TRO OG FORNUFT I lang tid var Aristoteles ukjent i Europa. En del kirkeledere tok avstand til Aristoteles. På 1200-tallet gjorde noen kirkeledere nye forsøk på å bygge bro mellom troen og fornuften. De mente at de greske filosofene hadde brukt fornuften på en god måte.

I lang tid var Aristoteles ukjent i Europa.

En del kirkeledere tok avstand til Aristoteles.

På 1200-tallet gjorde noen kirkeledere nye forsøk på å bygge bro mellom troen og fornuften.

De mente at de greske filosofene hadde brukt fornuften på en god måte.

THOMAS AQUINAS Thomas Aquinas ( 1225 – 1274 ) var en dominikanermunk som underviste i Paris og Italia. Aquinas mente at vi måtte skille mellom tro og fornuft. Filosofien bruker fornuften til å undersøke den skapte verden. Teologien holder på med det som har med tro og åpenbaring å gjøre.

Thomas Aquinas ( 1225 – 1274 ) var en dominikanermunk som underviste i Paris og Italia.

Aquinas mente at vi måtte skille mellom tro og fornuft.

Filosofien bruker fornuften til å undersøke den skapte verden.

Teologien holder på med det som har med tro og åpenbaring å gjøre.

Thomas Aquinas mente at det ikke var noen motsetning mellom fornuft og tro. Mange sannheter var tilgjengelig gjennom fornuft og tro. Thomas Aquinas forandret menneskesynet. Han mente at mennesket kunne tenke rett og selvstendig. Aquinas blir regnet som middelalderens viktigste humanist.

Thomas Aquinas mente at det ikke var noen motsetning mellom fornuft og tro.

Mange sannheter var tilgjengelig gjennom fornuft og tro.

Thomas Aquinas forandret menneskesynet.

Han mente at mennesket kunne tenke rett og selvstendig.

Aquinas blir regnet som middelalderens viktigste humanist.

HUMANISMEN I RENESSANSEN Hundre år etter Thomas Aquinas kom renessansen med sin gjenopplivning av de klassiske tenkerne. Humanistene i renessansen var opptatt av etikk. Deres viktigste mål var at menneskene skulle leve livet sitt uten å bli styrt av politiske og religiøse ledere.

Hundre år etter Thomas Aquinas kom renessansen med sin gjenopplivning av de klassiske tenkerne.

Humanistene i renessansen var opptatt av etikk.

Deres viktigste mål var at menneskene skulle leve livet sitt uten å bli styrt av politiske og religiøse ledere.

På slutten av 1400-tallet la de vekt på fornuften. Det er fornuften som gjør mennesket til noe spesielt. De begynte å se på mennesket som en del av naturen. Fornuften og vitenskapen ble utgangspunktet for en verdslig humanisme.

På slutten av 1400-tallet la de vekt på fornuften.

Det er fornuften som gjør mennesket til noe spesielt.

De begynte å se på mennesket som en del av naturen.

Fornuften og vitenskapen ble utgangspunktet for en verdslig humanisme.

FELLESNEVNEREN. I nyere tid har ordet humanisme blitt brukt om flere ulike holdninger. Den verdslige humanismen har et ateistisk grunnsyn. Agnostikere mener at det er umulig å finne ut om det eksisterer en Gud eller ikke. Andre ser på marxismen som den viktigste formen for humanisme.

I nyere tid har ordet humanisme blitt brukt om flere ulike holdninger.

Den verdslige humanismen har et ateistisk grunnsyn.

Agnostikere mener at det er umulig å finne ut om det eksisterer en Gud eller ikke.

Andre ser på marxismen som den viktigste formen for humanisme.

Humanismen er en filosofi der mennesket blir dyrket som en Gud.

Humanismen er en filosofi der mennesket blir dyrket som en Gud.

Det humanistene har felles er at de setter mennesket i sentrum. En del humanister har motarbeidet religionene.

Det humanistene har felles er at de setter mennesket i sentrum.

En del humanister har motarbeidet religionene.

ULIKE GRUNNHOLDNINGER Hovedskillet: En rent materialistisk tankegang. En tankegang som regner med en guddommelig vilje bak skaperverket.

Hovedskillet:

En rent materialistisk tankegang.

En tankegang som regner med en guddommelig vilje bak skaperverket.

HVORDAN VERDEN BLE TIL Verdslige humanister mener at naturen har blitt til av seg selv, og at alt liv har oppstått fra naturen. Jødedommen, kristendommen og islam mener at Gud har skapt hele universet. De fleste religioner har fortellinger som viser hvordan verden har blitt til. Humanister flest er ikke opptatt av slike spørsmål.

Verdslige humanister mener at naturen har blitt til av seg selv, og at alt liv har oppstått fra naturen.

Jødedommen, kristendommen og islam mener at Gud har skapt hele universet.

De fleste religioner har fortellinger som viser hvordan verden har blitt til.

Humanister flest er ikke opptatt av slike spørsmål.

NATUREN I hinduismen er skaperverket ett med det guddommelige. Kristendommen, jødedommen og islam trekker et skille mellom Gud og naturen. Mennesket har fått i oppdrag av Gud å forvalte skaperverket. Humanistene mener at naturen ikke er guddommelig , og at naturen kan brukes av menneskene.

I hinduismen er skaperverket ett med det guddommelige.

Kristendommen, jødedommen og islam trekker et skille mellom Gud og naturen.

Mennesket har fått i oppdrag av Gud å forvalte skaperverket.

Humanistene mener at naturen ikke er guddommelig , og at naturen kan brukes av menneskene.

Humanistene mener at menneskene ikke har noen særstilling i naturen. For humanistene er naturen den eneste plassen der menneskene hører hjemme. Hinduistene lengter etter å slippe bort fra gjenfødslene i naturen.

Humanistene mener at menneskene ikke har noen særstilling i naturen.

For humanistene er naturen den eneste plassen der menneskene hører hjemme.

Hinduistene lengter etter å slippe bort fra gjenfødslene i naturen.

DET ONDE Humanistene betrakter ikke det onde som noe stort filosofisk problem. De mener at det bare er menneskene som oppfatter om noe er galt eller riktig. Noen religioner mener at det onde har oppstått i en åndsmakt som motarbeider Gud.

Humanistene betrakter ikke det onde som noe stort filosofisk problem.

De mener at det bare er menneskene som oppfatter om noe er galt eller riktig.

Noen religioner mener at det onde har oppstått i en åndsmakt som motarbeider Gud.