SlideShare a Scribd company logo
ANALYSE AV FILM

     Film og litteratur:

nesten samme analyseapparat
Hvorfor ser vi film?

 Vi ser film for å underholdes og kjenne oss
  igjen.
 Hvordan stemmer det med favorittfilmer?



   Aristoteles: «Det er gjenkjennelse som
    gjør at karakterer beveger oss og
    skaper engasjement»
Oppbygging av film
Åpningssekvens
 Anslag/interessevekker
 Hvem?
 Hvor?
 Når?
 Antydning av konflikten
     Hva (skjer)?
      Plottet, handlingen
            Mot klimaks
                  Avslutning
Dramaturgi
                                    Anslag
   Stor konflikt som setter handlingen i gang. Noe som gjør at vi får lyst til å
    se resten av historien.
                               Presentasjon
   Presenter deltagere, elementer, miljø og forklare leseren hva historien skal
    handle om.
                                Fordypning
   Gå inn på hver person, deres personlighet, forholdet dem i mellom og
    dypere inn i historien og dens konflikt.
                               Opptrapping
   Konflikten skal tilspisses, spenningen øke. Her må alle konflikter og
    forhold klargjøres.
                                 Forløsning
   Spenningen skal være på topp, poenget med historien skal fortelles.
                                  Avtoning
   Tid til ettertanke, oppsummering av historien og presentasjon av moralen i
    historien.
En film kan framstilles:
 Lineært
 |--------|-------|--------|--------|--------|
   scene scene scene scene scene
 Som en dramaturgikurve, med tre
  høydepunkt som stadig er høyere (ideelt)
 Som en sirkel
Elementer som må være til stede
i en god dramatisk historie/film:


 åpning
      karakterene
           konflikt
                utvikling
                     vendepunkt
                          løsning
                               ett tema
En historie er det når vi har
         karakterer involvert
    i en serie hendelser (scener)
som er bundet sammen med et tema.
    Historien har en begynnelse
       som fører til en konflikt
   som igjen leder til en løsning.
Status quo


Status quo   hendelsen

                         180 vending
Åpningssekvens:
Anslag/interessevekker
   Hvem?
     Psykologi / Utseende / Sosiologi
Åpningssekvens (forts):
Anslag/interessevekker (forts)
Hvor?
Når?
Antydning av
konflikten
Åpningssekvens (forts):
Oppbygging av konflikt

 Er    møter mellom mennesker
    tilfeldig?

   Protagonist

                  Katalysator
   Antagonist
Dramaturgi                    (forts)

                         Pinch Point 1 og 2            Point Of No Return (PONR)
                         Disse punktene skal           På dette punktet skal seeren
Plot Point 1 og 2                                      være klar over at det ikke
                         kaste nytt lys over
Disse punktene skal                                    finnes noen vei tilbake, samme
                         hovedkonflikten og
kaste handlingen                                       hvor mye både leseren og
                         fungere som "Set up -
videre i en annen                                      hovedaktøren i historien vil
                         Pay off" for å trekke
retning (helst                                         det. Det bærer fram mot den
                         seeren over det kritiske
overraskende).                                         endelige konfliktforløsning.
                         midtpunktet.



                                  Midtpunkt



                  PP 1   Pi P 1          Pi P 2 PP 2                PONR

     AKT 1                        AKT 2                        AKT 3
Dramaturgi                    (forts)

                         Pinch Point 1 og 2            Point Of No Return (PONR)
                         Disse punktene skal           På dette punktet skal seeren
Plot Point 1 og 2                                      være klar over at det ikke
                         kaste nytt lys over
Disse punktene skal                                    finnes noen vei tilbake, samme
                         hovedkonflikten og
kaste handlingen                                       hvor mye både leseren og
                         fungere som "Set up -
videre i en annen                                      hovedaktøren i historien vil
                         Pay off" for å trekke
retning (helst                                         det. Det bærer fram mot den
                         seeren over det kritiske
overraskende).                                         endelige konfliktforløsning.
                         midtpunktet.



                                  Midtpunkt



                  PP 1   Pi P 1          Pi P 2 PP 2                PONR

     AKT 1                        AKT 2                        AKT 3
Set Up – Pay Off
 Olas kone og forventningen
    Bygge opp Per er ute på     til en hendelse. (Kontra en å bli full og raver ut på
                                              Ola begynner sjokkopplevelse)
  kjøkkenet, han hjelper henne med i          kjøkkenet for å ta seg et glass vann. Per
    HUSK! Alle elementer må flettes sammen igjen på en logisk måte. kommenterer
 skjære opp kjøtt til en gryterett. De       inn for å hente mer øl, han
  flørter og trives tydelig i hverandres      hvor sprek kona til Ola er og at Ola på
  selskap. Per skjærer seg plutselig på       passe på så ingen stikker av med henne.
  den store kniven og kommenterer at          Ola som hele kvelden har vært sjalu og
  den minner mer om en bajonett enn           drukket tett, sprekker av denne
  kniv. Han legger den ved siden av           bemerkningen og griper kniven som ligger
  springen før de går ut av kjøkkenet.        henslengt ved springen, og stikker ned Per.



            Set Up                                         Pay Off


   Set Up                                 Pay Off
                                         Set Up                        Pay Off

                 Set Up        Pay Off

             Set Up                                    Pay Off
                               Set Up    Pay Off Set Up                        Pay Off
      AKT 1                        AKT 2                          AKT 3
De syv grunnkonflikter
1. Konflikt med det overnaturlige:
 Gud, Djevelen, skjebnen.
2. Konflikt med mennesker:
 Mann, kvinne, barn.
3. Konflikt med andre levende vesener:
 Dyr, insekter, fisk, mikrober og planter.
4. Konflikt med død materie:
 Gjenstander av et hvert slag.
5. Konflikt med naturkreftene:
 Tiden, de 4 elementene, fysiske lover og geo-grafiske fenomen, biologiske
    krefter som døden, sykdommer og arvelige belastninger.
6. Konflikt med sosiale krefter:
 Økonomiske problemer, politiske situasjoner, moralske konvensjoner, juridiske
    krav, sosiale lover, gruppelojalitet, religiøse og ideologiske prinsipper.
 7. Konflikt med seg selv:
 a) Bevisst:
 Samvittigheten, fristelser, personlig moral, lojalitetskonflikt.
 b) Ubevisst:
 Fortrengte komplekser og undertrykte lengsler og lidenskaper.
Viktige elementer vedr.
               manusarbeid
Historier begynner med ødeleggelse av harmonier,
 det skaper konflikt/problemer som må løses for å nå et
   mål.
Det som bygger opp et drama
 er introduksjonen av nye elementer som hindrer
   framgang, slik at den endelige konklusjonen stadig blir
   forsinket, og spenningen derved intensiveres.
Vi arbeider med illusjoner,
 historiene foregår i seerens hjerne. Jo mer seeren får
   greie på, jo mindre fantasi settes i sving.
Plotting. (Målsetting)
 Oppbygging av historien.
Appell.
 Følelsesmessig hensikt.
Viktige elementer vedr.
               manusarbeid
Subplott. (Plott-enhet)
 Bihistorie som bygges inn for å belyse andre sider av
   saken, men som skal hjelpe oss fram mot
   hovedpoenget i hovedhistorien.
Plott-enheter.
 Nye plott kan hele tiden henges på, helt til alle sider
   ved temaet/konflikten er belyst. HUSK! Hvert nye plott
   må være alvorligere enn det forrige
   (Spenningsoppbygging!)
Dobbelt-plotting. (Se set up - pay off skjema.)
 Overlapping av uløste problemer. Nytt problem før det
   første er løst, dobbelt så usikker seer, dobbelt så
   oppmerksom.
Struktur.
 Den røde tråden som holder fortellingen sammen.
   Rekkefølgen på handlingsforløpet. HUSK! Strukturen
   kan være forskjellig på en og samme historie. Se
   Strukturskjema.
Strukturskjema   (Manusarbeid forts)
Intrige – handling (Manusarbeid forts)
                         Skill disse elementene!
Intrige
   Ola dreper Per med en kniv. Mordet etterforskes og oppklares fordi
    Pers blodtype finnes på kniven
Handling
   Ola dreper Per   fordi Per har stått i med kona hans.
   Ola dreper Per   fordi Per har planer om å ta jobben hans.
   Ola dreper Per   fordi Per vet at Ola misbruker små gutter og vil
    fortelle det.
   Ola dreper Per   fordi Per er spion for en fremmed makt, men ingen
    andre vet det.
Sted
   En blokkleilighet på Stovner i Oslo, 1993.
   Costa del sol, 1975.
   Middelalderens Tønsberg på 1200-tallet.
   Planeten Jupiter År 9068.
Manusarbeid              (forts)
Ytre og indre handling
 Hva opplever vi som seere (ytre handling) kontra det som skjer på
   innsiden av billedruten, hva opplever aktørene (indre handling)?
Framdrift
 Det som holder leseren i gang, enten dialog eller fysisk handling
   som forteller oss mer om hovedkonflikten/historien enn det vi
   allerede vet. Der framdriften er stor kan tiden forlenges, evt. med
   mange bilder, for å indikere bare noen få sekunders handling. Vi
   bremser den fysiske handlingen slik at vi er sikre på at leseren får
   med seg budskapet/poenget. HUSK! Der framdriften
   stopper, skapes kjedelighet!
Kryssklipping
 Skift scene når spenningen/usikkerheten er som størst, dette vil
   holde leseren oppmerksom jfr. punktet om dobbelplotting. Klipp
   fram og tilbake mellom scenene i historien.
Sceneskift
 Må gå flytende, f eks i form av dialog eller billedlikheter.
Dramatisk Ironi
 Vi som seere vet mer enn personene inne i historien.
Hovedperson – Karakterbygging

 Mann/kvinne?                     Kjell
 Utseende                         43 år, lyst hår, kraftig bygd, oslo-dialekt

 Innvendig                        Se positive/negative sider   *
 Sosiologi                        Separert/2 barn/spiller sjakk/to gode venner

 Problem?                         Arbeidsløs

 + Positive sider                 Karisma, flink til å ordne ting *


 - Negative sider                 Egoistisk, lat *

Hva ønsker hovedpersonen (mål)?   Arbeid

 Skjult mål?                      Orden på livet sitt
Historiebygging
      Hovedpersonens historie i 7 enkle punkt:
1. Begynne historie (”Døråpner”)    Ser stillingsannonse
2. Ta kontroll, gjøre noe med det   Får jobb

3. Ting går feil, handling vender   Moralsk dilemma / firmaet driver ulovlig

4. Alt faller sammen                Blir tatt av politiet og satt i fengsel

5. Når bunn. (PP2 fører til PONR)   Dødsstraff

6. Sannhetens øyeblikk              Innser at han har handla feil

7. Belønninga /                     Blir benåda / får ”sjelefred”
det hovedpersonen oppnår /
hva personen har lært
Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging
                       (forts)

   Hovedpersonen trenger å lære ei lekse
    av en historie
   Hovedpersonen må ha et mål som han
    blir trukket mot
   Hovedpersonen spiller! Spill viser
    hovedpersonen!
   Hovedpersonen blir satt på tre
    prøver, verre prøver for hver gang
   Det er gjennom hovedpersonen vi som
    observatører blir fortalt historien
Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging
                           (forts)

1. Nysgjerrighet forutsetter fravær av informasjon!
2. Spenning krever informasjon!
Disse to punktene utelater automatisk hverandre!
 Eksempel:
1. En person står på hodet med en basketball på
   fotbladene. Hvorfor, hva skjer? Nysgjerrighet
   oppstår!
2. Vi får informasjon om at han har inngått et veddemål
   på 100.000 kr om å klare å stå slik i 4 timer og at det
   er et halvt minutt igjen. Vil han klare det? Spenning
   oppstår!
Undertekst og Tematikk
   Henrik Ibsen var en mester i undertekst.
   Aristoteles: «Temaet er et premiss» =
    Temaet er det samme som en setningsbasert
    påstand.
   Aristoteles: «Et dramatisk verk er best når
    temaet er mest skjult» = temaet ligger i
    underteksten
   Alt i gode filmer er betydningsbærende (alle
    scener)
   De som dør i filmen er de som ikke har
    forstått temaet
TEMA

Tema i «Thelma & Louise»:

«Hvis kvinnen utfordrer mannens
       verden på mannens
  premisser, vil det gå dem ille»
 Kino er til for å underholde oss, men
  også for at vi skal få leve ut våre liv.
 Film er en del av
  underholdningsindustrien.
Hvem ser hva?
  Sjanger:        Gutter:   Jenter:
    Action          Ja       Ja
     Vold           Ja       Nei
    Thriller        Ja       Ja
   Grøsser          Ja       Ja
Science fiction     Ja       Nei
  Kjærlighet        Nei      Ja

More Related Content

More from geir dahlberg

Felles info IKT 110516 Hovs
Felles info IKT 110516 HovsFelles info IKT 110516 Hovs
Felles info IKT 110516 Hovs
geir dahlberg
 
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
geir dahlberg
 
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
geir dahlberg
 
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
geir dahlberg
 
100429 hovsprosjekter slideshare
100429 hovsprosjekter slideshare100429 hovsprosjekter slideshare
100429 hovsprosjekter slideshare
geir dahlberg
 
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
geir dahlberg
 
BFK-teachers at BettShow
BFK-teachers at BettShowBFK-teachers at BettShow
BFK-teachers at BettShow
geir dahlberg
 
090317 HøNefoss Vgs
090317 HøNefoss Vgs090317 HøNefoss Vgs
090317 HøNefoss Vgs
geir dahlberg
 

More from geir dahlberg (10)

Felles info IKT 110516 Hovs
Felles info IKT 110516 HovsFelles info IKT 110516 Hovs
Felles info IKT 110516 Hovs
 
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
Vurdering for læring - innlegg Dei Gode Døma 2011
 
Veienmarka 110207
Veienmarka 110207Veienmarka 110207
Veienmarka 110207
 
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs skoleåret 2010-11
 
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
IKT-prosjekter Hønefoss vgs 2010-11
 
Engelsk diglib
Engelsk diglibEngelsk diglib
Engelsk diglib
 
100429 hovsprosjekter slideshare
100429 hovsprosjekter slideshare100429 hovsprosjekter slideshare
100429 hovsprosjekter slideshare
 
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
IKT-prosjekter Hovs - Geirs innlegg 100406
 
BFK-teachers at BettShow
BFK-teachers at BettShowBFK-teachers at BettShow
BFK-teachers at BettShow
 
090317 HøNefoss Vgs
090317 HøNefoss Vgs090317 HøNefoss Vgs
090317 HøNefoss Vgs
 

Filmkunnskap 3.Analyse

  • 1. ANALYSE AV FILM Film og litteratur: nesten samme analyseapparat
  • 2.
  • 3. Hvorfor ser vi film?  Vi ser film for å underholdes og kjenne oss igjen.  Hvordan stemmer det med favorittfilmer?  Aristoteles: «Det er gjenkjennelse som gjør at karakterer beveger oss og skaper engasjement»
  • 4. Oppbygging av film Åpningssekvens  Anslag/interessevekker  Hvem?  Hvor?  Når?  Antydning av konflikten Hva (skjer)?  Plottet, handlingen Mot klimaks Avslutning
  • 5. Dramaturgi Anslag  Stor konflikt som setter handlingen i gang. Noe som gjør at vi får lyst til å se resten av historien. Presentasjon  Presenter deltagere, elementer, miljø og forklare leseren hva historien skal handle om. Fordypning  Gå inn på hver person, deres personlighet, forholdet dem i mellom og dypere inn i historien og dens konflikt. Opptrapping  Konflikten skal tilspisses, spenningen øke. Her må alle konflikter og forhold klargjøres. Forløsning  Spenningen skal være på topp, poenget med historien skal fortelles. Avtoning  Tid til ettertanke, oppsummering av historien og presentasjon av moralen i historien.
  • 6. En film kan framstilles:  Lineært  |--------|-------|--------|--------|--------| scene scene scene scene scene  Som en dramaturgikurve, med tre høydepunkt som stadig er høyere (ideelt)  Som en sirkel
  • 7. Elementer som må være til stede i en god dramatisk historie/film: åpning karakterene konflikt utvikling vendepunkt løsning ett tema
  • 8. En historie er det når vi har karakterer involvert i en serie hendelser (scener) som er bundet sammen med et tema. Historien har en begynnelse som fører til en konflikt som igjen leder til en løsning.
  • 9. Status quo Status quo hendelsen 180 vending
  • 10. Åpningssekvens: Anslag/interessevekker  Hvem?  Psykologi / Utseende / Sosiologi
  • 13. Oppbygging av konflikt  Er møter mellom mennesker tilfeldig?  Protagonist Katalysator  Antagonist
  • 14. Dramaturgi (forts) Pinch Point 1 og 2 Point Of No Return (PONR) Disse punktene skal På dette punktet skal seeren Plot Point 1 og 2 være klar over at det ikke kaste nytt lys over Disse punktene skal finnes noen vei tilbake, samme hovedkonflikten og kaste handlingen hvor mye både leseren og fungere som "Set up - videre i en annen hovedaktøren i historien vil Pay off" for å trekke retning (helst det. Det bærer fram mot den seeren over det kritiske overraskende). endelige konfliktforløsning. midtpunktet. Midtpunkt PP 1 Pi P 1 Pi P 2 PP 2 PONR AKT 1 AKT 2 AKT 3
  • 15. Dramaturgi (forts) Pinch Point 1 og 2 Point Of No Return (PONR) Disse punktene skal På dette punktet skal seeren Plot Point 1 og 2 være klar over at det ikke kaste nytt lys over Disse punktene skal finnes noen vei tilbake, samme hovedkonflikten og kaste handlingen hvor mye både leseren og fungere som "Set up - videre i en annen hovedaktøren i historien vil Pay off" for å trekke retning (helst det. Det bærer fram mot den seeren over det kritiske overraskende). endelige konfliktforløsning. midtpunktet. Midtpunkt PP 1 Pi P 1 Pi P 2 PP 2 PONR AKT 1 AKT 2 AKT 3
  • 16. Set Up – Pay Off  Olas kone og forventningen Bygge opp Per er ute på til en hendelse. (Kontra en å bli full og raver ut på Ola begynner sjokkopplevelse) kjøkkenet, han hjelper henne med i kjøkkenet for å ta seg et glass vann. Per HUSK! Alle elementer må flettes sammen igjen på en logisk måte. kommenterer  skjære opp kjøtt til en gryterett. De inn for å hente mer øl, han flørter og trives tydelig i hverandres hvor sprek kona til Ola er og at Ola på selskap. Per skjærer seg plutselig på passe på så ingen stikker av med henne. den store kniven og kommenterer at Ola som hele kvelden har vært sjalu og den minner mer om en bajonett enn drukket tett, sprekker av denne kniv. Han legger den ved siden av bemerkningen og griper kniven som ligger springen før de går ut av kjøkkenet. henslengt ved springen, og stikker ned Per. Set Up Pay Off Set Up Pay Off Set Up Pay Off Set Up Pay Off Set Up Pay Off Set Up Pay Off Set Up Pay Off AKT 1 AKT 2 AKT 3
  • 17. De syv grunnkonflikter 1. Konflikt med det overnaturlige:  Gud, Djevelen, skjebnen. 2. Konflikt med mennesker:  Mann, kvinne, barn. 3. Konflikt med andre levende vesener:  Dyr, insekter, fisk, mikrober og planter. 4. Konflikt med død materie:  Gjenstander av et hvert slag. 5. Konflikt med naturkreftene:  Tiden, de 4 elementene, fysiske lover og geo-grafiske fenomen, biologiske krefter som døden, sykdommer og arvelige belastninger. 6. Konflikt med sosiale krefter:  Økonomiske problemer, politiske situasjoner, moralske konvensjoner, juridiske krav, sosiale lover, gruppelojalitet, religiøse og ideologiske prinsipper. 7. Konflikt med seg selv:  a) Bevisst:  Samvittigheten, fristelser, personlig moral, lojalitetskonflikt.  b) Ubevisst:  Fortrengte komplekser og undertrykte lengsler og lidenskaper.
  • 18. Viktige elementer vedr. manusarbeid Historier begynner med ødeleggelse av harmonier,  det skaper konflikt/problemer som må løses for å nå et mål. Det som bygger opp et drama  er introduksjonen av nye elementer som hindrer framgang, slik at den endelige konklusjonen stadig blir forsinket, og spenningen derved intensiveres. Vi arbeider med illusjoner,  historiene foregår i seerens hjerne. Jo mer seeren får greie på, jo mindre fantasi settes i sving. Plotting. (Målsetting)  Oppbygging av historien. Appell.  Følelsesmessig hensikt.
  • 19. Viktige elementer vedr. manusarbeid Subplott. (Plott-enhet)  Bihistorie som bygges inn for å belyse andre sider av saken, men som skal hjelpe oss fram mot hovedpoenget i hovedhistorien. Plott-enheter.  Nye plott kan hele tiden henges på, helt til alle sider ved temaet/konflikten er belyst. HUSK! Hvert nye plott må være alvorligere enn det forrige (Spenningsoppbygging!) Dobbelt-plotting. (Se set up - pay off skjema.)  Overlapping av uløste problemer. Nytt problem før det første er løst, dobbelt så usikker seer, dobbelt så oppmerksom. Struktur.  Den røde tråden som holder fortellingen sammen. Rekkefølgen på handlingsforløpet. HUSK! Strukturen kan være forskjellig på en og samme historie. Se Strukturskjema.
  • 20. Strukturskjema (Manusarbeid forts)
  • 21. Intrige – handling (Manusarbeid forts) Skill disse elementene! Intrige  Ola dreper Per med en kniv. Mordet etterforskes og oppklares fordi Pers blodtype finnes på kniven Handling  Ola dreper Per fordi Per har stått i med kona hans.  Ola dreper Per fordi Per har planer om å ta jobben hans.  Ola dreper Per fordi Per vet at Ola misbruker små gutter og vil fortelle det.  Ola dreper Per fordi Per er spion for en fremmed makt, men ingen andre vet det. Sted  En blokkleilighet på Stovner i Oslo, 1993.  Costa del sol, 1975.  Middelalderens Tønsberg på 1200-tallet.  Planeten Jupiter År 9068.
  • 22. Manusarbeid (forts) Ytre og indre handling  Hva opplever vi som seere (ytre handling) kontra det som skjer på innsiden av billedruten, hva opplever aktørene (indre handling)? Framdrift  Det som holder leseren i gang, enten dialog eller fysisk handling som forteller oss mer om hovedkonflikten/historien enn det vi allerede vet. Der framdriften er stor kan tiden forlenges, evt. med mange bilder, for å indikere bare noen få sekunders handling. Vi bremser den fysiske handlingen slik at vi er sikre på at leseren får med seg budskapet/poenget. HUSK! Der framdriften stopper, skapes kjedelighet! Kryssklipping  Skift scene når spenningen/usikkerheten er som størst, dette vil holde leseren oppmerksom jfr. punktet om dobbelplotting. Klipp fram og tilbake mellom scenene i historien. Sceneskift  Må gå flytende, f eks i form av dialog eller billedlikheter. Dramatisk Ironi  Vi som seere vet mer enn personene inne i historien.
  • 23. Hovedperson – Karakterbygging Mann/kvinne? Kjell Utseende 43 år, lyst hår, kraftig bygd, oslo-dialekt Innvendig Se positive/negative sider * Sosiologi Separert/2 barn/spiller sjakk/to gode venner Problem? Arbeidsløs + Positive sider Karisma, flink til å ordne ting * - Negative sider Egoistisk, lat * Hva ønsker hovedpersonen (mål)? Arbeid Skjult mål? Orden på livet sitt
  • 24. Historiebygging Hovedpersonens historie i 7 enkle punkt: 1. Begynne historie (”Døråpner”) Ser stillingsannonse 2. Ta kontroll, gjøre noe med det Får jobb 3. Ting går feil, handling vender Moralsk dilemma / firmaet driver ulovlig 4. Alt faller sammen Blir tatt av politiet og satt i fengsel 5. Når bunn. (PP2 fører til PONR) Dødsstraff 6. Sannhetens øyeblikk Innser at han har handla feil 7. Belønninga / Blir benåda / får ”sjelefred” det hovedpersonen oppnår / hva personen har lært
  • 25. Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging (forts)  Hovedpersonen trenger å lære ei lekse av en historie  Hovedpersonen må ha et mål som han blir trukket mot  Hovedpersonen spiller! Spill viser hovedpersonen!  Hovedpersonen blir satt på tre prøver, verre prøver for hver gang  Det er gjennom hovedpersonen vi som observatører blir fortalt historien
  • 26. Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging (forts) 1. Nysgjerrighet forutsetter fravær av informasjon! 2. Spenning krever informasjon! Disse to punktene utelater automatisk hverandre!  Eksempel: 1. En person står på hodet med en basketball på fotbladene. Hvorfor, hva skjer? Nysgjerrighet oppstår! 2. Vi får informasjon om at han har inngått et veddemål på 100.000 kr om å klare å stå slik i 4 timer og at det er et halvt minutt igjen. Vil han klare det? Spenning oppstår!
  • 27. Undertekst og Tematikk  Henrik Ibsen var en mester i undertekst.  Aristoteles: «Temaet er et premiss» = Temaet er det samme som en setningsbasert påstand.  Aristoteles: «Et dramatisk verk er best når temaet er mest skjult» = temaet ligger i underteksten  Alt i gode filmer er betydningsbærende (alle scener)  De som dør i filmen er de som ikke har forstått temaet
  • 28. TEMA Tema i «Thelma & Louise»: «Hvis kvinnen utfordrer mannens verden på mannens premisser, vil det gå dem ille»
  • 29.  Kino er til for å underholde oss, men også for at vi skal få leve ut våre liv.  Film er en del av underholdningsindustrien.
  • 30. Hvem ser hva? Sjanger: Gutter: Jenter: Action Ja Ja Vold Ja Nei Thriller Ja Ja Grøsser Ja Ja Science fiction Ja Nei Kjærlighet Nei Ja