Arkitekturhist Bas Laura Ve

1,482 views
1,367 views

Published on

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,482
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
46
Actions
Shares
0
Downloads
12
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Arkitekturhist Bas Laura Ve

  1. 1. BEREKRAFTIG ARKITEKTUR L O G I K K _ P O L I T I K K _ I D A E L I S M E f o r t i d _ n o t i d _ f r a m t i d ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009
  2. 2. INNHALD innleiing 1 5 :kva er ØKO-LOGIKK? :kva er berekraftig urbanisme? :kva kan ein øko-logisk by vere? :politisk økologi :viktige stikkord for bærekraftig utvikling 6 :Det økologiske fotavtrykket 7 :The New Urban World 8 :Klimaendring del ein 9 :ØKO-LOGISKE eksempler frå historien 10 : taklandskapet i Hyderabad-Sind 11 :livgivande ingeniørkunst i Hama 12 :dwellings below, fields upstairs 13 :Ebenezer Howard-hagebyer 14 :seks påminnelser for neste årtusen del to 15 :ØKO-LOGISKE projekter og filosofi i vår tid 16 :”Bærekraftig utvikling” 17 :Ecopolis Development Principles_ Paul F Downton 18 :Aim : The Ecopolis Development Principles 20 :Christie Walk Project 21 :Curitiba,Brazil 22 :Industrial symbiosis 23 :Kalundborg,Danmark 24 :Pilestredet Park,Oslo 27 :London, England :LDA, London Development Agency :London Olympic Village and the legacy 28 :BATTERSEA POWERSTATION 30 :Dongtan,Kina del tre 32 :etterfølgande tankar kjelder 35 :INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009
  3. 3. ”Byplanlegging handler ofte om gode intensjoner som kræsjlander i møtet med ressursmangel, vinglete politikere og innbyggere.” Jacob Aars, storbyforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 3
  4. 4. INNLEIING Det er berekraft i den større skalaen eg ønsker å sjå på i Winston Churchill sa eingong; denne oppgåva; planarbeid, byutvikling, politikken, ideala, øknomien, verdiane osb. “We shape our buildings and Kva inneber begrepet “berekraft” og kva er ØKO-LOGISK afterwards the buildings shape us”. innafor urban planlegging? Kvar ligg ytterpunkta i historien og idag? Berekraftig urbanisme (sustainable urbanism) inneheld Det same må vel kunne seiast om byane våre og omgivna- mange lag og aspekt og har konsekvensar på fleire nivå i dane me lever i. eit samfunn. Samstundes heng mange av desse laga saman I og med at ca 50% av verdas befolkning bur og lever i byar og har konsekvens og relevans for kvarandre. Det er fleire (2007) er det kanhende desse eksempla det er mest inter- drivkrefter som motiverer fram løysingar på ulike problem; essant å sjå på i førehald til framtidig utvikling, men også marknadskrefter, ressurs-mangel eller -overflod, idealisme, produksjon av mat og andre viktige ressursar og korleis vi engasjement og omtanke for omgivingane ein lever i, tru på løyser dette vil vere viktige element i totalen. at livskvalitet blir påverka av dette, tankar for etterkomande slekt, teknologi, etc. Målet for mange prosjekt og idealismen bak kan vere driven Heilt klart er det at mange planlagde og gjennomførte av fleire faktorar; ønske om å skape auka livskvalitet for bru- prosjekt og tiltak kan diskuterast korvidt dei verkeleg er ber- karar, skåne miljøet og planeten for forureining og rovdrift, ekraftige, om intensjonane er gode eller misforstått idealisme bevaring av ressursar for framtidig liv, økonomisk gevinst/ef- evt for stor tru på kompliserte energikrevane prosessar. fektivitet, ressursmangel eller heder, ære og berømmelse. I oppgåva tenkjer eg å sjå på prosjekt av litt ulik art; Målet ein tek sikte på kan vere nullkarbonsamfunn,- -eksempel på gode og lite ressurskrevane tiltak frå historien institusjonar,-bustader,-transport osb. Ulike samfunn vil ha -filosofiske eller prinsipielle tilnærmingar til videre utvikling noko ulike intensjonar, ideal og mål. -store prosjekt planlagde og påbegynnte i Asia som t.d Dong- Ein snakkar om “the future corborextic city” tan i Kina. Store, ambisiøse prosjekt med stor påvirkning på (dr. Mitchell Joachim, www.terreform.org). eksisterande omgivingar, kostbare og diskuterbar berekraftig Verktøyene for å nå ulike mål kan være formidling av verdi i førehald til fleire perspektiv, verdiar og reknestykke. kunnskap, som kan resultere i motivasjon til personlege tiltak -”rehabilitering” av eksisterande byar og bydelar, som td og endring av livsstil. Olympic Village-London, Battersea Powerstation-London, Alt dette vil på eit eller anna vis ha ein samanheng med poli- Pilestredet Park-Oslo etc tikk, økonomi, miljø og samfunn(-sborgarar). -prosjekt som operera på masterplan nivå Privatøkonomiske- og marknadskrefter vil vere i sving -politisk strategiske og administrative organisasjonar som samstundes som at noko kan styrast politisk med lovgiving, London Development Agency og Urban Ecologist Australia lovendring og regulering. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 4
  5. 5. Debatten for og arbeidet med mulighet for bærekraftige sam- Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini- funn kjem av fire samanhengande fenomen: klimaendring, mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med urbanisering, økonomisk vekst og globalisering. mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og :kva er ØKO-LOGIKK? avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog- berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt leg forureining. adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity” «miljøvennleg» eller «bærekraftig». (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987). -nokon har definert øko-logikk på denne måten; Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg design as : environmental management ute med bærekraftige byvisjonar. design as : politics Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan- design for: consumtion legging av desse byane. :kva er berekraftig urbanisme? :politisk økologi er eit begrep som oppstod omkring 1980- Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom tallet, der Piers Blaikie er ein sentral fagperson. Den region- natur og kultur. ale politiske økologien hans forsøker å kombinere ulike inn- arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft fallsvinkler. Begrepet er tverrfagleg og har oppstått fra ein :kva kan ein øko-logisk by vere? kombinasjon av «kulturell økologi» og «politisk økonomi», og I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer inneber derfor at ein kombinera kunnskap frå både naturviten- tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med skapelege og samfunnsvitenskapelege fag som t.d biologi, miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om økologi, botanikk, hydrologi, meteorologi, geomorfologi, sosi- minst mogleg økologisk fotavtrykk. ologi, antropologi, geografi og økonomi. Klein, Jørgen (2004): Om Eksempel på tiltak kan vere; begrepet ’Politisk Økologi’. Leksjon fra AFR 6002/1002. NTNU: 05.02.2004 -tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir :viktige stikkord for bærekraftig utvikling berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for -økologisk fotavtrykk gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re- -kortreist mat : utvida lokal agrikultur sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering. -fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass). -“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta- -redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min- arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat, dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal osb. handel,videokonferransemøter etc). -bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over- -grønne tak skotsvatn (regnvatn frå tak, gater og andre overflater i ein -nullutslipp transport by). -energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og -Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer- kan levere energi til el-nettet). pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt -hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart ressurs (water conservation). vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 5
  6. 6. Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm- ing som ser på det faktiske forbruk vårt av fornybare naturressurser, og er dermed ein kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er ik- kje bærekraftig dersom naturressursene blir utnytta i et større tempo enn dei klarer å fornye seg. Det økologiske fotavtrykket er eit mål på menneske sitt forbruk av fornybare natur- ressurser, som t.d. tømmer, fisk, ferskvann osv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å: · produsere det vi forbruker av mat og fiber · absorbere utslipp fra energiforbruk · gi plass til infrastruktur Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen si evne til å fornye desse ressursane, kan ein vurdere om forbruket er bærekraftig eller om vi driv overforbruk av naturkapitalen. world wildlife foundation Uttrykket vart først nytta av den kanadiske professoren William Rees i 1992. www.wikipedia.org ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 6
  7. 7. ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON The new urban world Russia The earth reaches a momentous Moscow milestone: by next year, for the first time in history, more than half its population Norway Sweden Finland 7.6 Estonia Latvia 103.6 13.4 will be living in cities. Those 3.3 billion people are expected to grow to 5 billion Canada UK Lithuania 73% Shanghai Belarus 54.0 Denmark by 2030 — this unique map of the world 26.3 Ireland Netherlands 17.3 shows where those people live now 80% 13.3 Poland 90% 81% 23.9 Ukraine Canton 62% 14.5 Belgium 10.2 Germany 30.9 London US 97% 12.0 62.0 Czech Republic Slovakia 7.4 68% Mongolia Beijing 12.7 75% Moldova China France 246.2 Austria Hungary Romania 11.6 Kazakh- 46.9 Istanbul New York Slovenia 54% stan N Korea Urban population in millions 21.8 At the beginning of the 20th Switzer- Croatia Serbia & 11.7 Tehran 8.6 century, the world's urban 77% land Italy Mont Georgia Uzbekistan 14.1 81% population was only 220 Bulgaria Armenia 559.2 Bosnia Macedonia 12.1 62% 10.1 Japan million, mainly in the west 39.6 Albania Azerbaijan Kyrgyzstan Turkmenistan 37% LA Urban percentage 68% Greece Turkey Tajikistan S Korea 17.9 Spain 51.1 Iran Afghan- istan Urban population in millions 39.0 84.7 Portugal 33.6 48.4 7.8 66% 42% 68% 81% 77% Cairo 68% Hong Kong 15.9 Pakistan Urban percentage Seoul Mexico Lebanon Syria Tunisia Iraq 23.2 Osaka 10.2 Cuba Algeria Palestine 51% 20.3 59.3 Vietnam 16.6 Tokyo 84.392 8.5 Morocco 22.0 Libya Egypt Jordan 67% Kuwait 36% 23.3 33.4 19.4 Israel 77% Haiti Dominican Puerto Republic Gambia 65% 33.1 27% Jamaica Rico Senegal 60% Burma Guinea-Bissau Niger Saudi Arabia UAE Karachi Sierra Leone Mauritania Lagos 43% 20.9 14.8 Bhutan 16.5 Laos Cambodia Mexico Guate- mala Guinea 10.0 Chad 81% Oman Nepal 32% Philippines Manila Nigeria Liberia Mali Burkina Eritrea Bangladesh Thailand City Honduras Trinidad & Tobago Ivory Sudan Ethiopia Yemen 21.5 55.0 15.4 India El 22.1 Salvador Nicaragua Coast 8.6 Ghana 68.6 16.3 13.0 38.2 33% 64% 11.3 43% 16% Venezuela 49% Somalia 26% Costa Rica 26.0 50% 329.3 Uganda Togo Kenya Malaysia Panama 94% DR Congo 7.6 Dacca 20.2 Rwanda By 2030, the towns and 18.1 Colombia Benin CAR cities of the developing world will make up 80% 13.8 69% 33% Burundi 29% Tanzania 34.3 Cameroon 9.5 Congo Zambia 9.9 25% of urban humanity Singapore Indonesia 73% Gabon Angola Brazil 114.1 Ecuador Papua New Guinea 9.3 Malawi 8.7 Mozam- Mada- Mauritius Melanesia Botswana bique gascar Bombay Key 50% Namibia 162.6 Zimbabwe Peru 21.3 21.0 Sao Paulo Predominantly urban 73% 20.4 S Africa Swaziland 85% 28.6 Sri Lanka E Timor 75% or over Lesotho Delhi Jakarta Bolivia Rio de 60% 21.1 Calcutta 14.9 Australia Predominantly urban Janeiro 50—74% Paraguay 15.5 18.3 Chile 12.2 89% New Predominantly rural 14.6 Zealand 88% Urban growth, 2005—2010 25—49% urban Argentina Uruguay 35.6 3.2% Predominantly rural Buenos 2.8% 3,307,950,000 0—24% urban 90% Aires 2.4% 13.5 Cities over 10 million people 1.7% (greater urban area) 1.3% 1.3% 0.1% -0.4% Latin America Europe Africa Arab States Asia & Caribbean Oceania North America Eastern Europe The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTON WWF sin rapport - Living Planet Report 2008 WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) som Gjennomsnittsnordmannen har nå verdens - viser at menneskeheten sitt økologiske fo- økologisk berekraftig i global skala. åttande største økologiske fotavtrykk, det er tavtrykk nå er 30 prosent større enn det som kun Dei Forente Arabiske Emirater, USA, Ku- er bærekraftig(24 7000m2). For berre to år Om alle hadde hatt samme forbruk som wait, Canada og Danmark som overgår Norge siden var talet 25 prosent(23 750m2),i 2004 gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre i forbruk. I forrige rapport (2006) var Norge var det 21 prosent(22 990m2). og ein halv jordklode (sit. Rasmus Hansson, på 10. plass. generalsekretær i WWF). ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 7
  8. 8. :Klimaendring Mange er klar over at klima på jorda er i stadig forandring - men i dei seinare åra har det vært ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett tidlegare med årsak i auka energiforbruk og ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli- mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem- peraturen vil stige mot slutten av århundret med mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm- inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for flom, problem rundt ferskvatnforsyning i mange deler av verda, nedgang i landbruks- produktiv- iteten i mange områder, og betydelig helserisiko. The Stern Review (2006) konkluderte med at klimaendring står for ein svært alvorleg global risiko, og det krev ein presserande global re- spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens i fattige land, men også rike land vil bli hardt ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan vere ein bra ting, men dette vil altså vere effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo- paedia of informal education. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 8
  9. 9. Ø K O - L O G I S K E eksempler frå historien ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 9
  10. 10. GODE GREP OG LURE LØYSINGAR TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SIND tta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til dei I boka Architecture without Architects er det beskrive fleire djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste ettersom arkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin- kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad- utføre oppgåva dei er laga for å løyse. er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker. Det er beskrive eit fint eksempel på luftkondisjonering frå Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men- Hyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et- høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000 terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera- mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar turen til rundt 35 grader. med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet. i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg På alle hustak er det fleire vindfangarar,”bad gir”,ein tilkny- ned i minst femhundre år. Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 10
  11. 11. LIVGIVANDE INGENIØRKUNST I HAMA Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på opptil 20m i diameter. I fleire århundre har dei vert eit lan- demerke for Hama. Berre i utkanten av sentrum finn ein 17 stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes- perioden). Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om- kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe- riodar då elva inneheld mindre vatn. Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten. Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre befolkning (bildet til høgre). foto: National geografic ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 11
  12. 12. DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad- kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter- areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten, Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er klimatiske problem som mykje vind som gjer livet over bak- mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å kenivå ukomfortabelt. forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia. I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere George B. Cressey: seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner “ One may see smoke curling up from the fields, even though og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet there is no house in sight. Such land does double duty, with og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for dwellings below and fields upstairs”. belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto- dar som td. solenergi. foto: Wulf-Diether Graf zu Castell ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 12
  13. 13. Ebenezer Howard (29 .01 1850-01.05 1928) Hageby ideen planlagt og avansert grundig ville kunne kombi- nere dette i same området og Neville sette dei rette (penge-) Far til Ebenezer var bakar med fleire bakeri i London på 1800-talet og kreftene saman. mora var av bondefamilie. Då han vart 18 byrja han si karriere som Eigarane av Cadbury (sjokolade) and Lever (såpe) kom på stenograf. Etter å ha arbeida i London nokre år drog han og ein kompis til USA for å arbeide som bønder, men Ebenezer var ikkje mykje til bonde så banen. Under Howard si leiing vart the Garden City Associa- etter kort tid drog han til Chicago og arbeida der som stenograf. tion etablert med formål å bygge ein hageby, og kort etter var Han returnerte etterkvart til London, stifta familie (seks born) og fekk et- den første hagebyen ein realitet; Letchworth Garden City. terkvart satus som Londons beste retsstenograf. Rett nok vart aldri bustadane i Letchworth rimelege nok for familiar med lav inntekt, men hagebyen vart eit prosjekt i å Opptil dette er Ebenezer ein ganske ordinær mann som levde utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane rom. i London på 1800-talet. Men så i 1898 gjorde han noko som Nokre år seinare vart også Welwyn Garden City reist, men fekk stor betydning, han skreiv ei lita bok kalla; “To-morrow: denne gongen med hjelp av offentlege lån som gjorde det A Peaceful Path to Real Reform”. Fire år etter skreiv han den mogleg for fattige familiar å eige sin eigen heim. andre utgåva som er kalla “Garden Cities of To-morrow”. Den andre hagebyen som den første var ein suksess. Her beskriver han mennesket som lever i harmoni med na- turen. Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg Boka beskriver visjonen hans for sosialreform. Han var og fleire europeiske byar, og også i statene omfavna dei ideen bekymra for utflyttinga frå landsbygda og den dårlegare (Radburn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey). kvaliteten på livet i byen. Han meinte at “hage byar” var sva- Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga ret på desse to problema. Hagebyen, som ville “smelte sa- i USA gått i retning av forvokste forstatsområder med større man” dei beste kvalitetane frå landbygda og byen ville gi alle, hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført både rike og fattige, sunne og vakre omgivelsar til å arbeide i, til større forbruk, ein antitese til Howard sine ideal. Istaden stifte familie, sosialisere og leve som gode samfunnsborgarar. for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse Hagebyane ville få fra det beste i menneska og framme ut- av samhold og eigarskap i omginadane er suburbia ofte ein viklinga av sosial samvittighet og samarbeid. stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for Howard hadde gjerne noko vel optimistiske idear, men han samfunnet og omgivingane, utover vedlikehald for å halde var realistisk nok til å innsjå at han trengte folk med makt og eigedomsverdiane oppe. pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut. I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter Ralph Neville, som seinare vart dommar i “the Majesty’s High i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden” Court” var ikkje in sosial reformist slik som Ebenezer, men var slagordet for reguleringsplanen. han såg potensialet i ideen. Industrien og bustadbygging var i ferd med å bli desentrali- sert i England men ikkje plassert saman, så ein fekk industri- område utan tilgjengelege husvære for arbeidarane, og nye bustadområde utan arbeid i nærleiken. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 13
  14. 14. seks påminnelser for neste årtusen, Italo Calvino 1923-85 letthet hurtighet nøyaktighet synlighet mangfold ;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città konsekvens invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram- pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt (Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979). utdraget er henta frå førelesinga; Lezioni americane: Sei proposte per il pros- simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks påminnelser for neste årtusen) ,1988 ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 14
  15. 15. Ø K O - L O G I S K E PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 15
  16. 16. “Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller behovene for notida utan å øydelegge høvet for komande genera- sjonar til å dekke sine behov.” Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987 ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 16
  17. 17. Paul Fransis Downton :Ecopolis Development Principles Paul F Downton er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født, utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier 1. Restore Degraded Land frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av Ecopolis Architects og Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som 2. Fit the Bioregion skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo- 3. Balance Development gist Australia, som har stått på for å få gjennomført fleire prosjekt. 4. Create Compact Cities Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var med på å grunnlegge i 1991 er ei non-profit gruppe som job- 5. Optimise Energy Performance bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta 6. Contribute to the Economy lærdom frå. Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak- 7. Provide Health and Safety taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi- vande tenester, med tilknytting til eit eller anna aspekt av økologisk arkitektur og utvikling. 8. Encourage Community Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a changing climate”. 9. Promote Social Justice and Equity Sjå blandt anna: 10. Enrich History and Culture www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.html www.ecopoli.com.au www.urbanecology.org.au/christiewalk/ (sjå s xx for utbrodering av prinsipp) ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 17
  18. 18. Aim : The Ecopolis Development Principles seek to (Sale 1991 p.42) :Minimise Ecological Footprints (biophysical) 3. Balance Development :Maximise Human Potential (human ecology). Balance development with the ‘carrying capacity’ of the land in order to: :Repair, replenish and support the processes that maintain life. Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be- History tween urban and rural areas of an integrated city-region approach. id=”rhs” * Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot- Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De- print’) velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa- human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health. tional, etc In its first incarnation there were 12 principles. The revised version here has 10 principles * Develop urban food producing gardens divided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for footprints, the other being about maximising human potential. non-human species TEN PRINCIPLES 4. Create Compact Cities Reverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscape MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS Develop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained 1. Restore Degraded Land by ecological limits. Use urban development to restore the health and vitality of the land Rehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of * Have clearly identifiable (but not ‘hard’) boundaries for urban areas the development of human settlement. * Provide for most daily needs within the city * Clean-up contaminated land * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport * Heal degraded rural areas * Develop integrated transport networks which minimise car use * Re-establish native vegetation * Access by proximity * Encourage farming practices which sustain ecological health * 3-dimensional built form * Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area ‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non- ‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the human habitats.’ lower levels of evolution.’ (Hough 1995) (Soleri 1987 p.12) 2. Fit the Bioregion 5. Optimise Energy Performance Create human settlements which work with the natural cycles of the region Generate and use energy efficiently Conform to the parameters of the bioregion, fit the landscape with the patterns of devel- Operate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio- energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should biophysical terms. seek to be energy self-sufficient. The primary energy base for development should come from renewable sources. * Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape * Create buildings and urban form that fit the landscape and respond to the climate * Minimise energy consumption * Conserve water and recycle effluent * Use renewable energy of solar and wind power * Use locally produced building materials as much as possible * Generate power locally * Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’ * Reduce fossil fuel consumption * Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas * No nuclear power * Design buildings with solar access and natural ventilation ‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings understand place, the immediate specific place where we live…’ we need to appreciate ‘the * Climate responsive design cultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the geomorphic ones, in both urban and rural settings…’ ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 18
  19. 19. MAXIMISE HUMAN POTENTIAL * Involve all levels of the community in development processes * Provide affordable housing 6. Contribute to the Economy * Public use of public space Create work opportunities and promote economic activity * Direct democracy Support and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the ‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub- maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex- lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution clude financial support derived from exploitative activity. Capital input to ecological devel- effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor opment should be local and financial structures should ensure that ownership and control vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is ultimately rests with the users and inhabitants of the development. more money available for, say, housing.’ (Hundloe & McDonald 1997 p.93) * Develop ecologically responsible industries * Develop exportable ‘green technologies’and services 10. Enrich History and Culture * Create appropriate information technologies Respecting the past whilst looking to the future * Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per- Maximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and formance manufactured artifacts. 7. Provide Health and Security * Restore and maintain cherished local monuments and landmarks Create healthy and safe environments for all people * Identify and celebrate the spirit of place Employ appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for * Celebrate and encourage cultural diversity people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment. * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land * Reduce pollution and promote environmental quality Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities * Ensure a safe water supply, Recycle effluent, Maintain clean air * Provide food security - urban agriculture Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects * Provide habitat for animals and birds of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to both the construction and the operation of ecological development from the individual site ‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. to the city and its region. More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is better than seclusion.’ * The whole process of creating ecological development and its subsequent operation (Hillier and Shu 1999 p.6) requires education and skill development. * Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media and technology 8. Encourage Community * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special Cities are for everyone events and occasions Create cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta- * Promote ecological awareness as part of cultural development tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop- * Support community art and craft events, fairs, fêtes and functions and develop fes- ment. Ecological development must meet community requirements including the commu- tivities and events which relate to the locality nity of life that is the eco-system. * Encourage multicultural art and festivities * Create development as a community driven process ‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the * Ensure community involvement in public administration and management arts.’ * Provide community facilities (Streeten 1997 p.204) ‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’ (Register 1987 p.49) 9. Promote Social Justice and Equity Equal rights and access to services, facilities and information Employ economic and management structures which embody principles of social justice and equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al- leviate poverty and create work opportunities. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 19
  20. 20. Christie Walk Project Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på arbeidet til Urban Ecology Australia. Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or- ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet. Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning- sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk. foto og kildematr: www.urbanecology.org.au Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein fungerande brukarstyrt økologisk bydel. Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk, no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog- leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor. Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon- vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om- fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for utvikling og deltaking i lokalsamfunna. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 20
  21. 21. Curitiba,Brazil er omtala som den økologiske hovedstaden i Brasil, med eit Sentrumsområdene vart omdefinert til gågater. nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde. I 1970 fant ein under 1m2 grøntområde per innbyggar. No er det over Det er eit godt utvikla, billig og raskt transportsystem som blir 52m2 grøntområde pr person. Tilsaman vart det planta over brukt av meir enn to millionar mennesker kvar dag.Til tross 1,5 millionar tre langs bygatene av husstandar i Curtiba.En- for at Curitiba har fleire bileigarar en nokon anna stad i Brasil, trepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne og befolkningsveksten har dobla seg sidan 1974, har biltrafik- område. Overflatevatn leda inn i nye dammar i parkar har ken gått ned med 30% og luftforureininga er pr idag lavast i løyst problemet med oversvømmingar i byen. Dette fører med Brasil. seg estetisk og rekreasjons verdi for brukarane av byparkane. I masterplan har transportsystemet busslinjer som inkluderer I 2007 var Curitiba lista på tredje plass på verdsbasis på lista eige felt i hovudgatene for å framme effektiv busstransport. kalla “15 Green Cities”, oversikt laga av amerikanske “the Bussane er lange og delt inn i tre deler (bi-articulated) og Grist”. Resultatet, i følge ein undersøkelse, er at 99% av stopper på spesial-designa heva busstopp, tilpassa barnevog- innbyggarane er godt fornøgd med byen sin. The “green ex- ner, rullestolbrukarar osb. Flat pris for alle uansett kor langt change employment program” fokuserer på sosial inkludering, ein skal busse. som kjem tilgode for både dei som er dårleg stillt og miljøet. Systemet som er brukt av 85% av innbyggarane i Curitiba Familiar med låg inntekt som lever i “shantytowns”, som er er inspirasjonskjelde til TransMileno i Bogotá i Colombia, umulig å komme fram til med større kjøretøy, tar med seg Metrovia i Guayaquil i Ecuador, the Orange Line of Los Angeles bosset sitt til nærliggande distriktssenter der dei får bytta til i California USA og for eit planlagt transportsystem i Panama seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår ein at avfall ikkje City og eit som er under planlegging i Cebu City i Philippines. blir dumpa i sensitive område som elver eller i bustadom- www.wikipedia.org/wiki/curitibia råde og betre levekår for dei fattige. Det er også utvikla eit program for barn der dei kan bytte resirkulerbart avfall mot skulemateriell, sjokolade, leiker og billettar til forestillingar. Med programmet “garbage that’s not garbage” resirkulerer innbyggarane 70% av avfallet i byen. Ein gong per veke blir papir, metall, plast og glas som er sortert i husstandane henta av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i Curitiba sparer ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av resirkulert materi- ale blir sett inn i sosiale program; byen ansetter huslause og tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine. Skular, grunn- lagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td mekanikk, hår- styling eller miljøvern mot lavt skulehonorar. Avdanka rute- bussar blir ofte brukt som mobile klasserom eller kontor. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 21
  22. 22. Industrial symbiosis is a type of eco-industrial de- velopment which is an application of the concept of industrial ecology. Industrial ecology is a relatively new field that is based on the ideology of nature. It claims that industrial ecosystem may behave similar to the natural ecosystem where everything gets recycled. wikipedia.org/wiki/Industrial_ Symbiosis ill: Peter Grundy ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 22
  23. 23. Kalundborg,Danmark Området Kalundborg vart først busett i 1170 som ei naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom 1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka- lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel på industriell symbiose. Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø (liten fersk- vatninnsjø) til eit nytt ojlerafferineri for å spare knappe mengder med verdifullt grunnvatn. Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled- ningane medan raffineriet finansierte arbeidet. Etter dette første samarbeidet vart flerie samarbeidsprosjekt introdu- sert og antalet partnarar auka gradvis. Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate- rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer; : bevaring av natur og finansielle ressurser : reduksjon av produksjon : reduksjon i forbruk av råvarer og energi : reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved behandling og ansvar : forbedra organisert effektivitet under produksjon og prosjekt : betre kvalitetskontroll : betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos be- folkningen. I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder av sal av biprodukt. ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 23

×