This morning, students from my fall course, LAA341 - The Urban landscape as a social arena, presented their vision for the future of Ski, one of the fastest growing municipalities in the Oslo region. Their work translated findings from a workshop with students from the local elementary school into design principles and strategic design proposals for denser yet livable, child-friendly urban neighborhoods integrating walkability, bikeability, stormwater management and a mix of uses.
I have attached a presentation of the goals and objectives of the course, which were to introduce students to theories and practices of participation in urban and landscape design. Students developed customized processes and engaged in a rich dialogue with the Ski community as well as within their own classroom community, resulting in collective visions that were more than the sum of each students' part. The presentation begins with an introduction of NMBU, the Norwegian University of Life Sciences, and its commitment to action-research and research directly affecting decision making and planning of the sustainable city. I then introduce some of the theories introduced as guidance and inspiration for the students. I then discuss some of the principles and goals of the course. I conclude with reflections using student feedback from their "post-facto" survey.
Teaching participation in planning and design: a few lessons from NMBU's department of landscape architecture
1. BarnetrÂk k as a precedent
for greater citizen engagement in
planning and design.
Urbane bomilj¯ og barn i by seminar ñ Ski April 26, 2016
Norwegian University of Life Sciences
Deni Ruggeri, PhD
Associate Professor and Landscape Architecture Section leader
ILP - Institutt for Landskapsplanlegging
4. ‘Landscape’
means an area,
whose
character is the
result of the
action and
interaction
of natural and/or
human factors
Council of Europe (2000).
European Landscape Convention
12. BIOPHILIA: “the innately emotional
affiliation of human beings to other living
organisms. Innate means hereditary, and
hence, part of ultimate human nature”
(Wilson, 1993 p.31)
Beatley, T. (2011) Biophilic cities: integrating nature into urban design and planning. NY: Island Press.
17. vår ønsket vi at alle i
Ettersom workshopen bare
to av øyene i kommunen
osiale medier for å nå ut til
ørreundersøkelse som ble
acebook-side og vår egen
e medier som Facebook og
med å spre og innhente
e som ellers ikke ville blitt
har også bidratt til større
ent rundt prosjektet.
agram med emneknaggen
å Facebook, og rekkevidden
ye større. På det meste har
soner.
esvart av 355 mennesker
av kommunens innbyggere.
en gjenspeiler i stor grad
med en overvekt av kvinner
sene legger grunnlaget for
gumenterer for valg vi tar
e medier håper vi å styrke
vi gjør som vi gjør i vårt
nstagram kunne man blant
et til den flotte naturen på
dersøkelsen fikk vi mange
olk ønsket seg av videre
har oppmuntret til debatt
g i Giske, og også her har
Viktigheten av at alle øyene
kke all utvikling skal skje på
i en diskusjon.
NG // PARTICIPATION
R // SOCIAL MEDIA
Utdrag fra et av innleggene på Facebook-siden. Innlegget nådde
4597 personer.
Skjermbilde av bildehistorikken på Instagram-profilen. Det er
tydelig at menneskene fra Giske er stolte av den vakre naturen.
Et utdrag fra spørreundersøkelsen ”Et Giske for alle”. Spørreun-
dersøkelsen ble besvart av 355 personer.
Link til sammendrag fra undersøkelsen:
30. 20
NMBU/LAA341-BYLANDSKAPETSOMSOSIALARENA/GRUPPE1/2015
hernesveien transformed
!"#$% &% "'% ($)#$*$+$#% ,+--% .$% /0$% 1"2/% 3+2/+#4/% /)5#2'")15/+"#% "'% /0$% 2/)$$/6% ($)$%
$-$1$#/2% /05/% +#*+/$% '")% 7-58% 5)$% +#4")7")5/$39% 5#3% 4"-")2% .)+#:% -+'$% /"% /0$% 2/)$$/6%
;+#+15-%5)$5%+2%:+*$#%/"%45)29%5#3%2/)$$/%75)<+#:%+2%)$1"*$39%:+*+#:%1"2/%2754$%/"%
pedestrians and bicyclists. The same level floor allows for more mixed use and sharing
"'%/0$%2/)$$/6%=-2"%+2%/0$%7"22+.+-+/8%/"%/5<$%/0$%2/)$$/%+#/"%>2$%'")%3+''$)$#/%$*$#/26%?0$%
+#/)"3>4/+"#%"'%2/)$$/%/)$$2%:+*$2%20$-/$)%'")%,+#3%5#3%5#3%-+:0/%)5+#6
interactive radio
?0$%+#/$)54/+*$%$-$1$#/%"'%)53+"%+2%+#4")7")5/$3%
+#%/0$%7-58'>-%$-$1$#/26%@53+"%.)+#:2%/0$%-$:548%
of the historical figure Leif Jensson into the
'>/>)$6% ($)$% "#$% 45#% /5-<% /"% "/0$)% 7$"7-$% "#%
"/0$)%)53+"2%+#%/0$%5)$59%5#3%-+2/$#%/"%/0$%35+-8%
#$,2%5#3%"-3%)53+"%)$4")3+#:26
!"##$%&'"(%
)'"(%*+,-.(/
!01#&'"(%
!01#&'"(%
!"$"1%2*,&+3,$'
4,'%1.,$&
31. !" "##
!"#"$%
!"#$%&'()$*
+,--*$./,#$%0()$1$#/
2.03(*/
+,*,'$4%(.03(*/56"./"#&%/'$$
2*#7.%&*7/"#,.(
8'7#7.%1((9:""
;,'-7.%(7970('"(
<$/7*(%0$#47*(%=>(*$9('*"9(?
@$4&$
!7'#"/7'$
56"./"#&%3,7.$
A$"&3-,'3,,4%B7#9/",#.
C:"#4$'&('4$#%(#4%./,'$D
A$E%-7"*4"#&
8*(F%$*$1$#/.G%-":$%'(9:
+,*,'$4%(.03(*/
;/,#$%0()"#&
8710%/'(9:
H'(..
24
NMBU/LAA341-BYLANDSKAPETSOMSOSIALARENA/GRUPPE1/2015
leif jensons plass
!"#$%&$'(#$)*+"$,%*-.$/(#"$0#120*))+",$3#+&$4#"..%".$2-*..$/*.$'%$+"5%02%0*'#$'(#$2*06$7#''#0$
+"'%$8#0"#.9#+#"$*":$'(#$-%5*-$.'%0#$'(#0#;$<(+-:0#"$2*0'+5+2*'+",$+"$/%06.(%2$)#"'+%"#:$'(*'$'(#$
-%5*-$.'%0#$=>?@$4%6#0@$+.$*$)##'+",$2-*5#$/(#0#$'(#A$B(*",1%C'D$*":$,%$'%$)##'$C2;$E'$/*.$'(#0#&%0#$
+)2%0'*"'$'%$7#''#0$+"'#,0*'#$'(#$.'%0#$*":$C2,0*:#$'(#$%C':%%0$*0#*$%C'.+:#$'(#$.'%0#@$/(+5($7#&%0#$
(*.$7##"$*"$C"%0,*"+F#:$2*06+",$-%';$E'$+.$+"$'(#$0#1:#.+,"$*$.2*5#$/(#0#$%"#$+.$)%0#$+"9+'#:$'%$.'*A;
G$5%))C"+'A$5#"'#0$=H?$+.$+"'0%:C5#:$'%$3#+&$4#"..%".$2-*..;$I(#$2C02%.#$%&$'(#$5#"'#0$+.$'%$50#*'#$
*$.%5+*-$)##'+",$2-*5#$&%0$'(#$0#.+:#"'.$+"$'(#$"#+,(7%0(%%:;$I(#$5#"'#0$.(%C-:$7#$*$2-*5#$'%$(%-:$
5%))C"+'A$)##'+",.@$A%C'($5-C7$/+'($:#.+0#:$*5'+9+'+#.@$-%5*-$7C.+"#..$.C5($*.$*$5*&#@$*":$.%$%";$I(#$
functions of the community center should be flexible use, and decided by more participation by the
users. Around the center is the floor upgraded with same paving as Hernesveien, making the street
*":$'(#$5#"'#0$*0#*$)%0#$5%(#0#"';$
I(#$.2*5#$"%0'($%&$'(#$#J+.'+",$6+":#,*0:#"$/*.$7#&%0#$*"$#)2'A$,0*..$*0#*@$7C'$+.$+"'#,0*'#:$+"'%$
"#/$3#+&$4#".%".$2-*..;$I(+.$%2#"$.2*5#$=K?$+.$+"$'(#$"#/$:#.+,"$.%-C'+%"$:+.5(*0,#:$&%0$#9#"'.$
.C5($*.$"#+,(7%0(%%:$)*06#'$*":$%C':%%0$5*&#$*0#*;$E"$/+"'#0$+.$'(+.$.2*5#$.C+'*7-#$&%0$+5#1.6*'+",;$
L0*..$*0#*$=M?$/+'($'(#$'#00*5#$$*0#*$*'$'(#$5%))C"+'A$5#"'#0$+.$*-.%$*9*+-*7-#$&%0$#9#"'.$.C5($
*.$"#+,(7%0(%%:$)%9+#$.50##"+",@$5%"5#0'.$*":$.%$%";$N*06+",$*0#*$=O?$+.$7#''#0$%0,*"+F#:$*":$
.(+#-:#:$&0%)$'(#$2*06$/+'($9#,#'*'+%";
I(#$.%C'(#0"$2*0'$%&$2*06$+.$&*5+-+'*'#:$/+'($*$2C)2'0*56$=P?$&%0$7+6+",$*":$2-*A+",;$Q+6+",$+.$*"$*5'+9+'A$
'(*'$5(+-:0#"$'(*'$2*0'+5+2*'#:$+"$'(#$/%06.(%2$(+,(-A$9*-C#;$I(#$(#+,('$*":$5C09+",$9*0A@$)*6+",$+'$
.C+'*7-#$&%0$:+&�#"'$*,#$,0%C2.;$R%.'$%&$'(#$#J+.'+",$'0##.$*0#$6#2'@$*":$"#/$'0##.$*0#$+"'0%:C5#:$'%$
)*6#$)%0#$:+&�#"'+*'#:$0%%).$7#'/##"$2C)2'0*56$*":$'0##.;$8#0#$+.$'(#$2%..+7-+'A$'%$2-*A$*.$/#--$
*.$B(*",$%C'D;
S%0:*(-$L0+#,.$9#+$=T?$+.$'%:*A$*-0#*:A$*$%"#/*A$.'0##'@$.#09+",$'(#$&#/$(%C.#.$'(*'$-*A$*-%",$'(+.$
.'0##';$I(+.$.'0##'$+.$6#2'@$7C'$+.$"*00%/#:$:%/"$&0%)$P$'%$K$)#'#0.@$,+9+",$)%0#$.2*5#$'%$'(#$2*06;$
U.'*7-+.(#:$:#.+0#-+"#.$'(*'$,%$'(0%C,($'(#$2*06$*0#$20#.#09#:$*":$+"5%02%0*'#:$+"'%$'(#$"#/$:#.+,";
!$%&'(()*+,-%
./*,/01.23/
4+*5/06205/*
7/*.8/91
:+;/%02.;
<20;+*61
5/=+>/0-
?$%@'.2=%9,'0/
"$%<20;+*6
20/2
A$%B0299%20/2
C$%D*/%E2-%9,0//,
F$%DG/*%9G2./1
+./9;2,+*61/>/*,9
H$%B0//*%20/2%
E+,8%G)(G,02.;
&'()'*+',')-./0)'.1
wood pumptrack
NC)2'0*56$ /+'($ 9*0+*'+%"$ +"$ (+,('$ *":$
5C09+",$ +.$ *$ &C"$ *":$ 5(*--*",+",$ 2-*A$
#-#)#"';$E'$5*"$*-.%$7#$C.#:$*.$.#*'+",$
#-#)#"';$
!',2.3')*0)*.
4!5**
32. !!
NMBU/LAA341-BYLANDSKAPETSOMSOSIALARENA/GRUPPE1/2015
BP
BP
GP P P
P
P P P
GG
G
GPLAY
UFF
GF
P P P
P P P P P
P P P GG
GG GG
GGG
P
FOCUS AREA 2:
COMMUNITY NODE.
P P P
BPGP P
P P P
P P P
P P P
G
GG
G
GPLAY
UF
F
G
P P P
P P
P P P
P P
G
G G G
G
G
G
G
G
P
G
BP
P P P
P P P
G
G
UF
G
P P P
P PG G G
G
G
G
G
G G
P P P
BPG
P P P
P P P
P P P
G
GG
G
GPLAY
UF
F
G
P P P
P P
P P P
P P
G
G G G
G
G
G
G
G G
P P P
BPGP P
P P P
P P P
P P P
G
GG
G
GPLAY
UF
F
G
P P P
P P
P P P
P P
G
G G G
G
G
G
G
G
P
G
BP
P P P
P P P
GG
GUF
G
P P P
P P PGG
GG
GG
G
G
G
Neighbourhood Space
Green space
Square
New public green
Infill (houses and services)
Entrances
Entrances to public buildings
Bicycle parking
Car parking
P P P
BPGP P
P P P
P P P
P P P
G
GG
G
GPLAY
UF
F
G
P P P
P P
P P P
P P
G
G G G
G
G
G
G
G
P
G
P P
BP
P P
P P P
P P P
G
GPLAY
UF
G
P P P
P P P
P PG G G
G
G
G
G
G G
Phase 1: Inverventions like parklets small, urban farm pock≠
ets, a mini chicken farm, a bonfire place or a bike repair
shed gets placed in the street, stewarded by the common≠
scape committee.
Phase 2: The commonscape structure gets implemented
in the street. The Commonscape committees continue
to decide what will be in the different green space and
neighbourhood space. The space in front of the local
grocery shop gets turned into a community square with a
few new buildings that can hold for example a local bak≠
ery or a cafe.
1:500
1:500
36. !"#$%&'()#'
mulig fortetting
*$+#,+&
-)#./'"&00)"'
n1+,#')2'
.)032)"#$%&#
-)#./'"&00)"'
land og 4ann
-)#./'"&00)"'
5&n+#,"')2'
.)032)"#$%&#
6)%'2#ønn
(orbindelse
7869-!:;<=:>96?
Identitet/
@4103+&+
Sentrums-
kjerne
MÅL FOR VALDERØY:
Sentrum/møteplasser:
Sentrumskalhusekommunaleinstitusjoner,
handel og ha sosiale møteplasser for alle på
offentlige steder utendørs.
Forbindelser:
Det er viktig med gode gangforbindelser
fra boligområder til sentrumsområdet så
vel som i selve sentrum, slik at folk velger
å gå eller sykle i stedet for bilen. Bedret
tilgang til fjellet og fjæra er også viktige
forbindelser fordi naturen er en viktig del av
stedets identitet.
Identitet:
Som kommunalt sentrum skal Valderøy
uttrykkes som det samlende øysamfunnet,
og kvaliteter fra hele kommunen skal
komme til uttrykk, ved for eksempel å
kunne tilby tilgang til vakker natur, lokale
varer og kulturarenaer på øya, og å være en
ambassadør for hver av de andre øyene.
6161
!"#$%&%%'(()*+%,%%-./012340567%389%383:0/%0;610%&%<;=556%+%&%>?+@
- KONSEPTPLAN VALDERØY // CONCEPT PLAN FOR VALDERØY
KONSEPTUTVIKLING // CONCEPT DEVELOPMENT
Som vist i valgt scenario for sentrumsplassering er
sentrumskjernen plassert ved havnen på Valderøy.
I den innerste delen av markert område for utvikling
vil det være ulike sentrale sentrumsfunkjsoner og
møteplasser som skaper et hyggelig, tydelig og
konsentrert sentrum. Her vil man kunne møte venner
på café og restauranter og butikker samt få dekket
sine daglige behov av servicefunksjoner. Det vil være
plass for boliger i øvre etasjer av bygninger. I neste
halvsirkel av markert område vil det være en stor
grad av fortetting med mest fokus på boliger. Den
ytre delen av markert område er den ytre grensen
for utvikling og sentrumsfortetting med flere boliger
og gode forbindelser. Dette er en avstand på 20 min
gangavstand i radius fra havnen.
Pilene på kartet illustrerer bedre forbindelser til
vannet og langs strandlinjen, til naturen, samt mellom
boligområder og sentrumsfunksjoner.
Ut fra gjennomførte analyser er dette den mest
gunstige plasseringen av sentrumet. Beliggenheten
er sentral i forhold til bebygd boligareal og har som
forutsetning å binde Valderøya sammen. Gjennom å
legge sentrum ved havnen styrkes båtforbindelser til
de andre øyene samt til Ålesund, i tillegg til å styrke
nærheten til havet som er en sterk del av Giskes
identitet. En god forbindelse til rådhus, skole og kirke
er en forutsetning for et vellykket sentrum ved havnen,
samt at det legges til rette for gode forbindelser til og
fra sentrum for hele øysamfunnet.
Tiltak forbindelser:
-Utvikleogleggetilretteforgang,-ogsykkelforbindelser
- Skape et sentrum med mindre avhengighet til bil.
Tiltak sentrumsutvikling:
- Lokalisert sentrum på Valderhaugstrand skal
avgrenses.
- Tilrettelegge for gode møteplasser og aktiviteter.
- Skape et livlig sentrum med offentlige byrom av høy
kvalitet.
Tiltak identitet:
- Tilrettelegge for identitetsskapende aktiviteter og
arrangementer knyttet til tradisjon, historie og kultur
i sentrum.
- Styrke sacred places og identitetsskapende plasser
som er viktige for befolkningen.!"# $%!"#
%!!"#
Konseptplan over Valderøy.
Fig.46
37.
38.
39. Område 3
Område 2
Område 2
Område 1
Område1Område6
Område 6
Område 5
Område 5
Område 4
Område 4
Område 3
VALDERLØYPA
- MASTERPLAN
Valderløypa går i en runde rundt fjellet med
varierende vegetasjonssjikt der tilgjengeligheten
til sjøen gir variasjon i gåopplevelse. Kontakten til
vannet skjer ved gløtt gjennom tett vegetasjon, utsikt
mot havet fra tilbaketrukket sti, sti langs fjæra eller
boardwalk på vannet.
Til sammen er løypa 11,4 km lang. Den kan deles i 6
områder der hvert område setter lys på en eller flere
deler av Giskes identitet. Innenfor hvert område er
det små og større destinasjoner for ulike brukere og
begivenheter. Workshop og annen brukermedvirkning
har vært med på å bestemme hvilke aktiviteter som
skal tilrettelegges for hvor.
Løypa skal være tilgjengelig for alle, med 2,5 meter
bred gangsti, som hovedsaklig består av finsingel,
men med innslag av betong og treverk, samt noe
asfalt og brostein.
De følgende sidene vil gå nærmere inn på
identitetsbærende elementer langs løypa, tema og
aktivitetstilrettelegging i hvert område.
Panorama-rommet
Bilderammen
Hustruhamna
Boardwalk
Skjonghamna
Skjongstranda
Portal til området
Båtkiosk legger til her
Giskenaust
Den gamle havna
Den nye havna
Nordstrandfjørå
Blikket
Rederiet
Oksneset
Kvernhusvika
Ytterlandshamna
Fjære: Ingen vegetasjon som hindrer sikt
Lav vegetasjon: Krypeiner, lav og noe fjell. God
sikt, men lite bevegelsesmuligheter.
Lav og middels høy vegetasjon: For det meste
gress og strå i varierende høyde. Fri sikt for
voksne, varierende bevegelsesmuligheter.
Høy vegetasjon: Krattsjikt bestående av furu
og einer og høy trevegetasjon av furu og gran.
Tett vegetasjon som hindrer sikt, varierende
bevegelsesmuligheter.
Områder som opparbeides med stedsegnede
aktiviteter
Total distanse: 11,4 km
1:54 timer
4:34 timer
6:20 timer
0 m 500 m 1000 m
40.
41.
42. ! !"#$#%&&
Boardwalk
Sansehage
Forbindelse til busstopp
Kobling til tursti
'(##(&)*+",(Dyrkingsareal
Fellestun for eldreboliger og Grendasenteret
Skoglek
Utendørsgym og volleyballbane
Varmestue
Gapahuk
Kobling til tursti
Skjongdemma
Eldreboliger
Grendasenteret
Eng Parkering
Eksisterende skogbelte
Målestokk: 1:000 (A3)
-%../(0
Boligområde
Våtmark!!"
!"#$%&%%'(()*+%,%%-./012340567%389%383:0/%0;610%&%<;=556%+%&%>?+@
112
#$$%&'()&*+,&-$),.//.#$$%&'()'#+,.-$),
0+,&1-'.+2.%'3+(4#,2.//.5+,51-'.),6.61,
48. Participation is about communication, sharing and listening.
It may take a lot of time, but it is definitely worth it.
Participation can be difficult, but worth working with. Even
though the result is not always how people imagine, the
process can be as important as the final result.
Participation takes time, but when done correctly and
on a realistic timetable, the outcome will be better, more
rooted in both the landscape and the community and it
will counteract the tendencies of homogeneity we are
seeing in today’s landscape
49. Planning should be a dialogue between [the designer]
and those you are planning/designing for
By collaborating with the people who are going to use the
places you design, your design/planning can be more
successful
Livability and sustainability are the ethos every landscape
architect should aspire to, and participation is a good way to
get there.
50. Communication is a key word for making it a success
If you find the community´s story and poetry and use
this as a foundation throughout a project, it will be easier
for the people we are designing for to maintain their
story, relation and identity to the place
I have also learned how important it is that your plan/design
tells a story. I have learned how to storytell.
51. I guess it will be my responsibility to encourage participation
as a part of the planning processes in the future
All in all I found the course very inspiring, but I worry
about how much I will get to use participation when I
start to work.
I think you could have given a better clarification about what
was expected during the course and what the result was
supposed to be.
52. Participation empowers citizens and become a "bridge"
between designers and the ones who lead their
everyday-life in the projects we create
participation is important to create a feeling of
ownership and responsibility for a place.
it made me aware of my role as a designer to move
society toward more sustainable directions.