Svalbardseminaret 2020: Rom for Norge - hvordan er romvirksomhet bra for Svalbard?
1. Rom for Norge –
Hvordan er romvirksomhet bra for Svalbard?
Bo Andersen
Norsk Romsenter
bo.andersen@spaceagency.no
2. Rom er bra lokalt i Longyearbyen på mange vis!
• Mer enn 40 ansatte på SvalSat.
• Nesten like mange fra entreprenører som bygger for dem.
• UNIS driver EISCAT Svalbard Radar og KHO med men enn ti ansatte og mange
studenter og gjesteforelesere.
• Norsk Romsenter har bygd fiberkabelen til fastlandet som dere alle bruker og er
avhengige av. Den eies nå av Space Norway.
• KSAT, UNIS og NP er vesentlige sponsoraktører lokalt.
3. Hva bidrar rom med til Svalbard mer generelt?
• Forskning (Andøya Space Center Ny Ålesund, EISCAT, Kjell Henriksen ++)
• SvalSat (KSAT) er den største bakkestasjon i verden.
• Fiberkabelen gir i praksis ubegrenset bredbåndsdekning i Longyearbyen og Ny Ålesund.
• Norsk Romsenter og Kystverket har 4 satellitter som gir AIS informasjon rundt Svalbard.
• Space Norway utvikler mobil bredbandskapasitet med satellitter.
• Satellittdata for værmelding for hele verden kommer ned hos SvalSat.
• Copernicus, KSAT og MetNo leverer iskart i området.
• Copernicus gir innsynkingsdata, vegetasjonskart og havfarger.
• Galileo gir bedre posisjonering og navigering.
• Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS) koordinerer forsknings infrastruktur
og integrerer romdata.
9. I rommet er alle land små! Samarbeide er avgjørende
23/01/2020 9
• European Space Agency (ESA) er hovedverktøy
for:
• Industriell og teknologisk utvikling.
• Demonstrasjon av tjenester.
• Vitenskap og forskning.
• EU er viktig for:
• Samfunnsviktige tjenester innen jordobservasjon av
navigasjon (Galileo and Copernicus).
• Sikkerhetsmessige forhold
• Kun der internasjonalt samarbeide svikter eller
er for dyrt, skal Norge gjøre noe alene. For
eksempel småsatellitter til AIS med Kystverket.
10. Hva trenger man måling av jorda
fra rommet?
• Satellitt
• Måleinstrument
• Radar
• Laser
• Teleskop
• Spektrograf++
• Antenne som lytter
• Bakkestasjon
• Regnemaskin
• Flinke folk
11. Klima og miljømessig informasjon
• Hovedstasjonen for Europeisk og USAs værmelding er her.
• Hovedstasjonen for ESA, EU, NASA and NOAA miljøovervåking fra rommet er her!
• Hovedstasjonen for Japans, Indias og Sør-Koreas miljøovervåking fra rommet er her!
• Sentral stasjon for EUs satellittnavigasjons program Galileo.
• Pluss mange andre nasjoner og private firmaer.
• Koordinering og tilgang på åpne data gjennom satellittdata.no operert av met.no og
finansiert av Norsk Romsenter.
• For Svalbard gjør SIOS de relevante dataene tilgjengelige på sine websider. Dataene
kan kobles med andre data.
13. Litt mere om noen Svalbard relevante områder
• Skips og havovervåkning.
• Bredbånd i Arktis.
• Klimaovervåkning i Arktis.
14. Hvor er fartøyene?
• Radar fra rommet er avgjørende for å
finne skipene, men hvem er de?
• Automatic Identification System (AIS)
er et ytterst nyttig tillegsvektøy
• Men AIS krever samarbeide, neste
skritt er i tillegg å måle signale fra
navigasjons radarene.
Compilation FFI
15. Norske maritime små satellitter
AISSat-1 (2010)
(2010)
AISSat-2 (2014) (2014) AISSat-3 (Q4 2017)
Norsat-2 (Jul. 2017)
- AIS
- VDES demonstrator
Norsat-1 (Jul. 2017)
- AIS
- Space weather
- Solar TSI
Norsat -3 (2020)
- AIS
- Navigation radar detector
23. InSAR Norway – Norwegian
Ground Motion Service (2016->)
• Insar.ngu.no
• Collaboration between Norwegian Space Agency, The
Geological Survey of Norway (NGU) & The Norwegian
Water Resources and Energy Directorate (NVE) &
subcontractors NORUT & PPO.labs
• Goal: Operational InSAR subsidence data production
over Norway
• Improved accessability of InSAR results for public and
commercial users
• Mapping/Risk management of geohazards, rock
slides & infrastructure subsidence
• Tool for creating downstream use in e.g.
geotechnical, climate, big data analysis, insurance,
property market, structural engineering & transport
applications
24. Mountain on the move in Osmundneset, Hyen
(InSAR Norway – Norwegian Ground Motion Service)
26. Havnivå
• Måler avstanden mellom
satellitten og havoverflaten
• Radar eller laser
• Må ta hensyn til tidevann, vær,
osv.
27. Sjøisens tykkelse
• Måler høydeforskjellen mellom
havoverflaten og toppen på isflaket
• Ca. 9/10 av isen befinner seg under vann
• Kan dermed regne ut istykkelsen
• Radar eller laser («lidar»)
• Snø?
28. Oljesøl, skip, isfjell
• Radarbilder tatt på skrå
• Olje demper havbølger, som gir lite
refleksjon
• Skip og isfjell gir sterk refleksjon
31. Vind ved havoverflaten
• Scatterometer: Måler radar-refleksjon fra
havoverflaten i tre forskjellige retninger
• Kan dermed beregne vindstyrke og vindretning
32. Bølgehøyde
• Høydesignalet blir mer utsmurt jo
grovere sjøen er
• Kan beregne signifikant bølgehøyde
rett under satellitten
• Kan også «se» bølgene i detaljerte
radarbilder
33. Sjøtemperatur (i overflaten)
• Varmestråling fra havet (skyfritt)
• Mikrobølgestråling fra havet
• Ser gjennom skyene
• Veldig svakt signal
• Neste generasjon mobil-nett ønsker noen av
disse frekvensene ...
37. Tyngdefeltet
• Satellittene føler «humper og
dumper» i tyngdefeltet mens
de flyr rundt Jorda
• Kan dermed måle endringer i
massen under
38. Samfunn-
sikkerhet Redning Fiske Miljø Næring Kartlegging Planlegging
Utviklings-
hjelp
Forskning/
formidling
Justis- og beredskapsdepartementet X X X X
Utenriksdepartementet X X X
Longyearbyen Lokalstyre X X X X X X
Universitetssenteret på Svalbard X X
Miljødirektoratet X X X
Riksantikvaren X X X
Norges vassdrags- og
energidirektorat X X X
Olje- og energidepartementet X X X
Kystverket X X X X X
Svalbard Museum X
Sysselmannen på Svalbard X X X X
Nærings- og fiskeridepartementet X X X X X X
Direktoratet for mineralforvaltning X X X
Norsk Polarinstitutt X X X X X
Klima- og miljødepartementet X X X X X
39. Rom og det nye Svalbard
• Mer av det som allerede gjøres!
• Sikker bredbånd for offentlige og private, viktig for
trygghet, søk og redning.
• Space Norway HEO vil øke sikkerhet for
skipstrafikk og fly.
• Styrket offentlig-privat samarbeide kan kunne gi:
• Eget Arktisk jordobservasjons senter
• Rom innovasjonspark
• Styrket undervisning og formidling
• Krever vilje fra myndighetene til utvidelse av
forskningsparken!
Copernicus Sentinell 2, 06-08-2019