Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Vi gjør bare det Wergeland gjorde!
- 1. quot;Vi gjør bare det Wergeland gjordequot; Hip hop og den nye norsken DannyBoy HIA Productions & Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo
- 2. Norsk 2 Et lite stykke Norge av DannyBoy
- 3. Språk og praksis blant ungdom i flerkulturelle Oslo (UPUS/Oslo) http://www.hf.uio.no/iln /forskning/forskningsprosjekter/ upus/ Datainnsamlings- Videoopptak av intervju, vennesamtaler, periode: spørreskjema, feltobservasjoner, retrospektive 2006 -2008 intervju, egenopptak og fonologiske persepsjonstester
- 4. UPUS/Oslo Jordal Bydel Gamle Oslo Bydel Søndre Nordstrand Holmlia
- 5. Hva sier ungdommene? I inte rvjue s ø vi: ” d ne p r Vil u s a ung o i fle i t dm rkulturelle m biljø ruke e s e ie fo r n p s ll rm fo no k? r rs ” Vet ikke 23% Nei 5% Ja 72%
- 6. Vi spør: Hva heter denne formen for norsk? Andre navn 16% [Navnet på F.eks: “Holmlia- lokaliteten]-språk Ikke noe norsk” 14% 46% Kebabnorsk 24%
- 7. Multietnolekter • Multi - etno - lekt Multiethnolects: characterised by their use by several minority groups (Clyne, 2000, s. 87)
- 8. Nye ord og uttrykk tæsja sha’ mener? brur bæhmen gerro flus avor
- 9. Vi spør: Hva karakteriserer denne formen for norsk? Innlærerspråk Kroppsspråk Grammatikk Lydinventar Ord Trykk/tonefall
- 10. Særtrekk ved skandinaviske multietnolekter • Innlån fra sentrale innvandrerspråk • ”Stakkato” uttale • Særtrekk i setningsoppbygging etterpå jeg gikk og sjekka plutselig du vinner halvparten derfor vi går fram som svartinger for vi har blitt kalt det hele tida dem som skjønner ikke – dem som ikke skjønner dem tror at vi har ikke integrert oss – dem tror at vi ikke har integrert oss
- 11. Kan man ikke norsk godt nok?
- 12. Kine & Linn
- 13. Kine: skal de være norske de må ha brune øyne og brunt hår Linn: brune øyne og brunt hår? Kine: mhm Linn: det er så sjpa Kine: jeg vet det (.) ellers de må være utlendinger
- 14. Kine: skal de være norske de må ha brune øyne og brunt hår Linn: brune øyne og brunt hår? Kine: mhm Linn: det er så sjpa Kine: jeg vet det (.) ellers de må være utlendinger Her: XSV Standard: XVS
- 15. UPUS i felten Intervju Vennesamtale
- 16. XSV eller XVS • Vennesamtaler: XSV i 38 % av alle mulige kontekster • Intervjuer: XSV i 12 % av alle mulige kontekster • Klare situasjonelle forskjeller • Sosiolingvistisk betydning (Opsahl & Nistov, in press)
- 17. Hvorfor multietnolektisk stil i Oslo? • Identitetsskapende funksjon • Oslo øst versus Oslo vest • Minoritet versus majoritet
- 18. Fremvekst av nye varianter av norsk Industrielle og teknologiske endringer, globalisering > Tyssedal Økt geografisk mobilitet > Økt dialekt- og språkkontakt Odda
- 19. Vekst i innvandrerbefolkningen 1986 - 2007
- 20. Innvandrere i Norge • Innvandrere + norskfødte med innvandrerforeldre: – 10,6 % på landsbasis (508 000 personer) – 26,4 % i Oslo • Mer enn 150 ulike språk i grunnskolen og mer enn 125 i Oslo • Omtrent hver tredje elev i Oslo er minoritetsspråklig
- 21. Dialektparadiset Norge Multietnolektisk norsk er også norsk Aksentpreget norsk er også norsk
- 22. Multietnolektisk norsk er også norsk Aksentpreget norsk er også norsk - eller?
- 23. DannyBoy i UPUS/Oslo i 2006
- 24. ”Vi gjør bare det Wergeland gjorde”
- 25. Quo vadis?
- 26. XSV eller XVS? INTERVJU VENNESAMTALE XSV (av antall mulige XVS) XSV (av antall mulige XVS) Lukas 0 (av 13 mulige) 3 (av 7 mulige) Mike 0 (av 14) 5 (av 14) Lars 0 (av 17) 7 (av 17) Waqar 5 (av 19) 12 (av 15) Olav 0 (av 14) 5 (av 10) Michael 0 (av 33) 2 (av 7) Suna 5 (av 35) 2 (av 30)
- 27. XSV eller XVS? INTERVJU VENNESAMTALE XSV (av antall mulige XVS) XSV (av antall mulige XVS) Ayesha 3 (av 23 mulige) 3 (av 15 mulige) Kine 0 (av 20) 2 (av 5) Aswan 0 (av 3) 4 (av 11) Farid 2 (av 7) 1 (av 2) Linn 0 (av 20) 1 (av 8) Samir 0 (av 33) 3 (av 7)
- 28. Norsk 2 Et lite stykke Norge remix av DannyBoy I dag også med Dadi
- 29. Gebrokkent norsk Tror faktisk mange nordmenn hadde hatt godt av å gå i norsk 2-klasse. Tenker da først og fremst på nordmenn som har vokst opp i områder med 90 prosent innvandrere. Hadde selv en etnisk norsk i klassen på ungdomsskolen som snakket gebrokkent norsk. Skremmende. asD i Aftenposten Aften 8.6.2006
Editor's Notes
- Dette lysarket st
- Bente: DannyBoy.Det dere h
- Bente: Jo takk, Danny, du kaller det Norsk 2, men det var ikke den termen som vi fant var den mest brukte blant ungdommene i det forskerprosjektet som jeg for tiden er engasjert i, nemlig UPUS, der vi kartlegger utviklingsprosesser i urbane spr
- Bente: Dette er to bydeler med en relativt stor andel innvandrere. Per 1.1. i
- Bente: I intervjuene med ungdommene spør vi: ”Vil du si at ungdom i flerkulturelle miljø bruker en spesiell form for norsk?” Og vi ser at flertallet av ungdommene svarer bekreftende på dette. Dette betyr ikke at de er enige om hva denne spesielle formen for norsk er, eller at det faktisk er en spesiell form for norsk der ute, men disse ja-svarene viser i alle fall at disse ungdommene ikke er helt blanke, det er noe de har registrert.
- Bente: Når vi spør ungdommene om hva denne formen for norsk heter, ser vi at flertallet sier at den har ikke noe navn, det er bare slik vi eller de snakker. Andre typiske navn er ”Gebrokken”, ”Slang”, ”Slangnorsk”, men også navn som er knyttet til et visst sted, som for eksempel Holmlia-norsk. Det er også 24 prosent som sier at den heter kebabnorsk. Og det er ikke nødvendigvis fordi de bruker termen kebabnorsk selv, men de forteller at de har lært om kebabnorsk på skolen. Så nå har altså lærerne begynt å undervise i såkalt Kebabnorsk. Hva synes du om termen kebabnorsk da, Danny, er det en okay term?Daniel: Jeg er synes det er fornærmende måte å beskrive hvordan vi prater. Jeg tror den termen er blitt laget mer for å latterliggjøre enn å beskrive hvordan vi prater. Hvis jeg møter en kar utenbys fra som ikke vet så mye om Oslo, og han hører at jeg snakker litt annerledes enn bokmålet på radio og TV, og han spør hva slags dialekt jeg snakker, og jeg svarer ”Kebabnorsk”. Hvor seriøst tror du han tar meg da? Og når i det hele tatt begynte vi å blande språk med mat? Det er like teit som jeg skulle kalt sørlandsdialekt for lapskaus-norsk, vestlandsdialekter for seibiff-norsk, og nordnorsk for torsk-norsk og Finnmarksdialekter for Reinsdyr-norsk. Hvor seriøst er det da?Bente: Ja men hva tenker du vi skal kalle denne formen for norsk hvis ikke kebabnorsk? Danny: Ja, spør du meg, så spør jeg deg. Er det ikke du som er språkforskeren her? Men sånn som jeg ser på det så er det media som har skapt termen kebabnorsk og ikke vi som snakker det. Jeg ser på det som en dialekt, jeg, som Minoritetens dialekt.”9 minutter/12 minutter
- Bente: Det du gjør der, Danny, er så stilig nettopp fordi du kopler denne formen for norsk til lekt-begrepet, som i dialekt. Og på den måten likestiller du denne formen for norsk med andre dialekter. Vi språkforskere kan ikke helt enes om hva disse nye språklige praksisene skal hete, annet enn at vi vet at vi er språkforskere og ikke ernæringsfysiologer som termen kebabnorsk skulle tilsi, så noen har foreslått multietnolekt. Multi – flere – etno – folk – og lekt er gresk og betyr tale. Multietnolekter er altså kjennetegnet av å være i bruk blant flere minoritetsgrupper. Men det er langt fra bare minoritetsungdom som tar i bruk en multietnolekt i sitt daglige virke. Det gjør også majoritetsungdom. Og når majoritetsungdom tar i bruk en slik multietnolekt eller slike multietnolektale trekk, synes det å være knyttet til identitet, altså til et ønske om å signalisere en bestemt gruppetilhørighet, slik vi finner det i flere byer i Vest-Europa, som i det indre byområdet i Mannheim, Lombok i Utrecht, East London, Rosengården i Malmø, Rinkeby i Stockholm, Nørrebro i København, Gøteborg – men også i Oslo. Hvordan ser du p
- Daniel:Er det noen som liker
- Bente: Dette er bare noen av ordene sånne tilårskomne damer som meg ikke forstår. Og når vi spør ungdommene i prosjektet vårt, finner vi at de trekker fram nettopp ord som det mest karakteristiske ved ”denne formen for norsk”. Men ikke bare det, også uttale. Og dette er nok de to språknivåene som er mest iørefallende for oss når vi skal karakterisere ulike språk eller dialekter. Innenfor det som kalles folkelingvistikken – altså folk flest sine oppfatninger om språk – viser det seg at vi nettopp har en metaspråklig bevissthet om ord og uttale, men svært få av oss går rundt og er bevisste på bøyning og setningsstruktur. Er det for eksempel noen som kan si hvilken form av verbet jeg brukte i den forrige setningen? I de tidligere studiene som har v
- Bente: Utover innlån fra sentrale innvandrerspråk, finner vi et velkjent fenomen, og som er veldig vanskelig å beskrive presist, nemlig uttalen. Men det som synes å være mer eller mindre enighet om blant de skandinaviske forskerne, er at uttalen beskrives som mer ”stakkato”. Et dansk forskerpar, Nicolai Pharao og Gert Fogt Hansen, har blant annet målt vokallengder, og funnet at de lange vokalene, uttales kortere i multietnolektisk dansk enn det som er vanlig i københavnerdansk. Det tredje kjennemerket som jeg skal trekke fram her, er visse særtrekk i setningsoppbyggingen, og igjen ser det ut til at fenomenet er det samme i hele Skandinavia. Det er i og for seg ikke så rart, for på disse punktene som jeg skal nevne er dansk, norsk og svensk like. Det ene særtrekket er mangelen på såkalt inversjon, det vil kort sagt si at verbet og subjektet bytter plass når det kommer et ledd foran i setningen. Denne flyttingen må skje for at vi skal oppfylle den såkalte V2-regelen som vi har i de fleste germanske språk – verb på andreplass. Det andre s
- Bente: Men det var definitivt dagens leksjon i grammatikk. Men det som virkelig er interessant ved disse avvikene i setningsstruktur er at de er typiske for dem som holder p
- Og her har vi to av arten, nemlig Kine og Linn. To jenter p
- [Dette klippet kan spilles bare en gang hvis det er n
- Det som er interessant er selvfølgelig dette at de har norsk som førstespråk. Men også det at vi i UPUS/Oslo samler inn data fra to kontekster: Den ene er intervju med en voksen forsker – og dere ser av kroppsspråket at det kanskje ikke er det mest spennende på jord – til tross for at vi har forsøkt å gjøre det hyggelig med stearinlys og det hele. Se hvordan kroppsspråket er endret når jeg endelig har gått ut av rommet.
- Det vi finner i prosjektet vårt er altså at disse ungdommene kan variere språkbruken sin avhengig av situasjonene. Det er et velkjent fenomen at vi alle gjør det, men det som er utrolig spennende er at de fleste av disse ungdommene har ”riktig” setningsoppbygging i intervjuene med forskeren, men ikke når de snakker med vennene sine. Denne manglende inversjonen altså har en viktig betydning sosialt, den har en såkalt sosiolingvistisk betydning. Dette handler altså ikke om manglende norskkompetanse. Men hva betyr det å bruke en slik multietnolektisk stil da?
- Bente: Bruken av en slik stil har blant annet en identitetsskapende funksjon – den signaliserer en viss inngruppe-identitet. Disse jentene synes blant annet å signalisere en tilhørighet nettopp til en flerkulturell ungdomsgruppe. I situasjoner der de ikke ønsker å stå fram med en slik identitet, bruker de i stedet mer ”vanlig norsk”. Vi finner altså at disse ungdommene kan veksle mellom ulike situasjoner. Hvordan er det med deg, Danny, kan du veksle mellom ulike situasjoner?Danny: Hei, bror, det hadde v
- Og det at det vokser fram nye dialekter i Norge som f
- N
- I dag er det 508 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er f
- Norge beskrives ofte i internasjonal språkvitenskapelig litteratur som et ”dialektparadis” der dialektene nyter høy prestisje. Det er en beskrivelse jeg liker å smykke meg med og er stolt av i mange internasjonale sammenhenger, selv om jeg vet at det er en sannhet med modifikasjoner som for eksempel at noen dialekter lavere prestisje enn andre. Men det som er sikkert er at multietnolektisk norsk representerer et nytt bidrag til det språk- og dialektmangfoldet som finnes i Norge og i Oslo. Bare fremtiden vil vise hvorvidt slike nye måter å snakke norsk på vil finne en plass under solen i det norske ”dialektparadiset”, eller om de vil forbli marginale uttrykk.
- Og hva skal inn hit? Dette er åpenbart et spørsmål som må diskuteres, og særlig nå i lys av resultatene fra den nye publikumsundersøkelsen Brynjulf viste til. Jeg må si at de resultatene ved første øyekast var langt mer positive enn hva jeg i utgangspunktet ville tenke på basis av andre holdningsundersøkelser av utenlandsk aksent som er gjort. Det finnes svært få slike i Norge, men det vi vet fra land som Sverige og Canada, er at vi vurderer både folks sosiale egenskaper og kompetanse ut ifra aksent. Man trekker altså slutninger fra aksenten til personen bak aksenten. I et svensk prosjekt ble for eksempel lærere og skoleledere bedt om å vurdere fem læreres språkferdigheter og skikkethet som lærer ut ifra grad av aksent. De lærerne som hadde mest utenlandsk aksent var dem som ble vurdert til å ha de dårligste språkferdighetene – selv om ikke dette stemte ut ifra andre målinger – og det som kanskje var mest nedslående, var at de også ble vurdert til å være minst skikket som lærere (Boyd, 2002). Gymnasieelevene derimot, var mer positive. N
- Nå er det ikke så lenge før dere skal få høre remixen Norsk 2 av DannyBoy. Men før dere får det, skal jeg fortelle dere om hvordan det har seg at Danny og jeg står her oppe sammen. Det har seg nemlig slik at et par av mine forskerkollegaer, som Finn Aasæther, som dere ser her, var ute på feltarbeid i 2006 og fant tilfeldigvis han derre der. Og da jeg så gjennom opptakene etterpå ble jeg bare i fyr og flamme. Han derre der må jeg bare ha tak i. Og jeg forsøkte å ringe og ringe, men de ungdommene tar jo aldri telefonen. Men så en dag da jeg skulle ta toget hjem, hørte jeg en umiskjennelig stemme foran i vogna. Og jeg bare kastet meg over han. ”Hei, jeg er språkforsker”. ”Du kjenner ikke meg, men jeg kjenner deg, og du er bare helt fantastisk”. Og Danny tok det hele med fatning, han, selv om han sikkert trudde jeg var helt gal. Og siden da har vi hatt ganske mye kontakt. Han har samlet inn noe data for meg, du har hjulpet meg å tolke dataene. Og like før jul sendte du meg altså den remixen som dere snart skal få høre.
- Danny: Tittelen på foredraget vårt er ”Vi gjør bare det Wergeland gjorde”.Wergeland fornorsket det danske skriftspr
- Takk for oss!
- Fremtiden vil vise, men en ting er sikkert: Jeg har l