2. DET INDRE AV JORDA 6000 km fra jordas overflate til jordas sentrum. Jorda består av jordskorpa, mantelen og kjernen. Mantelen består av faste og seige bergarter. Nær overflaten beveger mantelen seg i sakte strømmer. Kjernen består av jern og nikkel.
3.
4. JORDSKORPA BEVEGER SEG. Verdensdelene beveger seg sakte i forhold til hverandre. De beveger seg 1-2 cm i året. Gjennom millioner av år blir dette store avstander. Jordskorpa består av 10-15 plater. Jordskorpeplatene flyter på mantelen. Norge er en del av Eurasiaplata.
5.
6. ETT KONTINENT Verdensdelene kalles for kontinenter. For 200 millioner år siden var kontinentene samlet i et superkontinent – Pangea. Dette kontinentet begynte å sprekke opp i mindre kontinent.
9. FORKASTNINGER En forkastning er når jordskorpa sprekker og sprekken synker eller hever seg i forhold til den andre. Rift Valley er en stor forkastning i Afrika.
10.
11.
12. FJELLKJEDEFOLDINGER Fjellkjedefoldinger får vi når to kontinentalplater presses mot hverandre slik at havbunnen stiger høyt til værs. Denne prosessen tar millioner av år. Andesfjellene, Himalaya og Alpene har blitt til på denne måten.
13.
14. JORDSKJELV Når to jordskorpeplater presser mot hverandre, så kan det utløse store spenninger. Det er jordskjelv. Slike skjelv kan drepe mange mennesker og forårsake store skader.
15.
16.
17.
18. VULKANER Smeltet stein strømmer opp fra en vulkan. Denne steinen kalles for lava. Krateret et det hullet hvor lavaen strømmer ut av. De aller fleste vulkanene har kjegleform. Vi har ca. 450 aktive vulkaner i verden i dag. Atlanterhavsryggen er en undersjøisk fjellrygg med flere aktive vulkaner.
24. STØRKNINGSBERGARTER Eruptive bergarter er smeltet stein som har størknet. Størkningen kan ha skjedd på jordoverflaten, i ganger som fører opp til jordoverflaten og langt nede i jordskorpa.
25.
26.
27. AVSETNINGSBERGARTER Sedimentære bergarter er dannet ved at grus, sand og leire er ført med elvevann ut i havet eller innsjøer. Her har løsmassene blitt avsatt i flere lag og etter hvert kittet sammen til bergarter.
28.
29.
30. OMDANNEDE BERGARTER Metamorfe bergarter har opprinnelig vært størknings eller avsetningsbergarter. Høyt trykk eller sterk varme har omdannet disse bergartene til andre bergarter.
33. FORVITRING I alle bergarter er det sprekker. Vann som trenger ned i sprekkene vil fryse og utvide seg slik at fjellet smuldrer opp i mindre steiner. Steinene faller ned og danner en steinur. Dette kalles for mekanisk forvitring. Sterk varme på dagen og kalde netter kan også få fjellet til å sprekke.
34.
35. Regnvann løser opp kalkfjell. Noen steder danner det seg store grotter. Dette kalles for kjemisk forvitring.
36.
37.
38. VANNET Når det regner, løser jorda seg opp og blir ført ut i bekker og elver. Denne leirsuppen blir ført ut til kysten. Det sies at Mississippi fører med seg 64 000 tonn løsmateriale i timen.
39.
40. ELVENE GRAVER En elv som har med seg sand og stein, sliter på terrenget langs elven. Elver graver også ut daler – vdaler.
41.
42.
43. ELVA SORTERER OG LEGGER FRA SEG Der hvor elva renner langsomt vil den legge fra seg stein, leire og sand. Elva sorterer det den fører med seg. Stein og sand legger elva fra seg først, mens leire blir med helt ut i havet før den synker til bunns.
44. DELTA Det vil samle seg store mengder løsmateriale der elva renner ut i havet eller innsjøer. Dette området kalles for delta.
45.
46. VIND OG BØLGER Bølger som stadig bryter på kysten, sliter på landskapet. Sterk vind med sand vil også slipe på landskapet. I tørre områder vil sterk vind føre bort store mengder sand og jord. I Kina har vinden ført med seg store jordmengder fra Gobiørkenen og lagt den igjen på slettene i Kina.
47.
48. BREER I kjølige områder danner det seg lett isbreer. Lag på lag med is legger seg på breen slik at den begynner å bevege seg. Når isbreen beveger seg ned en skråning, så begynner den å grave. Isbreen fungerer som et slags sandpapir. Isbreer danner en slags udaler. Ved enden av breen fører breelva ut store mengder stein, leire og sand. Dette kalles for endemorene.
49.
50.
51. ISTIDA Under siste istid var storparten av Nord Europa dekket av en svær isbre. I Norden var den nesten 3000 meter tykk. For 10 000 år siden begynte breen å smelte og landet begynte å heve seg. Noen steder har landet hevet seg 100 – 200 meter. Isen la igjen store mengder morene. Derfor har Norge store mengder morenejord. Fra havet steg det opp store områder med leirjord.
