1. Analyse av verket
Karl Roberg &
Simen Buskerud

2. Handlingsreferat
 Isak
 ”Manden kommer gående mot nord. Han bærer en
sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen
redskaper. Manden er stærk og grov, han har rødt
jærnskjæg og små ar i ansigtet og på hænderne – disse
sårtomter, har han fåt dem i arbeide eller i strid?”
(Hamsun, 1996 [1917], s. 5)
 Inger
 ”Han lå og var grådig efter hende om natten og han fik
hende.” (Hamsun, 1996 [1917], s. 9)
 Sivert og Eleseus
 Oline
 Geissler

3. Tematikk
 Jordbruksevangelium
 ”Han visste sjælden en nøiaktig dato, hvad bruk hadde
han for den! Han hadde intet papir og indfrie; kryssene i
almanakken var når hver ku skulde bære. Men han visste
Olsok om høsten, at da hadde han alt tat tørhøi ind, og
han visste korsmesse om våren og at tre uker efter
korsmesse gik bjørnen av hi: Da skulde al sæd være i
jorden. Han visse det som trængtes.” (Hamsun, 1996
[1917], s. 285)
 Sellanrånavnet
 Industrialisering
 Anti eller ikke?
 By-kritikk fremfor industri-kritikk
 Dekadansekritikk
 Bibelallusjoner

4. Persongalleri
 Hamsun situerer seg selv i fortellingen
gjennom Geissler (jf. Skaftun, 2009)
 Markgreven Isak Sellanrå er Hamsuns
idealperson
 Eleseus er ”taperen” i samfunnet
 Ingerhar også fått smaken på byen, men blir
reddet av sin religiøse overbevisning

5. Bibelallusjoner
 Intertekstualitet
 Markens grøde
 Bibelnavn: Isak, Eleseus (Esau), Rebekka
 Skaperberetningen
 Byen er slangen i paradis, og frister Eleseus

6. Didaktiske refleksjoner
 LK 06
 presentere viktige temaer og uttrykksmåter i
sentrale samtidstekster og sammenligne dem
med framstillinger i klassiske verk fra norsk
litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og
antihelt, virkelighet og fantasi, makt og
motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og
ansvar.
 formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer
og leseopplevelser basert på tolkning og
refleksjon

7. Didaktiske refleksjoner forts.
 Penne og Hertzberg (2008):
Helklassesamtalen
 Aase (2005):
Litterære samtalar
 Skaftun (2009) – litteraturundervisningen
må gjøre litteratur tilgjengelig for alle.

8. Drøftingsspørsmål
 Ideologisk undertone
 Fascisme?
 Holdninger til samer

9. Referanseliste
 Hamsun, K. (1996) [utgitt første gang i 1917]
Markens grøde. Oslo: Den norske bokklubben
 Penne, S. & Hertzberg, F. (2008) Muntlige
tekster i klasserommet. Oslo:
Universitetsforlaget
 Skaftun, A. (2009) Litteraturhistoriens
nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget
 Aase, L. (2005) Littetærere samtalar. I:
Ncolaysen, B. & Aasen, L. (red) Kulturmøte i
tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo:
Det norske samlaget (s. 106-124)