1. KULTUR Tekst: Linn Isaksen Foto: Siv Johanne Seglem
Lei av å ta lunsjpausen sittende i kantina?
En dansebølge som skyller over Europa setter
nå også nordmenn i bevegelse på høylys dag. qqq
Varm lunsj
3. Familielunsj: Mayes Lisinski er på Lunch Beat for første
gang. – Amelie liker også musikken, som du ser, sier han.
«Jeg er egentlig opp-
vokst med at man ikke
får høre på musikk
mens man spiser, så det
føles litt rampete.»
Mayes Lisinski (35)
Mat og musikk: Et besøk på Lunch Beat koster 100 kr, og Ny trend: I løpet av to år har konseptet vokst i rekordfart, og lunsjdisko finnes i dag i 19 land. Det startet som en undergrunnsbeveg
da inngår et måltid som enkelt kan fortæres stående. er jo litt latterlig og nerdete, og i Skandinavia sier alle at «nei, vi danser ikke uten alkohol», sier primus motor Molly Ränge.
Hvit røyk stimer ut i det mørkkledde lokalet i Stockholm – Men å kombinere disse to lidenskapene er ikke enkelt. – Etter noen måneder fikk pressen nyss om det, og da
sentrum. Danner små skyer langs det sjakkrutete gulvet Når jeg jobber hardt hele uka, orker jeg ikke annet enn å sprakk «Fight Club»-visjonen, forteller Molly.
som farges grønne og blå av lyskasterne som svinger seg ligge på sofaen når fredagen kommer. Derfor slo det meg: Konseptet, som fikk navnet Lunch Beat, spredte seg
fra taket. Innerst i rommet står DJ Petter Wallenberg og Hvorfor ikke ta med nattklubben inn i hverdagen? som ild i tørt gress. Reiste med jungeltelegrafen og ver-
pumper elektroniske beats ut av mektige høyttalere. denspressen over landegrenser. Reportere fra BBC, The
Mennesker strømmer til. Massivt volum, blinkende lys, Det startet som en hemmelig bevegelse. Inspirert av Guardian og USA Today rettet blikket mot Stockholm og
tettspekket med folk. Men, det er noe som ikke stemmer: romanen og filmen «Fight Club», der to menn stifter en rapporterte hjem om dansende svensker med bagetten i
Vannkanner står oppstilt langs bardisken. Plastinnpakke- slagsmålsklubb i undergrunnsverden, samlet Molly et hånda. Da den første lunsjdansen fant sted var de fjorten
de salater i en stabel. Ølkranene er stengt, hyllene ryddet knippe mennesker i en garasjekjeller i Stockholm i juni personer. I dag, to år seinere, møtes i snitt 600 Stock-
for flasker og flakonger med alkoholprosent på etiketten. 2010. Rundt en liten cd-spiller danset de gjennom hele holmere, for å svinge seg én gang i måneden. Den store
Ute skinner sola. Klokka har så vidt passert 12.00 en tors- lunsjpausen, løy om at de øvde til innspillingen av en pågangen løftet Lunch Beat fra garasjekjelleren til taket
dag i august. reklamefilm da skuelystne bileiere kom innom. De møttes på Kulturhuset i hjertet av den svenske hovedstaden.
– Jeg elsker å danse mye og hardt, og jeg elsker å jobbe jevnlig, flere og flere for hver gang. I all beskjedenhet Trykket fra danserne viste seg å bli for heftig for tak-
mye og hardt, sier Molly Ränge (28), prosjektleder i et dukket dresskledde kontorfolk opp fra kjelleren i sentrum terrassen, så selskapet har nå flyttet ned på bakkeplan.
spillfirma som utvikler apper for barn. med svetteperler i panna, midt på lyse dagen. Det er ikke lenger bare svensker som lar hemningene
40 MAGASINET 18. august 2012
4. Vil du lunsje?
Lunsj Beat arrangeres per dags dato i:
Europa
Sverige: Göteborg, Helsingborg, Malmö,
Norrköping, Skövde, Stockholm, Sundsvall,
Umeå, Uppsala, Västerås
Norge: Oslo
Danmark: København, Humble
Finland: Aalto, Helsinki, Tampere
Polen
Tyskland: Aachen, Berlin, Frankfurt, Ham-
burg, Karlsruhe, München
Belgia: Antwerpen, Brussel, Ghent
Nederland: Amsterdam
Østerrike: Wien
Frankrike: Paris
Ungarn: Budapest
Tsjekkia: Praha
England: Manchester
Skottland: Edinburgh
Tyrkia: Istanbul
Portugal: Porto
Italia: Alessandria
USA
California: Oakland, Petaluma
New York: New York City
Washington: Anacortes
Asia
Sør-Korea: Seoul
Vil du starte Lunch Beat i din by?
På lunchbeat.org finner du oppskriften.
Kvinnen bak:
– Det er ekstra
spesielt når folk
danser i edru
tilstand, sier
Molly Ränge.
else i Stockholm, inspirert av romanen og filmen «Fight Club». – Men jeg er veldig overrasket over hvor stort det er blitt. Det hele
fare og rytmene flomme i lunsjpausen. Lunsj Beat har lunsjen din et annet sted. Så enkelt er det, sier produsent minutter før jeg våget å slippe meg løs, jeg bruker jo å
etablert seg i tre verdensdeler, 19 land, 41 byer. for Lunch Beat i Stockholm, Daniel Odelstad (30). varme opp med litt øl og vin som de fleste andre. Men det
– Det er mye mer fantastisk å gjøre noe som er tilgjen- – Du har egentlig ikke så mye valg, det blir så fullt her at er bare å kaste seg ut i det, sier Mayes Lisinski (35).
gelig og utbredt enn å gjøre noe hemmelig for noen få. folk danser på hver enste lille gulvflekk. Når folk spør meg Han er på Lunch Beat for første gang, har hengt seg på
Men jeg er veldig overrasket over hvor stort det er blitt. hvilket dansegulv som er det beste i Stockholm, svarer jeg kona Stefanie (26) som er stamgjest. I dag har de begge fri,
Det hele er jo litt latterlig og nerdete, og i Skandinavia sier uten tvil Lunch Beat. Og jeg vet det, for jeg er DJ på alle de så datteren Amelie (11 mnd.) er også med, riktignok med
alle at «nei, vi danser ikke uten alkohol», sier Molly. store klubbene i byen. rosa hørselvern godt plassert over ørene.
Det er ikke vanskelig å tro ham. I det dunkle lokalet i – Det å spise og høre på musikk samtidig er en perfekt
Konseptet er enkelt; én time, én DJ og én take away- Stockholm denne torsdagsformiddagen rister klientellet kombinasjon, veldig sosialt. Jeg er egentlig oppvokst med
lunsj. Istedenfor å gå på kafé i lunsjpausen går du til noe løs til pulserende diskorytmer. Hestehaler blafrer, føtter at man ikke får høre på musikk mens man spiser, så det
som likner på en nattklubb og betaler en hundrelapp i beveger seg. Når en remix av Whitney Houstons «I Wanna føles litt rampete, ler Mayes.
døra. I prisen inngår et praktisk måltid, som du enten Dance with Somebody» runger ut av høyttalerne, strekkes
fortærer på dansegulvet eller på vei tilbake til jobb. Det flere titalls armer i været og jubelen står i taket. Menneskemiksen er utvilsomt en faktor som skiller
viktigste er uansett at du danser. – Jeg jobber med musikk og er en av dem som liker Lunch Beat fra en ordinær klubb. Tenåringer og pensjo-
– Absolutt alle danser her. Vil du ikke danse, så spis gammel rave, så jeg synes dette er superbra! Det tok noen nister, toppsjefer og kassamedarbeidere, danser side ved
18. august 2012 MAGASINET 41
5. Lunsj Beats manifest
1. Hvis det er ditt første besøk på Lunch
Beat, må du danse.
2. Hvis det er ditt andre, tredje eller fjerde
besøk på Lunch Beat, må du danse.
3. Orker du ikke å danse på Lunch Beat,
vennligst spis lunsjen din et annet sted.
4. Du snakker ikke om jobben din på Lunch
Beat.
5. Alle som er til stede på Lunch Beat er å
regne som dansepartneren din.
6. Lunsj Beat arrangeres rundt lunsjtider og
varer aldri lenger enn 60 minutter.
7. Lunsj Beat serverer alltid sine gjester en
DJ og et take away-måltid.
8. Vann serveres alltid gratis under Lunch
Beat.
9. Lunch Beat er fortrinnsvis et rusfritt
arrangement.
10. Lunsj Beat kan arrangeres hvor som
helst av hvem som helst, så lenge det er
annonsert som et offentlig, profittløst
arrangement og forholder seg til dette
manifest.
Pliktene kaller: Prikk klokken 13.00 tømmes lokalet. De dansende haster tilbake til jobb, og arrangørene renser
gulvet i en fei.
Initiativtaker:
Jens Sjöberg vil ha
nordmenn til å
danse i lunsjen.
Foto: Adrian Øhrn Johansen
Lader opp: Nora Mlik (til venstre) tar det helt ut på dansegulvet i lunsjpausen. – Jeg elsker å danse, så dette er en
perfekt smugstart på helga.
side. På den måten blir det også en møteplass for men- Når du er i aktivitet derimot, skrus hjernefrekvensen – De fleste jeg snakket med sa at dette aldri kom til å
nesker som ellers ikke figurerer i de samme kretsene. opp, slik at du holder deg våken og skarp. En ny svensk fungere i Norge, forteller Jens Sjöberg (31).
– Jeg treffer IT-konsulenter, saksbehandlere på UD, studie taler i klarspråk: Fysisk aktivitet under arbeids- Ola og Kari Nordmann, kjent for å være blyge og en
menn i pappaperm, butikkmedarbeidere, bibliotekarer … dagen kan lede til økt produktivitet. anelse stive i fisken. Sluker som regel et par skiver kneip i
alt mulig. Det er helt unikt, forteller Molly. – Jeg har vært her flere ganger og er ikke i tvil om at det stillhet. At et folkeslag med slike vaner skulle våge seg ut
– I mange bransjer snakkes det så mye om kreativitet gir meg masse energi. Når jeg kommer tilbake på jobb er på dansegulvet i lunsjen, er kanskje en dristig tanke. Men
og lekenhet, men så tilbringer man likevel størsteparten jeg oppstemt og skjerpet, forteller Nora Mlik (28). Jens Sjöberg er svensk. Og svensker, de er vågale typer.
av dagen foran en dataskjerm. Derfor synes jeg det er Hun tørker panna med en serviett. Etter at han fikk høre om suksessen i Stockholm, gikk
kjempefint å høre at flere sjefer oppmuntrer personalet – Heldigvis har jeg med meg skift så jeg slipper å kom- han lenge og ruget på ideen om å arrangere lunsjdisko i
sitt til å dra på Lunch Beat. me svett tilbake på jobb. Oslo hvor han er bosatt. Omsider fikk han med seg kom-
Trolig ville mange arbeidsgivere hatt utbytte av å pisene Joakim Astgård (29) og Terje Dybdahl (25). Leide
sende staben på lunsjdisko. Vi sitter stadig mer i ro på Hva med nordmenn? Er vi gærne nok til å danse fletta av utestedet Fugazi, spredte budskapet på sosiale medier og
jobben, noe som gjør at både kroppen og hjernen dovner. oss i lunsjpausen? sendte ut invitasjoner til bedrifter i Oslo sentrum. Og tro
42 MAGASINET 18. august 2012
6. «Heldigvis har jeg med
meg skift så jeg slipper
å komme svett tilbake
på jobb.» Nora Mlik (28)
Lys i mørket: Kontrasten er stor mellom inn- og utsida av lokalet når Lunch Beat arrangeres. Lokalet er valgt med omhu, for å unngå nysgjerrige tilskuere.
det eller ei, den 31. mai i år debuterte om lag 50 norske knekke Stockholms-rekorden på 700 dansende før året er kjærlig øyeblikk. Når Braxtons sensuelle røst fader ut i
lunsjdansere på parketten. omme, sier han. intet er lokalet tomt. På et blunk. Gardinene trekkes til
– Da folk kom inn døra visste de ikke helt hvor de skulle Håpet er at tilbudet skal spre seg til flere steder i land- side og vi blendes av dagslyset. På utsida yrer det av liv.
gjøre av seg. Noen sto og hang, andre satt i et hjørne og et, og i Bergen har en fyr allerede meldt sin interesse. Mennesker med dokumentmapper under armen haster
spiste. Men så var det en som begynte å danse. Fem mi- – Dette er jo en litt crazy greie, og jeg liker at nordmenn forbi på fortauet i vant hverdagstakt.
nutter seinere var alle ute på gulvet. Det var helt rått! har et godt skjult behov for å slå ut håret. Det er en nokså – Det er en surrealistisk opplevelse å gå ut herfra. Plut-
Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg. Sjöberg liten barriere å trå over, det handler bare om å ta det selig blir du minnet på om at det er midt på lyse dagen.
og hans kompanjonger har fått flere henvendelser, både første dansesteget, så er man i gang. «Hva er det jeg nettopp var med på?», liksom, ler Molly.
fra gjester som ville takke for en festlig lunsj og fra folk I Stockholm har klokkeviserne straks gått sin rundgang Parkert på en benk på utsida kaster hun i seg salaten.
som gjerne vil henge seg på neste gang. 4. oktober bys det og DJ Wallenberg skrur ned tempoet. Idet Toni Braxtons – Men du, nå må jeg løpe!
igjen opp til lunsjdans, og Sjöberg har troa på suksess. «Un-Break My Heart» legger seg som et nostalgisk sky- – Allerede? Hvor skal du?
– Målet er å trekke 100 personer, og det er jeg sikker på dekke over dansegulvet, står bare de mest entusiastiske – Tilbake på jobb. Lunsjpausen min er slutt for
at vi kommer til å klare. Vi har også ambisjoner om å igjen. Noen ruller armene rundt hverandre, oppslukt i et lengst. h lii@dagbladet.no
18. august 2012 MAGASINET 43
