Recommended
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
70°N arkitektur, visjonsrapport Maniitsoq, del 1
- 1. Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur
- 2. Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur Anguniagassatut eqqarsaatersuutinik nalunaarusiaq suliarineqarpoq: 70°N arkitektur as, Tromsø, Norge Berit Steenstrup, titartaasartoq Gisle Løkken, titartaasartoq Irene Wilner Bergholt, titartaasartoq Joar Lillerust, titartaasartoq Magdalena Haggärde, titartaasartoq Michele R Widerøe Petra Schnutenhaus, titartaasartoq www.70n.no / www.70n.blogspot.com Suliarinnitsitsisoq: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, pilersaarusiornermi pisortaq Laust Løgstrup, aningaasaqarnermi, teknikkimut avatangiisinullu pisortaq Birte Engelsen, kommunimi alumiiniumut tunngasutigut ataqatigiissaarisoq Ole Thor Hermannsen, teknikkimut, avatangiisinut immikkoortortami pisortaq, Maniitsoq Norskesumiit kalaallisuunngortinneqarluni: Qeqqata Kommuniata Nutserisoqarfiani Naqiterneqarfia: Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no Tromsø 2010 Atorneqarsinnaanera illersugaavoq: Saqqummersitaq una ilisimatusarnermi malittarisassiat naapertorlugit suliaqarnerni issuaaffigineqarsinnaavoq. Imarisai allanit atorneqarsinnaatitaanngillat, tamanna suliarinnittunit akuerineqarsimanngippat. Visjonsrapport utarbeidet av 70°N arkitektur as Berit Steenstrup, arkitekt Gisle Løkken, arkitekt Irene Wilner Bergholt, arkitekt Joar Lillerust, arkitekt Magdalena Haggärde, arkitekt Michele R Widerøe Petra Schnutenhaus, arkitekt www.70n.no / www.70n.blogspot.com Oppdragsgiver: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, plansjef Laust Løgstrup, direktør for økonomi, teknik og miljø Birte Engelsen, kommunens aluminiumskoordinator Ole Thor Hermannsen, områdechef for teknik og miljø, Maniitsoq Oversatt fra norsk til grønlandsk av Tolkefunktionen i Qeqqata Kommunia Trykket av Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no Tromsø 2010 Copyright: Denne publikasjon kan bli sitert etter vanlige akademiske retningslinjer. Innholdet kan ikke publiseres andre steder uten forfatterens godkjennelse. 1
- 3. Finn-imut - una suliaq aallartisarneqarluni Til Finn – dette arbeidet ble igangsatt og formulert aaqqissorneqarpoq Finn-mit, Kommuniminut, av Finn som hadde et genuint og stort engasjement pingaartumillu Maniitsup siunissami periarfissaanut for sin kommune og spesielt for Maniitsoqs mulige pimoorussilluni suliniuteqarsimasumut. Finn fremtid. Finn hadde stor faglig integritet og utfordret aallaqqaataaniilli suliamut peqataalluarsimasoq, oss fra starten på at Maniitsoq skulle utvikles til en Maniitsup ineriartornissaanut silarsuarmi by med arkitektur i verdensklasse. Samtidig var han pitsaanerpaat ilattut illulioriaaseq pitsaanerpaat mer enn noen oppmerksom på Grønlands kulturelle, ilaattut illuliortaaseq ineriartornissaanut naturgitte og historisk forutsetninger. Det var svært kajumissaarilluartarsimasoq. Taamatullu tungt å motta meldingen om Finns bortgang, men Kalaallit Nunaanni kultureqarneq, pinngortitaq, det har motivert oss til å fortsette arbeidet i hans ånd kiisalu oqaluttuarisaanermut tunngasunik og å forsøke å vise at de mål han satte er mulige å sammisaqarluarsimasoq. oppfylle. Finn-ip toqukkut qimagunnera tusarlugu artornarsimaqaaq, taamaakkaluartoq suliap Finn er sterkt tilstede i dette arbeidet. ingerlaannarnissaanut, kiisalu anguniakkat aallartinnissaanut kajumis¬saarisimanera ingerlatiinnarlugu piviusunngortitsiniassaagut. Suliani ukunani Finn-i annertuumik sunniuteqarsimavoq. 3
- 4. Aallaqqaasiut Nunarsuarmi Kalaallit Angalanerit Misissuinermi paasisat Pilersaarusiorneq Nunap ilusai Inuutissarsiut Attassisinnaaneq Aallartiffik Piffissaq ataatsimut sammisaq 6 Nunaat angalasunut pillugit 14 inuit nunalu 24 pilersaarusioqqinneq 34 siunissami illuliat 44 ilisarititsineq 72 runaartassat 84 piareersaatit, aallaaviit allannguinerlu maniitsoq siunissami 7 pinngortitaq innuttaasunik illuliortaaseq - nunap Ilusia, inunnik allanik pisunik illoqarfiup qeqqa 74 illoqarfimmi uumasut naasullu qajannassuserlu 92 piffissaq atorneqanngitsoq 10 ataatsimiititsineq, isikkivik 26 naapitsineq 36 misissueqqissaarneq 46 umiarsualiviup 78 ataqatigiinnerat pisuinnaat aqqutaat allannguinerlu 106 uulia, gassi suleqatigiit, illoqarfimm illuliortaaseq pillugu – illup illuliorfiit 38 inissiat portusuut 48 illoqannginnersaq 80 (økosystem) 86 (aqqusininnguit) 94 atortussiassallu 11 ingerlaaqatigiinneq 18 ilua-silataa, mikroklima, aqquserngit illut aneersuartarfillit 50 naasoqassuseq, arsaattarfik 100 pinngortitaq 12 suleqatigiit - inernera 20 majuartarfiit, salliarnartat 28 ataqatigiinnerat 40 mittarfitoqaq 52 inussutissalerineq 88 illoqarfik majuartarfiillu 102 qalliutit 30 periarfissat illu quleriinnik initalik tunoqqusaaq nunap ilusaata ilaa 32 misissorneri 42 (inissiat mikisut) 60 - nasiffik c+7 104 illut ataatsimoortut 62 ‘kalaallit illuat` 64 inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq 66 inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq esbjerg-ip aqq. 68 Innledning Grønland i verden Reisene Observasjoner Planlegging Typologier Næring Bærekraft Points of Departure Tid og omdanning komplekst felt 6 uberørt natur 10 om reisene 14 mennesket og landskapet 24 om planlegging 34 fremtidens bygninger 44 intro 72 guide lines 84 forberedelser, utgangspunkter tid og omdanning 106 fremtidige maniitsoq 7 olje, gass, og mineraler 11 borgermøte, workshop, om arkitektur - typpologier, møtet med det situasjonsanalyse 46 sentrumsområder 74 byens økosysytem 86 og sårbarhet 92 den siste villmark 12 byvandring 18 terreng, utsikt 26 fremmede 36 punkthus 48 havneområde 78 vegetasjon, matproduksjon 88 gangvei 94 workshop-resultater 20 om arkitektur - byggeområder 38 terrassehus 50 torg 80 fotballbane 100 inside-out, mikroklima, veisystem 40 studiefelt heliport 52 byen og trappene 102 trapper, terrasser 28 mulighetsstudie 42 småblokk 60 tunoqqusaaq kledning - materialer 30 sammenbygde boliger 62 - utkikkspunkt c+7 104 landskapssnitt 32 ‘det grønlandske hus’ 64 blokkrehabilitering 66 blokkrehabilitering - esbjerg-ip 68 5
- 5. Aallaqqaasiut // Innledning takorluukkanut nalunaarusiaq visjonsrapport SIUNISSAMI MANIITSOQ – ALUMIINIUMIK AATSITERIVEQARLUNI FREMTIDIGE MANIITSOQ – MED ELLER UTEN ALUMINIUM AATSITERIVEQARANILUUNNIIT Denne utstillingen og rapporten er laget av 70°N arkitektur as på bakgrunn 70°N arkitektur as-ip aggersarneqarnermigut, Qeqqata Kommuniani av invitasjon, omvisning og samtaler med plansjef i Qeqqata Kommunia, atortulersuineq ineqarfiillu infrastruktur og boliger gruppi ataseq naleqqussarsinnaassuseq/eqaassuseq pilersaarusiornermi pisortap Finn Ellehave Petterson-ip aamma Finn Ellehave Petterson og direktør for økonomi, teknik og miljø Laust én gruppe elastisitet aningaasaqarnermut, teknikkimut avatangiisinullu pisortaanerup Laust Løgstrup. I tillegg er det avholdt borgermøte og byvandring, samt ført kulturi takornariaqarnerlu kultur og turisme Løgstrup-ip angal-lassinerat oqaloqatigineqarnerallu tunuliaqutaralugit samtaler med politikere, administrasjon og andre sentrale personer nalunaarusiaq una suliarineqarpoq. Tamatumunnga taper-taliullugu i Maniitsoq bl.a. kommunens aluminiumskoordinator Birte Engelsen, ilaqutariinneq sunngiffillu iliniartitaaneq suliffeqarnerlu innuttaasunik ataatsimiisitsivugut illoqarfimmilu angalaarluta, soorluttaaq områdechef for teknik og miljø Ole Thor Hermannsen og viceborgermester familie og fritid uddannelse og arbejdsmarked politikerinik, allaffeqarfimmi sulisunik Maniitsumilu qitiusumik ingerlatsisunik Karl Lyberth. Oppdraget er direkte begrunnet i Maniitsoqs mulige fremtid inissiarsuit blokk uumassusillit biomasse soorlu alumiiniumik aatsiterivissaq pillugu ataqatigiissaarisu-mik Birte som en industriby med en aluminiumssmelter og flere hundre nye mittarfitoqaq innuttaasut gruppiat ataatsimut sanaat inissiat portusuut punkthus heliport Engelsen-imik, teknikkimut avatangiisinullu immikkoortortami pisortamik arbeidsplasser og boliger. Kommunens bekymring er den fysiske påvirkning dette vil ha på Maniitsoq, og et behov for å utrede flere mulige modeller for illut borgergrupper suligasuartitaq suleqatigiit sammenbygde ujaqqerivik stenbrudd Ole Thor Hermannsen-imik, borgmesterillu tullianik Karl Lyberth-imik ad hoc boliger tunisassiorneq oqaloqatiginnittugut. Maniitsoq siunissami alumiiniumik aatsiteriveqar- en byutvidelse. prosjektgrupper nutarterineq sallianartaq plateau sanering Ilutsit/ilusilersukkat sanaartorfiit produksjon lunilu hundredilikkaanik nutaanik suliffeqarfittaarluni ineqarfittaarlunilu byggeområder akunnittarfik typologier suliffissuaqarfinngornissaanut periarfis-sat matumani nalunaarusiornermut Mulighetsstudier ilusitoqqat iluarsaanneri pisortatigut oqartussat hotell esbjeg-ip aqq. rehab, gamle strukturer suna tamarmi naleqarpoq illut aneersuartarfillit terrassehus nuna suliffissuaqarfik industriland toqqaannartumik patsisaavoq. Alumiiniumik aatsiterivittaarnikkut Maniitsu- Ambisjonen er en byutvikling og en fremtidig arkitektur som kan ta esbjerg-ip alt har verdi offentlige myndigheter mut sunniuteqaataasussat kommunip ernumassutigai, soorluttaaq opp det beste av grønlandsk tradisjon, og samtidig gi oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig er det i prosessen løftet frem en diskusjon om illut naluttarfik bolig iliuusissat strategier eqikkaaneq: illoqarfiup pioreersup nutaaliornikkut inerisarnissaa nukik illoqarfiup allilerneqarnissaanut periarfissa-nik amerlanerusunik svømmehall café café ”kalaallit illuat” pisortat inissiaataat fortetting: vekst innover- energi pisariaqartitsisoq. generell byutvikling og boligstandard som gjelder hele Grønland. Det er et eksisterende by qeqqata kommunia meeqqerivik “det grønlandske hus” offentlige bygg håp at dette engasjementet vil lede frem til at det blir satt større fokus på qeqqata kommunia barnehage kulturikkut illorsuaq siammartiterineq: illoqarfiup ilaa nutaaq illoqarfik qorsooqqissoq grønn by Periarfissanik ujartuineq teknisk og arkitektonisk standard på det som bygges i fremtiden, ikke minst kulturhus allanngortiterineq spredning: ny bydel Illoqarfiup allilerneqarnissaa, nunallu assigiinngitsut akornanni på byrom og landskap. omdanning namminersornerullutik oqartussat soqutiginnilersitsilluni Kalaallit Nunaanni illulior-tariaaseq malillugu seqerngup nukinga selvstyret innuttaasut ataatimiinnerat borgermøter inisiat inoqanngitsut sanaartukkat nutaat annertuneq igalaat solenergi siunissami sanaartornissaq anguniarneqarpoq. Tamanna ilutigalugu Vår anbefaling etter å ha jobbet med Maniitsoq i over et halvt år, er at Inuutissarsiorfiusut næringsarealer allanut nutserneq tomme bygg nye bygg større vindusflater Kalaallit Nunaanni illu-liortariaaseq malillugu sanaartorluni det må gjøres vurderinger som er gode for byens utvikling uansett om det bygges en aluminiumssmelter eller ikke. Det betyr ikke minst at byen umiarsualivik nutaaq fraflytting ny havn qalipaatigissut imermut kissartumut pumpi varmepumpe illoqarfimmik nalinginnaasumik ineriartortitsinissaq oqallinnermi pinngortitamut akulerunneq naturinngrep pitsaassuseq fargerikt aamma eqqartorneqarpoq. Taamatut suliniuteqarnikkut siunissami trenger å styrke sine sentrumsfunksjoner og skape bedre grunnlag for den alcoaqanngitsoq uten alcoa kvalitet illup iluani aneerasaarfiit minnerunngitsumik illoqarfimmi nunamilu sanaar-tornissani teknikkikkut virksomheten som allerede finnes gjennom flere boliger i eksisterende by. mikroklima innebygd terrasse innuttaasut amerlineri isikkivik mikroklima illuliortariaatsikkullu sanaartoriaatsit annerusumik sammineqarnissaat Det er historisk flere eksempler på sårbarheten som ligger i samfunn som befolkningsvekst Illu naatitsivik alcoa takkutilersoq alcoa kommer atortussat materialer utsikt tikinneqarsinnaasut tigjengelighet drivhus kissaatigineqar-poq. i hovedsak er grunnlagt på én bedrift og én økonomi. Det er derfor viktig å uulia/naturgassi olje/naturgass illup iluani - silami stimulere til økt mangfold i næringslivet på lang sikt. ukiuunerani naatsiiviit alumiiniu illoqarfik maniitsoq lokalt maniitsoq inuutissarsiut nutaaq inside-out qallunaat nunaanniit isumalluuteqannginneq vinterhage Ukiup affaa sinnerlugu Maniitsup sammineqareerneratigut, naak aluminium pisortat inissiaataat ny næring uavhengig av danmark oqorsaatit pitsaasut alumiiniunik aatsiterivissaq pilersinneqanngik-kaluartorluunniit Utstillingen og rapporten gir ikke et entydig svar på valg av fremtidige høyeffektiv isolasjon offentlige rom nuna tamakkerlugu aningaasaqarnerup ineriartornera illoqarfiup pitsaasumik ineriartortinneqarnissaanik nalilersuisoqarnissaa løsninger, men viser hvilke potensialer byen har, og viser pro- og alcoa nasjonalt økonomisk vekst inuussutissat innersuussutigaarput. Minnerunngitsumik illoqarfiup qeqqata kontraargumenter for de ulike valgene. Vi tror uansett valget om en ny tamarmik tikisinneqassapput: assartuineq ataatsimoortunngorlugillu bydel eller ikke at det er lurt å forberede utbygging av noen av de lettest alcoa illoqannginnersat tuniniaaviusartut CO2-mik aniatitsinerup annertussusia 90 % CO2 utslipp 90% høyere aaqqinneqarsinnaaneri eqqarsaatigineqassapput mat ineriartortinneqarnissaa, soorluttaaq illoqarfimmi pioreersumi najugaqar- alt importeres: tenk transport og kompakte løsninger torg fiit amerlineqarnerisigut inuussutissarsiornerup pitsaanerusumik tilgjengelige områdene i Maniitsoq, da disse har lav investeringsterskel PoD’s silaannaap allanngorneranut ilisarnaat kuuffiit kloakk tunngavissinneqarnissaa pisariaqartoq. Inuia-qatigiit akornanni og utbygging kan iverksettes raskt (kan raskt møte et boligbehov fra aluminiumsverket). Videre skisserer vi en mulig strategi for ikon på klimaforandringer PoD’s nunarsuaq tamaat isigalugu “inuilaarsuaq kingulleq” mianerisariaqartut pillugit, pingaarnerusumik suliaq aningaasaqarnerlu naggorissaatit pinngortitami illerngit / Illerngit qaammaqqutaat naturløype / lysløype globalt “den siste villmark” kompost ataaseq tunngavigalu-git oqaluttuarisaanikkut assersuutissaqqissut sentrumsområdene, og vi har også tatt med noen forslag til enkle tiltak i umiarsualerivik qaamaneq siku aattoq smeltende is arlaqarput. Taamaattumik siunissaq ungasinnerusoq eqqarsaati-galugu eksisterende by som i stor grad bygger på erfaringer fra borgermøte og havn lys inissisimmavik inuussutissarsiornerup tungaatigut assigiinngitsutigut siuarsaanissaq samtaler med mange av Maniitsoqs meget aktive og engasjerte borgere. beleggning pingaaruteqarpoq. naasoqarnersaq misiliummik naatsiiviliaq orpiit tunoqqusaaq - c+7 vegetasjon forsøkshagen trær tunoqqusaaq - c+7 arsaattarfik aqqutissat gangvei illut qaliaata isuini eqqumiitsuliat gavlkunst Siunissami aaqqiissutissanik toqqaanissami saqqummersitsineq nuna sullulinnik kuuffilersugaq fotballbane issiaarfiit drenert jord nalunaarusiarlu aqqutissaanatik illoqarfiup pe-riarfissai takutinneqarput, majuartarfiit trapper isikkivik ivigaasat timersortarfik qulisaq benker soorluttaaq toqqagassat akornanni pitsaaqutaasinnaasut utsikt kunstgress ovetrykkshall pisuinnaat aqqutaat / cykelertut ajoqutaasinnaasullu tun-ngavissinneqartut. Isumaqarpugut nutaamik timersorneq gang/sykkel qaqqat qaavi fjelltopp mosjon illoqarfiliortoqaraluaruniluunniit, Maniitsumiluunniit tikikkuminartut GM pinngortitami misigisassat GM ineriartortinneqarnissaasa piareersarneqarnissaat isumatusaarnerussalluni, atortulersuutit naturopplevelse infrastruktur putorsuaq taakkumi aningaasalerneqarnis-saat annikimmat alliliinissarlu tunnel ataatsimoorneq piaartumik aallartinneqarsinnaammat (alumiiniumik aatsiteriffiliornikkut sosialt Illngerit qaammaqqusersorneri lysløype inissanik piaartumik pisariaqartitsineq). Kiisalu illoqarfiup qeqqani uqquartaq le iliuusaasinnaasoq takussusiorparput, soorluttaaq in-nuttaasunik ataatsimiisitsineq, Maniitsumilu innuttaasut piumassuseqarluartut oqaloqatigineqarnerat aallaa-vigalugit illoqarfiup pioreersup ajornaatsumik Ataatsimoorfiusoq _ Maniitsoq iliuuseqarfigineqarsinnaaneranut siunnersuusiortugut. komplekst felt _ Maniitsoq pisuinnarnut aqqutissiaq fortau 7
- 6. Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grønland i verden Geographers say that there are two kinds of islands. This is valuable information for the imagination because it confirms what the imagination already knew. Nor is it the only case where science makes mythology more concrete, and mythology makes science more vivid. (…) This is to state once again that the essence of the deserted island is imaginary and not actual, mythological and not geographical. At the same time, its destiny is subject to those human conditions that make mythology possible. Mythology is not simply willed into existence, and the people of the earth quickly ensured they would no longer understand their own myths. It is at this very moment literature begins. (Gilles Deleuze, Deserted Islands and other texts, 1953-1974) 9