Paper presentert på Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap, Kristiansand, 7. januar 2016

1. De-militatisering eller sivil kontroll?
Sivil-militære relasjoner i Tyrkia siden 2002
Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap
Kristiansand, 7. januar 2016
Lars Haugom
Institutt for forsvarsstudier (IFS)

2. Hensikt med paperet
• Vurdere endringene i sivil-militære relasjoner i
Tyrkia siden 2002
• Kriterier hentet fra studier av demokratisk
konsolidering: Sivil kontroll med militæret
• Dr. gradsprosjekt om siv-mil i Tyrkia
• Kombinasjon av egne intervjuer og
sekundærkilder

3. Tyrkia som case
• Demokrati siden 1950
• Demokratiet er aldri blitt konsolidert
▫ Svake demokratiske institusjoner
▫ Autoritære elitegrupper
• Det tyrkiske forsvaret (TSK) en sentral politisk aktør
▫ Militære intervensjoner (1960, -71, -80 og -97)
▫ Indirekte innflytelse
▫ Politiske og juridiske prosesser
• Sivil kontroll over militæret er derfor en
forutsetning for konsolidering av det tyrkiske
demokratiet

4. Spørsmål
• Hvor omfattende har endringene i sivil-militære
relasjoner egentlig vært?
1. Begrenset: De-militarisering av politikken
2. Omfattende: Sivil kontroll over militæret

5. Kriterier for sivil kontroll
1. Militæret kan ikke ha politiske maktposisjoner
2. Militæret må være underlagt sivile myndigheter
Kuehn og Lorenz (2011); Trikunas (2005); Aguerro
(1995)
• Sivile ledere må med andre ord kunne legge bånd
på de intensjoner og kapabiliteter militære ledere
måtte ha til å søke politisk makt og innflytelse

6. To teoretiske modeller for siv-mil
Grunnleggende spørsmål: Hvordan hindre
militæret fra å få politisk makt og innflytelse?
1. Separasjon og objektiv sivil kontroll
▫ Huntington (1957); Feaver (2003)
2. Samarbeid mellom militære og sivile aktører
▫ Bland (1999); Schiff (2009)

7. Basis for TSKs politiske rolle
1. Spesielt ansvar for intern sikkerhet i Tyrkia
Intensjoner
2. Innflytelse over politiske og juridiske prosesser
Kapabiliteter
3. Institusjonell autonomi innenfor statsapparatet
Kapabiliteter

8. Endringer etter 2002
• TSKs oppfatning av egen politiske rolle
• Formelle maktposisjoner sterkt svekket
• Begrensninger i institusjonell autonomi

9. Sivil kontroll?
• Det første kriteriet for sivil kontroll langt på vei
oppfylt…
…men TSK har fortsatt egne politiske interesser, og
betydelig innflytelse over forsvars- og
sikkerhetspolitikken
• Det andre kriteriet kan ikke sies å være oppfylt
▫ Bare beskjedne endringer i TSKs institusjonelle
autonomi
▫ Mulig å argumentere for at endringene i siv-mil
tvert i mot har bidratt til å øke TSKs autonomi

10. 31. August 2014
”Generalstaben er ikke blitt
informert om de pågående
forhandlingene mellom
regjeringen og PKK”
”Generalstaben har noen
røde linjer når det gjelder
disse forhandlingene, og vil
gjøre det som er nødvendig
hvis disse linjene ikke blir
respektert”
(Hürriyet Daily News, 1
September 2014)
General Necdet Özel,
Tyrkias forsvarssjef 2011-2015

11. Konklusjon
• De-militarisering av politikken heller en sivil
kontroll over militæret
• Sivil-militære relasjoner i Tyrkia har likhetstrekk
med samarbeidsmodellen til Bland og Schiff
• TSK har per i dag ingen kjente intensjoner om
økt politisk makt og innflytelse, men har beholdt
betydelige kapabiliteter for dette
• Det store spørsmålet: Vil TSK igjen kunne søke
økt politisk makt og innflytelse?