Building disconnected applications with the Geocortex mobile application fram...
BK2011 Ny vassdragskunnskap basert på tørre data
1. Ny vassdragskunnskap basert på tørre data.
Lavvannsprosjektet ga verden mer enn kun et GIS-verktøy.
Astrid Voksø, NVE
2. Innhold
■ Hva er lavvannskart?
■ Tilrettelegging av grunnlagsdata
■ Elvenett
■ Elveruter
■ Flow accumulation grid
■ Flow accumulation grid vektet med avrenningsgrid
■ Statistikk fra -
■ landsdekkende flow accumulasjons grid
■ elvenett og elverute
■ Eksempel på beregning av vannføring og regulert vannføring
i et vassdrag
■ Demo av lavvannskartapplikasjonen
2
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
3. Bakgrunn for lavvannskartet
Lavvannsindeks
Prosjekt for å lage
et kart med
lavvannsindekser
for Norge
3
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
4. Lavvannskart for Norge
Bakgrunn
■ Behov for finne ut hvor lite vann det kan bli i et punkt i elver
■ Brukes i avgjørelser i vannressursforvaltningen
• Konsesjonsbehandling av små kraftverk
• Vannforsyning o.l
■ Lavvannsindeks er ulike vannføringer som sier noe om
hvor lite vann som kan renne forbi punktet
Normal vannføring Lav vannføring
4
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
5. Lavvannskart for Norge - metode
■ Definert regresjonsligninger for homogene regioner
■ Etablert en relasjon mellom lavvannsindekser og noen
nedbørfelt karakteristika
■ Engeland et al. 2006
■ GIS analyser brukes til å definere alle geografiske og
meteorologiske parametre
■ Det er utviklet en brukerstyrt applikasjon som til ethvert
punkt i elva gir lavvannsverdier for vassføringen i punktet
5
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
6. Datagrunnlag, terreng
■ For å kunne generere oppstrøm nedbørfelt
for et punkt i elva – trenger man
■ Landsdekkende flow direction og flow accumulation grid
• Utviklet ved kontroll og oppdatering av retning på alle elver i
elvenettet
• Lage hydrologisk DTEM der elvenettet er brukt og brent ned i
terrenget
■ For å beregne vannføring i elver trenger man i tillegg et
avrennigsgrid
■ NVEs grid fra 2002 har midlere avrenning i perioden 1961-90
i celler på 1* 1 km
■ Genereres ved å gi inn avrenningsgrid som en vekt når flow
accumulerings grid genereres fra flow direction grid
6
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
7. Datagrunnlag elveløp
■ For å beregne elvegradient automatisk fra et punkt og
oppstrøm til topp
■ Trenger ruter av alle elver og sideelver
■ Alle ruter i et vassdrag har identifikasjon etter utløpspunktet
■ Topp-punktet av alle ruter er gitt samme identifikasjon og
tilordnet høydeverdi fra DTEM
7
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
9. Ny vassdragskunnskap
■ Landsdekkende datasett som dette kan bl.a. brukes til -
■ Statistikk, skal vise eksempler
■ Finne areal av nedbørfelt til elver og innsjøer
■ Ny vannføringsdata om alle elver
■ Helning og skredfare
■ Osv
Statistikk basert på BETA versjon av datasettene
9
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
12. LAND Elvenett i Km Midtlinje Innsjø Elver
Norge 489995 75811 414184
Finland 9809
Sverige 7502 898 6604
Pasvikelva og noen grensevassdrag,
er ikke med i statistikken.
Vi mangler data fra Finland. Finlands
andel er derfor for liten. 12
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
42. Lavvannsverktøyet
44
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
43. Sjekk nedbørfelt Nok vann & fallhøyde?
og avrenning
GIS-analyse
opp alle bekker
Forutsetninger:
•Alle strekninger med fall ned til 1:25
•Aktuelle fallhøyder (H) er 10 m - 600 m.
•Turbinens slukeevne (Q) valgt til 1,5 x Qmidl*
•Installert effekt N = 8,0 x Q x H
•Installert effekt 50 kW-5000 kW.
•Produksjonen: 70 % av vannet kan utnyttes
•Prod. = 8,0 x (Volum pr år) x 0,7 x H x / 3600
45
Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
