingsreformen i 1862 ( få bort og døde bokstaver) Utvide ordforråd i norsk retning. Knud Knudsens prinsipper

9. Tanken på at det nye skriftspråket Aasen sto for, kunne smelte sammen med fornorskingspolitikken som Knudsen la grunnlaget for. Samnorsk tanken

10. Etter hvert ble alle engasjert. Diskusjonene gjaldt ikke lenger om Norge skulle ha et eget skriftspråk, men hvordan det skulle se ut. P.A.Munch kritiserte begge språkformene. Landsmålet (Aasen ) gikk ikke langt nok i gammelnorsk retning og han var også redd for at fornorskingen vill ødelegge kulturfelleskapet med Danmark Språkstrid og språkpolitikk.

11. Jamstillingsvedtaket i 1885 sa ta begge språkene ble offentlig godkjent Dette er den historiske bakgrunnen for dagens hovedmål Fra 1892 avgjør hver skolekrets språkform Riksmålsforbundet 1909 Norges mållag 1906 Språkstrid og språkpolitikk.

12. Flere forfattere tar i bruk landsmålet. ( vinje, garborg) Vinjes ukeblad "dølen" ble en sterkt kanal for landsmålet. Det norske samlaget (1868) Mange forfattere har en fornorskingslinje. Språket i litteraturen

13. Panorama vg3 studieforberedende. Gyldendal Norske forlag AS 2008 Kilder.