Dorothy Dankel sin fiskeriforvaltningsmodell

895 views

Published on

sone for ny felles enighet i fiskeriforvaltning modellert

Published in: Technology, Sports
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Dorothy Dankel sin fiskeriforvaltningsmodell

  1. 1. møt Dorothy
  2. 2. møt Dorothy
  3. 3. (meg)
  4. 4. Jeg bor i
  5. 5. Bergen
  6. 6. men kommer fra
  7. 7. Indiana, USA
  8. 8. Jeg liker å
  9. 9. &
  10. 10. Jeg støtter
  11. 11. Og jeg har en blog…
  12. 12. www.dorothydankel.blogspot.com Slik at familie og venner kan se hva jeg driver med
  13. 13. www.dorothydankel.blogspot.com Og også andre interesserte kan kommentere forskjellige temaer
  14. 14. Jeg er biolog…
  15. 15. og PhD-stipendiat i fiskeriforvaltning
  16. 16. Jeg er veldig interessert i de sosiale og økonomiske sidene av fiskeri
  17. 17. Dorothy ønsker å gjøre forskning som er relavant til de det påvirker…
  18. 18. Vi vet at det er interessekonflikter i marin ressursforvaltning
  19. 19. Jeg har lyst å utforske måter fiskerikonflikter kan løses på
  20. 20. nytte nytte min fisk min fisk Nyttefunksjoner kan være et felles språk mellom interessegrupper
  21. 21. Men, interessegrupper kan ha forskjellige ideer om hvordan fisk kan være nyttig!
  22. 22. vs.
  23. 23. nytte nytte fangst Fiskebestands nivå Da er det naturlig at det oppstår konflikter mellom interessegruppene
  24. 24. Så skrev Ray Hilborn en artikkel om konflikter innen fiskerier…
  25. 25. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy Nytte (utility) 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  26. 26. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte En typisk kurve med maksimal bærekraftig utbytte (MSY) på toppen Nytte (utility) 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  27. 27. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte maksimal inntekt blir inntekt til venstre for maksimal utbytte fordi kostnader øker med økende fiskeinnsats Nytte (utility) 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  28. 28. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte inntekt sysselsetting jobber øker stadig med økende fiskeinnsats Nytte (utility) 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  29. 29. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte inntekt sysselsetting men økosystems- bevaring minker med Nytte høyere fiskeinnsats (utility) økosystems- bevaring 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  30. 30. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte inntekt sysselsetting Sone for tradisjonell fiskeriforvaltning Nytte (utility) økosystems- bevaring 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  31. 31. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte inntekt sysselsetting Sone for ny Sone for felles enighet tradisjonell fiskeriforvaltning Nytte (utility) økosystems- bevaring 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  32. 32. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives” Marine Policy utbytte inntekt sysselsetting Sone for ny Sone for felles enighet tradisjonell fiskeriforvaltning Nytte (utility) økosystems- bevaring 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  33. 33. Dorothy spurte seg selv: Sone for ny Sone for felles enighet tradisjonell fiskeriforvaltning Nytte (utility) 0 populasjonskrasj Fiskeinnsats
  34. 34. Kan jeg modellere dette? Eksistere yield egentlig ”sonen for employment felles enighet?” Sone for ny Sone for felles enighet tradisjonell fiskeriforvaltning Nytte (utility) 0 populasjonakrasj Fiskeinnsats
  35. 35. Jeg syntes dette kunne være et bra forskningsprosjekt…
  36. 36. Mikko Heino Ulf Dieckmann Og det tenkte Ulf og Mikko også!
  37. 37. Let’s bring Dorothy down to IIASA this Mikko Heino summer. Mmmm… Ok. Ulf Dieckmann Og det tenkte Ulf og Mikko også!
  38. 38. Så Dorothy bodde 90 dager og 90 netter på et slott i Østerrike…
  39. 39. (ikke akkurat dette, men ganske likt…)
  40. 40. Og jobbet fram en modell som hun vil dele med interessegruppene
  41. 41. Forvaltnings- + = modell
  42. 42. En modell som tallfester Hilborns beskrivelse av interesessekonflikter i fiskerier
  43. 43. For å svare på dette spørsmålet:
  44. 44. Kan konflikter mellom interessegrupper forsones i fiskeriforvaltning?
  45. 45. Kan konflikter mellom interessegrupper forsones i fiskeriforvaltning? 1,2 1 1,2,3 Dorothy J. Dankel , Ulf Dieckmann & Mikko Heino 1 Evolution & Ecology Program, International Institute of Applied Systems Analysis (IIASA) Laxenburg, Austria 2 Pelagic Research Group, Institute of Marine Research (IMR) Bergen, Norway 3 Evolutionary Fisheries Ecology Program, University of Bergen, Norway
  46. 46. Populasjons- Nyttemodell + = modell forvaltningsmodell Forenklet modelleringssituasjon: ikke ta ordbruket for seriøst
  47. 47. Interessegrupper: Det de bryr seg om:
  48. 48. Interessegrupper: Det de bryr seg om: Fiskere ”industrielle” ”kystflåten” Samfunn ”jobborientert” ”inntektsorientert” Miljøorgansjoner
  49. 49. De fire nyttekomponenter: UTBYTTE INNTEKT SYSSELSETTING PÅ LAND ØKOSYSTEMSBEVARING (tolket som bestandsnivå i modellen) Jeg viser her en skate for å illustrere at SYSSELSETTING skater blir ofte tatt i bifangst som kan gå ut over økosystemet PÅ SJØEN
  50. 50. De fire nyttekomponenter: UTBYTTE INNTEKT Størrelsen på bildene viser hvor stor vekt hver interessegruppe SYSSELSETTING setter på de ulike komponenter ØKOSYSTEMSBEVARING SYSSELSETTING
  51. 51. La oss bla gjennom de 5 interessegrupper for å bli kjent med de og deres forskjeller Husk! Størrelsen på bildene viser hvor stor vekt hver interessegruppe setter på de ulike komponenter
  52. 52. Interessegruppe: Det de bryr seg om: Fiskere
  53. 53. Interessegruppe: Det de bryr seg om: Samfunn
  54. 54. Interessegruppe: Det de bryr seg om: Samfunn
  55. 55. Interessegruppe: Det de bryr seg om: Miljøorganisasjoner
  56. 56. Hver modellert interessegruppe har en preferanse for hver av de 4 nytte- komponenene baseres på samtaler med interessegruppene
  57. 57. Preferanser hos interessegruppene nytte UTBYTTE SYSSELSETTING INNTEKT BESTANDSNIVÅ (dager-år) (tonn) (€) (gytebiomasse, tonn) komponent FISKERE 0.2 0 0.8 0 ”industriell” 0.4 0 0.4 0.2 ”kyst” SAMFUNN 0.3 0.3 0.1 0.3 ”jobb-orientert” 0.2 0.1 0.7 0 ”inntektsorientert” MILJØ- 0.1 0.1 0 0.8 ORGANISASJONER
  58. 58. Stakeholder preferences nytte UTBYTTE SYSSELSETTING INNTEKT BESTANDSNIVÅ (dager-år) (tonn) (€) (gytebiomasse, tonn) Total vekt av alle komponenter for hver komponent interessegruppe = 1.0 FISKERE 0.8 0.2 0 0 ”industriell” 0.4 0.4 0 0.2 ”kyst” SAMFUNN 0.3 0.3 0.3 0.1 ”jobb-orientert” 0.7 0.2 0.1 0 ”inntektsorientert” MILJØ- 0.8 0.1 0.1 0 ORGANISASJONER antalgelser: enighet i hver interessegruppe
  59. 59. Forbehold: oppgitte preferanser til en interesse- gruppe er ikke alltid lik egentlige preferanser…
  60. 60. Forbehold: oppgitte preferanser til en interesse- gruppe er ikke alltid lik egentlige preferanser… Dette er vanskelig å modellere, men vi har det i bakhodet!
  61. 61. Så, tilbake til spørsmålet til Dorothy :
  62. 62. Finnes det en basis for å forsone interessekonflikter i fiskeriforvaltning? Så, tilbake til spørsmålet til Dorothy :
  63. 63. la oss se på noe resultater
  64. 64. Nyttekomponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats
  65. 65. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 Her skal jeg rekonstruere figuren til Hilborn (som vist i begynnelsen av denne presentajsonen) med modellen min 0.5 0.0 0.0 0.5 1.0 Andel høstet
  66. 66. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 inntekt 0.5 0.0 0.0 0.5 1.0 Andel høstet
  67. 67. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 inntekt 0.5 utbytte 0.0 0.0 0.5 1.0 Andel høstet
  68. 68. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 sysselsetting basert på innsats inntekt 0.5 utbytte 0.0 0.0 0.5 1.0 Andel høstet
  69. 69. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 sysselsetting basert på innsats inntekt 0.5 sysselsetting basert på fangst utbytte 0.0 0.0 Andel 0.5 1.0 høstet
  70. 70. Nytte komponenter og deres avveining mot høyere fiskeinnsats 1.0 sysselsetting basert på innsats inntekt 0.5 sysselsetting basert på fangst utbytte bestandsnivå 0.0 0.0 0.5 1.0 Andel høstet
  71. 71. Nytte for interessegrupper 1.0 Her skal jeg vise hvordan nytte for de 5 0.5 interessegruppene forandrer med økende fiskeinsats (andel høstet fra 0% til 100% eller populasjonskrasj) 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 -0.5 -1.0 -1.5 Andel høstet
  72. 72. Nytte for interessegrupper 1.0 Fiskerier 0.5 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 “kystfiskerietquot; -0.5 quot;industrielt- fiskerietquot; -1.0 -1.5 Andel høstet
  73. 73. Nytte for interessegrupper 1.0 Samfunn “jobborientedquot; 0.5 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 -0.5 “inntekts- oriented” -1.0 -1.5 Andel høstet
  74. 74. Nytte for interessegrupper 1.0 0.5 “miljøorganisajonerquot; 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 -0.5 -1.0 -1.5 Andel høstet
  75. 75. Nytte for interessegrupper 1.0 “jobborientertquot; 0.5 “miljøorganisajonerquot; 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 “kystfiskerietquot; -0.5 “inntekts- orientert” quot;industrielt- fiskerietquot; -1.0 -1.5 Andel høstet
  76. 76. Her gjør ALLE best 1.0 “jobborientertquot; 0.5 “miljøorganisajonerquot; 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 “kystfiskerietquot; -0.5 “inntekts- quot;industrielt- orientert fiskerietquot; -1.0 -1.5 Andel høstet
  77. 77. Her gjør ALLE best 1.0 “jobborientertquot; 0.5 “miljøorganisajonerquot; 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 “kystfiskerietquot; -0.5 “inntekts- orientert” quot;industrielt- fiskerietquot; -1.0 -1.5 Andel høstet
  78. 78. Her gjør ALLE best 1.0 “jobborientertquot; 0.5 “miljøorganisajonerquot; 0.0 Nytte 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90 “kystfiskerietquot; -0.5 “inntekts- orientert” quot;industrielt- fiskerietquot; -1.0 -1.5 Andel høstet
  79. 79. for å konkludere…
  80. 80. ”Sone for ny felles enighet” er illustrert i Dorothy sin forenklede modell, også når sysselsetting er tatt i betraktning
  81. 81. Så, hva er neste steg?
  82. 82. Hva om jeg prøvde å modellere en virkelig bestand?
  83. 83. her kan interessegrupene hjelpe…
  84. 84. Tilbakemelding fra interessegrupper Kunne denne forvaltningsmodellen virke med Nordsjøsild, NVG-sild eller taggmakrell?
  85. 85. Tilbakemelding fra interessegrupper kunne interessegrupper gi meg et bedre bildet av interessegruppenes preferanser og kostnader av innsats og sysselsetting?
  86. 86. Jeg ser fram til deres tilbakemeldinger
  87. 87. Takk for deres tid til å bli mer kjent med Dorothy og prosjektet hennes!
  88. 88. Anerkjennelser 3 måneders opphold på Institute of Applied Systems Analysis (IIASA) under Young Scientists Summer Program (YSSP) www.iiasa.ac.at Finansiering fra Norges forskningsrådet Takk til Evolution & Ecology Program & medstudenter hos YSSP for innsiktsfulle diskusjoner For mer informasjon, kontakt Dorothy Dankel dorothy@imr.no

×