Historisk utvikling, risiko og kapitalbehov kopi

Mai 2019
Oppdrettsnæringen
Historisk utvikling, risiko og kapitalbehov

Forord
Mai 2019 2
Bakgrunn
Norsk havbruksnæring har i flere år hatt en svært god lønnsomhet.
Dette har medført sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting i
mange kystdistrikter, med betydelige ringvirkninger for resten av
landet. Oppdrettslaks har blitt en av Norges fremste eksport- og
merkevarer. Den gode lønnsomheten gjennom flere år har reist en
debatt om denne næringen bør beskattes mer enn næringslivet for
øvrig gjennom for eksempel en grunnrenteskatt eller
produksjonsavgift.
Skattedebatten tar utgangspunkt i spørsmålet om produksjons-
forholdene langs norskekysten er så gunstige at de gir en
ekstraordinær avkastning og forutsigbarhet som andre næringer
ikke kan regne med, og som av den grunn bør komme fellesskapet
til gode gjennom økt beskatning.
Kilder
Tallmaterialet er hovedsakelig innhentet fra SSB (Regnskaps-
statistikk) og Fiskeridirektoratet (Lønnsomhetsundersøkelse for
matfiskproduksjon). Kvalitativ innsikt er oppnådd gjennom
intervjuer av industrieksperter og annen research. Det henvises
til kilder underveis i rapporten.
Mandat
Det er på denne bakgrunn av interesse å studere nærmere
norsk havbruksnærings karaktertrekk og historiske erfaringer,
blant annet hvordan oppturer og nedturer har artet seg, samt
risikoen i næringen sammenliknet med næringslivet forøvrig.
Oppdragsgiver
Junior Consulting har med utgangspunkt i mandatet foretatt en
analyse av oppdrettsnæringens historiske utvikling i lys av
risiko og kapitalbehov. Oppdragsgiver er SalMar ASA, mens
Junior Consulting AS (JrC) har utarbeidet rapporten på
selvstendig grunnlag.

Sammendrag av hovedfunn om oppdrettsnæringen
Lav egenkapital har forverret nedturene
Historisk har gjeldsandelen i oppdrettsnæringen
vært høy sammenlignet med næringslivet for
øvrig. Lav robusthet har gjort det utfordrende å
stå imot nedturene. Når den lave egenkapitalen
har blitt tapt, har ikke eierne hatt styrke til å
tilføre tilstrekkelig kapital. Fra allerede lave
nivåer stupte egenkapitalandelen til kritiske
nivåer under nedturene. Dersom egenkapitalen
hadde vært sterkere, ville aktørene med større
sannsynlighet unngått konkurs og overlevd
nedturene. Egenkapitalandelen i
oppdrettsnæringen har historisk vært langt
lavere enn i øvrig næringsliv. Det er først med
de siste års oppgangskonjunktur at andelen har
nådd gjennomsnittet for alle næringer. Med
oppdrettsnæringens høye risiko er det dermed
avgjørende å bygge kapital i gode tider for å
oppnå tilstrekkelig styrke på lengre sikt.
Mer risikoutsatt enn andre næringer
Analyse av ulike sektorer i næringslivet viser at
oppdrettsnæringen er mer sårbar og utsatt for
risiko enn andre næringer. Av sektorene som
er studert i rapporten, har oppdrettsnæringen
de klart høyeste svingningene i driftens
lønnsomhet. Lønnsomheten svinger sterkt
med tydelige topper og bunner, og i større
grad enn næringslivet for øvrig. Likevel er
driftens gjennomsnittlige lønnsomhet lavere i
oppdrettsnæringen enn i andre næringer som
olje, finans og kraft. Dette betyr at risikoen, i
form av en sterkt varierende og syklisk
lønnsomhet, er høyere i oppdrettsnæringen
enn i næringslivet for øvrig. Risikobildet er
sammensatt: Eksponering mot et globalt
ferskvarmarkedet gir blant annet risiko i form
av pris, valuta, markedstilgang og
sykdomsproblematikk.
Alvorlige nedgangsperioder
Oppdrettsnæringen er sterkt syklisk. Den har
hatt en turbulent utvikling med alvorlige
kriser. Under nedturen på 90-tallet gikk om
lag halvparten av aktørene konkurs eller
påtvunget, styrt eierskifte. Lokalt forankrede
bedrifter tapte store verdier. Etter påfølgende
gode år med utvikling og sterk vekst, entret
næringen en ny nedgangskonjunktur på
2000-tallet. Både børsnoterte kjemper og
mindre lokale foretak hadde ikke nok
finansiell styrke til å takle nedgangen. Dette
førte til nye tvungne eierskifter og utradering
av oppbygde verdier i selskapene.
Mai 2019 3

Innhold
Oppdrettsnæringens
utvikling
• Nylig utvikling:
Nøkkelfakta og dagens situasjon
• Historisk utvikling:
Nedturer og konsekvenser
Analyse av lønnsomhet
og kapitalbehov
• Analyse av oppdrettsnæringen:
Lønnsomhet, risiko og robusthet
• Sammenligning med andre næringer
1
2
Mai 2019 4

Innhold
Oppdrettsnæringens
utvikling
og kapitalbehov
1
2
Mai 2019 5

God lønnsomhet har gitt nye investeringer, økt sysselsetting og store ringvirkninger i
verdikjeden
Del av verdikjede Antall årsverk
Havbruk 7 800
Fiskeforedling 1 950
Eksport-/handelsledd 750
Ringvirkninger i andre næringer 23 260
Totalt antall årsverk 33 760
0
1 000 000
2 000 000
3 000 000
4 000 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Investeringer innen havbruk(2)
12% 10% 5% 6% 7% 6% 6% 6% 4% 0%
0
100
200
300
400
500
600
700
Antallårsverk
Sysselsettingsvekst(1) 2009-2017
Siden 2009 har gode markedsforhold sørget for en sterk vekst i
oppdrettsnæringen. Som følge av dette, og den teknologiske utvikling,
har årlige investeringer innen havbruk økt fra 1,3 mrd. kroner i 2012 til
3,5 mrd i 2017.
Videre har sysselsettingen økt kraftig. Den har vært størst i kystfylkene
fra Finnmark i nord til Hordaland i sør. Havbruksnæringen sysselsatte
snaue 34 000 årsverk i 2017, hele verdikjeden tatt i betraktning.
Kilde: SINTEF, Nasjonal betydning av sjømatnæringen, 2018
(2) Investeringer i 1000 NOK
Kilde: Fiskeridirektoratet, JrC analyse.
(1) Årlig annualisert vekst i % og total vekst i sysselsatte direkte i matfiskproduksjon.
Oppdrettsnæringens vekst har styrket sysselsettingen
i distriktene
Næringen skaper store ringvirkninger i hele verdikjeden
Økt lønnsomhet har muliggjort rekordhøye investeringer
Mai 2019 6

Samtidig har produksjonskostnadene doblet seg de siste 10 årene – de viktigste
driverne er fôrkostnader og kostnader knyttet til sykdom og lusebekjempelse
0
5
10
15
20
25
30
35
NOKperkg.
Utvikling i produksjonskostnader
Smoltkostnad pr. kg Fôrkostnad pr. kg Forsikringskostnad pr. kg
Lønnskostnad pr. kg Avskrivninger per kilo Annen driftskostnad pr. kg
0
2
4
6
8
10
2012 2013 2014 2015 2016 2017
NOKperkg.
Utvikling i annen driftskostnad per kg.
Kostnader knyttet til
sykdom og lusebekjempelse
Notkostnader*
Annen
drifts-
kostnad
*Kostnader knyttet til nettet som holder fisken i merdene..
Annen driftskostnad har hatt størst vekst og økt med 150
% fra 2012 til 2017
Det totale kostnadsnivået har steget kraftig
Mai 2019 7

-20%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
-5
5
15
25
35
45
55
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Hundreds
Kroner
Oppdrettsnæringens historiske lønnsomhet
Driftsmargin - % Salgspris pr. kg solgt fisk Totalkostnad pr. kg
Et sammensatt årsaksforløp førte til at
Fiskeoppdretternes salgslag gikk konkurs i
1991. Om lag halvparten av oppdretterne,
rundt 400, gikk gjennom konkurs eller styrt
eierskifte.
Økende volumer, spesielt fra Chile, satte
press på lakseprisen. Kombinert med
økende kostnader falt lønnsomheten
dramatisk. De største aktørene ble enten
refinansiert eller gikk konkurs.
I et historisk perspektiv er
oppdrettssektoren nå på toppen av en
syklus der en rekordhøy laksepris holder
lønnsomheten svært høy.
Næringen har historisk hatt en høy risiko med store svingninger i lønnsomheten som
har ført til store tap og mange konkurser
Mai 2019 8

-10%
0%
10%
20%
30%
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Lønnsomhet for matfiskproduksjon*
Kilde: Fiskeridirektoratet, Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon. *Driftsmarginer.
Norge mistet tilgangen til det svært viktige
eksportmarkedet USA grunnet straffetoll etter
dumpinganklager.
Samtidig lyktes man ikke med å redusere
produksjonen. Mange oppdrettere hadde en
anstrengt økonomi og en krevende og kostbar
sykdomssituasjon.
Summen av dette ble fallende priser og økte
kostnader som ga en marginskvis. Næringen
hadde i tillegg lav soliditet da det ikke var bygget
opp tilstrekkelig egenkapital i selskapene, og
eierne heller ikke hadde styrke nok til å tilføre
den kapitalen de trengte.
Etter mange svake år toppet det seg med krisen
i 1991. Fiskeoppdretternes Salgslag gikk
konkurs. Dette startet en konkursbølge.
50% av oppdrettsselskapene gikk konkurs eller
gjennom styrt, påtvunget eierskifte fordi de ikke
var i stand til å dekke sine forpliktelser.
Lokalt forankrede familiebedrifter ble hardt
rammet, og sysselsettingen falt. Det ble en
personlig tragedie for om lag 400 familieeide
bedrifter i Norge.
For å begrense tilbudet ble 90 000 tonn laks
innfryst. Mengden utgjorde ca. 40% av det
globale markedet.
Til sammenligning: 40% av det globale
markedet i dag tilsvarer ca.
1 000 000 tonn laks.
Innfrysningen fikk ikke den ønskede effekten.
Markedet vurderte ikke tilbudsreduksjonen som
reell. Prisøkningen lot vente på seg og aktørene
tapte dermed store summer på innfrysningen.
Den høye finansielle risikoen i næringen, sammen med en utfordrende markedssituasjon, drev omlag halvparten av lokalt
forankrede bedrifter konkurs.
Kostnadspress og prisnedgang Innfrysning av laks Krise og konkursskred
Oppdrettsnæringen gikk gjennom en av sine største kriser på starten av 90-tallet
Mai 2019 9

-10%
0%
10%
20%
30%
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Som følge av krisen i næringen på begynnelsen av
90-tallet ble det gjennomført en liberalisering av
eierskapsbestemmelsene i oppdrettsloven, noe
som åpnet for eksterne eiere av oppdrettsanlegg
og for at aktører kunne ha majoritetsinteresser i
flere anlegg.
De politiske endringene gjorde det lettere for
selskaper å slå seg sammen, og la til rette for
dannelsen av større selskaper med flere
oppdrettsanlegg.
Solgt mengde av laks økte med 474 % i
perioden 1991-1998.
Produksjonsveksten ble stimulert av endrede
politiske reguleringer, bedre verdikjedestyring
og lettere tilgang på kapital.
Lovendringen innebar en nedgang i antall
selskaper og en mer konsentrert næring. Utover
90-tallet så man en sterk eierkonsentrasjon. De
ti største oppdrettsselskapenes andel av samlet
produksjon gikk fra 10,4 % i 1991 til 45,6 % i
2001.
Antall oppdrettsselskap i Norge ble halvert i
perioden 1991 til 1996.
Store selskaper som Fjord Seafood og PanFish
ble etablert gjennom sammenslåinger av flere
konsesjoner i Norge.
Omstruktureringen resulterte i en langt sterkere næring, med større og mer robuste selskap integrert gjennom hele
verdikjeden fra rognkorn til sluttbruker
Politiske endringer Konsolideringsbølge Produksjonsvekst
Etter krisen på 90-tallet så man en tydelig omstrukturering av næringen
Mai 2019 10

-10%
0%
10%
20%
30%
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
PanFish børnoteres i 1997.
Fjord Seafood børsnoteres i 2000. Selskapet henter
samtidig inn 700 millioner kroner i frisk kapital.
Posisjonen på børs blir aktivt brukt til å skaffe
finansiering, både gjeld og egenkapital.
I tillegg vokser selskapene gjennom transaksjoner
der mindre oppdrettsaktører gir fra seg
konsesjonene sine mot oppgjør i aksjer i de store
selskapene.
Lakseprisen når sommeren 2000 37kr/kg.
Næringen leverer årsresultat før skatt på 12,7
milliarder kroner – en dobling fra året før.
Driftsmarginene til næringen er på rekordhøye 29 %.
Oppdrettsselskapene produserer store volumer med
høye marginer.
Akjseverdiene stiger – flere og flere er villige til å
bytte konsejoner mot aksjer i de store børsnoterte
selskapene.
Fjord Seafood kjøpte seg opp i Chile (Tecmar og
SalmoAmerica), Skottland, Belgia (Pieters) og USA
(ContiSea). Amerikanske selskaper kom i denne
forbindelse også inn på eiersiden.
Samtidig ble Marine Harvest av de britiske
konkurransemyndighetene (etter fusjonen med Hydro
Seafood) tvunget til å selge Hydro Seafoods skotske
selskap. Selskapet var Skottlands nest største og ble
solgt til Salmar og Lerøy Seafood Group.
Den statseide fôrprodusenten Cermaq bygget seg
også opp internasjonalt, og i 2000 overtok konsernet
fiskefôrselskapene Ewos AS med datterselskaper i
Storbritannia, Chile og Canada.
Overskuddene og aksjonærverdiene stiger til nye rekorder, samtidig gjør dette at alle ønsker å produsere mest mulig fisk.
Børsnoteringer Internasjonalisering Laksefest
Over en treårsperiode steg lakseprisene kraftig, selskapene vokste og inntjeningen
var rekordhøy
Mai 2019 11

-10%
0%
10%
20%
30%
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Oppdrettsnæringen går inn i en av sine verste og
mest langvarige kriser noensinne.
Fra 2000 til 2001 stiger Chiles lakseproduksjon
47 %.
Prisene faller tungt. Høsten 2001 når lakseprisen
helt ned til 15 kroner,
et fall på 59,5 % fra toppnivået på 37 kroner
året før.
PanFish, Fjord Seafood og Follalaks refinansierer
gjelden sin hos diverse banker. Bankene tar i praksis
over som eiere i alle de tre selskapene ved å
konvertere gjeld til aksjer. Eksiterende
aksjonærverdier går tapt i konverteringene. Nye
emisjoner vanner ut aksjonærene ytterligere. Dåfjord
Laks blir slått konkurs.
Mange mindre lokalt forankrede familieselskaper har
heller ikke tilstrekkelig kapital til å stå gjennom
nedturen. Verdier som er bygget opp forsvinner.
Muligheten til å bli med på neste opptur er lagt i
ruiner.
I 2003 er overskuddet fra 2001 på NOK 12,7
milliarder gjort om til et underskudd på NOK 5,8
milliarder. Selskapene har mye gjeld etter de store
investeringene fra oppgangsperioden.
Sinte småaksjonærer ønsker ikke fusjon mellom
Fjord Seafood og den statseide forprodusenten
Cermaq. Fjord Seafood må se etter andre løsninger.
Børsverdiene til både Fjord Seafood og PanFish
faller med mer enn 90 % fra toppen.
Egenkapitalandelen til næringen som helhet faller fra
32,8 % i 2000 til 10,7 % i 2002. Små familieselskaper
tar store tap og flere går konkurs.
Nedturen fulgte kort tid etter og de største aktørene slet med å betjene gjelden sin
De politiske endringene som tilrettela for mer robuste selskaper forhindret ikke en ny og alvorlig krise. Det hele endte
med konkurser, refinansieringer og tapte verdier for de store selskapene så vel som for de mange små familieselskapene.
Lakseprisen stuper Rekordunderskudd Refinansieringer og konkurser
Mai 2019 12

-10%
0%
10%
20%
30%
1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Markedet flyter over av laks. Tilbudet må
strammes inn. Sommeren 2003 blir de syv
største norske oppdretterne enige om å fryse
inn 30 000 tonn laks.
Kapitaltørken i næringen innebærer reduserte
utsett av smolt.
Tilbudsveksten globalt faller til et nivå som
ligger langt under den underliggende
markedsveksten.
I juni 2005 kjøper John Fredriksen 48 prosent
av Pan Fish for 125 millioner dollar. Fredriksen
sikrer seg senere fullt eierskap i Fjord Seafood.
I samme periode kjøper Pan Fish, med John
Fredriksens sjekkhefte, Marine Harvest fra
nederlandske Nutreco.
Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest
sammen til ett selskap. Giganten, som overtar
Pan Fish’ posisjon på Oslo Børs, oppnår en
produksjon på 400 000 tonn laks, og blir
verdens største oppdrettsselskap.
Lave priser bygger etterspørsel og lakseprisene
stiger igjen.
Etter et nullresultat for oppdretterne i 2004,
merkes tilbudsknappheten i 2005. Lakseprisen
passerer 25 kroner. Lønnsomheten i bransjen er
tilbake.
Nye eiere tar over selskapene når markedet snur. Flere familie- og småbedrifter som ga fra seg konsesjoner mot aksjer i
store børsnoterte selskaper har tapt hele formuen sin.
Tilbudet strammes inn Tilbudsknapphet gir økte priser Fredriksen skaper dagens Mowi
I kjølvannet av nedturen ble tilbudsveksten lavere, prisene steg og nye eiere kom på
banen
Mai 2019 13

Oppstart og utvikling
Fjord Seafood ble etablert ved Brønnøysund som et resultat av en sammenslåing av
en rekke konsesjoner på Helgeland og Nord-Trøndelag. Selskapet ble senere
børsnotert i år 2000. Samme år ble oppdrettsvirksomheten sammenslått med
tilsvarende virksomhet i Domstein, som hadde 25 konsesjoner på Vestlandet. Med
oppgjør i aksjer, ble børsnoterte Domstein største eier med 40 prosent av aksjene.
Selskapet produserte et bredt spekter av sjømat med virksomhet i Norge, Island,
Belgia, Nederland, Storbritannia, Frankrike, USA og Chile. Omsetningen var på ca.
NOK 4 milliarder med rundt 3 000 ansatte.
Nedturen
Da lønnsomheten i næringen forsvant fikk selskapet finansielle problemer. I 2001
hadde selskapet 2,5 milliarder kroner i gjeld, og selskapet måtte se etter måter å
berge seg fra konkurs. Man kuttet i ansatte og solgte eiendeler for å bedre den
økonomiske situasjonen. Ledelsen i selskapet ønsket også en fusjon med statseide
Cermaq. Cermaq hadde rundt 2 700 ansatte og en omsetning på 4,5 milliarder
kroner. Fusjonen ble veltet av sinte aksjonærer. Oppdrettere som en gang i tiden
hadde byttet bort livsverket mot aksjer i det stadig voksende Fjord satt igjen uten
verdier på grunn av børsfall og stadige emisjoner.
Refinansieringer og oppkjøp
Fjord hadde nå storkreditor Nordea pustende i nakken. Deler av gjelden ble
refinansiert i 2002 og selskapet hentet samtidig inn frisk egenkapital. I løpet av 2002
og fikk også selskapet ny sjef, Helge Midttun. Midttun lanserte en strategi om at
Fjord skal bli en integrert sjømatprodusent, ikke utelukkende en lakseoppdretter.
Men i det korte bilde var det kostnadskutt og fokus på kjerneområdet som gjaldt. I
2005 blir selskapet kjøpt opp av PanFish og en del av fusjonen med Marine Harvest.
Oppstart og utvikling
PanFish startet som et lite oppdrettsselskap i Canada med norske eiere. Utover på
90-tallet ble selskapet utvidet til et konsern med virksomhet innenfor alt som har
med maritim sektor å gjøre. De kjøpte seg flere fiskebåter, foredlingsanlegg og
sildoljefabrikker og begynte med videreforedling av laks pluss at det fikk konsesjoner
på oppdrett av marine arter (kveite, torsk, piggvar). På det største hadde konsernet
en omsetning på nesten 6 milliarder kroner og 82 underselskaper over hele verden.
Suksessen ble avspeilt på børsen, Pan Fish ble priset til 10 milliarder kroner
Nedturen
Det svake laksemarkedet som fulgte gjorde at PanFish gikk på enorme tap og
selskapet klarte ikke betjene gjelden som var tatt opp under vekstfasen. I løpet av
kort tid forsvant alle pengene ut av selskapet. Ved utgangen av 2002 var
egenkapitalen minus 1 millard kroner.
Ny strategi, refinansieringer og utvanning av aksjonærverdier
Selskapet måtte gjennom to refinansieringer i 2003, der bankene DnBNOR og
Nordea Bank tilførte selskapet ny egenkapital, dels gjennom konvertering av
lån. Bankene tok over 75 prosent av selskapet. Etter kort tid kom Atle Eide inn i
styret og noe senere tok han over som konsernsjef. Oppgaven til Eide var finne ut av
om det var nok verdier i selskapet til å drive videre.
I 2004 og 2005 hentet selskapet totalt 450 millioner kroner i ved to emisjoner. Den
første ble tegnet til kurs to øre per aksje. Fredriksen kom inn på eiersiden og var
sentral i oppkjøpet av Fjord Seafood og i fusjonen med Marine Harvest
Kilder: iLaks.no, kyst.no, NRK, Stavanger Aftenblad
Historien om nedturen til to av de største oppdrettsselskapene på 2000-tallet
Mai 2019 14

Innhold
Oppdrettsnæringens
utvikling
og kapitalbehov
2
Mai 2019 15

Oppdrettsnæringen har mer uforutsigbarhet og risiko i driften sammenlignet med
næringslivet forøvrig
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
0% 5% 10% 15%
Gj.snitt.driftsmarginer
Svingninger i driftsmarginer
Lønnsomhet og risiko
Driftsmarginene i oppdrettsnæringen har den største variasjonen
Sammenlignet med andre næringer i et bredt utvalg har oppdrettsnæringen de største
svingningene i lønnsomheten i driften. De absolutte nivåene er ikke nødvendigvis direkte
sammenlignbare på grunn av strukturelle ulikheter i næringene. Derimot er det veldig
relevant å sammenligne variasjonen i lønnsomheten over tid. Oppdrettsnæringen har de klart
største svingningene. Dette er et uttrykk for en betydelig risiko knyttet til driften i et lengre
tidsperspektiv. Jo større svingninger i driftsmarginer og konjunkturer, desto større er risikoen
i næringen, samt behovet for oppbygging og tilgang på kapital for å møte svingningene.
Kilde: SSB, Fiskeridirektoratet, JrC analyse.Kilde: SSB, Fiskeridirektoratet, JrC analyse.
-10%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Driftsmarginer
Lønnsomhet – historisk utvikling
Finans
Oppdrett
Vannkraft
Olje
Olje
Oppdrett
Vannkraft
Finans
Andre næringer
Høyest risiko og lavest ratio «Lønnsomhet pr. Risiko»
Oppdrettsnæringen har en risiko knyttet til lønnsomheten i driften
(driftsmargin) på snaue 13% målt i standardavvik. Dette er det klart
høyeste blant næringene i utvalget. Til tross for dette har både olje,
finans og vannkraft høyere og mer stabile marginer over tid. Ved å
se på det enkle forholdstallet lønnsomhet pr. risiko, kommer
oppdrettsnæringen dårligst ut av næringene i utvalget.
Mai 2019 16

32,8 %
11,9 %
2000 2001 2002 2003
43,4 %
33,9 %
2013 2014 2015 2016
Som produsent av ferskvare med lang produksjonstid er oppdrettsnæringen sårbar
for markedssvingninger
Råvarepris (laks)
Totalrentabilitet
Egenkapitalandel
110
43
14,7 %
3,4 %
Råvarepris (olje)
26
16
26,7 %
-2,6 %
3,2 %
Totalrentabilitet
Egenkapitalandel
Før nedtur Etter nedtur
Årstall
Årstall
Sterk sårbarhet for prisendringer
Nedturen på 2000-tallet skyldtes blant annet en
prisnedgang på 35-40% over en tre-års periode. Dette
resulterte i negativ lønnsomhet og presset egenkapitalen
ned mot et kritisk nivå. Etter nedturen var gjennomsnittlig
egenkapitalandel rundt 12% for oppdrettsnæringen, mens
den til sammenligning var rundt 34% for oljeselskaper etter
oljenedturen. Under oljekrisen falt gjennomsnittsprisen for
råvaren omlag 60% fra toppen i 2013 til bunnen i 2016.
Selv om lønnsomheten falt ned mot null, hadde olje-
selskapene bygget opp en sterk finansiell posisjon før
krisen med en tilstrekkelig egenkapitalandel. Oppdretts-
næringen derimot hadde lav finansiell robusthet og klarte
dermed ikke å komme seg helskinnet gjennom nedturen.
Stor risiko knyttet til produksjon og marked
Markedet for oppdrettsfisk kan i liten grad kontrolleres.
Forsøk på kontroll ved å begrense tilbudet og fryse inn laks
har hatt svært begrenset effekt tidligere. Med dagens
produksjonsmengde er heller ikke innfrysning et reelt
alternativ. Videre er horisonten for planlegging og
produksjon lang. Det medfører treghet i verdikjeden. Ved
en prisreduksjon vil det ikke være mulig å begrense
tilbudet for å tilpasse seg prisfallet umiddelbart. Dagens
produksjon forutsetter et visst fremtidig prisnivå som har
stor usikkerhet knyttet til seg.
Kilde: SSB, Fiskeridirektoratet, JrC analyse.
Mai 2019 17

Hva gjør oppdrettsnæringen mer risikoutsatt enn andre næringer?
Risikobildet er sammensatt
Prisrisiko
Inntektene til oppdrettsselskapene bestemmes i stor grad av
lakseprisen som styres av tilbud og etterspørsel i markedet.
Konsesjonsordningene i Norge setter tak på maksimalt tillatt
biomasse (MTB).
Videre sikrer Trafikklysordningen at produksjonen tilpasses de
biologiske forholdene i regionen. Dette begrenser den norske
produksjonsveksten, som pr i dag utgjør en stor andel (ca.
50%) av den globale produksjonen.
Havbasert og landbasert oppdrett kan oppheve tilbuds-
begrensningene man ser i dag, og bidra til en sterk økning i den
globale produksjonen. Sterk produksjonsvekst vil påvirke
markedsbalansen og lakseprisen kan potensielt falle slik vi så
ved krisen på 2000-tallet.
Biologisk risiko
Oppdrettsnæringen har lenge slitt med lakselus og andre sykdommer som gir dødelighet og
svinn i produksjonen. I 2017 hadde 90 prosent av selskapene erfart at fisk var blitt sendt til
slakt tidligere enn planlagt grunnet dårlig fiskevelferd og økende lusetall, etter en vurdering av
at fisken ville tålt ytterligere avlusninger dårlig[1]. Det går med vesentlige kostnader og
ressurser til overvåkning og kontroll, forebygging, samt behandling av lakselus.
Ny teknologi utvikles og tas i bruk i oppdrettsnæringen. Dette kan redusere betydningen av
sykdomsproblemer som lakselus, men kan også gi nye «fiskehelseproblemer». Det er derfor
viktig at teknologiutviklingen drives i nært samarbeid med fiskehelsearbeidere. Resirkulering i
akvakultur (RAS) er blitt en vanlig teknologi i produksjon av settefisk og «storsmolt».
Produksjon av storsmolt kan øke produktiviteten ved at fisken behøver kortere tid i sjøen
og er mindre utsatt for biologiske problemer. Erfaringene så langt er likevel at denne
teknologien krever et enda større fokus på biosikkerhet med sykdomsfri fisk og smittefritt
vann.
Valutasvingninger
Norsk sjømatindustri er avhengig av å selge det
meste av sin produksjon i et globalt marked. I en
situasjon med sterk krone svekkes konkurranse-
evnen til sjømatnæringen, mens konkurranseevnen
styrkes når kronen svekkes.
Det aller meste av inntektene til oppdretts-
selskapene kommer fra eksport av laks produsert i
Norge. En svak norsk krone har bidratt til
oppgangsperioden vi har sett i oppdrettsnæringen
de seneste årene. Samtidig så man motsatt effekt
på 2000-tallet, der den norske kronen var sterk
sammenliknet med valutaene i flere viktige
eksportmarkeder.
Internasjonal handel
Som matproduserende næring er oppdrettsnæringen spesielt
utsatt for risiko tilknyttet tollbarrier og proteksjonistiske
tiltak i eksportmarkedene. Dette har i lange perioder vært et
stort problem for næringen. I forkant av krisen på 1990-tallet
mistet Norge tilgangen til det amerikanske markedet grunnet
straffetoll etter dumpinganklager, på 2000-tallet opplevde
man at minstepriser reduserte handelen med EU-landene.
I nyere tid har næringen også hatt handelsnekt med Kina og
Russland, to store eksportmarkeder. Våren 2014 innførte EU
og Norge handelssanksjoner mot Russland etter at landet
invaderte Krim-halvøya i Ukraina. Russland svarte med å
innføre importforbud på en rekke varer, blant annet norsk
fisk
Lakseeksporten til Kina ble redusert fra en markedsandel på
90 %, til det helt marginale, etter at Nobels fredspris ble
tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Den mest
etablerte tilbyderen i Kina i dag er Chile. Chile og Kina har en
frihandelsavtale som gjør at man har nulltoll på laks, mot
norsk laks som har 10 prosent toll. Dette gir de norske
aktørene en ekstra konkurranseulempe
I dag står Norge for om lag 50% av total produksjon av
atlantisk laks. Nye produksjonsformer som gjør det enklere
for andre å produsere laks øker risikoen for høyere tollsatser
og flere proteksjonistiske tiltak. Det er langt i fra åpenbart at
Norge skal ha en like stor markedsandel på laks i fremtiden,
dersom større nasjoner klarer å bli selvforsynte på laks.
Kilder: E24, Nofima, Fiskeridirektoratet, Arctic Securities
[1] Fiskehelserapporten 2017
Mai 2019 18

Mange av risikoelementene som bidro til å utløse foregående nedgangsperioder kan
gjenfinnes i dagens oppdrettsnæring
2019 Før 2000-tallskrisen Før 1990-tallskrisen
LønnsomhetProduksjon
Kostnaderog
investeringer
Lakseprisen nådde i år 2000 rekordhøye
37kr/kg, noe som ga driftsmarginer på opp
mot 30%.
I 2018 var gjennomsnittsprisen for fersk
laks 61 kroner. Driftsmarginene nærmer seg
40%.
Driftsmarginene var på 23%, en markant
økning fra 13% kun to år tidligere.
Økende kostnader til andre aktører i
verdikjeden, bekjempelse av biologiske
utfordringer og investeringer i nye
teknologier og produksjonsformer.
Eksport-
markeder
Solgt mengde av laks økte med 77% i
perioden 1997-2001 (15,4 % annualisert).
Veksten ble stimulert av endrede politiske
reguleringer, bedre verdikjedestyring og
lettere tilgang på kapital
Produksjonen i Norge begrenses gjennom
tillatelser. Mulig stor produksjonsvekst ved
land- og havbasert oppdrett. En løsning på
luseproblematikken vil også øke
produksjonen dramatisk.
Vaksiner førte til en mer effektiv
produksjon. Man opplevde en ekstrem
produksjonsvekst i Norge mot slutten av
80-tallet.
Generelt høyt kostnadsnivå og
arbeidsintensiv produksjon.
Lønnskostnadene var mye høyere enn i
andre land som Chile.
Økende toll og avgifter til utlandet, samt
mer sykdomsproblemer som følge av
produksjonsveksten gjorde at kostnadene
steg betydelig.
For øyeblikket har Norge 10% toll på laks i
Kina, mens Chile har ingen toll. Norge er
også utestengt fra det russiske markedet.
Tilgang til viktige eksportmarkeder trues av
et politisk klima med økt proteksjonisme.
Lakseavtalen mellom EU og Norge ble
inngått i 1997, hvor blant annet
eksportavgiften ble økt fra 0,75 % til 3 %.
Norske eksportører slet med minstepris i
lakseavtalen med EU fra 1997 til 2003.
Norsk laksenæring ble på slutten av 80-
tallet beskyldt for å ha dumpet laks og
mistet tilgang til det viktige amerikanske
eksportmarkedet
Mai 2019 19

Historisk har oppdrettsnæringen hatt en høy gjeldsandel – med en sterkere egenkapital ville
næringen vært bedre rustet for å begrense konsekvensene av nedturene
Før krisen på 90-tallet var selskapenes
egenkapitalandel 15%
Før krisen på 2000-tallet var selskapenes
egenkapitalandel 30%
Idag er selskapenes egenkapitalandel
nærmere 45%
-20%
-10%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016
EK-andel
To ganger tidligere har oppdrettsnæringen undervurdert sitt kapitalbehov –
Oppbygningen av egenkapital de siste årene er et resultat av god lønnsomhet, men også at næringen ikke ønsker en reprise.
Historisk utvikling i egenkapitalandel for oppdrettsnæringen
Mai 2019 20

Investeringsevne
Oppdrettsnæringen har store investeringsbehov fremover. Blant de
viktigste er alternative produksjonsformer, redusere sykdoms-
problemer og anlegg for produksjon av større smolt på land.
Selskapene har bygget egenkapital de siste 10 årene for å unngå situasjonen fra
2002
1
2
30%
10%
20%
30%
40%
50%
1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Alle næringer Oppdrett
Egenkapitalandel i % av totalkapital
Volatil og lav egenkapitalandel
Egenkapitalandelen i oppdrettsnæringen varierer mest over tid.
Historisk har den ligget godt under gjennomsnittet for alle næringer.
Det er først de siste årene at egenkapitalen har nådd «normale»
nivåer etter flere år med usedvanlig gode markedsforhold, høye
marginer og god lønnsomhet. Historien viser at tilstrekkelig soliditet i
form av egenkapital er avgjørende for hvordan næringen kommer seg
gjennom nedgangskonjunkturer.
Kapitaloppbygging i oppgangstider sikrer:
Kapitaloppbygging i oppgangstider er nødvendig
Tatt i betraktning et sammensatt risikobilde og behov for fremtidig investeringer,
er kapitaloppbygging i gode tider en avgjørende faktor for å styrke Norges
posisjon som ledende sjømateksportør over tid. Oppdrettsnæringen vil ha behov
for å investere i ny teknologi og produksjonskapasitet, samt sikre en bærekraftig
vekst med mindre biologiske utfordringer. Med økt global produksjon er det ikke
gitt at lønnsomheten vil vedvare. Da trengs overskuddskapital for å møte
fremtidige svingninger.
Styrket robusthet
Sterkere egenkapitalandel gjør selskapene bedre rustet mot
fremtidige markedssvingninger og prisfall. Det er viktig at
selskapene kan stå i mot fremtidige lavkonjunkturer.
Billigere finansiering
Høyere egenkapital gjør det lettere for selskapene å sikre
gjeldsfinansiering hos bankene til attraktive lånevilkår. Rimelig
finansiering er et viktig ledd i å sikre lønnsomme investeringer.
Kilde: Fiskeridirektoratet, SSB, JrC analyse.
Mai 2019 21

Spørsmål om rapporten kan rettes til prosjektteamet fra Junior Counsulting
Ulrik Belsvik
Prosjektleder
+47 99 38 70 36
ulrik.belsvik@juniorconsulting.no
Jørgen Frost Bø
Konsulent
+47 97 41 07 30
jorgen.bo@juniorconsulting.no
Jørgen Weidemann
Konsulent
+47 97 40 84 75
jorgen.weidemann@juniorconsulting.no
Mai 2019 22

Historisk utvikling, risiko og kapitalbehov kopi

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

Historisk utvikling, risiko og kapitalbehov kopi