Aust-Agder fylkeskommune er i gang med å etablere et prosjekt som har som mål å finne fram til objektive kriterier for vurdering av arealegnethet på bakgrunn av terrengmodeller og andre temadata. Målet er å etablere et analysegrunnlag til støtte for arealbeslutninger i kommuner og hos fylkeskommunen.

1. Geografiske analyser
- og Planlegging
v/Gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune
Oslo, 6.2.14
1

2. Min bakgrunn
•
•
•
•
•
•
GIS ved høyskolen i Telemark (naturforvalter i bunn)
Fylkesmannen i Aust-Agder 00-02, 03-09
GIS-koordinator, Aust-Agder FK 02-03
Kommuneplanlegger, Lillesand kommune 09-10
Kommunalsjef teknisk, Lillesand kommune 10-13
Aust-Agder fylkeskommune 13 –
2

3. Hvorfor GIS i planlegging:
• Bedre beslutningsgrunnlag
• Analytisk tilnærming til arealrelaterte
spørsmål
• Etterprøvbart og transparent
• Formidling gjennom visualisering
3

4. Fylkeskommunens ambisjon
• Forebyggende fremfor behandlende:
Bidra til gode løsninger ved å være på
banen før kortene er lagt (eller kartet er
tegnet)
•
Utarbeide og tilby analysegrunnlag til
kommunene for deres planlegging.
• Veilederoppdraget etter pbl
4

5. • Målene i vår regionplan for Agder
kan ikke nås hvis ikke mål, strategier
og arealbruk implementeres av
kommunene
5

6. Kommunene må planlegge for alle hensyn:
Terrengmessig
egnethet?
Natur?
Boligområde
Kollektiv?
Naboskap?
6

7. Eksempler på analysegrunnlag
På bakgrunn av terrengmodell:
• Egnethet (solforhold, risiki etc.)
På bakgrunn av nettverksanalyse
• Nærhet (reiseavstander, sentralitet osv)
På bakgrunn av tetthetsanalyse
• Utbyggingsstrukturer (næring, bolig - klynger)
7

8. ”Bruksmatrise” terrengmodell
Direkte bruk
Avledet
Tema/analyser
Visualisering / 3D
Skred / ras
Helningsgrad
Strandsone
Solforhold
Bokvalitet
BM
Høydefordeling
Kvikkleire
Friluftsliv
Helningsretning
ROS og
Egnethet
Naturmangfold
ROS
Havnivå/
flo
8

9. Etablering og bruk av terrengmodeller
Formål:
• Visualisering
• Analyse
Datagrunnlag:
• N50, FKB, laser (ulike formål)
9

10. Ulike formater
TIN (triangulated irregular
network)
• Informasjon i høydeinput beholdes som
hjørner i trekanter
GRID
• Punktsverm med fast avstand mellom
hvert punkt
• DTM som raster, der celleverdien er gitt
etter interpolasjon av verdiene i
høydegrunnlaget
10

11. Etablering av terrengmodell
11

12. Havnivå
Høydefordeling
Terrengmodell
Helningsgrad (prosent eller grader)
Helningsretning

13. Analyse havnivåstigning / springflo
Fv 401 v/Vestre Vallesverd
13

14. Aktsomhetskart steinsprang/ras
14

15. Aktsomhetskart kvikkleire
Rv 420
v/Sangereid
Analyse mot Løsmassekart og AR5 (DMK)
15

16. Aktsomhetskart kvikkleire
Status Nasjonal
katlegging…
16

17. Visualisering - planprosesser
A0-manuskart med helningsgrad
og div, tematisk info.
17

18. Egnethet/Kvalitet
Formål:
• Et objektivt analysegrunnlag for vurdering av:
•
•
•
•
Et områdes egnethet for ulike typer bebyggelse
belyse aktuelt inngrepsbehov
Bokvalitet ved Konsekvensutredning til kommuneplan
Mulige kartleggingsprosjekt, for eksempel i forhold til friluftsliv
Kvalitetsindikatorer:
• Egnethet: Terrenget bør være så flatt som mulig
• Solforhold: sørlig er bra, nordlig mindre bra
Metoden er under utvikling ☺
18

19. Metode:
Kombinasjon av avledede raster fra terrengmodell:
• Helning og helningsretning
• Fra FKB:
• Som topografisk grunnlag for terrengmodell er benyttet
høydedata og kystkontur.
• Verktøy: 3D Analyst – Spatial analyst
19

20. Helning (slope (grader))
Output
Reclass
< 10
Float
Int
10-20
> 20

21. 21

22. Helningsretning (aspect)
Output
Flat
North
Northeast
East
Reclass
Flatt
Nordlig
Østlig
Southeast
South
Sørlig
Southwest
West
Northwest
North
Vestlig
Nordlig

23. Videre:
- De bearbeidede raster konverteres til vektor
- Overlay-funksjonen intersect sørger for kombinasjonen
- Tabellfunksjoner for å rydde i egenskapene
- Vaske bort støy (Både i raster og vektor)
- Konverteres evt til SOSI for videre bruk hos andre.
23

24. 24

25. Kommunedekkende analysegrunnlag
25

26. Stedsutvikling - Iveland sentrum
Bidrar til målrettet diskusjon:
• Politikere
• Innbyggere
• Grunneiere
• Planleggere
Egnethetsanalysen er ikke
nødvendigvis ja/nei, men gir
grunnlag for å stille de riktige
spørsmålene.
26

27. Innspill til kommuneplan som analyseflater
Intersect - Summary statistics
InnspillID
IB09
IB09
IB09
Egnethet
Fordeling
Optimalt
10 %
Ok
25 %
Mindre egnet
66 %
27

28. Bedre planer?
Terrengmodell
Berggrunn
(NGU)
Løsmasser
(NGU)
28

29. Kvalitet i strandsonen?
Helning Helningsretning
kvm
<10
Flatt
2293,314534
<10
Sørlig
2783105,498
<10
Vestlig
382750,6495
10-20
Sørlig
2178913,065
10-20
Vestlig
470724,9748
<10
Østlig
482864,8869
<10
Nordlig
2265604,267
10-20
Østlig
549872,6133
10-20
Nordlig
1831301,595
>20
Sørlig
2193300,03
>20
Vestlig
581308,711
>20
Østlig
537323,8727
>20
Nordlig
1731935,433
KM2
0,0
2,8
0,4
2,2
0,5
0,5
2,3
0,5
1,8
2,2
0,6
0,5
1,7
%
0,0
17,4
2,4 19,8
13,6
2,9
3,0
14,2 33,8
3,4
11,5
13,7
3,6
3,4
10,8 46,4
Bygningspåvirket Tilgjengelig
0,0
7,5
0,8
11,5
6,0
1,2
1,2
5,6
19,8
4,9
1,4
5,5
1,5
1,3
4,3
27,6
% av fastland ikke bygningspåvirket
19,8
Optimalt
11,5
33,8
OK
19,8
46,4
Mindre egnet
27,6
100,0
58,9
• FKB-bygg: bufret influenssone (50m for beboelse,
25m for alle andre bygg).
• I eksempelet ikke klippet mot FKB-vann, myr og
dyrka mark fra AR5.
29

30. Tetthetsanalyser
Fra bygningspunkt til tettsted

31. Innlegging av eksisterende
byggeområder
Gammel plan
Ny plan
B1
F1
B2
F3
B3
F2
B4
B5
F4
B6
F5
F6

32. Bebyggelsesstruktur vist
gjennom tetthetsanalyse:
Minimum 4 bygg med maks.
100 meter til naboen
Gult = Bolig
Blått = Fritid

33. Befolkningsdata
33

34. 34

35. 35

36. Takk for meg
36