SlideShare a Scribd company logo
1 of 40

 Ministerium fur Staatssicherheit ble grunnlagt i
februar 1950.
 Organisasjonen ble dannet et halvt år etter at DDR
ble grunnlagt.
 Det var russernes KGB som tok initiativet til å danne
Stasi.
 Stasis oppgave var å holde et øye med vesten.
 Men etter hvert ble Stasis viktigste oppgave å holde
øye med DDR,s egne innbyggere.
Stasis logo

 I 1950 hadde Stasi skarve 1100 medarbeidere.
 Oppgaven var å begrense den vestlige innflytelsen
på Øst Tyskland.
 Med årene utviklet DDR seg til å bli et av verdens
mest overvåkede land.
Øst Tyskland

 I 1953 døde Josef Stalin.
 Stalins etterfølgere myknet opp på den harde
politikken som russerne hadde ført i Øst Europa.
 Walter Ulbricht i DDR derimot var en ihuga stalinist.
 Han hadde satset på å bygge ut storindustrien på
bekostning av jordbruket.
Walter Ulbricht

 Resultatet ble matmangel og lave lønninger.
 I juni 1953 brøt det ut en generalstreik i østtyske
byer.
 Sovjetiske styrker ble tilkalt for å roe ned opptøyene.
 Russerne brukte en uke på å dempe tumultene.
Opprøret i 1953.

 Opprøret viste at det var mange østtyskere som ikke
likte det kommunistiske systemet.
 Stasi fikk dermed en ny og hardere sjef – Ernst
Wollweber.
 Da Erich Mielke fikk lederjobben i Stasi i 1957, så
hadde organisasjonen vokst til 17500 ansatte.
Erich Mielke

 I 1961 bygde DDR Berlinmuren for å hindre at
østtyskerne stakk over til Vest Tyskland gjennom
Vest Berlin.
 Borgere som befant seg i nærheten av grensen eller
kom med mishagsytringer mot regimet , ble
overvåket av Stasi.
 Folk som var mistenkt for noe DDR staten ikke likte,
ble arrestert og avhørt.
 Avhørsteknikkene som Stasi brukte, var etter
Gestapos modell.
Berlinmuren bygges

 Stasi startet avhørene rolig.
 Men nektet den arresterte å snakke, så endret Stasi
fremgangsmåte.
 Fangene ble banket opp, forsøkt druknet, frarøvet
søvnen og torturert.
 Stasi brukte også medfanger som angivere for å få
opplysninger ut av en mistenkt fange.
 Ofte satt den mistenkte flere måneder i varetekt uten
bistand fra advokat.
Fengselscelle
 Stasi brukte psykologisk trakassering i stor grad.
 Målet var at folk skulle slutte med aktiviteter som staten
fant truende.
 Stasi brøt seg inn i folks leiligheter, ødela innboet, sendte
pornografiske bilder til folk, raserte biler, ringte
trusseltelefoner osv.
 Folk visste ikke at det var Stasi som stod bak.
 Ofte brøt folk sammen og noen begikk selvmord.

 Stasi overvåket post og telefontrafikken i DDR.
 Organisasjonen sjekket ut også påliteligheten til folk
i hæren.
 Stasi passet også på at forskning og tungindustri
ikke ble utsatt for sabotasje.
 Sikkerhetstjenesten analyserte også søppelet til folk.
 Stasi voktet også byråkrater og regjeringsbygninger.
Soldater som passer regjeringsbygg.

 Stasi passet også på toppolitikerne i DDR og sørget
for at disse personene hadde sikre
kommunikasjonslinjer.
 Stasi spionerte i Vesten og mot NATO land.
 Organisasjonen hadde et tett samarbeid med KGB.

 I 1971 tok Erich Honecker over styringen av DDR.
 Han inngikk en samarbeidsavtale med Vest Tyskland,
fikk DDR innmeldt i FN og Øst Tyskland underskrev
også Helsingforsavtalen.
 Erich Mielke derimot fikk fullmakt til å utvide Stasis
makt.
 I 1989 hadde Stasi 91000 ansatte.
 1 ansatt i Stasi hadde ansvaret for å følge opp 180 andre
borgere.
Erich Honecker

 Stasiagentene hadde god lønn, gode boliger og
tilgang til butikker med velfylte hyller.
 Agenter med høyere rang kunne reise til utlandet og
de hadde tjenestebil.
 Men mange agenter gikk inn i Stasi p.g.a ideologiske
årsaker.
 De ville bekjempe fascismen og kapitalismen.

 Stasis hovedkvarter lå i Berlin med 15
underavdelinger spredt utover DDR.
 KGB hadde folk plassert i Stasis rekker.
 Stasi hadde avdelinger i Moskva og St. Petersburg
som overvåket østtyske turister.
Stasis hovedkvarter

 Agenter som jobbet på heltid i Stasi, ble plassert på
store fabrikker, hoteller og boligblokker.
 På hotellene ble turister overvåket med kameraer og
mikrofoner.
Stasi kamera

 På arbeidsplasser og i boligområder var det plassert
angivere.
 På 80-tallet hadde Stasi 250 000 angivere i sin tjeneste.
 De rapporterte til Stasi hvis noen borgere oppførte seg
mistenkelig.
 Alt ved en persons liv ble registrert.
 Stasi brukte mye ressurser på å verve nye informanter.
 Vervingsprosessen kunne ta flere år.
 De fleste ble funnet uegnet.

 Mennesker som hadde begått en forbrytelse kunne få
mildere straff hvis de ble informanter for Stasi.
 Homofile, punkere og jøder ble tett overvåket av
Stasi.
 Jehovas Vitner og Den protestantiske kirken
rapporterte selv til Stasi om avvikende oppførsel i
egne rekker.
Punkere

 HVA var Stasis utenlandsavdeling som drev
spionasje i Vesten.
 Denne avdelingen ble ledet av Markus Wolf.
 HVA hadde 2000 agenter i Vest Tyskland i 1989.
 Den mest kjente østtyske agenten var Gunter
Guillaume, som var Willy Brandts rådgiver.
 Da Guillaume ble avslørt som DDR spion, måtte
Brandt gå av som rikskansler.
Willy Brandt og Walter Guillaume

 Folk som ble informanter fikk materielle og
økonomiske fordeler.
 De fleste informantene arbeidet i vanlige yrker der
de kom i kontakt med publikum.
 Mange i hæren og politiet fungerte også som
informanter.
En østtysk Trabant

 I 1985 innførte Mikhail Gorbatsjov perestrojka og
glasnost i Sovjet.
 Disse reformene skapte store problemer for
økonomien i DDR.
 Da det oppstod store demonstrasjoner i østtyske byer
i 1989 tok myndighetene det med ro.
 De trodde Stasi hadde kontroll med situasjonen.
Mikhail Gorbatsjov

 Men på høsten 1989 ble DDR som stat avviklet etter
40 år.
 At nasjonen holdt seg i live så lenge, kan man takke
Stasis virksomhet for.
 Stasi bidro også samtidig for DDR,s undergang i og
med at driften var så dyr.
Berlinmurens sammenbrudd.

 Da Berlinmuren kollapset var ansatte i Stasi i gang
med å ødelegge dokumenter.
 Stasi hadde 180 km med arkiver.
 5 % av dokumentmengden klarte de å makulere.
 I dag er man i gang med å sette sammen disse
dokumentene.
Stasis arkiver

 Denne presentasjonen er laget for elever og lærere i
ungdomsskolen.
 Presentasjonen er laget for de som ønsker å lære mer
om Den kalde krigen og livet i DDR.
 Mer stoff:
 De andres liv – film
 Stasiland – bok.

More Related Content

More from tarzanol

Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landKorstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landtarzanol
 
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeertarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanernetarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritanniatarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 

More from tarzanol (20)

Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landKorstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
 
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 

Stasi

  • 1.
  • 2.   Ministerium fur Staatssicherheit ble grunnlagt i februar 1950.  Organisasjonen ble dannet et halvt år etter at DDR ble grunnlagt.  Det var russernes KGB som tok initiativet til å danne Stasi.  Stasis oppgave var å holde et øye med vesten.  Men etter hvert ble Stasis viktigste oppgave å holde øye med DDR,s egne innbyggere.
  • 4.   I 1950 hadde Stasi skarve 1100 medarbeidere.  Oppgaven var å begrense den vestlige innflytelsen på Øst Tyskland.  Med årene utviklet DDR seg til å bli et av verdens mest overvåkede land.
  • 6.   I 1953 døde Josef Stalin.  Stalins etterfølgere myknet opp på den harde politikken som russerne hadde ført i Øst Europa.  Walter Ulbricht i DDR derimot var en ihuga stalinist.  Han hadde satset på å bygge ut storindustrien på bekostning av jordbruket.
  • 8.   Resultatet ble matmangel og lave lønninger.  I juni 1953 brøt det ut en generalstreik i østtyske byer.  Sovjetiske styrker ble tilkalt for å roe ned opptøyene.  Russerne brukte en uke på å dempe tumultene.
  • 10.   Opprøret viste at det var mange østtyskere som ikke likte det kommunistiske systemet.  Stasi fikk dermed en ny og hardere sjef – Ernst Wollweber.  Da Erich Mielke fikk lederjobben i Stasi i 1957, så hadde organisasjonen vokst til 17500 ansatte.
  • 12.   I 1961 bygde DDR Berlinmuren for å hindre at østtyskerne stakk over til Vest Tyskland gjennom Vest Berlin.  Borgere som befant seg i nærheten av grensen eller kom med mishagsytringer mot regimet , ble overvåket av Stasi.  Folk som var mistenkt for noe DDR staten ikke likte, ble arrestert og avhørt.  Avhørsteknikkene som Stasi brukte, var etter Gestapos modell.
  • 14.   Stasi startet avhørene rolig.  Men nektet den arresterte å snakke, så endret Stasi fremgangsmåte.  Fangene ble banket opp, forsøkt druknet, frarøvet søvnen og torturert.  Stasi brukte også medfanger som angivere for å få opplysninger ut av en mistenkt fange.  Ofte satt den mistenkte flere måneder i varetekt uten bistand fra advokat.
  • 16.  Stasi brukte psykologisk trakassering i stor grad.  Målet var at folk skulle slutte med aktiviteter som staten fant truende.  Stasi brøt seg inn i folks leiligheter, ødela innboet, sendte pornografiske bilder til folk, raserte biler, ringte trusseltelefoner osv.  Folk visste ikke at det var Stasi som stod bak.  Ofte brøt folk sammen og noen begikk selvmord.
  • 17.   Stasi overvåket post og telefontrafikken i DDR.  Organisasjonen sjekket ut også påliteligheten til folk i hæren.  Stasi passet også på at forskning og tungindustri ikke ble utsatt for sabotasje.  Sikkerhetstjenesten analyserte også søppelet til folk.  Stasi voktet også byråkrater og regjeringsbygninger.
  • 18. Soldater som passer regjeringsbygg.
  • 19.   Stasi passet også på toppolitikerne i DDR og sørget for at disse personene hadde sikre kommunikasjonslinjer.  Stasi spionerte i Vesten og mot NATO land.  Organisasjonen hadde et tett samarbeid med KGB.
  • 20.   I 1971 tok Erich Honecker over styringen av DDR.  Han inngikk en samarbeidsavtale med Vest Tyskland, fikk DDR innmeldt i FN og Øst Tyskland underskrev også Helsingforsavtalen.  Erich Mielke derimot fikk fullmakt til å utvide Stasis makt.  I 1989 hadde Stasi 91000 ansatte.  1 ansatt i Stasi hadde ansvaret for å følge opp 180 andre borgere.
  • 22.   Stasiagentene hadde god lønn, gode boliger og tilgang til butikker med velfylte hyller.  Agenter med høyere rang kunne reise til utlandet og de hadde tjenestebil.  Men mange agenter gikk inn i Stasi p.g.a ideologiske årsaker.  De ville bekjempe fascismen og kapitalismen.
  • 23.   Stasis hovedkvarter lå i Berlin med 15 underavdelinger spredt utover DDR.  KGB hadde folk plassert i Stasis rekker.  Stasi hadde avdelinger i Moskva og St. Petersburg som overvåket østtyske turister.
  • 25.   Agenter som jobbet på heltid i Stasi, ble plassert på store fabrikker, hoteller og boligblokker.  På hotellene ble turister overvåket med kameraer og mikrofoner.
  • 27.   På arbeidsplasser og i boligområder var det plassert angivere.  På 80-tallet hadde Stasi 250 000 angivere i sin tjeneste.  De rapporterte til Stasi hvis noen borgere oppførte seg mistenkelig.  Alt ved en persons liv ble registrert.  Stasi brukte mye ressurser på å verve nye informanter.  Vervingsprosessen kunne ta flere år.  De fleste ble funnet uegnet.
  • 28.   Mennesker som hadde begått en forbrytelse kunne få mildere straff hvis de ble informanter for Stasi.  Homofile, punkere og jøder ble tett overvåket av Stasi.  Jehovas Vitner og Den protestantiske kirken rapporterte selv til Stasi om avvikende oppførsel i egne rekker.
  • 30.   HVA var Stasis utenlandsavdeling som drev spionasje i Vesten.  Denne avdelingen ble ledet av Markus Wolf.  HVA hadde 2000 agenter i Vest Tyskland i 1989.  Den mest kjente østtyske agenten var Gunter Guillaume, som var Willy Brandts rådgiver.  Da Guillaume ble avslørt som DDR spion, måtte Brandt gå av som rikskansler.
  • 31. Willy Brandt og Walter Guillaume
  • 32.   Folk som ble informanter fikk materielle og økonomiske fordeler.  De fleste informantene arbeidet i vanlige yrker der de kom i kontakt med publikum.  Mange i hæren og politiet fungerte også som informanter.
  • 34.   I 1985 innførte Mikhail Gorbatsjov perestrojka og glasnost i Sovjet.  Disse reformene skapte store problemer for økonomien i DDR.  Da det oppstod store demonstrasjoner i østtyske byer i 1989 tok myndighetene det med ro.  De trodde Stasi hadde kontroll med situasjonen.
  • 36.   Men på høsten 1989 ble DDR som stat avviklet etter 40 år.  At nasjonen holdt seg i live så lenge, kan man takke Stasis virksomhet for.  Stasi bidro også samtidig for DDR,s undergang i og med at driften var så dyr.
  • 38.   Da Berlinmuren kollapset var ansatte i Stasi i gang med å ødelegge dokumenter.  Stasi hadde 180 km med arkiver.  5 % av dokumentmengden klarte de å makulere.  I dag er man i gang med å sette sammen disse dokumentene.
  • 40.   Denne presentasjonen er laget for elever og lærere i ungdomsskolen.  Presentasjonen er laget for de som ønsker å lære mer om Den kalde krigen og livet i DDR.  Mer stoff:  De andres liv – film  Stasiland – bok.