Læringsteorier i praksis - BuskÆgdene UiO / ILS 19.10.2007

1. 219-meterskolen

2. Målet:

4. Rektor Svevet
Jeg ser det er problemer med
tilløp i satsen. Det fører til dårlig
svev, dårlig stil og jamsis
nedslag. Jeg savner godfølelsen
på hoppkanten. Det var bedre før.
Hvordan kan vi finne tilbake til
denne godfølelsen? Flyten som
førte til stil og lange lengder?

5. Utøveren
Jeg leter etter følelsen jeg hadde tidligere.
Jeg har problemer med sittestillingen i
tilløpet. Treneren har gitt meg sine
instruksjoner. Det er kun få justeringer i
tilløpet og rett bevegelse på hoppkanten.
Etter det er det bare å flyte på rett teknikk
og nyte flyturen.

6. Kommentatoren
Nei, nå skjedde det igjen. Han satt
urolig i overrennet, han satset for tidlig
og dermed kom skia i brystet på han.
Synd, vi har sett det så mye bedre før.
Men i svevet tok han seg inn og viste
gamle takter, men det holdt ikke. Han
må ta seg sammen i hele fasen…
Hvordan kan vi få til det?

7. Eksperten
Det er ikke annet å si enn at jeg ser at han sliter
for tiden. Det er ikke de gamle takene over han,
men han er nær og viljen til forbedring er stor.
Kan det være lurt å la seg inspirere av det andre
har gjort. Kanskje han skulle knytte til seg
eksperter slik at andre kan se det han selv er
blind for!

8. Treneren
Jeg jobber mye med han for tiden. Vi har prøvd
alternative treningsmetoder, men det ser ikke ut til
at det blir utbytte av det. Jeg tror han vil ha nytte og
glede av å trene sammen med eksperter fra andre
miljøer. ……….
Dette må vi ”forske” litt på sammen, tror jeg

9. Dommeren
-Stilen er det ingenting å trekke på, men det blir ikke
toppkarakter når en ser feil utført allerede i satsen. Den
forplanter seg til svevfasen og videre til et dårlig nedslag. …..
-Kravene til gode skihopp er større nå enn tidligere.
Internasjonale bestemmelser, større bakker, økt mediefokus
og resultatkrav. Som bruker/dommer forventer jeg at Svevet
holder seg oppdatert og utvikler sin kompetanse slik at
resultatene ligger på topp i verdenssammenheng.

10. Ringstabekk-krysset
• Alltid se utfordringer
Hva var bra Hvorfor
Hva kan bli bedre Hvordan

11. Praksis som utgangspunkt
for drøfting

12. Individuell og kollektiv læring i team

13. • Aksjonslæring
• Forskende partnerskap

14. Aksjonslæringsmetoden

15. Forskende partnerskap:
”Tillertrappa”
Modellen for denne
trappetenkningen kan ligge
På det øverste trinnet knyttes
nært opp til et kognitivt
til slutt de sammenkoblede
perspektiv på læring
erfaringene mot relevant
teori på feltet
Dette gir et grunnlag for å koble
det man har ordnet sammen med
andres ordnete erfaringer på tredje trinn
På det andre trinnet ordner de sine
personlige erfaringer i ord og begreper.
På det første trinnet samtaler skolens aktører løst om det de erfarer

16. Lederutfordringer knyttet til
aksjonslæring som metode

17. Rektor Svevet
Avsluttende kommentarer:
-Hva har jeg som leder lært av
denne prosessen?
-Hvordan har min organisasjon
blitt mer lærende?
-Vil alle mine hopp bli like gode
ved bruk av denne metoden i
framtida? (kritisk blikk)