3 Forskere analysert komplett genetiske hemmeligheter flere gamle mennesker i år, avslørende innsikt i hvordan folk ideer og sykdom spredt over hele verden. Forskere har fått så god til å jobbe med antikke scraps DNA, høsten, de avsløre hele genetiske sammensetningen av en mann som levde i Sibir nær Ust'-Ishim ca 45 000 år siden (SN: 11/29/14, s. 8). Den gamle Siberian bein er de eldste moderne menneskelige levningene funnet utenfor Afrika. To uker etter detaljer om Ust'-Ishim menneskets genom ble rapportert, andre forskere avslørte DNA fra en flere 36.000 år gamle skjelett, kjent som Kostenki 14, fra vestlige Russland. Ust'-Ishim mann er knyttet til Øst asiater og gamle europeiske jegere; yngre Kostenki 14 mannen er knyttet til vestlige Eurasians og de gamle jegere. Både menn DNA kan hjelpe finne når østlige og vestlige Eurasians gikk deres separat veier.

1. The Koyal Group Info Mag Review: Gamle
Mennesker Avslore Hemmeligheter
3 Forskere analysert komplett genetiske hemmeligheter flere gamle
mennesker i år, avslørende innsikt i hvordan folk ideer og sykdom
spredt over hele verden.
Forskere har fått så god til å jobbe med antikke scraps DNA, høsten,
de avsløre hele genetiske sammensetningen av en mann som levde i
Sibir nær Ust'-Ishim ca 45 000 år siden (SN: 11/29/14, s. 8).
Den gamle Siberian bein er de eldste moderne menneskelige
levningene funnet utenfor Afrika. To uker etter detaljer om Ust'-Ishim
menneskets genom ble rapportert, andre forskere avslørte DNA fra en
flere 36.000 år gamle skjelett, kjent som Kostenki 14, fra vestlige
Russland.

2. Ust'-Ishim mann er knyttet til Øst asiater og gamle europeiske jegere;
yngre Kostenki 14 mannen er knyttet til vestlige Eurasians og de
gamle jegere. Både menn DNA kan hjelpe finne når østlige og vestlige
Eurasians gikk deres separat veier.
Disse og andre gamle fortsatt er avsløre at tidlige bosettere spredt ut i
flere retninger over store swaths av Europa og Asia i Sibir.
Interbreeding og overføring skjedd flere ganger, kanskje selv
kontinuerlig-danner det var egentlig en stor bestand av steinalderen
folk.
Skrevet i menns DNA er kontoer interbreeding mellom moderne
mennesker og Neandertals. Basert på lengden på DNA-segmenter
mellom Ust'-Ishim mann og Neandertals (som genomet rekonstruert i
2010), forskerne beregnet at to hominid arten hovedsakelig interbred
mellom 50 000 og 60.000 år siden. Analyse av Kostenki 14 mannens
Neandertal opphav estimerer tilsvarende oppkobling til ca 54 000 år
siden.
Forskere også leser andre nye versjoner av gamle historier i gamle
DNA. Prehistories i Europa, Sibir og Amerika er spesielt under
revisjon. Forskere kan fange opp informasjon fra DNA som gamle bein
eller relikvier ikke avsløre, som hva folk så ut og deres genetisk
forhold til folk som kom før eller etter dem.
Jegere som bosatte seg Europa har mørk hud langt lengre enn
tidligere antatt, for eksempel (SN Online: 5/2/14; LM: 2/22/14, s. 14).
Og blå øyne kan ha utviklet seg før lys hud, forskere lært å undersøke
DNA av en 7000-årige Spanjol (SN: 2/22/14, s. 14).
Gamle DNA kan også avgjøre en debatt om hvordan landbruk spredt
(SN: 5/17/14, s. 26; SN Online: 4/24/14). Jegere ble erstattet og
assimilert inn i oppdrett populasjoner som innvandrere spredt
landbruk, DNA isolert fra 5000 til 7500-år gamle skjeletter i Sverige
viste. At funn antyder at landbruket var ikke en viral idé, men heller en
hytte industri flyttet sammen med mennesker.

3. Forfedre har også kommet under genetisk gransking. Gamle Siberians
ble funnet å være for både europeerne (SN: 5/17/14, s. 26) og
innfødte grupper i Nord og Sør-Amerika (se side 29). Standard historie
trenger litt omskriving i lys av DNA-bevis: angelsakserne kan ha
pålagt språk og kultur på briten men ikke la mye av en genetisk arv,
ny forskning hint (SN: 11/29/14, s. 13).
Anlegget DNA trukket fra permafrost til 50 000 år tyder på at endringer
i vegetasjon bidratt til oppløsningen av istid pattedyr som woolly
mammuter (SN: 3/22/14, s. 13). Overbeskatning har ofte fått skylden
for utryddelse dyr, men studien tyder på at den virkelige historien om
istiden extinctions var langt mer komplisert.
Likevel, mennesker er ikke av kroken. En genetisk analyse fant at
gigantiske fly birds kalt moa blomstret i New Zealand før folk kom (SN:
4/19/14, s. 15). DNA fra lang døde kyllinger antydet at tidlig
polynesierne ikke kan ha nådd Sør-Amerika (SN Online: 3/19/14).
Men moderne påske øyboere og indianere dele genetisk bånd, som
indikerer at polynesierne og urfolk søramerikanerne parret mellom
1280 og 1495 (SN: 11/29/14, s. 12). Gamle DNA fra Stillehavsøyene
og Sør-amerikanerne kan avklare saken.