De fleste kjenner til historien om gutten med gullbuksene, som fant penger i bukselommene sine hver gang han stakk hånden ned i dem, de var utømmelige. Historien sier også at noen hadde hørt om disse buksene, og ville forsøke å ta dem fra gutten.
1. Kongsberg – kommunen med Gullbuksene!
De fleste kjenner til historien om gutten med gullbuksene, som fant penger i bukselommene
sine hver gang han stakk hånden ned i dem, de var utømmelige. Historien sier også at noen
hadde hørt om disse buksene, og ville forsøke å ta dem fra gutten.
I Kongsberg er KKP-saken med alle sine varianter et hett tema, og riktig håndtert kunne dette
vært Kongsberg kommunes mulighet til å skaffet seg et par gullbukser. Første fase i et slikt
prosjekt er å komme frem til en beslutning om dette skal gjennomføres eller ikke. For å få til
dette må man ha en god prosess som er åpen, inkluderende, informativ, søkende etter svar for
å komme frem til et godt beslutningsgrunnlag. Dette har vært mangelvare i KKP-saken. Det ble
allikevel fattet en beslutning om å igangsette prosjektet. Neste fase er hvordan dette skal
organiseres og finansieres, her er det snakk om store verdier som tilhører Kongsbergs
befolkning. Prosessen skal jeg ikke kommentere nå da den er under granskning. Da jeg
engasjerte meg i politikken var det med et ønske om å være med på å utvikle kommunen til det
2. beste for innbyggerne, og være med på å forvalte på en optimal måte de muligheter og verdier
som finnes. Derfor stilles det store krav til oss som politikere at vi er nysgjerrige, stiller spørsmål
for å finne svar som vil gi de beste resultatene/løsningene for kommunens innbyggere. Det blir
for lettvint i alle sammenhenger å si at vi stoler på det rådmannen legger frem. Jobben vår er å
være kritiske der det er behov for det, og når mange andre stiller spørsmål i en sak, finne ut om
det er noe i det de hevder. Selv om andre har en annen oppfatning enn meg, blir jeg ikke sur av
den grunn og kun oppfatter dette som støy og tull, det er faktisk dette samspillet som fører til
de beste resultatene. Hvis vi ikke viser denne kritiske sansen, gjør vi ikke jobben vår som
politikere.
Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE)
Avtalepartner for Kongsberg kommune i KKP-saken er KKE. Flertallet i KKEs styre har anbefalt
en løsning hvor man etablerer et selskap hvor Bolten Eiendom eier 60 % og Kongsberg
kommune 40 %. Et styremedlem i KKE har hevdet (LP 20.9)at det var brukt tid og flid på å
innhente nødvendig beslutningsgrunnlag fra svært kompetente kilder, både juridisk og
økonomisk. Dette er bare ord, her burde man fortalt hvem disse kildene var og i hvilket omfang
de var blitt brukt. Alle i styret burde hatt denne informasjonen.
Konsekvenser
Hvordan burde egentlig dette samarbeidet organiseres for å optimalisere gevinsten for
Kongsberg kommune? I hvert fall ikke slik som styreflertallet i KKE har anbefalt. Jeg ville fulgt
rådet til KS-advokatene ved å ikke slippe private aktører inn i prosjektet før det var ferdig. Dette
kunne vi gjort uten problemer, og det er når alle avtaler med de langsiktige leietagerne er på
plass, at de virkelige verdiene i prosjektet kommer til syne. Her er det snakk om de beste og
mest sikre leietagerne som finnes, nemlig offentlige virksomheter. Lånebetingelsene vil
sannsynligvis også bli gunstigere ved et hundreprosent offentlig prosjekt. Etter dette kunne
Kongsberg kommune vurdert om man ville selge seg ut av prosjektet, til for eksempel KLP som
investerer i den type prosjekter (for å ha god sikkerhet og trygg avkastning på pensjonsmidlene
som de forvalter). Den stipulerte merverdien på dette ved et salg (om f. eks 2 år), ville vært ca
135 mill., hvorav Boltens andel utgjør ca. kr 80 mill. Dette er det beløpet som Kongsberg
kommune med dagens avtale velger å gi bort til Bolten. Disse pengene kunne i stedet kommet
Kongsbergs befolkning til gode. Det er slike disponeringer som gjør kommuner fattige og det er
grov uforstand å gi bort felleskapets penger på denne måten.
Gullbukser
Tilbake til utgangspunktet, Kongsberg Kommune kunne skaffet seg et par Gullbukser ved å gjort
det riktige valget her. Vi har mange oppgaver foran oss som må løses, befolkningsvekst som
krever at vi investerer i bedre infrastruktur (bedre veier, nye skoler, barnehager etc). Alle i
3. Kongsberg ønsker seg et kulturhus, her hadde vi skaffet oss midler til å finansiert dette.
Hvordan vi har råd til å si fra oss disse 80 millionene er et eventyr i seg selv.
Ole Anders Hegle
Leder av Utvalg for Miljø og Utvikling (UMU) og uavhengig/Kongsberglista