Trondelag i tall kapitel 3 arbeids og næringsliv
•
1 like•213 views
Statistikk arbeids- og næringsliv, Trøndelag.
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Trondelag i tall kapitel 3 arbeids og næringsliv
- 1. Kapitel 3: Arbeids-‐ og Næringsliv Aktiviteten i arbeids-‐ og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til 2008. For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids-‐ og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids-‐ og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien. Foto: Allskog
- 2. 1 Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000-‐ 2013 Endring 2000-‐ 2013 prosent Trondheim 87 973 89 839 90 589 93 225 94 119 96 353 100 742 104 522 106 644 105 209 106 119 108 655 111 246 112 854 24 881 28,3 % Hemne 1 906 1 779 1 759 1 758 1 733 1 663 1 722 1 771 1 805 1 865 1 951 1 963 1 980 1 999 93 4,9 % Snillfjord 406 398 392 370 371 377 369 371 397 379 385 392 396 382 -‐24 -‐5,9 % Hitra 1 848 1 798 1 847 1 902 1 875 1 914 1 971 2 099 1 992 2 072 2 202 2 217 2 249 2 299 451 24,4 % Frøya 1 964 2 055 2 062 2 019 1 924 1 845 1 945 2 122 2 182 2 281 2 260 2 187 2 299 2 411 447 22,8 % Ørland 2 293 2 320 2 459 2 547 2 511 2 438 2 407 2 505 2 428 2 382 2 384 2 438 2 449 2 470 177 7,7 % Agdenes 718 714 621 714 686 710 753 755 728 739 706 684 683 684 -‐34 -‐4,7 % Rissa 2 800 2 972 2 908 2 530 2 534 2 614 2 767 2 868 2 920 2 900 2 830 2 829 2 943 2 905 105 3,8 % Bjugn 1 654 1 632 1 599 1 676 1 627 1 645 1 699 1 717 1 663 1 649 1 695 1 689 1 757 1 781 127 7,7 % Åfjord 1 551 1 513 1 512 1 482 1 456 1 498 1 521 1 564 1 546 1 545 1 555 1 540 1 578 1 585 34 2,2 % Roan 450 434 399 430 414 415 421 411 408 420 428 442 442 434 -‐16 -‐3,6 % Osen 447 429 409 425 412 430 448 455 440 425 400 402 381 389 -‐58 -‐13,0 % Oppdal 2 942 3 089 3 201 3 271 3 239 3 107 3 162 3 355 3 379 3 289 3 248 3 250 3 206 3 212 270 9,2 % Rennebu 1 190 1 174 1 129 1 167 1 161 1 190 1 179 1 188 1 159 1 151 1 152 1 136 1 158 1 126 -‐64 -‐5,4 % Meldal 1 566 1 427 1 369 1 426 1 475 1 458 1 507 1 575 1 529 1 501 1 521 1 466 1 427 1 395 -‐171 -‐10,9 % Orkdal 4 777 5 058 4 990 5 062 5 211 5 395 5 647 5 812 5 927 5 683 5 688 5 713 5 702 5 770 993 20,8 % Røros 3 082 3 126 3 151 3 128 3 167 3 262 3 279 3 464 3 457 3 374 3 314 3 386 3 342 3 352 270 8,8 % Holtålen 819 807 785 770 729 726 725 734 707 683 697 692 678 639 -‐180 -‐22,0 % Midtre Gauldal 2 601 2 588 2 678 2 621 2 706 2 757 2 764 2 731 2 708 2 783 2 788 2 929 2 979 3 122 521 20,0 % Melhus 4 145 4 043 3 973 4 119 4 176 4 122 4 220 4 472 4 536 4 534 4 588 4 667 4 705 4 745 600 14,5 % Skaun 1 275 1 200 1 212 1 212 1 206 1 227 1 321 1 363 1 346 1 373 1 358 1 360 1 411 1 445 170 13,3 % Klæbu 1 106 1 141 1 189 1 161 1 156 1 157 1 236 1 251 1 272 1 289 1 210 1 213 1 234 1 228 122 11,0 % Malvik 2 343 2 458 2 548 2 526 2 603 2 673 2 689 2 786 2 807 2 791 3 163 3 229 3 428 3 391 1 048 44,7 % Selbu 1 581 1 600 1 542 1 595 1 561 1 593 1 684 1 780 1 775 1 764 1 715 1 702 1 650 1 697 116 7,3 % Tydal 415 413 382 383 372 365 383 398 404 396 404 406 377 393 -‐22 -‐5,3 % Sør-‐Trøndelag 131 852 134 007 134 705 137 519 137 268 140 934 146 561 152 069 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 708 29 856 22,6 % Sysselsetting: Malvik og Trondheim topper sysselsettingsveksten i Sør-‐Trøndelag I 2013 var det 161 708 sysselsatte i Sør-‐ Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har 112 854 arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har 5 770 arbeidsplasser. Snillfjord med 382 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-‐Trøndelag. Sør-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden 2000-‐2013. Totalt ble det skapt 29 856 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 24 811 av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 28,3 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 44,7 % eller 1 048 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 180 arbeidsplasser tilsvarende -‐22,0 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang.
- 3. 2 Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2000-‐ 2013 Endring 2000-‐ 2013 prosent Steinkjer 9 752 9 532 9 535 9 558 9 685 9 713 9 844 10 076 10 191 10 255 10 412 10 496 10 542 10 554 802 8,2 % Namsos 6 129 6 134 6 067 6 281 6 382 6 515 6 674 7 098 7 068 6 904 6 915 7 035 7 123 7 077 948 15,5 % Meråker 1 135 1 112 1 062 1 057 1 038 1 021 968 1 015 1 009 939 976 967 962 920 -‐215 -‐18,9 % Stjørdal 8 147 8 191 8 064 8 349 8 660 8 859 9 428 10 038 10 103 10 180 10 061 10 328 10 725 11 015 2 868 35,2 % Frosta 909 919 906 920 885 872 891 908 874 878 901 896 911 950 41 4,5 % Leksvik 1 592 1 564 1 518 1 484 1 489 1 468 1 499 1 533 1 589 1 543 1 487 1 468 1 475 1 412 -‐180 -‐11,3 % Levanger 8 270 8 159 8 432 8 576 8 697 8 528 8 766 9 092 9 130 9 073 9 084 9 341 9 378 9 433 1 163 14,1 % Verdal 5 279 5 701 5 480 5 589 5 695 5 776 6 088 6 382 6 363 6 212 6 395 6 525 6 643 6 785 1 506 28,5 % Mosvik (-‐2011) 365 325 343 327 311 300 306 300 282 259 263 … … … … … Verran 894 886 930 932 894 877 942 1 214 1 189 1 141 997 1 092 1 282 1 088 194 21,7 % Namdalseid 723 737 749 709 702 651 666 630 644 653 664 611 617 638 -‐85 -‐11,8 % Inderøy (-‐2011) 1 779 1 810 1 747 1 827 1 820 1 842 1 886 1 925 1 985 1 976 1 988 … … … … … Snåase Snåsa 937 901 898 950 974 956 937 962 945 923 920 905 877 894 -‐43 -‐4,6 % Lierne 637 641 642 668 685 665 663 681 674 670 666 641 664 644 7 1,1 % Raarvihke Røyrvik 233 232 205 213 219 232 226 212 225 218 214 210 213 211 -‐22 -‐9,4 % Namsskogan 448 416 412 419 401 398 415 400 422 437 399 400 398 401 -‐47 -‐10,5 % Grong 1 157 1 215 1 233 1 196 1 181 1 154 1 150 1 185 1 117 1 150 1 204 1 221 1 213 1 197 40 3,5 % Høylandet 541 512 498 483 482 471 502 539 556 559 547 531 536 544 3 0,6 % Overhalla 1 300 1 351 1 310 1 284 1 356 1 362 1 286 1 507 1 461 1 437 1 467 1 522 1 477 1 437 137 10,5 % Fosnes 260 248 235 254 265 247 231 225 231 207 212 234 247 246 -‐14 -‐5,4 % Flatanger 472 469 432 436 434 416 437 466 458 454 491 513 532 502 30 6,4 % Vikna 2 000 2 038 2 090 2 175 2 162 2 167 2 212 2 234 2 326 2 374 2 487 2 512 2 506 2 514 514 25,7 % Nærøy 2 066 2 056 2 000 2 024 1 942 1 891 1 901 1 993 1 881 1 876 1 895 1 928 1 969 1 940 -‐126 -‐6,1 % Leka 280 257 246 251 249 252 253 246 260 268 275 267 278 261 -‐19 -‐6,8 % Inderøy 2 144 2 135 2 090 2 154 2 131 2 142 2 192 2 225 2 267 2 235 2 251 2 273 2 297 2 278 134 6,3 % Nord-‐Trøndelag 55 305 55 406 55 034 55 962 56 608 56 633 58 171 60 861 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 7 636 13,8 % Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-‐Trøndelag I 2013 var det 62 941 sysselsatte Nord-‐ Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har 11 015 arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med 10 554 og Levanger med 9 433. Røyrvik med 211 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,8 % i perioden 2000-‐2013. Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 15,8 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 20,0 %. Totalt ble det skapt 7 636 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 2 868 av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,2 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Veksten i Stjørdal må sees i sammenheng med den sterke vekten i Trondheim og Malvik Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 18,9 %. Dette utgjør en nedgang på 215 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringene på sysselsettings-‐ nedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og 2008.
- 4. 3
- 5. 4 Kilde SSB Tabell 08545 Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Arbeidsplass-‐ dekning Arbeidsplass overskudd Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Arbeidsplass-‐ dekning Arbeidsplass overskudd Trondheim 97 246 112 854 116 15 608 Steinkjer 10 515 10 554 100 39 Hemne 2 105 1 999 95 -‐106 Namsos 6 504 7 077 109 573 Snillfjord 516 382 74 -‐134 Meråker 1 130 920 81 -‐210 Hitra 2 310 2 299 100 -‐11 Stjørdal 11 440 11 015 96 -‐425 Frøya 2 366 2 411 102 45 Frosta 1 252 950 76 -‐302 Ørland 2 620 2 470 94 -‐150 Leksvik 1 718 1 412 82 -‐306 Agdenes 870 684 79 -‐186 Levanger 9 793 9 433 96 -‐360 Rissa 3 248 2 905 89 -‐343 Verdal 7 287 6 785 93 -‐502 Bjugn 2 201 1 781 81 -‐420 Verran 1 088 1 088 100 -‐ Åfjord 1 673 1 585 95 -‐88 Namdalseid 851 638 75 -‐213 Roan 507 517 102 10 Snåase Snåsa 1 125 894 79 -‐231 Osen 480 389 81 -‐91 Lierne 751 644 86 -‐107 Oppdal 3 493 3 212 92 -‐281 Raarvihke Røyrvik 259 211 81 -‐48 Rennebu 1 328 1 126 85 -‐202 Namsskogan 441 401 91 -‐40 Meldal 1 877 1 395 74 -‐482 Grong 1 183 1 197 101 14 Orkdal 5 820 5 770 99 -‐50 Høylandet 670 544 81 -‐126 Røros 3 014 3 352 111 338 Overhalla 1 956 1 437 73 -‐519 Holtålen 1 011 639 63 -‐372 Fosnes 304 246 81 -‐58 Midtre Gauldal 3 436 3 122 91 -‐314 Flatanger 599 502 84 -‐97 Melhus 8 234 4 745 58 -‐3 489 Vikna 2 254 2 514 112 260 Skaun 3 831 1 445 38 -‐2 386 Nærøy 2 519 1 940 77 -‐579 Klæbu 3 111 1 228 39 -‐1 883 Leka 279 261 94 -‐18 Malvik 6 878 3 391 49 -‐3 487 Inderøy 3 367 2 278 68 -‐1 089 Selbu 2 119 1 697 80 -‐422 Nord-‐Trøndelag 67 285 62 941 94 -‐4 344 Tydal 471 393 83 -‐78 Sør-‐Trøndelag 160 765 161 791 101 1 026 Arbeidsplassdekning 2013 7 kommuner i Trøndelag har et overskudd på arbeidsplasser og 39 har et underskudd: En arbeidsplassdekningsindeks på 100 betyr at arbeidsmarked er i balanse med like mange sysselsatte som bor i fylket som det er arbeidsplasser i fylket. I 2013 var dette tallet 101 for Sør-‐ Trøndelag, som betyr at det var flere arbeidsplasser enn sysselsatte bosatt i fylket. Nord-‐Trøndelag hadde et underskudd på arbeidsplasser på 4 344 som gir en dekningsindeks på 94. Trondheim har et totalt arbeidsplassover-‐ skudd på 15 608 og en dekningsindeks på 116. Vikna, Røros og Namsos har også et klart overskudd av arbeidsplasser, og er dermed også innpendlingskommuner. Skaun, Klæbu og Malvik er de kommunene med det mest utpregende underskuddet på arbeidsplasser. Disse er alle «pendlerkommuner» rundt Trondheim. Skaun hadde en arbeidsplassdekningsindeks på 38 i 2012, mens indeksen var på 39 for Klæbu og 49 for Malvik.
- 6. 5 En av fem trøndere jobber innen helse og sosialtjenester Helse-‐ og sosialtjenester er den største næringen målt etter sysselsetning i begge trøndelagsfylkene. 31 994 arbeider i denne næringen i Sør-‐Trøndelag, mens næringen sysselsetter 14 331 i Nord-‐ Trøndelag i 2013. Næringen utgjør henholdsvis 19,8 % og 22,8 % av total sysselsetning for Sør-‐ og Nord-‐Trøndelag. Andre store næringer er varehandel som sysselsetter 20 376 personer i Sør-‐ Trøndelag (12,6 %) og 7 940 i Nord-‐ Trøndelag (12,6 %). Undervisning som sysselsetter 17 116 i Sør-‐Trøndelag (10,6 %) og 5 754 (9,1 %) i Nord-‐Trøndelag. Videre har vi bygg og anleggsvirksomhet der det jobber 12 783 i Sør-‐Trøndelag (8,3 %) og 5 244 i Nord-‐Trøndelag (8,3 %) Den næringen med størst prosentvis økning i sysselsetning for begge fylkene er Olje og gass med 70,7 % vekst i Nord-‐ Trøndelag og 42,6 % vekst i Sør-‐Trøndelag mellom 2008 og 2013. Totalt for Trøndelag har denne næringen vokst med 645 sysselsatte. Målt i antall sysselsatte er det helse-‐ og sosialtjenester som har hatt størst vekst med en økning på 2 450 og 1 314 for henholdsvis Sør-‐Trøndelag og Nord-‐Trøndelag.