1. OPPGAVE A)
ASSISTERT
BEFRUKTNING OG
DNA-ANALYSER
2. ASSISTERT BEFRUKTNING
Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske
metoder som brukes for å unnfange barn.
Det første vellykkede forsøket av assistert befruktning
skjedde i England i 1978, og i løpet av de tre neste årene ble det
født hele 16 000 barn ved hjelp av forskjellige former for assistert
befruktning.
Ved assistert befruktning er det rundt 23% sjanse for å bli
gravid og 19% sjanse for å faktisk føde et barn. Det er ingenting
som tyder på at disse barna her en større sannsynlighet for å få
misdannelser, og metoden blir bare mer og mer brukt. I dag er
rundt 2,5% av nyfødte barn i Norge, unnfanget ved hjelp av
assistert befruktning.
3. PRØVERØRSBEHANDLING (IVF)
IVF er en forkortelse for in vitro-fertiliserin.
Som sagt er dette den første metoden som ble utviklet innenfor
assistert befruktning, og er fremdeles den som er mest brukt. Ved
en prøverørsbehandling blir eggceller og sædceller tatt ut og blir
plassert sammen i en laboratorium skål for befruktning. Før denne
prosessen blir det vanligvis brukt hormonmedisin for å få så mange
fruktbare egg som mulig. Hvis befruktningen i laboratoriet er
vellykket, vil ett eller to egg settes inn i livmoren igjen. Mest
sannsynlig vil ett av eggene feste seg og utvikles, noe som fører til
en vellykket graviditet.
4.
5. INTRA UTERIN INSEMINASJON (IUI)
Hvis det er årsaker som uregelmessig menstruasjon, usikker
eggløsning eller nedsatt sædkvalitet som gjør at muligheten til å
ikke kunne få barn forekommer kan denne metoden brukes. Da
insemineres eller sprøytes det inn sæd på kunstig vis inn i
livmorhulen.
Før inseminasjonen settes i gang prepareres sæden i et
laboratorium hvor sædcellene blir skilt fra sædvæsken. – Noe som
gjør befruktning lettere.
6. MIKROINJEKSJON, OGSÅ KALT ICSI
(INTRACYTOPLASMATISK
•
SPERMIEINJEKSJON)
En av årsakene til at par ikke kan få barn, er at mannens sæd er
av dårlig kvalitet. Før var den eneste metoden for å få barn da,
å få en sæddonor. Men i 1996 ble mikroinjeksjonsbehandlig
tillatt i Norge, en utrolig hjelpsom metode for å få slappe
sædceller helt inn i egget.
Det som gir mikroinjeksjonsbehandling,
forsøker å plukke ut en sædcelle som
ser frisk ut og som beveger seg godt.
Egget holdes fast med et såkalt sug
under et mikroskop. Med en tynn pipette
punkteres egget, og sædcellen sprøytes
inn. (Foto: Andrologisk laboratorium,
Rikshospitalet)
7. LOVER OG REGLER
• Det er uheldigvis ikke sånn at hvem som helst kan benytte seg av denne
smarte metoden for å få barn. Bioteknologiloven stiller krav til hvordan
samlivsformen til personene er. Før var loven sånn at assistert befruktning
bare kunne utføres på gifte kvinner eller om det var et lignende seriøst
samboerskap mellom partnerne. Men etter at ekteskapsloven ble endret slik
at homofile skal bli likestilt som heterofile, ble også loven om assistert
befruktning endret. Nå kan også kvinner som er gifte eller i et seriøst
samboerskap benytte seg av assistert befruktning. Betingelsen er bare at
man er nødt til å være i et seriøst forhold. Dessverre for homofile menn
gjelder ikke denne regelen. Homofile par kan ikke få assistert befruktning i
Norge fordi eggdonasjon og surrogatmorskap ikke er tillatt her i landet.
8. LEGEN AVGJØR
• Når et par har bestemt seg for å prøve ut assistert befruktning
må beslutningen gjøres hos en lege. Avgjørelsen bestemmes ut
ifra medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal
vurderes om paret har en bra nok evne til å ta vare på barnet og
ta hensyn til dens beste. Legen kan innhente all den
informasjon som er nødvendig for å få den vurderingen som
trengs. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med å
utarbeide retningslinjer som legen kan støtte seg til i denne
vurderingen.
9. Når barnet da har kommet til verden,
kan det komme opp et spørsmål…
Hvem er egentlig faren?!
=
10. DNA-ANALYSE
• DNA-et vårt består av gener og i visse områder utenfor disse
skjer det repeterte DNA sekvenser. DNA sekvensene består av
to til flere hundre baser som gjentas mange ganger etter
hverandre. Hvor mange repetisjoner basene har varierer fra
kromosom til kromosom og fra person til person, derfor egner
dette seg veldig godt til å identifisere personer.
• Ved å sammenligne DNA fra to personer kan man finne ut om
de for eksempel er i nær slekt eller man kan på et åsted
sammenligne DNA-et du finner med DNA-et til en mistenkt. Det
er kun små mengder biologiske materialer som trengs for å
utføre en sånn analyse.
12. HVEM ER FAR? – SLEKTSKAPSUNDERSØKELSER
• Når man skal finne ut et farskap genetisk, er det en fordel og ha biologiske prøver fra
både mor, barn og mulig far. Som dere sikkert vet arver en person halvparten av
arvestoffet sitt fra mor og den andre halvparten fra far. De biologiske prøvene blir
brukt til å lage en DNA- profil fra hver av personene som gjør det enklere å
undersøke hvem den biologiske faren er. For ved og lese av DNA – profilen kan en
se hvilke deler som stammer fra mor og dermed er resten fra far. Så med en slik
undersøkelse kan man med stor sikkerhet finne ut om personen faktisk er faren, eller
ikke.
• Denne metoden blir brukt når spørsmålet om farskap kommer opp i retten eller ved
fastsettelse av farskap når barnet er nyfødt.
13. DNA – ANALYSER I POLITI ETTERFORSKNING OG
STRAFFESAKER
• Ved å sammenligne DNA- profiler av to ulike biologiske prøver eller i dette tilfelle spor,
kan rettsgenetikerne finne ut med stor sannsynlighet om dette er samme person eller
ikke.
• Det skal ikke mye til får og kunne undersøke dette, kun én celle kan være nok til at det
blir laget en DNA- profil. Dette gjør at politi, påtalemyndighet og forsvar får et effektivt
redskap i arbeidet med å sikre at den skyldige blir tatt. Prøvene fra den mistenkte kan
også sammenlignes med biologiske spor politiet finner på åstedet som for eksempel
blodflekker, sædrester, hårstrå og lignende. DNA- analyser kan også være med å
utelukke personer og feilaktige spor.
• DNA – analyse blir også brukt i saker det ikke er mistanke mot noen enkeltpersoner. Det
gjelder i tilfeller der det er stor sannsynlighet for at gjerningspersonen befinner seg
innenfor en gruppe personer for eksempel alle som har vært innom et sted innenfor det
samme stedet innenfor et bestemt tidsrom.
14. • DNA – registrert
• DNA – registeret i Norge ble startet i 1999 og drives av kripos. Det som utgjør en DNA –
profil er DNA – registeret som er bygd opp av analyser av 11 DNA områder som fastsetter
identiteten.
• DNA – analyse ved ulykker
• DNA – analyser kan også brukes til identifikasjoner av ofre ved ulykker. Da sammenligner
man DNA fra den omkomne eller kroppsdeler fra omkomne med DNA fra mulige
slektninger. Det finnes flere andre metoder for å identifisere forulykkede personer som for
eksempel å se i tannjournalen. Men i tilfeller der slik informasjon ikke er tilgjengelig eller
ikke lar seg bruke kan DNA – analyser være til hjelp.
