70°N arkitektur - Visjonsrapport - Maniitsoq - del 3: Typologier

1. Nunap ilusai // Typologier
Siunissami sanaartukkat qanoq isikkoqassappat? Hvordan skal fremtidens bygninger se ut?
Siunissami sumi qanorlu ittunik sanaartornissaq oqallisigitillugu, ullumikkut Kalaallit Nunaanni Når man nå diskuterer hvor det skal bygges og hvordan ting skal se ut i fremtiden, må det gis
isikkut atorne-qanngitsut periarfissinneqarsinnaasariaqarput. Soorunalimi ilisimaarisat mulighet til å utvikle arkitektur som faktisk ikke finnes i Grønland i dag. Man kan selvsagt gjenta
atuinnarneqarsinnaapput, aaqqissuus-sinikkut, ilusilersuinikkut isikkulersuinikkullu, kisiannili det kjente, både i struktur, type og uttrykk, men det er nå også en muligheten til å redefinere
aamma Kalaallit Nunaanni isikkulersuinikkut nutaa-liornissaq ammaffigisariaqarluni. Ukiuni grønlandsk arkitektur. Mye av det som er bygget i de siste femti årene er av moderat til lav
kingullerni 50-ini sanaartorneqarsimasut ilarpassui, isikkumikkut atorto-rissaarutitigullumi arkitektonisk og teknisk kvalitet (man har da også vedtatt å sanere store deler av blokkbebyggelsen
malinnaavallaarunnaarsimapput (aammalumi illorsuit ilarpassui 60’ikkunneersut ingutserlugit fra midten av 1960-tallet). Ambisjonen om nye arkitektoniske uttrykk og høy kvalitet
nutaaliorfiginissaat akuerineqarsimalluni). Nutaanik pitsaasumillu isikkulersuinissamik siunnerneq, på det bygde må gjelde uavhengig av hvor det bygges, og må gjelde for all fremtidig
sumiluunniit sanaartornermi atuuttariaqarpoq, Kalaallillu Nunaanni siunissami atuuttussatut. boligbebyggelse i Grønland. Ambisjonen om arkitektur i ‘verdensklasse’ forutsetter en åpen,
‘Nunarsuarmi’ isikkulersui-nikkut anguniagaqarnissaq ammasuusariaqarpoq, misissuisoq undersøkende og progressiv holdning til det som skal komme, og det man ikke kjenner fra
takkuttussanillu tikilluaqquserpalaartoq, siornatigut ilisimasarinngikkaluaraanniluunniit. før.
Ineqarnikkut atugassarititaasut isikkulersueriaatsillu annikikkaluamik oqallisigilaarsimavavut, Vi har laget en kort drøfting av bo-kvalitet og arkitektur med utgangspunkt i typologier (enfamiliehus,
massakkut sa-naartortakkat aallaavigalugit (ilaqutariinnut illut, ilaqutariinnut arlalinnut illut, flerfamiliehus, blokker) som til en viss grad er kjent i Maniitsoq og i Grønland i dag. Hensikten er å gi
illorsualiallu) ullumikkut Maniitsumi Kalaallillu Nunaanni ilisimaneqareersut. Tamatumani inspirasjon og idéer til hvordan bygninger og boliger i fremtiden kan se ut, uten å gi ferdige svar eller
siunissami illuliortiternissami qanoq nutaamik isummer-sornissaq siunertaalluni, inivitamik ferdige bilder. Et hvert prosjekt og en hver bolig kan bli utviklet i forhold til sitt spesielle program, og
naammassiniagaqanngikkaluarluta. Pilersaarut illuliassarlu suugaluarluun-niit soorunalimi den spesielle situasjonen det skal stå i.
atorneqarnissaminut naleqqussagaasussaavoq, aammalumi immikkut atorfissaqartitaanera
eqqarsaatigalugu.
45

2. Nunap ilusai // Typologier
Najoqqutassaq pissutsinut assigiinngitsunut illulioriaatsinullu tunngasunik takutitsisoq: Matrise som viser ulike situasjoner og boligtypoliger:
Immikkoortuni ilusilersorneqarnera, nuna, isikkivik inissiallu avatangiisiisa pitsaassusii apeqqutaallutik, illup qanoq ittuussusissaa Kvaliteter ved topografi, terreng, utsikt og bomiljø på de ulike tomtene kan optimaliseres gjennom valget av boligtype.
aalajangerneqarsinnaavoq.
inissiat quleriit portusuut: inissiat quleriit mikisut- akuleriiaartut inissiat quleriit portusuut: inissiat quleriit mikisut: illut aneersuartarfillit: ilut ataatsimoortut: ilut ataatsimoortut:
punkthus: småblokk-hybrid: punkthus: småblokk: terrassehus: sammenbygde boliger: sammenbygde boliger:
N-V-S-Ø N N N N-Ø N N
N-V-S-Ø
N-V-S-Ø
S-Ø
N-V
Ø
Ø
Ø
Ø
Ø
V
V
V
V
V
situasjon :
pissutsit:
N-V-S-Ø S S S V-S S S
isikkivik:
utsikt :
silataani:
uterom :
47

3. Nunap ilusai // Typologier
Illut ataatsimoortut nutaaliornermi
nunap sanaa/ilusaa::illorsuit portusuut periusiulersimavoq, tassa isikkut portus-
sutsillu assigiinngitsut. Taamma inissialianut
typologi::punkthus ataatsimoortumik periusiulersi-malluni
inissiat maaniinnaq inissitatut isikkoqarnerat,
ataatsimoortunilu inissiat amerlassusii
assigiinngitsorujussuusinnaallutik. Matumani
assigiinngitsut assi-giinngissuseqarluartullu marluk
takuneqarsinnaapput, aappaani tarpangasuu-
illut portusuut - inissiat quleriit N-V-S-Ø
sanngorlugit inissitaallutik, tunuatungaatigut punkthus - blokk
aqquserlugit majuartarfilerlugit elevaatorilerlugillu, Isikkivik utsikt
tassanilu inissiat ataatsimoortumik sammiviit tamarmik
alle retninger
isikkiveqarlutillu seqi-nermut sammiveqarlutik.
avatangiisit uterom
Arlaat qeqqatigut majuartarfeqarlutillu
N-V-S-Ø
N-V-S-Ø
qaqqajunnani silami ataatsimoorussaq,
V
elevatoreqar-put (sanaartukkat qeqqanni) aneersuartarfiit privaatit
felles uterom på bakkeplan, private ter-
isikkivii aneerasaartarfiilu assigiinngitsunut sam- rasser
miveqarlutik. Ataatsimoortunik inissialiornermi pissuseq situasjon
soorunalimi silaanaap sanaar-torfissallu Illorsuit portusuut tamanut sammivillit manissoq / qaqqajunnaq
flate / knaustopp
qanoq issusii apeqqutaalluinnartarput. Punkthus med henvendelse til alle kanter N-V-S-Ø
Ataatsimoortunik inissialiat amerlasuutigut toqqavii Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut:
qaffataasarput, taamaaliornikkut sumiiffimmi Ataatsimoortunik inissiat qaqqajunnat qaavini
ataatsi-moorussat inuppalaassuseeruttarlutik sanaartorneqarajupput, taamaalillutik isikkivii
suusupagisatulluunniit - taamaattumik nunamut siammasissunngorlugit. Ataatsimoortunik
tunngasunik ataatsimoortumik inissialiornissaq inissiat tarpangasuusanngorlugit inissitat,
soqutiginarnerujus-suulluni pitsaanerullunilumi. inussiarnerpallaarunnaartarput amerlasuutigut
Asserlugit, inunnut ataasiakkaanut qaqqami qaaqap tungaanut sammititaasaramik.
pigisatut ataat-simoorussatullu silami
ataatsimoorfilerneqarsinnaasut (ajornanngippat
inissia-nut atasunngorlugit) sumiiffimmi pitsaasumik
silaannaqartitsilersinnaasut.
Mulig egnede områder:
Punkthus kan gjerne plasseres på høydedrag i
Punkthus er en klassisk typologi fra modernismen landskapet der det er utsikt til flere himmelretninger.
som kan ha mange ulike former og høyder. Felles Vifteformede punkthus kan ha en mer ensidig
Illorsit portusuut tarpangasut qilaap nalaanut isikkivillit for alle punkthus er at de er frittstående bygninger, henvendelse, og gjerne plasseres opp i mot
Vifteformet punkthus med henvendelse til en himmelretning men de kan ha stor variasjon i antall leiligheter på bakenforliggende terreng (fjell). 1:20000
hvert plan. Her er det vist to radikalt ulike typer
punkthus der den ene typen har en vifteformet plan
med adkomst, trapp og heis i bakkant, og der alle
misissuineq::illorsuit portusuut
leiligheter har omtrent den samme henvendelse
mot utsikt og sol. Den andre typen er med sentral
assersuut::illorsuit portusuut
kjerne av trapp og heis (midt i bygget), og der
leilighetene vil få ulike kvaliteter med utsikt og
balkonger til ulike retninger. Hvilken grunnform
observasjon::punkthus
et punkthus bør ha er selvsagt avhengig av både
eksempel::punkthus
klimatiske og terrengmessige betingelser. Punkthus Danviksklippan i Stockholm, Backström / Reinius, 1940-45 Ortdrivaren Kiruna, Ralph Erskine, 1966
Illut portusuut - tarpangasuusat N
punkthus - vifte er ofte løftet fra bakkeplan med den konsekvens
Isikkivik utsikt
at fellesarealer på bakken blir upersonlige og
isikkiveqarnerusoq / tarpangasuussaq neglisjert – det gir derfor en vesentlig kvalitet for en
dominerende utsiktsside / vifte
punkthusbebyggelse å ha boliger helt til bakkeplan.
avatangiisit uterom
qaqqajunnani silami ataatsimoorussaq,
Det er mulig å lage skjermede, private og felles
Ø
Ø
V
V
majuartarfiusat namminerisat uteplasser (gjerne trukket inn i bygningskroppen)
felles uterom på bakkeplan, private
terrasser som kan få godt lokalt mikroklima.
pissuseq situasjon
sivingarngup pissusia
skrentsituasjon Maniitsoq Kortedala, Brolid / Wallinder, 1950-tallet Bremen, Alvar Aalto, 1962 Strømsø Drammen, idékonkurranse, 70°N arkitektur 49
S

4. Majuartarfiusatut inissillugit inissiat
Nunap ilusai // Typologier
nalinginnaasumik majuartarfiusanngor-lugit
nunap sanna::illut aneersuartarfillit inissinneqartarput, soorlu blokkit sivingasumi
assersuut::illu aneersuartarfilik
inissitat. Piffissami nutaane-rusumi taamatut
typologi::terrassehus inissialiortiternerit misilittaagaasimapput,
taamaalilluni assi-giinngitsorpaalunnik
kinguneqartumik, illulioriaatsinillu
eksempel::terrassehus
akuleriissitsinermik pi-lerfiusumi sanaartorfiit
periarfissarititaannik atorluaalluni, aammalumi
inissiat ataasiakkaarlutik namminerisaminnik
isikkoqartarlutik, sumiiffimmi pitsaassut-sikkut
periarfissat atorluarlugit. Majuartarfiusatut inissillugit
inissiat qaqqani inissanik atorluaanerusinnaapput,
peqatigitillugulu ataatsimoorfissat najugalin-nut
tunnganerulersillugit.
Mountain dwellings Ørestad, København, BIG + JDS Alvevegen, Tromsø, 70°N arkitektur
Terrassehus er tradisjonelt jevnt terrasserte og Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut:
skrånende blokker som gjerne ligger i et fallende Majuartarfiusatut inissillugit inissiat
terreng. I nyere tid er det eksperimentert mye med sumiiffiup sannaanut/ilusaanut naleqqus-
terrassehustypologien, og det skapt en mangfoldig, sarlugit sananaeqarsinnaapput, tassa
hybrid arkitektur som utnytter terrasseringens sanaartorfissamut imaluunniit sivinga-neq
åpenbare kvaliteter, men samtidig gir individuelt naleqqutsillugu. Sanaartorfiup pissusia
utformede boliger og optimalisering av de tunngavissatut piukkunnarpallaan-ngikkaluaq
stedsspesifikke kvaliteter. Terrassehus kan få god sanaartorfissaqqippaallaanngikkaluarluunniit
utnyttelse av boliger på bakkeplan, og samtidig, malinneqarsinnaallu-ni.
inntrukne private uteplasser.
Mulig egnede områder:
Terrassehus kan tilpasses ulike terrengformer
enten ved å bygge seg opp av terrenget, eller
ved å formes til fallende terreng. Kan utnytte
Illut aneersuartarfillit-assigiinngitsut Illu aneersuartarfilik nalinginnaasoq terrengsituasjoner som i utgangspunktet virker
Terrassehus hybrid Generelt terrassehus utilgjengelige og vanskelige å bebygge. 1:20000
misissuineq::illu aneersuartarfilik
assersuut::illu aneersuartarfilik
observasjon::terrassehus
eksempel::terrassehus
Illu aneersuartarfilik N-Ø
terrassehus
Isikkivik utsikt
Isikkiveqarnerup pitsanngorsarnera
optimaliserer utsiktssituasjon
avatangiisit uterom
S-Ø
N-V
qaqqajunnami avatangiisit namminerisat
Ø
V
ataatsimoorussalluunniit + majuartarfiusat
private og felles uterom på bakkeplan +
terrasser
pissuseq situasjon
sivinganernut naleqqussaaneq
tilpasses terrengsituasjon
V-S
Sisimiut Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektur 51

5. Nunap ilusai // Typologier
B
Qulimiguulimmik mittarfiusimasoq
Qulimiguullit mittarfikuata eqqaani kujammut majuartarfiusaliorluni assigiinngitsunik misileraaffeqarpoq, sumiif-
Illu aneersuartarfilik - akuleriiaartuut
terrassehus hybrid fiup periarfissarititai, isikkiviginnera, silaannaa seqineqassusialu naapertorlugit. Sumiiffik aqqusinersuakkut
at-taveqarpoq, tamannalu akulikitsunik sapinngisamik tamakkiinerusumik atorniarneqarluni (tassalu sumiiffiup
A nu-nataata m2-terii tamangajaviisa inissianut atorlugit. Taamaalilluni tamaani inissiat 300-t angullugit
periarfissa-qarlutik. Nalinginnaasumik inissiat majuartarfiusatut inissitsitigaallutik (najugaqarfittai sapinngisamik
pisuinnaat aqqutaat ataatsi-moortillugit, ataatsimut isertarfillit, majuartarfillit elevatorillit) sanaartorfissap qulaatungaani,
gangvei majuartarfiit
biilit uninngasarfiat trapp uigulukuttullu assi-giinngitsut (inissiat arlalikkaarlugit) sumiiffiup kujammut kangiatungaani. Sumiiffik
parkering
sanaartorfigiuminartuuvoq, ataatsimoortumillu attaveqarfeqarnissaa ajornaatsuulluni, nunap atugassarititai
pinnguartarfik
lekeplass Illut uiuleriiaat
imikut igitassallu isugutasut atorlugit naggorissaarneqarsinnaasumik. Illoqarfiup qeqqanut qanittunnguuvoq,
Akunnittarfiusinnaasoq
eventuellt hotell
rekkehus hybrid tamatumunngalu pisuinnarnut majuartarfiusatigullu aqqusinniisoqarsinnaalluni.
Tamatumani oqquiffissanik sanaartortoqarsinnaavoq (qulisat ukiukkut oqquiffissiat) – tassa silami ataatsimoor-
fiusinnaasut. Naggorissaatissat katersornerisigut sumiiffiup ilaani naatsitisinnaaneq misilinneqarsinnaavoq
naasoqarfik
vegetasjonssone
A –silami kiisalu naatsitivinni.
biilit aqqutaat
bilvei
Kissaatigineqarpallu sanaartukkat ilaat hotellitut atorneqarsinnaavoq.
Studiefelt gammel heliport
I området rundt den gamle heliporten og sørover er det laget et testfelt med hybride terrasseblokker som
er forsøkt optimalisert i forhold til områdets terrengmessige forutsetninger, utsiktsforhold, generelt klima og
ikaartarfik solforhold. Området benytter eksisterende hovedveisystemer, og det er lagt opp til en relativt høy tetthet med
en utnyttelse på ca. 100% for hele området (det betyr at det er like mange m2 boligareal som hele tomtas
gangbro
B
utstrekning. Dette gir et potensielt antall leiligheter på opp i mot 300. Generelt er det skissert leiligheter
i terrasse (boflate stort sett på ett plan, med felles adkomster, trapp og heis) øverst i feltet, og smalere
rekkehushybrider (leiligheter over flere plan) nederst mot sør-øst i området. Området er lett bebyggbart
og det kan legges til rette for felles infrastruktur der det kan eksperimenteres med økologiske løsninger
for kompostering av avløpsvann og våtavfall. Det er korte avstander til sentrum, og det kan etableres nye
snarveier med gangveier og trappetraséer.
Det kan lages mange lésoner både i bygningskropper (inntrukne balkonger og vinterhager) – og i utendørs
fellesarealer. Ved akkumulering av kompostjord kan det eksperimenteres med vegetasjon i deler av området –
nord
N både utendørs og i eventuelle veksthus.
Dersom det er ønskelig er det god mulighet til å konvertere en av bygningene til hotell.
n
pisussamut pilersaarut 1:2000
situationsplan 1:2000 53

6. Nunap ilusai // Typologier
sipinera snitt A’- A’ 1:1000
takussutissiaq: qulimiguulinnut mittarfeqoq - aqqusinerni Miitarfikumi sanaartortoqarnissaanut siunnersuummi nuna ilusaa
illustrasjon: heliport - gatemiljø - rekkehus hybrid sipinera snitt B’- B’ 1:1000 Snitt gjennom foreslått bebyggelse ved heliport 55

7. Nunap ilusai // Typologier
isikkivik
utsikt
ukiuunerani naatsiivik
vinterhage
isikkivik
utsikt
sivinganermut naleqqussaaneq
tilpassing til terreng
majuartarfiusat assiaqutsikkat
skjermet terrasse
sumiiffiit naasullit
soner med vegetasjon
qattunermi inissiat
boliger til bakken
’illoqarfimmi’ assiaqutikkat
skjermede ‘byrom’
ukiuunerani naatsiivik
vinterhage
majuartarfiusat assiaqutsikkat
skjermet terrasse
Isikkivinnit assigiinngitsunit isigalugu:
Mittarfikumi sanaartorfissatut siunnersuut nutaaq
Axonometrisk perspektiv:
ny foreslått bebyggelse ved heliport
57

8. Nunap ilusai // Typologier
Assit: Mittarfikumi sanaartugassatut siunnersuutaasutut illut akorngi aneerasaartarfiillu isikkivillit
illustrasjoner: mellom husene og utsiktsterrasse i ny foreslått bebyggelse ved heliport
59

9. Inissiat marlunnik amerlanerusunik quleriillit
Nunap ilusai // Typologier
blokkitut ataatsimut taaneqartar-put, tamakkuli
nunap sanna:: Iinissiarsuit mikisut isikkumikkut, angissutsimikkut isikkumikkullu
typologi::småblokk
assigiinngitsoru-jussuusinnaallutik. Matumanilu
takuneqarsinnaallutik blokkit assigiinngitsut
aamma inissisimaffimmikkut - soorlu sumiiffik
malillugu inissitat (amerlasuuti-gut blokkersuarnik
taaneqartartut), sumiiffimmi tukimut inissitat.
Aamma blok-kit akuleriit takuneqarsinnaapput,
tassa allatut isikkulerlugit sanaat. Maniitsumi blokkit inissiat mikisut - akuleriiaartut
småblokk - hybrid
N
sumiiffimmi nuna malillugu inissitaanerupput.
Isikkivik utsikt
Amerlanertigut nalingin-naasumillu sammiviit amerlanerit
aneraasaartarfiit isertarfiutigisut atugaapput, flere henvendelser
blokkinili taamaattuni aamma isertarfeqarfiit avatangiisit uterom
N-V-S-Ø
illut akornanni pisut assigiinngitsut
assiaqutserneqarsinnaagaluarput. Blokkit
Ø
V
V
forskjellige situasjoner mellom husene
amerlasuuti-gut qaqqajunnani qaffataallutik pissuseq situasjon
inissitaasarput, tamatumalu kinguneranik maninnerusoq
flate
ataatsimoorfiusinnaasut inuppalaarunnaartarlutik Blokkit akuleriit
atoriumaneqanngitsut - taa-maattumillu blokkit Hybridblokk S
sanaartorfimminni toqqasut pitsaanerullutik Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut:
soqutiginarne-rujussuullutillu. Assiaqutsikkanik Blokkiaqqat eqimattaanerusumik
namminerisanillu silami ataatsimoortarfiliiso- sanaartugaasarput, sumiiffimmut naleqqus-sarlugit
qarsinnaavoq (akjornanngippat inissianut atasunik) sanaartugaasut.
najoruminarnerulersitsi-sumik.
Blokker er en samlebetegnelse for bygninger
i mer enn to etasjer, men de kan ha svært ulik
form, størrelse og arkitektonisk uttrykk. Her viser
vi eksempler på generelle blokker plassert i ulike
typer terreng – enten langs med terrenget (ofte
kalt lamellblokker), eller på tvers av terrenget. Det
er også vist en hybridblokk som viser alternativ Mulig egnede områder:
arkitektonisk utforming. I Maniitsoq er det for Småblokker er gjerne kompakte bygninger som
Blokki sumiiffimmi tukimut inissitaq det meste brukt blokker som ligger langs med kan utformes fleksibelt i forhold til terrengform og
Blokk på tvers av terreng terrenget. Det er tradisjonelt ofte brukt svalganger henvendelse. 1:20000
som adkomst til leilighetene, men det er mulig å
assersuut::inissiat mikisut akuleriiaartut
misissuinermi paasisat::inissiat mikisut
assersuut::inissiat mikisut sanimut blokkit uigulukkuttuliat
få til skjermede adkomster også i denne typen
boliger. Blokker er ofte løftet fra bakkeplan med
den konsekvens at fellesarealer på bakken blir
upersonlige og neglisjert – det gir derfor en
vesentlig kvalitet for en blokkbebyggelse å ha
eksempel::rekkesmåblokk
eksempel::hybridesmåblokk
boliger helt til bakkeplan. Det er mulig å lage
skjermede, private og felles uteplasser (gjerne
observasjon::småblokk
trukket inn i bygningskroppen) som kan få godt
Iinissiarsuit mikisut N lokalt mikroklima.
småblokk
Isikkivik utsikt
pingaarnertut isikkivik
en dominerende utsiktsretning
avatangiisit uterom
saava (ataani) tunualu (qulaa)
N-V
Ø
Ø
V
foran (nedenfor) og bak (over)
pissuseq situasjon
sivinganerup naleqqussarnera - /
salliarnartaqarneq
tilpasses skråning- /avsatssituasjon Social housing Mulhouse,Frankrike, Tietgenkollegiet Ørestaden, Københagen,
Lacaton & Vassal architectes Lundgaard & Tranberg K9 Strandkanten, Tromsø, 70°N arkitektur 61
S

10. Inissiat katillugit sanaat illunik qanoq
Nunap ilusai // Typologier
ikkaluanilluunniit ataatsimoortunik taane-
Nunap sannaa/ilusaa::illut ataatsimoortut qartarput, tassa illut marluk katitasinnaallutik
arlallilluunniit katitat imaluunniit uigulukuttut.
typologi::sammenbygde boliger Matumani illut assigiinngitsumik katitikkat
takuneqarsinnaapput – tamakkulu aamma qanoq
ilillugit sivingasuni isikkivilerlugit seqerngup
tungaa-nut saatillugit inissitsiterneqarsinnaasut.
Uigulukuttut illullu katitat qaqqamik atuilluarnikkut
inissinneqarsinnaapput, aammattaarlu oquisarfinnik illut ataatsimoortut - sanileriiaat N
sammenbygde boliger - rekke
pitsaasunik periarfissaqarlutillu avatangiisaat
silaannaqarluarsinnaallutik. Isikkivik utsikt
pingaarnertut isikkivik
en dominerende utsiktsretning
avatangiisit uterom
silataani namminerisat ataatsimoorussallu
Ø
Ø
V
private og felles uteromssituasjoner
pissuseq situasjon
maninnertat qaqqajunnalluunniit
på flate eller skrentsituasjon
Inissiat uiguleriiaat
Rekkehus S
Nunap ilaani piukkunarsinnaasut:
observasjon::sammenbygde boliger
misissukkat::inissiat ataatsimoortut
Uigulukuttut inunnut marlukkaanut sanaartugaapput
eksempel::sammenbygde boliger
assersuut::inissiat ataatsimoortut
(annerpaamik qulariit marluk) qaqqani quleriit
marlunnik portunerutillugit majuartarfiusanngorlugit
inissinnissaat piukkunnaateqarani.
Inissiat uiguleriiaat
Rekkehus
Inissiat marluuttarissat
Tomannsbolig
Mulig egnede områder:
Rekkehus eller tomannsboliger (maks to plan)
egner seg best til terreng med en høydeforskjell på
Maniitsoq Fremtidens bolig Nuuk, konkurranseforslag, 70°N arkitektur en etasje eller mindre. 1:20000
Sammenbygde boliger er en samlebetegnelse for
alle typer små-boliger der det er sammenbygd to
eller flere boliger slik at de danner tomannsboliger
eller rekkehus. Det er her vist ulike kombinasjoner
av sammenbygning av boliger – og det er
misissukkat::illut uiluleriiaat
vist hvordan denne typen boliger kan legges i
assersuut::illut uiluleriiaat
assersuut::illut uiluleriiaat
fallende terreng mot utsikt og sol. Rekkehus og
sammenbygde boliger kan få god kontakt mot
observasjon::rekkehus
bakken, og det er gode muligheter for å lage lé-
eksempel::rekkehus
eksempel::rekkehus
Illut ataatsimoortut - eqimattat N
situasjoner med godt mikroklima.
sammenbygde boliger - cluster
Isikkivik utsikt
pingaarnertut isikkivik
en dominerende utsiktsretning
avatangiisit uterom
silataani namminerisat ataatsimoorussallu
S-Ø
Ø
V
V
private og felles uteromssituasjoner
pissuseq situasjon
maninnertat qaqqajunnalluunniit
på flate eller skrentsituasjon Inissiat marluuttarissat
Tomannsbolig Rekkehus, Maniitsoq Nøkken, Tromsø,70°N arkitektur Eos Mariastaden Helsingborg, Wilhelmson arkitekter 63

11. Nunap ilusai // Typologier
Uigulukuttut “Kalaallit illuat - siunissami illuliassat” Nuuk. Nunani Tidligere studier av “Det grønlandske hus - boliger for
Rekkehus Avannarlerni 70°N arkitektur-ip 1999-imi unammisitsinermi fremtiden” Nuuk. Nordisk prekvalifisert konkurranse gjort av
ajugaassutigisimasaa. 70°N arkitektur i 1999.
“Eqqarsaatigissallugu nuannarinngilarput. Tamatumuunami “Vi liker ikke å tenke på det. Det gjør ansvaret så stort. Og oppgaven
akisussaaffik an-nertoqaaq. Suliassarlu imaanaanngeqaluni. Tamannali nesten umulig. Likevel vet vi det jo alle.
tamatta ilisimavarput. Hus former våre liv.
Illutta inuunerput toqqammaveqartippaa. Så gjør vi vårt beste. Med engasjement planlegger vi det gode liv.
Uagullu sapinngisannguatsinnik malinnaaniartarpugut. Slik det er for oss. Nitidig og nøyaktig får vi alt til å passe sammen. Vi
Nuannaarluta inuune-rup nuannersuunissaa piareersarfigisarparput. husker det vi har lært.
Atugassarigatsigumi. Suut tamaasa imminnu tulluartillugit
sanarfisarpavut. Ilikkakkagullu eqqaamasarlu-git. Og glemmer kanskje det viktigste.
At det gode liv ikke kan planlegges.
Pingaarnerilli puigorajuttarpavut. Fordi det gode liv for meg er ikke det gode liv for deg.
Inuuneq pitsaasoq pilersarusiorneqarsinnaanngilaq.
Inuunermi uannut pitsaasoq imaanngimmat ilinni aamma Så kaster vi drømmen om det gode liv på båten, og argumenterer
pitsaasuussasoq. kaldt og nøkternt om basisfunksjoner, det nødvendige, om økonomi
Taava inuunermik pitsaasumik takorluugarput igittaraarput, og produksjon. Det går fint. Vi tegner ett hus, to hus, tre, ti, tusen.
tunngaviusumillu pisariaqartitat pingaarnertut eqqartulertarlugit, Summen er overraskende nok ikke en husform, men en samfunnsform.
pisariaqartitat, aningaasaqar-neq nioqqutissiornerlu. Pitsammik Det går ikke så fint lenger.
ingerlapput. Illu titartartaraarput, illut mar-luk, pingasut, qulit
tusintillillumi. Inernerali tassaagajuttarani illussaq, inuia-qatigiilli Vi må tilbake til å tenke på det vi ikke liker å tenke på.
Frittliggende bolig
pisariaqartitaat. Pitsaasumimmi ingerlavallaarunnaaratta. At hus former våre liv.
Illut inissitaanaat
Så må vi tenke på nytt.
Eqqarsaat nuannarinngisarput uterfigeqqittariaqarparput.
Tassalu illutta inuunerput toqqammaveqartimmagu.
Allatummi eqqarsartariaqassaagut.
Ataaseq ataaserlu katikkaanni ataatsillu ilaqqillugit taava
ataaseq inerneris-savaa. Marluk sisamanik ilagaanni arfineq-
pingasunillu ilaqqillugit inerneris-savaa ataaseq. Illut katiteraanni Én pluss én pluss én er én. To pluss fire pluss åtte er én. Summen
amerlanerulernavianngillat, inuiaqatigiilli pi-lersinneqassapput. Illut av sammenstilte boliger er ikke flere hus, men et samfunn.
aaqqissuunnerisigut attavilersornerisigullu inissaq ataatsimoorluta Organiseringen og struktureringen av boligene er med på å definere
pilersissavarput, tassa pisortat ineqarfiutaat. det rommet vi er sammen om, -det offentlige rommet.
Illut akornatigut pisuinnarnut aqqutit sangujoraartut Stien som slynger seg mellom husene
Aqquserngit qaqqatulli qarajuttut Gata som følger knausenes bue
Illut marluk akornanni illoqannginnersaq Plassen mellom de to husrekkene
Illumik oqarutta, pilersaarusiornermi kukkusoqartarpoq 1 plus 1 plus 1 Snakker vi om hus, er det alltid en planleggingsfeil hvis én pluss én
= 3-uppat.” pluss én er tre. ”
Nassuiaat assitaalu: 70°N illussanik titartaasaroq, Bjørn Otto Braaten tekst og illustrasjoner: 70°N arkitektur, Bjørn Otto Braaten
65

12. Pinngortitap tunniussinnaasai Det er over hele verden en stor utfordring at det Massakkut sammisat:
Nunap ilusai // Typologier
er et stadig økende forbruk av natur og ikke-
inissiarsuarnik nutarterineq nutaaliortuunngitsut atornissaat nunarsuarmi 1960’ikkunni blokkit sanaartugarsuit
tamarmi unamminartitaavoq. Taa-ma fornybare ressurser. Bygge- og anleggsnæringen naliliiffigalugillu ullutsinnut malinnaatinnis-
blokkrehabilitering atuinermi sanaartukkatigut atuineq (Norge- står for rundt 40% av dette forbruket (i Norge) saat salliutillugu eqqartorneqarput, kisiannili
mi) 40 procentiuvoq, atuinermullu atatillugu og har derfor et stort potensiale for å bidra til et aamma suliffeqarfiusimasut ato-runnaarnikut
atuilluarnissamut tapertaalluartuulluni. redusert forbruk. På samme måte som det er allanngortillugit atorluarsinnaaneri
Pingaartumillu illoqarfiit pioreersut assiliinnarlugit viktig å ta diskusjonen om å bygge i eksisterende eqqartorneqarsinnaapput. Blokkit inissiarsuit
nutaaliornermut sanilliullugit sanaartor-nissaq bystruktur kontra å etablere en ny bydel i jomfruelig isikkumikkut atortorissaarusersornerisigullu
oqallisigitillugu, aammali pingaaruteqarluni landskap, er det viktig å reflektere over om gamle allanngortinnis-saat pisariaqarpoq, soorlu
Esbjerg-ip aqqutaanituulli (Kalaallillu Nunaata bygningsstrukturer som Esbjerg-ip (og andre oqorsarneqarnerisa qanorlu akulikitsiginissaat,
sinnerani blokkit) sanaartukkat nutaanngitsut tilsvarende blokker over hele Grønland) – kan sa-naartorfiisa atorluarnissaat, isertarfiinut
assiliinnarneqassanersut – atortukut ilaat atorlugit være en ressurs heller enn et avfallsproblem. I en tunngasut, ataatsimoorussaqarfiinut silamilu
iginneqarnerisigulluunniit ajornartorsiutinik Grønlandsk sammenheng vil det være en naturlig periarfissanut tunngasut, attaveqaatitigut
pilersitsisoqassanersoq. Kalaallit Nunaanni kulturell konsekvens å gjenbruke ressursene etter pitsanngorsaaffiginissaat kii-salu qalliutaasa
pissutsinut atatillugu kulturikkut eqqarsariartaatsi- et prinsipp om at alt har verdi. saqqaasalu pitsaanerulersinnissaat.
mut tulluartuussalluni sapinngisamik atorsinnaasut
atoqqinneqarnissaat. I samtaler og tilbakemeldinger fra borgerne
kommer det klart fram et generelt ønske om Aktuelle objekter:
Innuttaasut oqallinnerini akissuteqarnernilumi sanering av ’de hvite blokkene’. Det er å forvente Det er i første omgang de modernistiske
ersarissisimalluni, ’blokkit qaqortorsuit’ ettersom blokkene i stor grad er forbundet med blokkstrukturene fra 1960-tallet som er vurdert
ingutserneqaannarnissaat kissaatigineqartoq. sosiale stigma og problemer, og at de i tillegg har som rehabiliterings- og ombyggingsobjekter, men
qaavatigut/silatatigut sananeq inissiat ataatsimoortitat lav teknisk standard. Vi vil imidlertid vise at det er også nedlagte industribygninger kan betraktes
bygge utenpå slå sammen leiligheter Tamannalumi eqqumiiginarsinnaanani blokkimmi
pineqartut inuuniarnikkut ajornartorsiuter- fullt mulig å gjenbruke og omdanne disse blokkene som ressurser for omdanning. For boligblokkene
passuarnik pilersitseqataanikkuupput, til moderne og funksjonelle boliger, og at det er det aktuelt med arkitektonisk omdanning og
atortorissaarutitigullumi malinnaasimanngivillutik. finnes et alternativ til riving. Dette er en diskusjon teknisk standardhevning med hensyn på isolasjon
Uagulli takutikkusup-parput, blokkit pineqartut som foregår flere steder i verden, og flere kjente og tetthet, leilighetsstørrelser og bokvaliteter,
allanngortiterlugit najugaqarfittut aamma arkitekter har engasjert seg i problemstillingen. aktivering av bakkeplan, inngangssoner, fellesareal
atorluarneqarsinnaasut, taamalu ingutsiin- og uterom, bedret teknisk infrastruktur og bedre
narneriniit allatut atorneqarsinnaallutik. Taamatut Det er også et innlegg i en diskusjon om materialer i overflater og fasader
oqallinnerit nunarsuarmi assigiinngitsuni boligkvalitet generelt, og om hva som faktisk
ingerlanneqarput, arkitektillumi ilisarisimaneqartut erstatter de blokkene som blir sanert. Her er det
arlallit ajornartorsiummik malinnaalluartuullutik. spesielt de punkthusene som nå bygges i Nuuk
(som erstatning for gamle boliglameller) – som har
Najugaqarfiit pitsaasusii pillugit qanorlu ittunik engasjert til debatt. Det er viktig å ikke gjenta de
blokkit ingutsigassat taarserneqassagaluarnersut samme feilene som ble gjort på 1960-tallet da de
nalinginnaa-sumik oqallinnermut aamma tamanna hvite blokkene ble bygget.
Toqqammavik atorlugu
aktivere grunnplan
ilaavoq. Tamatumani Nuummi karsiusarsuarnik Nutarnerinissami piukkunnarsinnaasut 1:20000
blokkiliat (najugaqarfin-nut taartissatut) – Det er enkelte steder gjort noen enkle forsøk på
renovering, men det er viktig å se hvilke større mulige objekter egnet for rehabilitering 1:20000
oqallisaanerusimallutik. Pingaaruteqarporlu
assersuut::inissiarsurnik nutarterineq
1960’ikkunni blokkit qaqortorsuit strukturelle omdanninger som må gjøres for å få til
sanaartorne-qarnerini kukkuluttorsimanerit gode, moderne boliger.
uteqqinneqannginnissaat.
observasjon::loftgangsblokk
eksempel::blokkrehabilitering
misissukkat::loftgangsblokk
Sumiiffinni arlaqanngitsuni nutaaliornerit
misilinneqarsimapput, pitsaasunilli isikkulinnik
najugaqarfeqarnissami qalipaatit saqqaasalu
allanngortinneri naammanngillat.
Esbjerg-ip Maniitsoq Plateau Sallianartaq, Maniitsoq Tour Bois le Prêtre Paris, Lacaton & Vassal architectes Jægersborg Water tower Gentofte, Dorte Mandrup Arkitekter 67

13. Nunap ilusai // Typologier
nutaarterineq takussutissiaq: esbjerg-ipaqqutaani - blokkit sanaartugaasimasut allanngortinneri - nutaamik isikkulerlugit
oppgradering illustrasjon: esbjerg-ip - omdanning av blokkbebyggelse - nytt fasadeuttrykk 69