Geir Dahlbergs innlegg til ePedagoger og eKoordinatorer i Hordaland fk 8. september 2011. Snakker med utgangspunkt i Hønefoss vgs om Dashbord i itslearning, IKT-forventinger til lærer og Vurdering for Læring
Geir Dahlbergs innlegg til ePedagoger og eKoordinatorer i Hordaland fk 8. september 2011. Snakker med utgangspunkt i Hønefoss vgs om Dashbord i itslearning, IKT-forventinger til lærer og Vurdering for Læring
Slidsene til Hønefoss vgs sin avslutningspresentasjon av IKT-prosjekter 0910 på bfks samling Holmsbu, april 2010. Der som presenterte: Michelle Weme (CD-Ord og SmartBoard), Hanne Nocolaysen (NDLA), Berit Reitan (NDLA og Smartboard), Geir Dahlberg (Skjermvideos, Vurdering og Framtid) og Vanja Thoen (NDLA og Vurdering, mm).
Litt kjapt sammenraska fordi Thomas Nordahl meldte avbud til vår planleggingsdag bare noen timer i forkant. Derfor helt sikkert en del mangler .... Uansett funka det som en innledning til vår interne presentasjon av skoleåret 09-10s IKT-prosjekter for alle lærerne 5. mai, da får vi mer tid til parallellsesjoner denne dagen.
Slidsene til Hønefoss vgs sin avslutningspresentasjon av IKT-prosjekter 0910 på bfks samling Holmsbu, april 2010. Der som presenterte: Michelle Weme (CD-Ord og SmartBoard), Hanne Nocolaysen (NDLA), Berit Reitan (NDLA og Smartboard), Geir Dahlberg (Skjermvideos, Vurdering og Framtid) og Vanja Thoen (NDLA og Vurdering, mm).
Litt kjapt sammenraska fordi Thomas Nordahl meldte avbud til vår planleggingsdag bare noen timer i forkant. Derfor helt sikkert en del mangler .... Uansett funka det som en innledning til vår interne presentasjon av skoleåret 09-10s IKT-prosjekter for alle lærerne 5. mai, da får vi mer tid til parallellsesjoner denne dagen.
1. ANALYSE AV FILM
Film og litteratur:
nesten samme analyseapparat
2.
3. Hvorfor ser vi film?
Vi ser film for å underholdes og kjenne oss
igjen.
Hvordan stemmer det med favorittfilmer?
Aristoteles: «Det er gjenkjennelse som
gjør at karakterer beveger oss og
skaper engasjement»
4. Oppbygging av film
Åpningssekvens
Anslag/interessevekker
Hvem?
Hvor?
Når?
Antydning av konflikten
Hva (skjer)?
Plottet, handlingen
Mot klimaks
Avslutning
5. Dramaturgi
Anslag
Stor konflikt som setter handlingen i gang. Noe som gjør at vi får lyst til å
se resten av historien.
Presentasjon
Presenter deltagere, elementer, miljø og forklare leseren hva historien skal
handle om.
Fordypning
Gå inn på hver person, deres personlighet, forholdet dem i mellom og
dypere inn i historien og dens konflikt.
Opptrapping
Konflikten skal tilspisses, spenningen øke. Her må alle konflikter og
forhold klargjøres.
Forløsning
Spenningen skal være på topp, poenget med historien skal fortelles.
Avtoning
Tid til ettertanke, oppsummering av historien og presentasjon av moralen i
historien.
6. En film kan framstilles:
Lineært
|--------|-------|--------|--------|--------|
scene scene scene scene scene
Som en dramaturgikurve, med tre
høydepunkt som stadig er høyere (ideelt)
Som en sirkel
7. Elementer som må være til stede
i en god dramatisk historie/film:
åpning
karakterene
konflikt
utvikling
vendepunkt
løsning
ett tema
8. En historie er det når vi har
karakterer involvert
i en serie hendelser (scener)
som er bundet sammen med et tema.
Historien har en begynnelse
som fører til en konflikt
som igjen leder til en løsning.
13. Oppbygging av konflikt
Er møter mellom mennesker
tilfeldig?
Protagonist
Katalysator
Antagonist
14. Dramaturgi (forts)
Pinch Point 1 og 2 Point Of No Return (PONR)
Disse punktene skal På dette punktet skal seeren
Plot Point 1 og 2 være klar over at det ikke
kaste nytt lys over
Disse punktene skal finnes noen vei tilbake, samme
hovedkonflikten og
kaste handlingen hvor mye både leseren og
fungere som "Set up -
videre i en annen hovedaktøren i historien vil
Pay off" for å trekke
retning (helst det. Det bærer fram mot den
seeren over det kritiske
overraskende). endelige konfliktforløsning.
midtpunktet.
Midtpunkt
PP 1 Pi P 1 Pi P 2 PP 2 PONR
AKT 1 AKT 2 AKT 3
15. Dramaturgi (forts)
Pinch Point 1 og 2 Point Of No Return (PONR)
Disse punktene skal På dette punktet skal seeren
Plot Point 1 og 2 være klar over at det ikke
kaste nytt lys over
Disse punktene skal finnes noen vei tilbake, samme
hovedkonflikten og
kaste handlingen hvor mye både leseren og
fungere som "Set up -
videre i en annen hovedaktøren i historien vil
Pay off" for å trekke
retning (helst det. Det bærer fram mot den
seeren over det kritiske
overraskende). endelige konfliktforløsning.
midtpunktet.
Midtpunkt
PP 1 Pi P 1 Pi P 2 PP 2 PONR
AKT 1 AKT 2 AKT 3
16. Set Up – Pay Off
Olas kone og forventningen
Bygge opp Per er ute på til en hendelse. (Kontra en å bli full og raver ut på
Ola begynner sjokkopplevelse)
kjøkkenet, han hjelper henne med i kjøkkenet for å ta seg et glass vann. Per
HUSK! Alle elementer må flettes sammen igjen på en logisk måte. kommenterer
skjære opp kjøtt til en gryterett. De inn for å hente mer øl, han
flørter og trives tydelig i hverandres hvor sprek kona til Ola er og at Ola på
selskap. Per skjærer seg plutselig på passe på så ingen stikker av med henne.
den store kniven og kommenterer at Ola som hele kvelden har vært sjalu og
den minner mer om en bajonett enn drukket tett, sprekker av denne
kniv. Han legger den ved siden av bemerkningen og griper kniven som ligger
springen før de går ut av kjøkkenet. henslengt ved springen, og stikker ned Per.
Set Up Pay Off
Set Up Pay Off
Set Up Pay Off
Set Up Pay Off
Set Up Pay Off
Set Up Pay Off Set Up Pay Off
AKT 1 AKT 2 AKT 3
17. De syv grunnkonflikter
1. Konflikt med det overnaturlige:
Gud, Djevelen, skjebnen.
2. Konflikt med mennesker:
Mann, kvinne, barn.
3. Konflikt med andre levende vesener:
Dyr, insekter, fisk, mikrober og planter.
4. Konflikt med død materie:
Gjenstander av et hvert slag.
5. Konflikt med naturkreftene:
Tiden, de 4 elementene, fysiske lover og geo-grafiske fenomen, biologiske
krefter som døden, sykdommer og arvelige belastninger.
6. Konflikt med sosiale krefter:
Økonomiske problemer, politiske situasjoner, moralske konvensjoner, juridiske
krav, sosiale lover, gruppelojalitet, religiøse og ideologiske prinsipper.
7. Konflikt med seg selv:
a) Bevisst:
Samvittigheten, fristelser, personlig moral, lojalitetskonflikt.
b) Ubevisst:
Fortrengte komplekser og undertrykte lengsler og lidenskaper.
18. Viktige elementer vedr.
manusarbeid
Historier begynner med ødeleggelse av harmonier,
det skaper konflikt/problemer som må løses for å nå et
mål.
Det som bygger opp et drama
er introduksjonen av nye elementer som hindrer
framgang, slik at den endelige konklusjonen stadig blir
forsinket, og spenningen derved intensiveres.
Vi arbeider med illusjoner,
historiene foregår i seerens hjerne. Jo mer seeren får
greie på, jo mindre fantasi settes i sving.
Plotting. (Målsetting)
Oppbygging av historien.
Appell.
Følelsesmessig hensikt.
19. Viktige elementer vedr.
manusarbeid
Subplott. (Plott-enhet)
Bihistorie som bygges inn for å belyse andre sider av
saken, men som skal hjelpe oss fram mot
hovedpoenget i hovedhistorien.
Plott-enheter.
Nye plott kan hele tiden henges på, helt til alle sider
ved temaet/konflikten er belyst. HUSK! Hvert nye plott
må være alvorligere enn det forrige
(Spenningsoppbygging!)
Dobbelt-plotting. (Se set up - pay off skjema.)
Overlapping av uløste problemer. Nytt problem før det
første er løst, dobbelt så usikker seer, dobbelt så
oppmerksom.
Struktur.
Den røde tråden som holder fortellingen sammen.
Rekkefølgen på handlingsforløpet. HUSK! Strukturen
kan være forskjellig på en og samme historie. Se
Strukturskjema.
21. Intrige – handling (Manusarbeid forts)
Skill disse elementene!
Intrige
Ola dreper Per med en kniv. Mordet etterforskes og oppklares fordi
Pers blodtype finnes på kniven
Handling
Ola dreper Per fordi Per har stått i med kona hans.
Ola dreper Per fordi Per har planer om å ta jobben hans.
Ola dreper Per fordi Per vet at Ola misbruker små gutter og vil
fortelle det.
Ola dreper Per fordi Per er spion for en fremmed makt, men ingen
andre vet det.
Sted
En blokkleilighet på Stovner i Oslo, 1993.
Costa del sol, 1975.
Middelalderens Tønsberg på 1200-tallet.
Planeten Jupiter År 9068.
22. Manusarbeid (forts)
Ytre og indre handling
Hva opplever vi som seere (ytre handling) kontra det som skjer på
innsiden av billedruten, hva opplever aktørene (indre handling)?
Framdrift
Det som holder leseren i gang, enten dialog eller fysisk handling
som forteller oss mer om hovedkonflikten/historien enn det vi
allerede vet. Der framdriften er stor kan tiden forlenges, evt. med
mange bilder, for å indikere bare noen få sekunders handling. Vi
bremser den fysiske handlingen slik at vi er sikre på at leseren får
med seg budskapet/poenget. HUSK! Der framdriften
stopper, skapes kjedelighet!
Kryssklipping
Skift scene når spenningen/usikkerheten er som størst, dette vil
holde leseren oppmerksom jfr. punktet om dobbelplotting. Klipp
fram og tilbake mellom scenene i historien.
Sceneskift
Må gå flytende, f eks i form av dialog eller billedlikheter.
Dramatisk Ironi
Vi som seere vet mer enn personene inne i historien.
23. Hovedperson – Karakterbygging
Mann/kvinne? Kjell
Utseende 43 år, lyst hår, kraftig bygd, oslo-dialekt
Innvendig Se positive/negative sider *
Sosiologi Separert/2 barn/spiller sjakk/to gode venner
Problem? Arbeidsløs
+ Positive sider Karisma, flink til å ordne ting *
- Negative sider Egoistisk, lat *
Hva ønsker hovedpersonen (mål)? Arbeid
Skjult mål? Orden på livet sitt
24. Historiebygging
Hovedpersonens historie i 7 enkle punkt:
1. Begynne historie (”Døråpner”) Ser stillingsannonse
2. Ta kontroll, gjøre noe med det Får jobb
3. Ting går feil, handling vender Moralsk dilemma / firmaet driver ulovlig
4. Alt faller sammen Blir tatt av politiet og satt i fengsel
5. Når bunn. (PP2 fører til PONR) Dødsstraff
6. Sannhetens øyeblikk Innser at han har handla feil
7. Belønninga / Blir benåda / får ”sjelefred”
det hovedpersonen oppnår /
hva personen har lært
25. Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging
(forts)
Hovedpersonen trenger å lære ei lekse
av en historie
Hovedpersonen må ha et mål som han
blir trukket mot
Hovedpersonen spiller! Spill viser
hovedpersonen!
Hovedpersonen blir satt på tre
prøver, verre prøver for hver gang
Det er gjennom hovedpersonen vi som
observatører blir fortalt historien
26. Hovedperson – Karakterbygging - Historiebygging
(forts)
1. Nysgjerrighet forutsetter fravær av informasjon!
2. Spenning krever informasjon!
Disse to punktene utelater automatisk hverandre!
Eksempel:
1. En person står på hodet med en basketball på
fotbladene. Hvorfor, hva skjer? Nysgjerrighet
oppstår!
2. Vi får informasjon om at han har inngått et veddemål
på 100.000 kr om å klare å stå slik i 4 timer og at det
er et halvt minutt igjen. Vil han klare det? Spenning
oppstår!
27. Undertekst og Tematikk
Henrik Ibsen var en mester i undertekst.
Aristoteles: «Temaet er et premiss» =
Temaet er det samme som en setningsbasert
påstand.
Aristoteles: «Et dramatisk verk er best når
temaet er mest skjult» = temaet ligger i
underteksten
Alt i gode filmer er betydningsbærende (alle
scener)
De som dør i filmen er de som ikke har
forstått temaet
28. TEMA
Tema i «Thelma & Louise»:
«Hvis kvinnen utfordrer mannens
verden på mannens
premisser, vil det gå dem ille»
29. Kino er til for å underholde oss, men
også for at vi skal få leve ut våre liv.
Film er en del av
underholdningsindustrien.
30. Hvem ser hva?
Sjanger: Gutter: Jenter:
Action Ja Ja
Vold Ja Nei
Thriller Ja Ja
Grøsser Ja Ja
Science fiction Ja Nei
Kjærlighet Nei Ja