2. Historien om islandske hesten
Den islandske hesten ble brakt til
Island da nordmenn dro
fra Vestlandet og Nord-Norge fra
år 874.
Islandshesten er faktisk skylt den
norske lyngenhesten men har
mongolsk opprinnelse.
Islandshestens forfedre er fjernt
den mongolske Przewalski-hesten, og
nært de norske Fjording og lynghest.
3. Islandshesten
Islanske hesten blir opp til 120-
150 cm høy ved manken.
Hestene blir vanelig 25-27 år
gammel men kan bli eldre.
Selv om islandshesten ikke er så
stor, bærer den lett en voksen
person.
Hesten har 5
gangarter: skritt, trav,
galopp, tølt og pass.
4. Forsettelse
Om vinteren får de veldig tykk pels for
å holde seg varme.
De kan stå ute hele døgnet og hele
året, og tilhører de mer hardføre
hesterasene.
Islandshesten regnes ikke som en
ponni, men en hest. Det er på grunn
av bygning og proposjoner.
5. Fortsettelse
Hoppen føder føllet om våren eller
sommeren.
De føder bare et føll om gangen.
Føllene har først litt vanskeligheter
med å gå men det tar om 5
minutter får dem
å finne ut hvordan
de skal gjøre det.
6. Gangartene
Noe islandshesten er mest kjent for er
gangartene.
Den har som alle andre hester
skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt
og pass.
Tølt er firetaktig gangart og pass er
toaktig gangart.
7. Fortsettelse
I tølt veksler hesten mellom venstre
bakbein, venstre forbein, høyre
bakbein, høyre forbein. Tølt er en
veldig behagelig gangart å ri.
I pass beveger hesten høyre forbein
og høyre bakbein samtidig og venstre
forbein og venstre bakbein samtidig.
8. Hestens farger
Islandshester har mange
fargevariasjoner.
Islandshesten finnes blant annet i
brunt, rødbrunt, kastanjefarget,
sandfarget, blakk, gråskimlet, grått,
sort, tofarget (Pinto) i hvitt/svart eller
hvitt/brunt.
Hvite islandshester forekommer
sjelden, men de lyseste grå og de
lyseste blakke kan ofte synes hvite.
9. Mat
Hestene spiser vanelig bare
gress/høy.
Konkuransehester spiser mer kraftfor
heller en høy.
Hester spiser også
brød, gulrøtter, epler og agurk.
