info

1. ØKOLOGI
Sammenhenger i naturen

2. ØKOLOGI – LÆREN OM HVORDAN ORGANISMER SAMSPILLER
MED HVERANDRE OG MED IKKE-LEVENDE MILJØFAKTORER
ØKOSYSTEM – ALLE LEVENDE OG IKKE-LEVENDE FAKTORER
INNEN ET GEOGRAFISK
AVGRENSET OMRÅDE.

3. Hva påvirkes fjellreven av?

4. ART – ALLE INDIVIDER SOM KAN FÅ ET FRUKTBART AVKOM
SAMMEN.
POPULASJON – ALLE INDIVIDER AV EN ART PÅ ET
AVGRENSET OMRÅDE.
SAMFUNN – ALLE POPULASJONER INNENFOR
ET ØKOSYSTEM

6. Næringskjeder og energistrøm
PRODUSENT – Produserer egen næring (planter og
planteplankton)
FORBRUKER – Lever av næringen plantene produserer
(direkte eller indirekte)
1. forbruker - planteeter
2. forbruker - rovdyr
3. forbruker - rovdyr
NEDBRYTER – bryter ned døde dyr og planter for næring
(bakterier, sopp, meitemark…)

7. Næringskjeder og energistrøm

8. Næringskjede
Næringsnett

9. Energistrøm
10% 10%
10%
10%
90% 90% 90%
10% regelen

10. Energipyramiden
10 kg
100 kg
1000 kg

11. Energistrøm

12. Karbonets kretsløp

13. Oppgaver
1. Forklar hva ordene økosystem, samfunn, populasjon og art betyr.
2. Gi eksempler på noen økosystemer
3. Hva er er en næringskjede og hva er et næringsnett?
4. Hvorfor er nedbrytere så viktige?
5. Hva går 10%-regelen ut på?
6. Hva er grunnen til at energipyramiden smalner av mot toppen?

14. POPULASJONER – vekst og fall
Antall individer = fødsler + innvandring –
død – utvandring
Bæreevne – maksimalt antall individer i en
populasjon som kan overleve over lang tid.

15. J – formet kurve

16. S – formet kurve

18. Samspill mellom populasjoner
• Symbiose
• Konkurranse
• Rovdyr-byttedyr

19. SYMBIOSE
Mutualisme
Begge parter tjener på det
Parasittisme
Ene parten tjener på det, andre parten blir skadet.
Kommensalisme
Ene parten tjener på det, andre parten har ingen effekt.

20. KONKURRANSE
ROVDYR-BYTTEDYR

21. ROVDYR-BYTTEDYR

22. Oppgaver
1. Hvilke faktorer spiller inn på hvor mange individer det finnes i en
populasjon?
2. Hva betyr bæreevne?
3. Hvilke begrensende faktorer har vi og hvorfor kalles de
tetthetsavhengige.
4. Beskriv de ulike vekstkurvene og gi eksempler på de forskjellige.
5. Hva er de tre ulike formene for symbiose og hva innebærer de?
6. Gi eksempler på konkurranse innenfor en art
7. Gi eksempler på konkurranse mellom arter
8. Hva menes med en nøkkelart?

23. SUKSESJON
En langsom og retningsbestemt
forandring i et økosystem

24. Primærsuksesjon
Starter på bar bakke. For eksempel på en vulkanøy.
Pionerfasen:
Starter gjerne med lav
som kan vokse rett på
stein. Når disse dør, blir
det dannet jord.
Deretter kommer
lyskrevende planter som
Tyttebær og Smyle, og
nitrogenelskende planter
som Geitrams.
Pionerarter drar nytte av
at det er lite konkurranse

25. Primærsuksesjon
Starter på bar bakke. For eksempel på en vulkanøy.
Konsolideringsfase:
Konkurransen er i gang
for fullt og
artsmangfoldet er på
topp.
Stor variasjon i miljøet
gjør også at flere arter
kan flytte inn.
Etter hvert blir området
mer tettvokst, og høyere
planter flytter inn.

26. Primærsuksesjon
Starter på bar bakke. For eksempel på en vulkanøy.
Klimaksfase:
Konkurranse på næring i
jorden og lystilgang har
gjort at noen arter har
vunnet.
Artsmangfoldet går ned
Hvilken klimaksfase det
er avgjøres av
miljøfaktorer som vær,
temperatur, pH osv.
I Norge er det stort sett
barskog

27. Sekundærsuksesjon
Et område hvor det allerede finnes næringsrik jord.
Eks: skogbrann eller hogst

28. Oppgaver
1. Hva er suksesjon?
2. Forklar forskjellen på primær- og sekundærsuksesjon?
3. Hvilke tre faser er det vanlig å dele inn et suksesjonsforløp i?
4. Hva kjennetegner pionerfasen?
5. Hvilken fase er den mest artsrike? Hvorfor?
6. Hva påvirker hvordan klimaksfasen ser ut?
7. Hva er forskjellen på pionerfase hos primær- og sekundærsuksesjon?

29. BEGREPSLISTE
ØKOLOGI – LÆREN OM HVORDAN ORGANISMER SAMSPILLER MED
HVERANDRE OG MED IKKE-LEVENDE MILJØFAKTORER
ØKOSYSTEM – ALLE LEVENDE OG IKKE-LEVENDE FAKTORER INNEN ET GEOGRAFISK
AVGRENSET OMRÅDE.
BIOTISK FAKTOR – LEVENDE ORGANISMER SOM VIRKER INN PÅ ET ØKOSYSTEM
ABIOTISK FAKTOR – MILJØFAKTORER SOM TEMPERATUR, VIND, NEDBØR, pH OSV.
ART – ALLE INDIVIDER SOM KAN FÅ ET FRUKTBART AVKOM SAMMEN.
POPULASJON – ALLE INDIVIDER AV EN ART PÅ ET
AVGRENSET OMRÅDE.
SAMFUNN – ALLE POPULASJONER INNENFOR
ET ØKOSYSTEM

30. BÆREEVNE – MAKSIMALT ANTALL INDIVIDER I EN POPULASJON SOM KAN
OVERLEVE OVER LANG TID I ET OMRÅDE.
J-FORMET KURVE – EKSPONENTIELL VEKST. VEKST DER DET ER INGEN BEGRENSENDE
FAKTORER
S-FORMET KURVE – EN POPULASJON VOKSER FØRST OG DERETTER STABILISERER SEG
RUNDT BÆREEVNE.
M-FORMET KURVE – KRAFTIGE SVINGNINGER I ANTALL. ETTER RASK ØKNING, BLIR DET
RASK NEDGANG.
NÆRINGSKJEDE – OPPSTILLING SOM VISER HVORDAN STOFF
OG ENERGI BEVEGER SEG FRA LEDD TIL LEDD
(HVEM SPISER HVEM)
NÆRINGSNETT – FLERE NÆRINGSKJEDER SOM
ER VEVD INN I HVERANDRE

31. SYMBIOSE – INDIVIDER SOM LEVER I NÆR TILKNYTNING TIL HVERANDRE
• MUTUALISME – SAMSPILL MELLOM TO ARTER SOM ER EN FORDEL FOR
BEGGE
• PARASITTISME – SAMSPILL MELLOM TO ARTER DER DEN ENE FÅR EN
FORDEL OG DEN ANDRE BLIR SKADET
• KOMMENSALISME – SAMSPILL MELLOM TO ARTER DER DEN ENE FÅR
EN FORDEL OG DEN ANDRE VERKEN FÅR DET BEDRE ELLER VERRE.
NØKKELART – ARTER SOM HAR STOR BETYDNING I ET ØKOSYSTEM. DET
GIR STORE KONSEKVENSER HVIS SLIKE ARTER BLIR BORTE.
SUKSESJON – EN LANGSOM OG RETNINGSBESTEMT FORANDRING I ET
ØKOSYSTEM
• PRIMÆRSUKSESJON – SKJER PÅ BAR MARK SOM ALDRI HAR HATT
VEGETASJONSDEKKE FØR, FOR EKSEMPEL EN ISBRE SOM SMELTER
• SEKUNDÆRSUKSESJON – SKJER DER DET ALLEREDE HAR VÆRT NOE
ORGANISK – FOR EKSEMPEL OM EN SKOG VOKSER FRAM ETTER
SKOGBRANN