2. Bakgrunn
• Kommunene hadde kontroll selv frem til 1990
• Da kom det en forespørsel fra Sandnes kommune og 4 andre
kommuner til Næringsmiddeltilsynet (NMT), om de kunne ta seg av
skjenkekontrollen.
• I 1992 ble det interkommunale NMT Midt Rogaland dannet,
bestående av 14 kommuner.
• NMT overtok da skjenkekontroll i 11 av deltakerkommunene. Bl.a.
Stavanger var ikke med i starten. De kom til i 2000.
3. • I 2004 ble NMT statlig, og Mattilsynet ble opprettet
• Mattilsynet kunne ikke utføre kommunale oppgaver som
skjenkekontroll og miljørettet helsevern
• Kommunene måtte derfor lete etter andre samarbeidspartnere for å
utføre skjenkekontroll
• Det ble vurdert flere IKS selskaper, og det ble også vurdert å stifte et
eget IKS for formålet
4. Brannvesenet Sør Rogaland IKS
• Stiftet av 8 eierkommuner i 2004
• Ble funnet som det beste selskapet til å administrere
skjenkekontrollordingen videre
• En av grunnene til dette var at skjenkekontrollen og brannvesenet
allerede hadde et etablert samarbeide med felles kontroller
• I 2004 kom så de siste kommunene med i ordningen, slik at det i
dag er 16 deltakerkommuner.
9. • Skjenkekontroller, ca 1250 årlig
• Salgskontroller, ca 650 årlig
• Røykekontroller, ved hver skjenkekontroll, felles
skjema. Her sjekkes også uteområdet
• Av utførte skjenkekontroller er det 1 i året med
ekstra fokus på internkontroll
Arbeidsoppgaver
10. • Etablererprøven etter Serveringsloven
• Kunnskapsprøven etter Alkoholloven
• Prøvetaking for alle medlemskommuner blir
avholdt 2 ganger pr måned på kontoret til
Brannvesenet Sør Rogaland IKS i Sandnes
11. • Forebyggende arbeide for eierkommunene i henhold til
veiledningsplikt
• Dette gjelder særlig nyetableringer og store arrangementer
• Kan også stille opp på personalmøter hos salgs- og
skjenkesteder. Dette er kanskje spesielt aktuelt etter
rapport om brudd.
• Samarbeide med politiet, for eksempel VRIS prosjektet.
12. Fagrådet
• Fagrådet består av seksjonsleder
skjenkekontrollen, en sekretær og en
saksbehandler fra hver kommune
• Fagrådet møtes ca 3 ganger pr år
13. Kontrollørene
• Fellesmøter 2-3 ganger pr år
• Her deltar alle kontrollører + jurister fra eierkommunene
• Her går en gjennom enkeltsaker og generelle fagsaker.
Eks. reklame, beruselse, rapportskriving osv.
• Oppfølging av rapporter, hva har rapportene ført til!
• Gjennomfører 1 felles samling pr år for å samkjøre
kontrollørene. Gjerne i utlandet da dette ofte er den
rimeligste løsningen
22. Økonomi
• Det ikke noen som skal ha noen økonomisk gevinst av
ordingen
• Fordeling av kostnader skjer etter en fordelingsnøkkel som
er bestemt av kommunene i fellesskap
• Nøkkelen er basert på reisetid og antall bevillinger
• Hver kontroll har da en fast pris, og kommunene blir
fakturert i henhold til antall kontroller som er bestillt.
• Bestilling er i utgangspunktet minimumskravet til antall
kontroller. Kommunene kan evt. bestille flere kontroller pr
år.
