Arkitekturhist Bas Laura Ve

BEREKRAFTIG ARKITEKTUR
L O G I K K _ P O L I T I K K _ I D A E L I S M E
f o r t i d _ n o t i d _ f r a m t i d

ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009

INNHALD

innleiing 1
5 :kva er ØKO-LOGIKK?
:kva er berekraftig urbanisme?
:kva kan ein øko-logisk by vere?
:politisk økologi
:viktige stikkord for bærekraftig utvikling
6 :Det økologiske fotavtrykket
7 :The New Urban World
8 :Klimaendring
del ein
9 :ØKO-LOGISKE eksempler frå historien
10 : taklandskapet i Hyderabad-Sind
11 :livgivande ingeniørkunst i Hama
12 :dwellings below, fields upstairs
13 :Ebenezer Howard-hagebyer
14 :seks påminnelser for neste årtusen

del to 15 :ØKO-LOGISKE projekter og filosofi i vår tid
16 :”Bærekraftig utvikling”
17 :Ecopolis Development Principles_ Paul F Downton
18 :Aim : The Ecopolis Development Principles
20 :Christie Walk Project
21 :Curitiba,Brazil
22 :Industrial symbiosis
23 :Kalundborg,Danmark
24 :Pilestredet Park,Oslo
27 :London, England
:LDA, London Development Agency
:London Olympic Village and the legacy
28 :BATTERSEA POWERSTATION
30 :Dongtan,Kina
del tre 32 :etterfølgande tankar

kjelder 35 :INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE


”Byplanlegging handler ofte om gode
intensjoner som kræsjlander i møtet
med ressursmangel, vinglete politikere
og innbyggere.” Jacob Aars, storbyforsker
ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen

ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 3

INNLEIING
Det er berekraft i den større skalaen eg ønsker å sjå på i Winston Churchill sa eingong;
denne oppgåva; planarbeid, byutvikling, politikken, ideala,
øknomien, verdiane osb. “We shape our buildings and
Kva inneber begrepet “berekraft” og kva er ØKO-LOGISK afterwards the buildings shape us”.
innafor urban planlegging?
Kvar ligg ytterpunkta i historien og idag?
Berekraftig urbanisme (sustainable urbanism) inneheld Det same må vel kunne seiast om byane våre og omgivna-
mange lag og aspekt og har konsekvensar på fleire nivå i dane me lever i.
eit samfunn. Samstundes heng mange av desse laga saman I og med at ca 50% av verdas befolkning bur og lever i byar
og har konsekvens og relevans for kvarandre. Det er fleire (2007) er det kanhende desse eksempla det er mest inter-
drivkrefter som motiverer fram løysingar på ulike problem; essant å sjå på i førehald til framtidig utvikling, men også
marknadskrefter, ressurs-mangel eller -overflod, idealisme, produksjon av mat og andre viktige ressursar og korleis vi
engasjement og omtanke for omgivingane ein lever i, tru på løyser dette vil vere viktige element i totalen.
at livskvalitet blir påverka av dette, tankar for etterkomande
slekt, teknologi, etc. Målet for mange prosjekt og idealismen bak kan vere driven
Heilt klart er det at mange planlagde og gjennomførte av fleire faktorar; ønske om å skape auka livskvalitet for bru-
prosjekt og tiltak kan diskuterast korvidt dei verkeleg er ber- karar, skåne miljøet og planeten for forureining og rovdrift,
ekraftige, om intensjonane er gode eller misforstått idealisme bevaring av ressursar for framtidig liv, økonomisk gevinst/ef-
evt for stor tru på kompliserte energikrevane prosessar. fektivitet, ressursmangel eller heder, ære og berømmelse.
I oppgåva tenkjer eg å sjå på prosjekt av litt ulik art; Målet ein tek sikte på kan vere nullkarbonsamfunn,-
-eksempel på gode og lite ressurskrevane tiltak frå historien institusjonar,-bustader,-transport osb. Ulike samfunn vil ha
-filosofiske eller prinsipielle tilnærmingar til videre utvikling noko ulike intensjonar, ideal og mål.
-store prosjekt planlagde og påbegynnte i Asia som t.d Dong- Ein snakkar om “the future corborextic city”
tan i Kina. Store, ambisiøse prosjekt med stor påvirkning på (dr. Mitchell Joachim, www.terreform.org).
eksisterande omgivingar, kostbare og diskuterbar berekraftig Verktøyene for å nå ulike mål kan være formidling av
verdi i førehald til fleire perspektiv, verdiar og reknestykke. kunnskap, som kan resultere i motivasjon til personlege tiltak
-”rehabilitering” av eksisterande byar og bydelar, som td og endring av livsstil.
Olympic Village-London, Battersea Powerstation-London, Alt dette vil på eit eller anna vis ha ein samanheng med poli-
Pilestredet Park-Oslo etc tikk, økonomi, miljø og samfunn(-sborgarar).
-prosjekt som operera på masterplan nivå Privatøkonomiske- og marknadskrefter vil vere i sving
-politisk strategiske og administrative organisasjonar som samstundes som at noko kan styrast politisk med lovgiving,
London Development Agency og Urban Ecologist Australia lovendring og regulering.


Debatten for og arbeidet med mulighet for bærekraftige sam- Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini-
funn kjem av fire samanhengande fenomen: klimaendring, mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med
urbanisering, økonomisk vekst og globalisering. mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og
:kva er ØKO-LOGIKK? avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst
Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog-
berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt leg forureining.
adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity”
«miljøvennleg» eller «bærekraftig». (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987).
-nokon har definert øko-logikk på denne måten; Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg
design as : environmental management ute med bærekraftige byvisjonar.
design as : politics Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan-
design for: consumtion legging av desse byane.
:kva er berekraftig urbanisme? :politisk økologi er eit begrep som oppstod omkring 1980-
Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom tallet, der Piers Blaikie er ein sentral fagperson. Den region-
natur og kultur. ale politiske økologien hans forsøker å kombinere ulike inn-
arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft fallsvinkler. Begrepet er tverrfagleg og har oppstått fra ein
:kva kan ein øko-logisk by vere? kombinasjon av «kulturell økologi» og «politisk økonomi», og
I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer inneber derfor at ein kombinera kunnskap frå både naturviten-
tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med skapelege og samfunnsvitenskapelege fag som t.d biologi,
miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om økologi, botanikk, hydrologi, meteorologi, geomorfologi, sosi-
minst mogleg økologisk fotavtrykk. ologi, antropologi, geografi og økonomi. Klein, Jørgen (2004): Om
Eksempel på tiltak kan vere; begrepet ’Politisk Økologi’. Leksjon fra AFR 6002/1002. NTNU: 05.02.2004

-tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir :viktige stikkord for bærekraftig utvikling
berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for -økologisk fotavtrykk
gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re- -kortreist mat : utvida lokal agrikultur
sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering. -fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass).
-“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta- -redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre
der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min-
arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat, dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal
osb. handel,videokonferransemøter etc).
-bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over- -grønne tak
skotsvatn (regnvatn frå tak, gater og andre overflater i ein -nullutslipp transport
by). -energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og
-Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer- kan levere energi til el-nettet).
pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt -hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein
forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart ressurs (water conservation).
vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining.
5

Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm-
ing som ser på det faktiske forbruk vårt av
fornybare naturressurser, og er dermed ein
kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet
bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er ik-
kje bærekraftig dersom naturressursene blir
utnytta i et større tempo enn dei klarer å
fornye seg.
Det økologiske fotavtrykket er eit mål på
menneske sitt forbruk av fornybare natur-
ressurser, som t.d. tømmer, fisk, ferskvann
osv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det
totale arealet som trengs for å:
· produsere det vi forbruker av mat og fiber
· absorbere utslipp fra energiforbruk
· gi plass til infrastruktur

Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen
si evne til å fornye desse ressursane, kan ein
vurdere om forbruket er bærekraftig eller om
vi driv overforbruk av naturkapitalen.
world wildlife foundation
Uttrykket vart først nytta av den kanadiske
professoren William Rees i 1992.
www.wikipedia.org

6

ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON
The new urban world Russia
The earth reaches a momentous Moscow
milestone: by next year, for the ﬁrst time
in history, more than half its population
Norway
Sweden Finland
7.6
Estonia
Latvia
103.6 13.4
will be living in cities. Those 3.3 billion
people are expected to grow to 5 billion Canada
UK Lithuania
73% Shanghai
Belarus
54.0
Denmark
by 2030 — this unique map of the world
26.3 Ireland Netherlands 17.3
shows where those people live now
80%
13.3 Poland
90% 81% 23.9
Ukraine
Canton
62% 14.5
Belgium
10.2 Germany 30.9
London
US
97%
12.0 62.0 Czech
Republic Slovakia
7.4
68%
Mongolia
Beijing
12.7
75%
Moldova

China
France
246.2 Austria Hungary
Romania
11.6 Kazakh-
46.9 Istanbul
New York Slovenia 54% stan
N Korea
Urban population in millions 21.8
At the beginning of the 20th Switzer-
Croatia Serbia &
11.7
Tehran
8.6
century, the world's urban
77% land
Italy Mont Georgia
Uzbekistan 14.1

81%
population was only 220 Bulgaria Armenia

559.2
Bosnia Macedonia
12.1 62%
10.1
Japan
million, mainly in the west
39.6 Albania Azerbaijan Kyrgyzstan
Turkmenistan 37%
LA Urban percentage 68%
Greece Turkey Tajikistan S Korea
17.9
Spain
51.1 Iran Afghan-
istan Urban population in millions 39.0 84.7
Portugal
33.6
48.4 7.8
66%
42%
68% 81%
77%
Cairo 68% Hong
Kong
15.9 Pakistan Urban percentage Seoul
Mexico
Lebanon Syria
Tunisia Iraq
23.2 Osaka
10.2
Cuba
Algeria Palestine 51%
20.3 59.3 Vietnam 16.6 Tokyo
84.392 8.5
Morocco 22.0 Libya Egypt Jordan
67%
Kuwait 36% 23.3 33.4
19.4 Israel
77%
Haiti Dominican Puerto
Republic Gambia 65% 33.1 27%
Jamaica Rico
Senegal 60% Burma
Guinea-Bissau Niger Saudi Arabia UAE Karachi
Sierra Leone
Mauritania Lagos 43% 20.9 14.8
Bhutan 16.5 Laos Cambodia

Mexico
Guate-
mala
Guinea 10.0
Chad
81% Oman
Nepal
32% Philippines Manila
Nigeria
Liberia Mali Burkina Eritrea
Bangladesh Thailand
City
Honduras Trinidad & Tobago
Ivory Sudan Ethiopia Yemen 21.5 55.0 15.4
India
El
22.1 Salvador
Nicaragua
Coast
8.6
Ghana
68.6 16.3 13.0 38.2 33% 64%
11.3 43% 16%
Venezuela 49% Somalia 26%
Costa Rica
26.0 50%
329.3
Uganda
Togo Kenya Malaysia
Panama
94% DR Congo 7.6 Dacca
20.2 Rwanda
By 2030, the towns and 18.1
Colombia Benin
CAR
cities of the developing
world will make up 80%
13.8 69%
33% Burundi
29%
Tanzania
34.3 Cameroon
9.5 Congo
Zambia
9.9
25%
of urban humanity
Singapore
Indonesia
73% Gabon Angola

Brazil 114.1
Ecuador Papua New Guinea
9.3 Malawi
8.7 Mozam- Mada- Mauritius Melanesia
Botswana bique gascar Bombay
Key 50%
Namibia

162.6
Zimbabwe
Peru 21.3
21.0
Sao Paulo
Predominantly urban 73% 20.4 S Africa Swaziland

85% 28.6 Sri Lanka E Timor
75% or over Lesotho
Delhi Jakarta
Bolivia
Rio de 60% 21.1 Calcutta 14.9 Australia
Predominantly urban Janeiro
50—74% Paraguay 15.5 18.3
Chile 12.2 89% New
Predominantly rural 14.6 Zealand
88% Urban growth, 2005—2010
25—49% urban Argentina Uruguay

35.6 3.2%
Predominantly rural Buenos 2.8%

3,307,950,000
0—24% urban 90% Aires 2.4%
13.5
Cities over 10 million people 1.7%
(greater urban area)
1.3% 1.3% 0.1% -0.4%
Latin America
Europe
Africa Arab States Asia & Caribbean Oceania North America Eastern Europe The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTON

WWF sin rapport - Living Planet Report 2008 WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) som Gjennomsnittsnordmannen har nå verdens
- viser at menneskeheten sitt økologiske fo- økologisk berekraftig i global skala. åttande største økologiske fotavtrykk, det er
tavtrykk nå er 30 prosent større enn det som kun Dei Forente Arabiske Emirater, USA, Ku-
er bærekraftig(24 7000m2). For berre to år Om alle hadde hatt samme forbruk som wait, Canada og Danmark som overgår Norge
siden var talet 25 prosent(23 750m2),i 2004 gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre i forbruk. I forrige rapport (2006) var Norge
var det 21 prosent(22 990m2). og ein halv jordklode (sit. Rasmus Hansson, på 10. plass.
generalsekretær i WWF).

7

:Klimaendring
Mange er klar over at klima på jorda er i stadig
forandring - men i dei seinare åra har det vært
ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett
tidlegare med årsak i auka energiforbruk og
ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli-
mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem-
peraturen vil stige mot slutten av århundret med
mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm-
inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda
menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil
være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for
flom, problem rundt ferskvatnforsyning i mange
deler av verda, nedgang i landbruks- produktiv-
iteten i mange områder, og betydelig helserisiko.
The Stern Review (2006) konkluderte med at
klimaendring står for ein svært alvorleg global
risiko, og det krev ein presserande global re-
spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens
i fattige land, men også rike land vil bli hardt
ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også
få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan
vere ein bra ting, men dette vil altså vere
effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla
sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig
reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på
ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities
and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo-
paedia of informal education.


Ø K O - L O G I S K E
eksempler frå historien


GODE GREP OG LURE LØYSINGAR

TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SIND tta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til dei
I boka Architecture without Architects er det beskrive fleire djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste ettersom
arkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin- kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir
gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad-
utføre oppgåva dei er laga for å løyse. er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel
på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker.
Det er beskrive eit fint eksempel på luftkondisjonering frå Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men-
Hyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg
komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et- høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000
terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera- mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar
turen til rundt 35 grader. med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører
Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane
innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet. i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg
På alle hustak er det fleire vindfangarar,”bad gir”,ein tilkny- ned i minst femhundre år.
Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath


LIVGIVANDE INGENIØRKUNST I HAMA

Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert
seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på
opptil 20m i diameter. I fleire århundre har dei vert eit lan-
demerke for Hama. Berre i utkanten av sentrum finn ein 17
stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla
al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes-
perioden).
Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn
opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om-
kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe-
riodar då elva inneheld mindre vatn.
Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei
sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og
sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten.
Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre
befolkning (bildet til høgre).

foto: National geografic


DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves
som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med
Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad- kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter-
areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten,
Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten
og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er
klimatiske problem som mykje vind som gjer livet over bak- mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å
kenivå ukomfortabelt. forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia.
I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere
George B. Cressey: seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner
“ One may see smoke curling up from the fields, even though og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet
there is no house in sight. Such land does double duty, with og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for
dwellings below and fields upstairs”. belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto-
dar som td. solenergi.
foto: Wulf-Diether Graf zu Castell


Ebenezer Howard (29 .01 1850-01.05 1928) Hageby ideen planlagt og avansert grundig ville kunne kombi-
nere dette i same området og Neville sette dei rette (penge-)
Far til Ebenezer var bakar med fleire bakeri i London på 1800-talet og kreftene saman.
mora var av bondefamilie. Då han vart 18 byrja han si karriere som Eigarane av Cadbury (sjokolade) and Lever (såpe) kom på
stenograf. Etter å ha arbeida i London nokre år drog han og ein kompis til
USA for å arbeide som bønder, men Ebenezer var ikkje mykje til bonde så banen. Under Howard si leiing vart the Garden City Associa-
etter kort tid drog han til Chicago og arbeida der som stenograf. tion etablert med formål å bygge ein hageby, og kort etter var
Han returnerte etterkvart til London, stifta familie (seks born) og fekk et- den første hagebyen ein realitet; Letchworth Garden City.
terkvart satus som Londons beste retsstenograf. Rett nok vart aldri bustadane i Letchworth rimelege nok for
familiar med lav inntekt, men hagebyen vart eit prosjekt i å
Opptil dette er Ebenezer ein ganske ordinær mann som levde utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane rom.
i London på 1800-talet. Men så i 1898 gjorde han noko som Nokre år seinare vart også Welwyn Garden City reist, men
fekk stor betydning, han skreiv ei lita bok kalla; “To-morrow: denne gongen med hjelp av offentlege lån som gjorde det
A Peaceful Path to Real Reform”. Fire år etter skreiv han den mogleg for fattige familiar å eige sin eigen heim.
andre utgåva som er kalla “Garden Cities of To-morrow”. Den andre hagebyen som den første var ein suksess.
Her beskriver han mennesket som lever i harmoni med na-
turen. Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg
Boka beskriver visjonen hans for sosialreform. Han var og fleire europeiske byar, og også i statene omfavna dei ideen
bekymra for utflyttinga frå landsbygda og den dårlegare (Radburn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey).
kvaliteten på livet i byen. Han meinte at “hage byar” var sva- Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga
ret på desse to problema. Hagebyen, som ville “smelte sa- i USA gått i retning av forvokste forstatsområder med større
man” dei beste kvalitetane frå landbygda og byen ville gi alle, hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført
både rike og fattige, sunne og vakre omgivelsar til å arbeide i, til større forbruk, ein antitese til Howard sine ideal. Istaden
stifte familie, sosialisere og leve som gode samfunnsborgarar. for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse
Hagebyane ville få fra det beste i menneska og framme ut- av samhold og eigarskap i omginadane er suburbia ofte ein
viklinga av sosial samvittighet og samarbeid. stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for
Howard hadde gjerne noko vel optimistiske idear, men han samfunnet og omgivingane, utover vedlikehald for å halde
var realistisk nok til å innsjå at han trengte folk med makt og eigedomsverdiane oppe.
pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut.
I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter
Ralph Neville, som seinare vart dommar i “the Majesty’s High i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden”
Court” var ikkje in sosial reformist slik som Ebenezer, men var slagordet for reguleringsplanen.
han såg potensialet i ideen.
Industrien og bustadbygging var i ferd med å bli desentrali-
sert i England men ikkje plassert saman, så ein fekk industri-
område utan tilgjengelege husvære for arbeidarane, og nye
bustadområde utan arbeid i nærleiken.


seks påminnelser for neste årtusen, Italo Calvino 1923-85

letthet

hurtighet
nøyaktighet

synlighet
mangfold
;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest
kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città

konsekvens
invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram-
pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt
(Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979).
utdraget er henta frå førelesinga;
Lezioni americane: Sei proposte per il pros-
simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks
påminnelser for neste årtusen) ,1988


Ø K O - L O G I S K E
PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID


“Bærekraftig utvikling er utvikling som
tilfredsstiller behovene for notida utan å
øydelegge høvet for komande genera-
sjonar til å dekke sine behov.”
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987


Paul Fransis Downton :Ecopolis Development Principles
Paul F Downton
er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå
det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode
tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født,
utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier 1. Restore Degraded Land
frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av
Ecopolis Architects og
Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som 2. Fit the Bioregion
skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han
er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å
fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo-
3. Balance Development
gist Australia, som har stått på for å få gjennomført fleire
prosjekt. 4. Create Compact Cities
Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet
i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var
med på å grunnlegge i 1991 er ei non-profit gruppe som job- 5. Optimise Energy Performance
bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit
verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk
prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta
6. Contribute to the Economy
lærdom frå.
Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak- 7. Provide Health and Safety
taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi-
vande tenester, med tilknytting til eit eller anna
aspekt av økologisk arkitektur og utvikling. 8. Encourage Community
Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a
changing climate”.
9. Promote Social Justice and Equity

Sjå blandt anna: 10. Enrich History and Culture
www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.html
www.ecopoli.com.au
www.urbanecology.org.au/christiewalk/ (sjå s xx for utbrodering av prinsipp)

17

Aim : The Ecopolis Development Principles seek to (Sale 1991 p.42)

:Minimise Ecological Footprints (biophysical) 3. Balance Development
:Maximise Human Potential (human ecology). Balance development with the ‘carrying capacity’ of the land
in order to:
:Repair, replenish and support the processes that maintain life. Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land
whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be-
History tween urban and rural areas of an integrated city-region approach.
id=”rhs”
* Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot-
Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De- print’)
velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa-
human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health. tional, etc
In its first incarnation there were 12 principles. The revised version here has 10 principles * Develop urban food producing gardens
divided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for
footprints, the other being about maximising human potential. non-human species

TEN PRINCIPLES 4. Create Compact Cities
Reverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscape
MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS Develop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural
or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained
1. Restore Degraded Land by ecological limits.
Use urban development to restore the health and vitality of the land
Rehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of * Have clearly identifiable (but not ‘hard’) boundaries for urban areas
the development of human settlement. * Provide for most daily needs within the city
* Clean-up contaminated land * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport
* Heal degraded rural areas * Develop integrated transport networks which minimise car use
* Re-establish native vegetation * Access by proximity
* Encourage farming practices which sustain ecological health * 3-dimensional built form
* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area
‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non- ‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the
human habitats.’ lower levels of evolution.’
(Hough 1995) (Soleri 1987 p.12)

2. Fit the Bioregion 5. Optimise Energy Performance
Create human settlements which work with the natural cycles of the region Generate and use energy efficiently
Conform to the parameters of the bioregion, fit the landscape with the patterns of devel- Operate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local
opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio- energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should
biophysical terms. seek to be energy self-sufficient. The primary energy base for development should come
from renewable sources.
* Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape
* Create buildings and urban form that fit the landscape and respond to the climate * Minimise energy consumption
* Conserve water and recycle effluent * Use renewable energy of solar and wind power
* Use locally produced building materials as much as possible * Generate power locally
* Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’ * Reduce fossil fuel consumption
* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas * No nuclear power
* Design buildings with solar access and natural ventilation
‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings
understand place, the immediate specific place where we live…’ we need to appreciate ‘the * Climate responsive design
cultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown
up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the
geomorphic ones, in both urban and rural settings…’


MAXIMISE HUMAN POTENTIAL * Involve all levels of the community in development processes
* Provide affordable housing
6. Contribute to the Economy * Public use of public space
Create work opportunities and promote economic activity * Direct democracy
Support and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and
component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the ‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub-
maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex- lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution
clude financial support derived from exploitative activity. Capital input to ecological devel- effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor
opment should be local and financial structures should ensure that ownership and control vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is
ultimately rests with the users and inhabitants of the development. more money available for, say, housing.’
(Hundloe & McDonald 1997 p.93)
* Develop ecologically responsible industries
* Develop exportable ‘green technologies’and services 10. Enrich History and Culture
* Create appropriate information technologies Respecting the past whilst looking to the future
* Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per- Maximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and
formance manufactured artifacts.

7. Provide Health and Security * Restore and maintain cherished local monuments and landmarks
Create healthy and safe environments for all people * Identify and celebrate the spirit of place
Employ appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for * Celebrate and encourage cultural diversity
people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment. * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land

* Reduce pollution and promote environmental quality Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities
* Ensure a safe water supply, Recycle effluent, Maintain clean air
* Provide food security - urban agriculture Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects
* Provide habitat for animals and birds of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to
both the construction and the operation of ecological development from the individual site
‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. to the city and its region.
More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is
better than seclusion.’ * The whole process of creating ecological development and its subsequent operation
(Hillier and Shu 1999 p.6) requires education and skill development.
* Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media
and technology
8. Encourage Community * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special
Cities are for everyone events and occasions
Create cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta- * Promote ecological awareness as part of cultural development
tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop- * Support community art and craft events, fairs, fÃªtes and functions and develop fes-
ment. Ecological development must meet community requirements including the commu- tivities and events which relate to the locality
nity of life that is the eco-system. * Encourage multicultural art and festivities

* Create development as a community driven process ‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the
* Ensure community involvement in public administration and management arts.’
* Provide community facilities (Streeten 1997 p.204)

‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not
to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the
highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’
(Register 1987 p.49)

9. Promote Social Justice and Equity
Equal rights and access to services, facilities and information
Employ economic and management structures which embody principles of social justice and
equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al-
leviate poverty and create work opportunities.

19

Christie Walk Project

Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på
arbeidet til Urban Ecology Australia.
Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene
knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar
avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle
variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban
situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei
økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på
prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare
energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på
brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or-
ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet.

Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning-
sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med
godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har
ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk. foto og kildematr: www.urbanecology.org.au
Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer
energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i
fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein
fungerande brukarstyrt økologisk bydel.
Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk,
no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og
på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog-
leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor.

Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til
at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon-
vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller
forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om-
fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse
for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for
utvikling og deltaking i lokalsamfunna.

20

Curitiba,Brazil
er omtala som den økologiske hovedstaden i Brasil, med eit Sentrumsområdene vart omdefinert til gågater.
nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde. I 1970 fant
ein under 1m2 grøntområde per innbyggar. No er det over Det er eit godt utvikla, billig og raskt transportsystem som blir
52m2 grøntområde pr person. Tilsaman vart det planta over brukt av meir enn to millionar mennesker kvar dag.Til tross
1,5 millionar tre langs bygatene av husstandar i Curtiba.En- for at Curitiba har fleire bileigarar en nokon anna stad i Brasil,
trepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne og befolkningsveksten har dobla seg sidan 1974, har biltrafik-
område. Overflatevatn leda inn i nye dammar i parkar har ken gått ned med 30% og luftforureininga er pr idag lavast i
løyst problemet med oversvømmingar i byen. Dette fører med Brasil.
seg estetisk og rekreasjons verdi for brukarane av byparkane.
I masterplan har transportsystemet busslinjer som inkluderer
I 2007 var Curitiba lista på tredje plass på verdsbasis på lista eige felt i hovudgatene for å framme effektiv busstransport.
kalla “15 Green Cities”, oversikt laga av amerikanske “the Bussane er lange og delt inn i tre deler (bi-articulated) og
Grist”. Resultatet, i følge ein undersøkelse, er at 99% av stopper på spesial-designa heva busstopp, tilpassa barnevog-
innbyggarane er godt fornøgd med byen sin. The “green ex- ner, rullestolbrukarar osb. Flat pris for alle uansett kor langt
change employment program” fokuserer på sosial inkludering, ein skal busse.
som kjem tilgode for både dei som er dårleg stillt og miljøet. Systemet som er brukt av 85% av innbyggarane i Curitiba
Familiar med låg inntekt som lever i “shantytowns”, som er er inspirasjonskjelde til TransMileno i Bogotá i Colombia,
umulig å komme fram til med større kjøretøy, tar med seg Metrovia i Guayaquil i Ecuador, the Orange Line of Los Angeles
bosset sitt til nærliggande distriktssenter der dei får bytta til i California USA og for eit planlagt transportsystem i Panama
seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår ein at avfall ikkje City og eit som er under planlegging i Cebu City i Philippines.
blir dumpa i sensitive område som elver eller i bustadom- www.wikipedia.org/wiki/curitibia
råde og betre levekår for dei fattige. Det er også utvikla eit
program for barn der dei kan bytte resirkulerbart avfall mot
skulemateriell, sjokolade, leiker og billettar til forestillingar.

Med programmet “garbage that’s not garbage” resirkulerer
innbyggarane 70% av avfallet i byen. Ein gong per veke blir
papir, metall, plast og glas som er sortert i husstandane henta
av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i Curitiba sparer
ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av resirkulert materi-
ale blir sett inn i sosiale program; byen ansetter huslause og
tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine. Skular, grunn-
lagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td mekanikk, hår-
styling eller miljøvern mot lavt skulehonorar. Avdanka rute-
bussar blir ofte brukt som mobile klasserom eller kontor.

21

Industrial symbiosis
is a type of eco-industrial de-
velopment which is an
application of the concept of
industrial ecology. Industrial
ecology is a relatively new
field that is based on the
ideology of nature. It claims
that industrial ecosystem may
behave similar to the natural
ecosystem where everything
gets recycled.
wikipedia.org/wiki/Industrial_
Symbiosis

ill: Peter Grundy

Kalundborg,Danmark
Området Kalundborg vart først busett i 1170 som ei
naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom
1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg
utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka-
lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det
industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel
på industriell symbiose.

Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt
tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å
nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø (liten fersk-
vatninnsjø) til eit nytt ojlerafferineri for å spare knappe
mengder med verdifullt grunnvatn.
Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled-
ningane medan raffineriet finansierte arbeidet. Etter dette
første samarbeidet vart flerie samarbeidsprosjekt introdu-
sert og antalet partnarar auka gradvis.
Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at
dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det
beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate-
rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer;

: bevaring av natur og finansielle ressurser
: reduksjon av produksjon
: reduksjon i forbruk av råvarer og energi
: reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved
behandling og ansvar
: forbedra organisert effektivitet under produksjon og
prosjekt
: betre kvalitetskontroll
: betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos be-
folkningen.

I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder
av sal av biprodukt.


Pilestredet Park; Oslo,Norge stader (eksempelvis treverk og betong som inneheld PCB).
Pilestredet Park er området i Oslo der Rikshospitalet låg frå :Nye materialer i bygg skal ikkje inneholde stoff som har
1883 til det flytta til Gaustad i mai 2000. negativ påvirkning på innemiljøet.
På 1980-tallet vart det utført ein idèkonkurransse, førstepre- :Som ein hovudregel skal det ikkje nyttast elektrisitet til
mien gjekk til firmaet Arkiforum med forslaget “Hospitality”. oppvarming (løyst i hovudsak med fjernvarme)
Deretter vart det laga eit utkast til reguleringsplan, før den :Det skal være lagt til rette for kildesortering;restavfalls-
endelige reguleringsplanen vart vedteken av Oslo bystyre mengden skal være maks 30% av den totale avfallsmengden.
19 november 1997, og så godkjend av Fylkesmannen 8 ju-
ni1998. I Miljøoppfølgingsprogrammet definerer Stasbygg følgande
I reguleringsvedtaket stilte Oslo kommune ei rekke krav. Det overordna miljømål for prosjektet:
førte an til eit samarbeid mellom Oslo kommune og staten der 1. Hovedmålsettinga med Pilestredet Park er å nå fram til
resultatet vart forprosjektrapporten “Fra sykehus til sunne ei ny form for byggeskikk der ressurs, miljøhensyn og es-
hus”, datert 10 juni 1998, og eit miljøoppfølgningsprogram tetikk er integrert i heilskapande arkitektoniske løysningar.
(MOP) utarbeidet av Statsbygg i oktober 1999. Programmet Alle designval skal underleggast systematisk drøfting for å nå
inneholdt mål og retningslinjer for gjennomføring av planleg- måla om gunstige økologiske totale løysningar både når det
ging, riving og bygging i Pilestredet Park - som nå var blitt gjeld utforming av utomhusanlegg, byggningar, leiligheter og
navnet på tomta som Rikshospitalet skulle flytte frå. bygningselement.
Statsbygg overtok området på 70.000 m² i oktober 2000. I 2. Fremtidige utbyggarar skal utnytta tilgjengeleg kunnskap
Pilestredet Park var nå planane klare for ein heilt ny bydel, ein og teknologi for å oppnå mest mogleg miljøeffektive løysingar
bilfri, grønn oase, åpen for alle, med ca. 1380 boliger, kontor, samtidig som det stilles store krav til arkitektonisk kvalitet.
næringsvirksomhet og undervisning (Høyskolen i Oslo), ein 3. Miljøhensyn skal innarbeidas i planlegging, utbygging og
kort spasertur unna sentrum av Oslo. Prosjektet var berekna drift av all framtidig virksomhet i forbindelse med Pilestredet
til å omfatte totalt ca. 136.900 m2 BTA, der boligdelen var Park utbygginga. I den totale avveininga mellom ulike
planlagt å utgjere ca. 75.500 m2 BTA (nybygg ca. 58.000 m2 interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjo-
BTA), ca. 900 boenheter. nelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn.
Statsbygg og Oslo kommune har lagt føringar for utviklinga På bakgrunn av dette beskriv MOP ein strategi for oppfølging
av området utfrå byøkologiske prinsipp; “innafor økonomisk av miljømåla,
akseptable rammer”. Det er eit mål at prosjektet skal knytte :Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i arealplaner,
saman dei beste løysningane på miljøområdet til ein heilskap, :utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur, rive-
slik at Pilestredet Park kan fremstå som eit ledande eksempel aktiviteter og opprydding
på bærekraftig byutvikling: :oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlinga
:Ved riving skal ein forsøke å utnytte ressursene i avfallet på :bruk av salskontraktar og veiledere for å formidla miljømål
best mogleg vis. (Samla vart over 98 % av alt ”avfallet” etter og krav til utbyggarar
rivinga brukt på nytt) :informasjonstiltak for å skapa høg bevissthet kring miljømål
:Helse- og miljøfarlige stoffer i rivningsmaterialet skal sor- :miljørevisjonar av aktører i utbyggingsprosessen
teres ut,- slik at dette ikkje blir spredd ved gjenbruk andre :etterprøving av korvidt miljømål er oppfylt av utbyggarar

24

Statsbygg sto for salg av eigedomane og gjennomføring av Deler av nedbøren over Pilestredet Park blir fanget opp av
opparbeidelse av uteområdene i prosjektet i tillegg til å ha sedumplanter på takene, ein robust plante som tåler stor
ansvar for opprydding av forurensning og etablering av tekni- variasjon i fuktighet og tørke. Vatnet blir så ført i taknedløp
sk infrastruktur i prosjektet. til oppsamlingsbasseng under bakkenivå, og over tid ut i
Ved kjøp av eigedom i Pilestredet Park forpliktar den nye eig- åpne renner, fontener og stille vatn i store og små basseng i
aren seg til å følge opp måla i MOP. parken. Etter nedbør vil det derfor sildre og renne fleire stader
I ein veiledar for bebuarane utstedt av Statsbygg heiter det: i lang tid etterpå. Herfra ledes vannet videre ut i byens av-
løpsnett. Dette er med på å redusere belastningen på
“Nåværende og fremtidige eiere har dermed et ansvar for å ledningsnettet, og skape et parkanlegg hvor rennende vann
følge forpliktelsene, og arbeide for å realisere de målene som øker trivsel for både mennesker og dyr.
er fastlagt i MOP. For å sikre at målene blir fulgt er det i kon- Bygningane i Pilestredet Park er tilkoplet fjernvarmenettet i
traktene mellom Statsbygg som selger og kjøper gitt mulighet Oslo. Elektrisitetsnettet på området er derfor ikkje dimensjon-
for ”stimulerende” og ”sanksjonerende” virkemidler. Stimul- ert for bruk av elektrisk oppvarming i bygga.
erende virkemidler omfatter f.eks. informasjon og veiledn- Dei nye bygningane er planlagt og oppført på en slik måte at
ing eller prisbelønning for særlig visjonære løsninger. Med dei skal ha eit lavt energibehov med rett bruk. Mange boliger
sanksjonerende virkemidler menes virkemidler som kommer har innstallert styringssystem som gjer det mogleg å tilpasse
til anvendelse hvis f.eks. spesifikke krav formulert i kontrak- oppvarminga etter bruk. På denne måten sparer bebuarane
tsbestemmelser ikke oppfylles. Slike sanksjonsmidler vil mest penger, samstundes som dei reduserer unødvendig energi-
sannsynlig være av økonomisk art”. bruk.

Sameiget som skal vere administrator for drifta er gitt namnet I 2007 fekk Oslo kommune og Statsbygg Statens Byggeskikk-
Pilestredet Park Økodrift. Sameigevedtektene for organ- pris for samarbeidsprosjektet Pilestredet Park. Prosjektet er
isasjonen vart underteina av Statsbygg og utbyggarane den 3. eit eksempel på godt politisk samarbeid, godt planleggings
april 2003. Sameiget sitt formål skal være å drive og forvalte arbeid, bevisst arbeid etter fastsette mål på fleire nivå, hand-
sameiget sin eigendom til eigarane sitt beste, legge til rette saming av overflatevatn, tilpassing av gode uteareal,vellykka
for at det skal vere enklare å leve økologisk i Pilestredet Park. bruk av svanemerka trevirke i fasade, terrasser og grøntan-
Visjonen er at Pilestredet Park Økodrift skal stå fram som ein legg, tilpassing og innkludering til nærliggande byområde og
foregangsorganisasjon når det kjem til å drifte eit bu-, under- andre brukarar enn bebuarar. mm.
visnings- og næringsområde etter byøkologiske prinsipp.
Driftsorganisasjonen skal medvirke til at brukarane av
Pilestredet Park utfører vedlikehald etter miljøvennlege
vedlikehaldsrutiner og har ansvaret for at den lokale over-
vannshåndteringa fungerer, at materialer som
blir teke vare på får ein positiv verdi i forhold til gjenbruk, og
at ressursforbruket forbundet med renovering blir sidestillt
resursforbruket til fremstilling av nye materialer.
Overflatevatnet i området har fått ein viktig estetisk verdi.
25

Omtale Pilestredet Park:

Hva er en god bybolig? Og hva er avgjørende for at det er godt å bo i ett Vakker beplantning. Her har det vært flinke landskapsarkitek-
boligområde fremfor et annet? Husbanken og Hageselskapets seminar ter. Og terrenget hjelper til. Her er det nivåforskjeller og bak-
“Boligplanlegging i tett by” samlet arkitekter og planfolk fra hele landet.
Jon Guttu, sivilarkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og regionfor- kete landskap som skaper variasjon, sier Jon Guttu.
Astrid Løken, Aftenposten nettutgave 20.10.08
skning (NIBR), loser oss rundt. fra Aftenposten nettutgave 20.10.08

Her er det livlig. Folk haster gjennom boligområdet i solskin-
net. Noen spør om veien. Dette området fungerer ikke bare
for dem som bor her. Her er det åpent for allmennheten. foto:aftenposten
- Tettheten er relativt høy; her er det 17 boliger pr. dekar.
Men her er det mange kvaliteter. Vi har en blanding av gamle
og nye bygg. I tillegg har man innlemmet Høgskolen i Oslo i
anlegget, sier Guttu.
Her er bokhandel og dagligvareforretning også. Guttu synes
det er et vellykket grep å legge nye gangforbindelser gjennom
boligområdet. Gatene forbinder Pilestredet med Ullevålsveien,
og er mye i bruk. Dermed er boligområdet koblet sammen
med byen, noe arkitekten karakteriserer som bra.
- Når du er her, får du ikke følelsen av at du er i et nytt boli-
gområde. Det er bra. Her er gamle trær. Dette kan oppfattes
som en park. Jeg ville valgt dette huset om jeg skulle flytte
til en bybolig. Her er det gode solforhold og stillhet, sier arki-
tekten idet vi kommer inn på en stor, åpen plass med trær og
busker og vann.
De parkmessige områdene er også åpne for allmennheten.
Et sted folk flest bruker og passerer gjennom på vei til og fra
jobb og aktiviteter. Han mener åpenheten er et poeng - også i
forhold til sikkerhet.
- Det er bra. I stedet for disse avlåste uterommene, som vi
har i Grønlandskvartalene, påpeker han.
Flere åpne plasser. Trappeløp. Skulpturer. Regnvann fra taket
er fanget opp og sildrer i skulpturer i de åpne, grønne rom-
mene. Også her er avstanden mange steder i minste laget,
men det holder, ifølge Guttu.
- Området har høy materialkvalitet. Tingene kler hverandre. foto: Jaro Hollan foto: blark foto: Husbanken


London, England har eit stort potensiale for å bli ei såkalla miljø-sone, med eit
Tidlegare ordførar i London Ken Livingstone la planane for unikt nettverk av vassdrag og myrlandskap.
“London’s Climate Change Action Plan”, det var eit av hans I forkant av byggestart er det investert mykje tid og penger
siste grep for å snu London i retning av å bli ein “grøn” by. I på å omlokalisere bl.a bedrifter, bebuarar og kolonihagar i
følge denne planen skal London hente 25% av energien den tilfredsstillande situasjonar.
treng frå lokale meir effektive resssursar, CO2 utslepp skal Olympiske leikar gir nye muligheter til å gjennomføre
reduserast med 60% innan dei neste 20 åra. London by har miljøpolitikk. Området for den Olympiske landsbyen vil i fork-
høge avgifter på bruk av personleg transport for å begrense ant bli renska opp for forureining i grunnen på mijløvennleg
bilbruken. Spesiellt SUV kjøretøy har høge kostnader ved vis. Alle byggeprosjekt før, under og etter leikane, vil minim-
bruk, medan el-kjøretøy og hybrid-kjøretøy slepp billegare ere avfall, forureining og påverknad på dyrelivet sine leveo-
unna. mråde. Dei Olympiske arrangørane vil adoptera og framme
bærekraftige innkjøp og designpraksis, og vil nytta alle anled-
LDA, London Development Agency ningar til å utdanne, spesielt unge mennesker, om betydnin-
gen av bærekraftig utvikling.
London Development Agency, LDA er den regionale ut- Ingen bygg på Londons grønne områder som Hackney
viklings agenten underlagt Grater London Authority og myrene og London Fields (kjent som “Greenfield sites”) vil bli
styremedlemmene blir utpeika av ordføraren i London. LDA, ståande etter leikane. Utviklingsområdet for ettertida er be-
oppretta i 1999, skal arbeide for å forbedre livskvaliteten grensa til Brownfield området i Lea Valley, planlagt med god
for alle londonere og framdrive berekraftig økonomisk vekst blanding av program med dei fleste tilbud i gangavstand.
gjennom fleire samarbeidspartnerar. Konsulent-gruppa består
av deltakere fra felt som urban design, arkitektur, master-
planning, landskap design, byplanlegging, transportplanleg-
ging, sport og fritid strategiutvikling, likestillings innvirkning,
sosial- kulturell og økonomisk profilering og utvikling, plan-
legging for sosial infrastruktur, samfunns engasjement, bygg-
og konstruksjonsteknikk , miljøplanlegging / prosjektering,
bærekraftig design, forvaltningsstrategi for kultur, fritid og
turisme.
LDA har fleire utviklingsprosjekt på tapetet deriblandt London
Olympic Village og ansvar for utvikling av områda som skal
inngå i det olympiske programmet i forkant og i ettertid.

London Olympic Village and the legacy

Området for utbygging til den olympiske landsbyen er nedre
Lea Valley, eit underutvikla område i Aust-London. Området
satelittbilde google av området for olympiske leikar 2012

BATTERSEA POWERSTATION
Det gamle kullkraftverket Battersea Powerstation har hatt
mange foreslåtte planar siden produksjonen vart lagt ned for
25 år sidan. Energistasjonen, ein av verdas største murst-
einsbygg, har sidan 1957 då den vart opna og til den vart lagt
ned i 1983 pøst ut 500 tonn CO2, og 14 tonn svoveldioksid i
timen, noko som har etterlatt seg det største CO2-fotavtryk-
ket i London, utan sidestykke.
Eigedomsutviklarfirmaet Real Estate Opportunities (REO) er
komen langt i nye planar for området.
Planane er beskrive som dei mest ambisiøse, men og som det
mest sannsynlege forslaget så langt i arbeidet med å endre
området ved Battersea frå industri til eit urbant miljø. For
første gong er eigarane enig i at prosjektet bl.a treng tilknyt-
ning til metrosystemet for å gjere det lett tilgjengeleg.
Målsettinga er å skape eit bærekraftig område med variert
program; kontor, næring, kultur, undervisning og bolig,
tilknytta resten av byen, tilgjengeleg og dermed leveleg.
REO er eit stort firma eigd av eit anna større selskap, Trea-
sury Holdings med over 500 arbeidstakarar og ein av dei
største vestlege investorane i Kina gjennom AIM-lista “China
Real Estate Opportunities” (CREO).

ill: Rafael Viñoly Architects


Treasury likar å omtale seg sjølv som ein “grøn” eigedoms- Det mest attraktive forslaget med to stop (Wandsworth Town
utviklar. Selskapet har ein dedikert miljø-division, med ca og Battersea) vil få ein kostnad rundt 347 millionar britiske
30 ansatte, som jobbar med bl.a å planlegge og utvikle ein pund, som REO og andre landeigarar innafor nærliggande
ny by; Dongtan, omtala som verdas første økoby, like utfor område (Nine Elms Opportunity Area) ser for seg å ta kost-
Shanghai (sjå side x-x). Rob Tincknell, ansvarleg direktør i naden av. I eit presseskriv datert juni 2009 kjem det fram
Treasury Holdings UK, beskriver Battersea som den største at arbeidet med å få finansiert og planlagt ei slik løysing er
tomta for eit prosjekt av denne typen som er att i London kome langt;“Kennington through to Battersea Power Station. Over
idag, men inrømmer at dei begrensande elementene er the past year, significant progress on the private funding of the
mange. Toglinjer, gasstankar, vatnforsynings infrastruktur som Northern Line Extension has been made through working alongside
løper under tomta, siktlinjer som må takast hensyn til og Transport for London and London Underground, and we are grate-
offentleg tilgang til tomta. Men den største utfordringen er ful to all parties for their encouragement in bringing this scheme
nok den gamle mursteinskonstruksjonen som står midt på forward”. REO meiner at denne investeringa samfunnet vil nyte
tomta og vil trenge 100 millionar britiske pund berre for å godt av saman med det kulturelle tillegget prosjektet legg opp
sette den i god nok stand til at den kan arbeidast videre med. til skulle vere nok til å redusere andelen rimelege bustadar
Berekraft er eit av hovudmålsetningane til REO, dei påstår at dei er pålagt å innlemme i prosjektet. Om ikkje vil prosjektet
Battersea skal bli Storbritania sitt første nullkarbon prosjekt være finansiellt ulevedyktig og enda eit prosjektforslag for
(Ticknell,Propertyweek.com 20.06.08). Dette skal oppnås ved produksjon
Battersea Powerstation vil måtte skrinleggast.
av fornybar energi på tomta og ved at blandt anna kontor-
bygningane skal vere naturleg ventilert.
Over bygningane skal ein såkalla “Eco-dome” settast opp,
med bruk av same materiale som er brukt i Eden prosjektet
i Cornwall. Frisk luft sig til domen og kontora gjennom venti-
lar langs bakkenivå og videre ut den 300 meter høge, og 32
meter vide pipa i den gamle fabrikken. Opptil 3 000m3 luft i
minuttet på ein silfyllt dag, som vil redusrere energiforbruket
med 67%. Kontorbygga er berekna til å bruke 113kWh pr m2
pr år, ca ein tredel av ordinære kontor i Storbritania, som vil
være eit positivt aspekt for potensielle framtidige leigetakarar
med ein ansvarsbevisst firmaprofil. Men utan metrotilknytning
blir alle miljøtiltaka i prosjektet meir eller mindre verdilause
dersom 4 000 bebuarar og 25 000 arbeidande og dertil alle
besøkande vil måtte vere avhengig av bil for å komme dit
av mangel på god offentleg transport. Tincknell har tidl. ut-
tala at dei må revurdere prosjektet dersom det ikkje blir lagt
opp til dette i kommande planar av myndighetane. REO har
lagt fram forslag på tre muligheter for å utvide Northern Line.
ill: Rafael Viñoly Architects


Dongtan,Kina Men med dei planane som føreligg blir det økologiske fo-
Dongtan var planlagt å stå klart til å ta i mot 50 000 til Expo tavtrykket 2,2 hektar (22 000m2) pr innbyggar, medan WWF
2010 i Shanghai. Innan 2040,er byen planlagt å nå ein stør- anbefaler 1,9 (19 000m2) som økologisk berekraftig i global
relse på ca ein tredel av Manhattan med eit innbyggartal skala.
rundt 500 000, ein dråpe i menneskehavet men Kina regner
med å måtte bygge 400 nye byer innen 2020 – altså 30 kvart I prosjektet er det lagt opp til å kun benytte seg av grøn
år – for å skaffe plass til 300 millioner mennesker. Bygginga transport langsetter kyststripa. Brukarane vil ankomme kys-
er ikkje komen igong pr dags dato så prosjektet ligg foreløpig ten, sette frå seg bilane sine og bevege seg til fots, med syk-
på etterskot i kjøreplan og er utelatt frå Expo-programmet for kel eller
2010. reise med utsleppsfri offentleg transport. Det vil kun vere lov
ARUP, (Britisk konsultasjons og ingeniørfirma), fekk i opp- å bruke kjøretøy som nyttar seg av eletrisitet eller hydrogen
drag å designe master plan på prosjektet i 2005 av utbyggar inne i byen. Foreløpig er det solgt husvere i Dongtan til mid-
Shanghai Industrial Investment Corporation (SIIC). Tomta delklassefamiliar frå Shanghai som ønsker ein feriestad til hel-
ligg på Chongming Island like utfor Shanghai, i hovudsak eit gebruk. Styresmaktene går no attende på forpliktingane dei
jordbruksområde, og eit at få område langs elva Yangtze som har inngått om å nytte private kjøretøy inne i bysonene.
ikkje er overbefolka.
Dette våtmarksområdet var ein utfordring for tidlegare plan-
leggarar. Dei ønska å legge buen i midten av øya på høgare
punkt på bakgrunn av flomproblematikk. Men etter å ha vitja
Suzhou og andre Kinesiske byar på og ved elver meinte Arup
at dei hadde ein gamal fungerande struktur å gå utfrå tilo å
innlemme kanalar og vatn inn i Dongtan. Den ferdife byen vil
ha oversvømmings kammer til å stagge vatn, og berg som
naturleg beskyttelse saman med eit avansert drainage sys-
tem.
Dongtan vart presentert av Kina på “the United Nations World
Urban Forum” som eit eksempel på ein økoby, og er den
første av fire som er planlagt og skal byggast av ARUP i Kina.
Dei økologiske byane er planlagt å vere drivhusgass nøytrale,
dei skal vere fullstendig sjølvberande på vatn og energi og er
planlagt med nullenergi bygningsmasse.Energikravet i ein slik
by samanlikna med ein “ordinær” by vil vere betrakteleg lava-
re grunna godt designa bygg og ei nullutslepp transport sone
i sentrumskjernen (zero emission transport zone within the
city). Resirkulering og gjenbruk er sjølvsagt ettersom avfall er
betrakta som ein ressurs.


EPSRC, den britiske regjeringas ledande tilskuddsorgan for
forskning og utdanning i ingeniørfag og naturvitenskap, gir
støtte til fire forskningsnettverk med utspring i Dongtan
prosjektet som er knytta til universitet i Storbritannia og Kina
og som driv forskning relatert til eco-city design. Arup bidrar
som koordinator i arbeidet og også i planlegging for oppføring
av institutt for bærekraft. Det første instituttet er planlagt å få
i gang i Tongji Universitetet i Sjanghai.
Dongtan-prosjektet har fått blanda reaksjonar i seinare tid,
mest pga utsetting av byggestart og kompromiss inngått i et-
tertid. Framtredande politikarar i England bl.a Ken Livingstone
(tidl. borgarmester i London), Tony Blair og Gordon Brown
omtalte prosjektet som pionerarbeid som ville føre oss i ret-
ning av ei bærekraftig framtid, utan at nokon av dei på tid-
spunktet hadde besøkt Chongming øya.
Mange peiker på at Dongtan ikkje vil få noko konsekvens
eller balansere rovdrifta eksisterande byar i Kina utfører i sin
enorme vekst, og der majoriteten av kinesarane framleis vil
leve og bu.
ill: ARUP


e t t e r f ø l g a n d e
T A N K A R


Mange av prosjekta eg ha vald å trekke fram er eksempel på I seinare tid er det vokst fram auka entusiasme i Kina for meir
måtar å organisere samfunn på for å oppnå betre resultat i grøn profil i bygg og renoveringsprosessar heller enn å de-
forhold til idear og målsetningar. signe nye byar. For å få eit grønt samfunn til å lykkas handlar
Andre eksempel viser det motsette; når lokalsamfunnet ikkje det ikkje kun om å begrense CO-utslipp, men om å utvikle dei
er med i planlegginsprosessen. til å bli levedyktige og tilpassa lokale forhold.

Dongtan prosjektet er av ein slik karakter. Eit viktig kritisk argument er at ARUP tek del i og planlegg
mange mindre miljøvennlege prosjekt i Kina, blandt anna fly-
“What I have always found amazing about these eco-towns plassar og kontordistrikt. Nyleg mottok ARUP the “Greenwash-
is how seemingly easy it is for people to, first, tout these as er of the Year Award” frå “Ethical Corporation Magazine” for
a sign of China’s commitment to the environment and then, årets mest tvilsomme “green claim” (miljømessig krav;eng.
second, be surprised when things fail”, skriv Richard Brubak- varemerkingssystem). Dei beskriver Dongtan-prosjektet som
er, grunnleggar og administrerande direktør i China Strategic ein Potemkin landsby; eit spel for galleriet.
Development Partners. ARUP har fortsett å nytte engasjementet frå Dongtan-prosjek-
tet som bevis på erfaring med “bærekraftig bygging”, og
Shannon May, doktorgrads kandidat i antropologi ved Uni- omtaler prosjektet som “verdas første nullutslepps-by”.
versitetet i California, Berkeley, som har studert øko-byen Høgt profilerte firma haustar mykje kritikk for å brase inn i
Huangbaiyu skreiv i ein kommentar “Selv om slike prosjekt prosjekt som dette, av stort omfang, utan nok kunnskaper
gir berømmelse og penger for utenlandske firma, og fremgang om kinesisk politikk, kultur og økonomi, og med lite innleving
for lokale myndigheter, lar de befolkningen de skulle tjene i i behova til lokalbefolkninga desse store byane i utgangspunk-
stikken”. tet er designa for.
William McDonough, amerikansk arkitekt, forfatter av “Cradle I eksempel med store firma, som jobbar med si tilnærm-
to Cradle”, og ei kjend skikkelse i den amerikanske green ar- ing på problemstillingar og løysingar på klimaproblem idag,
chitecture bevegelsen, arbeida med utforminga av Huangbai- må det stillast spørsmålstegn rundt etikken i å motta heder
yu, og har arbeida med fleire “konseptuelle planar” for andre og pris for eit arbeide som fremmar utviklinga i retning av ei
øko-prosjekter over heile Kina. balansert livsform mellom natur og kultur, når dei kanhende
Som Wen Bo, bl.a miljøverner og medarbeidar ved paralellt gjer arbeid som vil få motsett resultat.
Miljøverndepartementet i Kina, skriv; «Jeg vet at noen svært Tidsaspektet i førehald til å hente seg inn att, miljøhelse-
erfarne internasjonale firmaer, inkludert et UK-basert bygge- messig, saman med tempoet i urbanisering og utviding av
firma og det amerikanske arkitekt-firmaet William byane på jorda gjer at haldningsendringa i ALLE ledd treng
McDonough, var involvert i planlegging og det synes for meg ei raskare endring. Ein har ikkje tid til å klappe kvarandre på
at de skulle dele noen av ansvaret for eventuelle problemer skuldra for dobbeltmoralsk arbeid når ein allerede har tilegna
som oppstår”. seg dyrebar kunnskap.
Kanhende burde ein kunne forvente at tenkarane skal ta meir
ansvar for feilslått eller dårleg design?


Kunnskap og holdning er best videreformidla ved handling. Å
sende utvetydige signal har aldri framma anna enn forvirring.
Samstundes må det vere av større interresse å diskutere kva
reknestykke som er det korrekte å sette opp for å måle den
faktiske holdbarheten i eit prosjekt. Alle aspekt må komme
med når ein skal rekne på det økologiske fotavtrykket for det
må kunne samanliknast med alternative forslag. Kun på den
måten vil ein finne den beste løysinga for framtida, med den
kunnskapen ein har idag. “The stone age didn´t end
Samstundes som ein må tørre å diskutere kva som er becauce we went out of stones”
det beste resultatet, er kunnskapsutveksling viktig. Fleire Sheikh Yamani, tidl. OPEC oljeminister.
kunnskapsrike gir større muligheter for dei beste løysingane,
det vere seg arkitektar, urbane planleggarar, ingeniørar,
vitskapsmenn, filosofar; auka kunnskap gir større innsikt for
alle.
Politikk og maktkamp er ofte eit hinder for å komme i mål
med gode og effektive prosjekt. Men bak politkk og makt står
pengeinterressene. Pengeinterressene syner seg til slutt å
vere drivkrafta for alt i verda vi lever i.
På bakgrunn av dette treng ein først og framst ei endring i Nix, me utvikla betre verktøy. Og no er det på tide å
interressene våre. På ein eller anna måte treng me lære oss å videreutvikle seg frå oljealderen.
bli genuint interressert i å overleve saman med naturen.
Er framtidsvisjonane eit Ekotopia?

For auka handlekraft er kunnskap essensiellt.

tell me, I forget
show me, I remember
involve me, I understand
sit. Jonathan Smales, Beyond Green
Laura Ve
Bergen 2009


INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE :

Ecopolis:Architecture and Cities for a Changing Climate;
Paul F Downton,Springer Publishing
Al Manakh; Moutamarat, AMO, Archis
SUSTAINABLE URBANISM Urban Design With Nature; Douglas Farr
DESIGN FOR SUSTAINBILITY; Janis Birkeland
ARCHITECTURE OF CHANGE;Kristin Feireiss,Lukas Feireiss
THE CITY SHAPED; Spiro Kostof
THE CITY A GLOBAL HISTORY; Joel Kotkin
Architecture without Architects; Bernard Rudofsky
Sustainable communities and neighbourhoods;
Theory, policy and practice’, the encyclopaedia of informal education;
Smith, Mark K. (2008)
Artikkel:Power Dressing 20.06.08, av James Whitmore Propertyweek.com
“Eco-cities”_Yale Environment 360

PÅ NETT:
www.wikipedia.org
www.ecopolis.com.au

ill: ecosilly.com
www.environmentalsurvival.com
www.husbanken.no
www.openarchitecturenetwork.org
www.beyondgreen.co.uk
www.eco-prize.org.uk
www.tecknofaun.net
www.stasbygg.no
www.infed.org
www.sustainablecities.dk
www.worldarchitecturenews.com
www.lda.gov.uk
www.uky.edu/Classes/PS/776/Projects/Howard/howard.htm

foto: http://en.cop15.dk


Arkitekturhist Bas Laura Ve

More Related Content

Similar to Arkitekturhist Bas Laura Ve

More from Laura Ve

Arkitekturhist Bas Laura Ve