Ole Nikolai Skulberg i Norske Felleskjøp holdt dette foredraget om kornøkonomi og landbrukspolitikk på Grønt Fagsenter Hvam på et kornmøte i regi av Norsk Havreforening og Romerike Landbruksrådgiving.

1. Hvam, 11/12 2014
Virkemidler i korn- og
kraftfôrpolitikken og
økonomien i
kornproduksjonen

2. Kornarealet går kraftig
tilbake og blir bare delvis
erstattes med gras
Kilde: Søknad om
produksjonstilskudd , SLF

3. Kornøkonomien har sakket akterut siden
2007
500 000
450 000
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
-
K
r
o
n
e
r
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 2000 - 2014
Referansebruk
Korn
Melk
Sau
Svin og korn
Fjørfekjøtt
Gj.snitt årslønn andre grupper

4. Avtalen mellom KrF, V, H og FrP svekker
korn ytterligere
Endinger i vederlag til arbeid og egenkapital kr/årverk
Kilde: NILF/Bondelaget

5. Endringer i arealtilskudd er et signal om hvor kornet
skal produseres og graset skal prioriteres
Arealtilskudd
korn
Statens tilbud,
kr/daa
Avtale Krf og V,
kr/daa
Differanse
statens tilbud og
avtale, kr/daa
Differanse avtale
og dagens sats,
kr/daa
Sone 1 110 127 +17 +4
Sone 2-3 175 192 +17 +17
Sone 4 210 227 +17 -9
Sone 5-7 210 210 0 -36
Sitat fra statens tilbud 2014: Gjeldende satser er differensiert ved 800 daa med 21-25 kroner
per daa. Statens forhandlingsutvalg foreslår å flate ut denne differensieringen. I tillegg er
arealtilskuddet for korn i sone 4-5 så mye høyere enn arealtilskuddet for grovfôr, at det rapporteres
om at dette påvirker tilpasningen i arealbruken mellom korn og grovfôr. Derfor foreslås det å
redusere arealtilskuddet til korn noe mer i sone 4-7. Samlet foreslås det en reduksjon i
arealtilskuddet på knapt 40 mill. kroner, tilsvarende i underkant av 4 øre per kg korn.

6. Kornbonden henter mesteparten av
inntekta fra kornavlinga
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
S. Tr.lag N. Tr.lag Buskerud Østfold
K
r
/
d
a
a
Arealtilskudd
Avlingsinntekt
22
%
10
%
15
%
23
%

7. Reduksjonen i arealtilskudd svekker
trønderkornet og særlig Nord-Trøndelag
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
S. Tr.lag N. Tr.lag Buskerud Østfold
K
r
/
d
a
a
Arealtilskudd
Kulturlandskapstilskudd
Avlingsinntekt
32%
33%
27% 23%

8. Det må fortsatt være et mål at det skal være lønnsomt å produsere korn i Norge
Noen kostnader er enklere å styre politisk enn andre
Produksjonskostnaden
på arealet kan bare i
liten grad påvirkes
Kostnader i selve
produksjonen på
arealet kan bare i
liten grad påvirkes
Kraftfôrprisen
i Norge er
politisk styrt
Hvor lav lønnsomhet vil
kornbonden akseptere?
Hvor høy graskostnad
tåler
husdyrprodusenten?
Arealets alternativverdi:
Er det mer lønnsomt med
andre produksjoner enn
korn?
Arealets alternativverdi:
Er det billigere å bruke
kraftfôr enn gras?
Arealtilskudd
i gras-produksjonen
gir lavere
nettokostnad

9. Målpris
Bygg: 2,55 kr/kg
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg –
byggpris 2,68 kr/kg
Prisnedskrivning 0,468 kr/kg
Kornpris til kraftfôrindustri:
2,212 kr/kg
Behov for toll:
0,562 kr/kg
Verdensmarkedspris
bygg 1,65 kr/kg

10. Likt budsjettbehov for PNS og grunntilskudd,
stor forskjell i byråkrati
Håndteringskostnader
Prisnedskrivning
Verdensmarkedspris
Engrospris
Behov for toll
Målpris
Pris til bonde
Grunntilskudd
Målpris
Håndteringskostnader
Verdensmarkedspris
Engrospris
Behov for toll

11. Oppbygging av kraftfôrpris
• Ca 5-10% er frakt
• Ca 15 % er produksjon-,
salgs- kapitalkostander
• Ca 10 % er lager- og
håndteringskostnader
på råvarer
• Ca 70% er
råvarekostnad
5%
10%
15%
70%
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%

12. Økt kornpris får konsekvenser videre i
verdikjeden
10 øre prisøkning uten prisnedskrivning vil grovt regnet øke kostnadene videre i verdikjeden med:
Vare Mill kr
Norsk korn 110
Økt toll importert korn 80
Økt prisutjevningsbeløp protein+fett 36
Total kostnadsøkning ved 10 øre prisøkning 226
10 øre/kg økt pris på norsk korn vil øke kraftfôrprisen med om lag 10,5 øre/kg forutsatt et
kraftfôrforbruk på 1,9 millioner tonn og at 250 tusen tonn korn er matkorn.

13. 1 kr økt kornpris øker kostnaden på kraftfôret med 1 kr
1 kg kraftfôr er 1 kg kraftfôr
1 kg kraftfôr
0,5 kg norsk korn 0,5 kg importert råvare
0,5 kr norsk korn 0,5 kr importert råvare
0,5 kr + 0,5 kr = 1 kr

14. Hvor mye øker kraftfôrprisen som følge
av prisøkning på norsk korn?
Økt kornpris
øre/kg
Økte kostnader
videre i
verdikjeden UTEN
prisnedskrivning,
millioner kroner
Økt
kraftfôrpris,
øre/kg
Behov for
prisnedskrivning,
millioner kroner
10 230 10, 5 110
20 460 21 220
30 690 31,5 330
40 920 42 440

15. Stordriftsfordeler i kornproduksjonen?
Analyse av driftsgranskingsbruk for korn

16. Det er ingen stordriftsfordel knyttet til
kostnader på bruk fra 200 dekar og oppover
100-200 200-300 300-500 >500
1000
800
600
400
200
0
VK 322 348 349 349
NMK 500 400 400 400
FK 707 550 606 540
kr/daa
Netto meknaniseringskostnad,
variable kostnader og faste kostnader

17. Stordriftsfordeler på andre faste kostnader og
stordriftsulempe på arealkostnader
100-200 200-300 300-500 >500
350
300
250
200
150
100
50
Andre faste kostnader 303 212 174 119
Faste kostnader, jord og kvoteleie,
kr/da
4 31 53 97
0
kr/daa
Faste kostnader til jord
og andre faste kostnader (forsikring etc.)

18. Bruk over 500 dekar bruker en halvtime
mindre pr dekar enn bruk på 200 dekar
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
Arbeidsinnsats, timer/daa
100-200 200-300 300-500 >500

19. Hvor store er stordriftsfordelene ved å legge
alle bruk på nivå med brukene over 500 dekar?
• Stordriftsfordeler knyttet til faste kostnader: 81 kr/daa
• Stordriftsfordeler knyttet til arbeidsinnsats: 0,57 timer
• Antall dekar på bruk under 500 dekar: 1 673 256 daa
• Stordriftsfordel faste kostnader: 135 mill kr
• Antall timer spart på 1 673 256 daa: 959030 timer
• Stordriftsfordel arbeidsinnsats ( 140 kr/t): 135 mill kr
• Stordriftsfordel faste kostnader og arbeid: 270 mill kr
• Kostnad ved å skaffe areal for å ta ut fordelen: 300
kr/daa
• Total arealkostnad: 390 mill kr
• Total stordriftsfordel pr år: - 120 mill kr

20. Oppsummering
• Driftsgranskingene som representerer 98 regnskap i
kornproduksjonen viser følgende:
• Stordriftsfordelene i kornproduksjon er tatt ut som følge
av at bruk fra 200 dekar og oppover i utstrakt grad velger
maskinsamarbeid og leier inn tjenester i stedet for å ta
alle investeringer på egen hånd.
• Kostander knyttet til å skaffe areal enten ved kjøp eller
leie utgjør MINST en årlig kostnad som er om lag 1,5 - 2
ganger høyere en samlede stordiftsfordeler.
• Lønnsomhetsforbedringer i kornproduksjon kan kun
tilføres som økt kornpris og/eller tilskudd.

22. Kornbonden har mer enn 20 ulike
kvalitetskrav som avgjør kornprisen
• Tørketrekk.
• KSL-trekk.
• Mugg gir 0-oppgjør.
• Skadet i vekstsesongen.
• Lagerskadd.
• Plantevernrester.
• Beiset korn.
• Røykskader.
• Mykotoksin
• Tillegg for økologisk korn
• Tørrstofftillegg.
• Tillegg/trekk for hl-vekt.
• Proteintillegg i fôrhvete
• Floghavreinnblanding.
• Innblanding av andre
arter.
• Falltall i hvete og rug.
• Sortsbetaling i mathvete.
• Betaling etter proteinnivå
i mathvete.
• Mjølauke i rug
• Skadde, brudne og
grønne korn.

23. Et eksempel på kvalitetstrekk i fôrkorn –
45 kvalitetsparametere som avgjør prisen
Forkorn pga. skade i
vekstsesongen I n n b l anding av andre arter. 3%
Skade i vekstsesongen. 3% trekk I n n b l a n d i n g a v a n d r e a r t e r. 4%
Skade i vekstsesongen. 6% trekk I n n b l a n d i n g a v a n d r e a r t e r. 5%
Mjølauke. 0.2 - 0.50 % I n n b l a n d i n g a v a n d re arter. 6%
Mjølauke. 0.55 - 1.0 % I n n b l a n d i n g a v a n d re arter. 7%
Over 1.0 % mjølauke I n n b l a n d i n g a v a n d re arter. 8%
Floghavre. 1 - 9 kjerner pr. kg I n n b l a n d i n g a v a n d r e arter. 9%
Floghavre. 10 - 29 kjerner pr. kg I n n b l a n d i n g a v a n d r e a rter. 10%
Floghavre. 30 - 99 kjerner pr. kg I n n b l a n d i n g a v a n d r e a rter. 11%
Floghavre. 100 - 250 kjerner pr. kg I n n b l a n d i n g a v a n d r e a r ter. 69%
Floghavre. over 250 kjerner pr. kg L a g e r s k a d e . 1 0 % t r e k k
Floghavre over 50 kjerner pr. kg Lagerskade. 20% trekk
Avrens (null trekk til produsent) T r e k k p g a . g l y f o s a t r e s ter i havre
Dårlig renset vare A v v i s t p g a . m u g g
Dårlig renset vare
Mugg registrert etter tipping -50%
trekk
Dårlig renset vare A v v i s t p g a . h y g i e nisk kvalitet
Dårlig renset vare 5 0 % t r e k k p g a h y genisk kvalitet
Dårlig renset vare B r u d n e o g g r ø n n e korn 4% trek
Dårlig renset vare F ô r p r i s p g a . b r u d ne og grønne korn
Dårlig renset vare F o r k v a l i t e t . o v e r 1% havre
Dårlig renset vare F o r k v a l i t e t . o v e r 1% erter
Dårlig renset vare B e i s e t k o r n
Dårlig renset vare

24. Målpris for korn og oljefrø gjelder for
basiskvalitet avtalt i jordbruksavtalen
Korn som holder basiskvalitet er en svært god vare!

25. Kornproduksjon er mer kostnadseffektivt
enn proteinprodukjson i Norge
400 kg/daa bygg PNS= 187 kr/daa
200 kg/daa raps
Kornproduksjonen
i Norge gir dobbelt
så stor avling som
oljevekster og
krever halvparten i
budsjettstøtte.
Oljevekster er
derimot et viktig
alternativ i
vekstskiftet
PNS= 384 kr/daa

26. Utfordringen er å sikre balansen mellom
Kornøkonomi Husdyrøkonomi
26

27. Takk for oppmerksomheten!

28. Inntektene på dr.grskbruk øker med størrelse
Inntekt fra kornprod og dekningsbidrag
100-200 200-300 300-500 >500
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
Dekningsbidrag 800 900 900 1000
Inntekt av
planteprodusjon og
tilskudd
1011 1159 1191 1337
0
kr/daa

29. Hvorfor har de største brukene høyere
DB?
100-200 200-300 300-500 >500
0.15
0.1
0.05
0
-0.05
-0.1
-0.15
-0.2
-0.25
-0.3
Bygg -0.12 -0.18 -0.11 0
Havre -0.25 -0.15 -0.1 0
Hvete -0.14 -0.06 0.11 0
kr/kg
Forskjell i kornpris mellom bruk under 500 dekar og over 500 dekar

30. Hvorfor har de største brukene høyere
DB?
100-200 200-300 300-500 >500
60
40
20
0
-20
-40
-60
-80
-100
-120
-140
-160
Bygg -116 -102 -91 0
Havre -137 -100 -101 0
Hvete -86 -8 36 0
Kg/daa
Forskjell i avling mellom bruk under 500 dekar og over 500 dekar

31. De største brukene i de beste kornområdene er
overrepresentert

32. Hva består importvernet for korn av?
• Bunden tollsats i WTO-avtalen
• Mengderegulert import med administrerte
tollnedsettelser (suppleringsimporten)
• EØS avtalen, artikkel 19, protokoll 3
• GSP-regimet
• MUL-regimet

33. Suppleringsimport – betydelig nedsatt toll
• Behov for import av karbohydrater ca. 450 000 tonn
• Matkornimport ca. 150 000 tonn
• Basert på prognose fra NFK
• Nødvendig import har betydelig redusert toll
• Rettigheter til kjøp av importkorn med redusert toll
auksjoners ut

34. Målpris
Bygg: 2,55 kr/kg
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg –
byggpris 2,68 kr/kg
Prisnedskrivning 0,468 kr/kg
Kornpris til kraftfôrindustri:
2,212 kr/kg
Behov for toll:
0,562 kr/kg
Verdensmarkedspris
bygg 1,65 kr/kg

35. Med andre ord:
10 øre i prisnedskrivning gir 20 øre i
reduserte kostnader fordi kostnaden
både på det norske kornet og de
importerte råvarene reduseres!

36. Målpris
Bygg: 2,55 kr/kg
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg –
byggpris 2,68 kr/kg
Behov for toll:
1,03 kr/kg
Verdensmarkedspris
bygg 1,65 kr/kg

37. 3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Administrerte tollsatser hver 3. måned
05.01.2007 05.01.2008 05.01.2009 05.01.2010 05.01.2011 05.01.2012
Hamburg B
Norsk engros
Toll
Kroner per tonn

38. Konkurranse om importkvoter
-
50
100
150
200
250
300
350
400
Nov-06
Apr-07
Sep-07
Feb-08
Jul-08
Dec-08
May-09
Oct-09
Mar-10
Aug-10
Jan-11
Jun-11
Nov-11
Apr-12
Sep-12
Feb-13
Jul-13
Dec-13
May-14
Oct-14
Kroner pr tonn
Kvotepris karbohydratimport

39. Importkorn er billigere selv med toll
30
25
20
15
10
5
0
Byggprisens reelle differanse til referansepris, øre/kg
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

40. Import av korn med full toll er ikke
lønnsomt
2,55
2,082
1,74
1,65
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
Norsk bygg målpris Norsk bygg engrospris Importert bygg inkl full
toll
k
r
/
k
g

41. Kvoteavgift og toll – kan avgift og toll
reduseres og konkurransen opprettholdes?
Toll
Kvoteavgift
Råvarekostnad

42. Kvoteavgift og toll – kan avgift og toll
reduseres og konkurransen opprettholdes?
Kvoteavgift
Råvarekostnad

43. Kvoteavgift og toll – kan avgift og toll
reduseres og konkurransen opprettholdes?
Kvoteavgift
Råvarekostnad

44. Utvikling av råvarekompensasjon over tid
– EU har i dag en fordel av RÅK-regimet
Redusert råvarepris i EU gir underkompensasjon i Norge
1994 2014
Norsk mel
Underdekning i toll/behov for
prisnedskrivning
Råk-toll
Mel i EU

45. Matkjedenes makt og svakt importvern (RÅK)
gir store utfordringer for verdikjeden bakover
Kilde: SLF: Markedssituasjonen i RÅK-industrien
2. kvartal 2012)

46. RÅK-importen utgjør ca 25 % av alt forbruk av
matkorn i Norge
160,000,000
140,000,000
120,000,000
100,000,000
80,000,000
60,000,000
40,000,000
20,000,000
0
Kg
Andre RÅK-produkt med korn
Snacks, salte kjeks o.l.
Bakverk o.l.,
Brød og brødvarer
Andre kaker
Pizza, pizzabunner
Søte kjeks, vafler
Knekkebrød
Tilberedte næringsmidler
Andre blandinger til fremst. av
bakverk
Deiger

47. Hva er GSP og MUL?
• GSP (Generalized System of Preferences) er en frivillig
og ensidig ordning for å bedre utviklingslandenes
markedsadgang. Gjennom ordningen gis utviklingsland
fordeler i form av lav eller ingen toll ved eksport til Norge.
• Nulltollordningen (tidl. MUL-ordningen) er en del av
GSP-ordningen
• Gjelder 14 lavinntektsland med en befolkning på mindre
enn 75 mill innbyggere

48. Prisnedskrivings-tilskudd
Pris fra Flisa
204 øre/kg
Pris fra Kambo
46,8
øre/kg
Pris til
Flisa
157
øre/kg
Hva er verdien av kornet på
gården i Solør – Odal dersom
frakttilskudd og prisnedskriving
fjernes ???
Verdi for
bonde
147
øre/kg
Importpris
inkl. toll,
Stavanger
220 øre/kg
208 øre/kg
Mellomfrakttilskudd 12,1 øre/kg