1. J
EG SKAL FØLGE Pål Anders Ullevålseter
under Merzouga Rally, og har ak-
kurat landet i Marrakech etter fem
timer i ­luften. Jeg har ni timer i bil over
Atlasfjellene foran meg. Pål Anders venter
i den andre enden, på Hotell Yasmina midt
uti ­ørkenen på grensen til Algerie. Han har
allerede vært i Marokko i fire dager for å
trene til Merzouga Rally. Senere, når jeg er
vel fremme, sier han at han var sikker på at
jeg kom til å ”drepe ham” etter den ville turen
gjennom fjellene.
Det tikker inn meldinger fra Pål Anders
mens jeg farer over svingete veier under
stjernene. ”Snart fremme?” ”Tror ikke det,
nei. Langt igjen,” svarer jeg. ”Du må koble
hjernen og bare tenke positivt,” skriver han
tilbake. Tenke positivt, ja. Det er noe Pål
­Anders kan. Han har fokus, og han tenker
positivt. ”Det å tenke positivt er noe jeg
har lært av andre. Alle kropper er skrudd
sammen for å tenke positivt, men det kom-
mer litt an på hvem du har rundt deg,” fortel-
ler han meg noen dager senere.
DET BLIR MORGEN i ørkenen, solen er skarp, og
sanddynene velter seg utover landskapet.
Noen dromedarer beveger seg sakte i det
fjerne. I tillegg til Pål Anders består Team
­Ullevålseter denne gangen av mekanikerne
Vladimir Kusnier og Jarle Vårdal, samt rally-
sjåførene Francisco Arredondo fra Guatemala
og Michael Ott-Eulberg – som er 60 år og ad-
vokat. Vladimir og Jarle styrer og steller rundt
syklene. Pål Anders skulle egentlig delta i Mer-
zouga Rally med en ny KTM 450 rallysykkel,
Merzouga Rally
KONGEN AV DYNENE
Fokusert, selverklært kontrollfrik, og full av energi: Bli med Pål Anders
­Ullevålseter før, under og etter ørkenløpet ­Merzouga Rally i Marokko.
TEKST & FOTO INGRID AA. ØSTANG
n Pål Anders letter på trykket
før andre runde av prologen.
FOTO ROPHÉ/SABATIER
56
REPORTASJE
056

2. men den kom aldri til riktig tid. Den står fort-
satt i Østerrike og venter på typegodkjennings-
papirer for skiltregistrering. I stedet har han fått
låne en sykkel av Vladimir, en KTM 730 Rally.
Pål Anders syns den lånte sykkelen er helt fan-
tastisk: ”Den er helt sykt bra! Det er utrolig bra
støtdempere og motor, og den er veldig stabil
og lett å kjøre,” sier han entusiastisk.
Vi skal videre til Erfoud, der Merzouga
Rally skal finne sted bare noen dager senere.
Pål Anders, Francisco og Michael setter seg på
syklene og freser gjennom ørkenen, mens vi
andre må ta en lang omvei med en gjennom-
snittsfart på 20 km/t. Det er ikke bare-bare å
kjøre en van gjennom ørkenen. Igjen tikker
det inn en melding fra Pål Anders: ”Er dere
i Erfoud nå?” Og så: ”Har dere stoppet der,
eller?” Vladimir sier at Pål Anders sikkert har
ADHD; at han er altfor stressa. ”Det er alltid
littirritasjonmellomsjåføreneogmekanikerne.
Det er sånn det skal være, det. Si at vi har dratt
andre veien, du,” sier han og humrer.
Vel fremme i Erfoud får jeg sitte bakpå
sykkelen til Pål Anders når vi kort tid et-
terpå kjører til hotell Xaluca for å sette
opp basen vår i bivuakken. Vi farer forbi
svartkledde kvinner, menn som sitter i
skyggen under trærne, esler med høyballer
på ryggen og små barn som løper langs den
støvete veien. Så er vi framme. Sakte, men
sikkert fylles området opp av motorsykler,
firehjulinger og SSV-kjøretøy – og mennes-
ker, mennesker fra hele verden, de fleste av
dem menn.
INNSJEKK NÆRMER SEG, og Pål Anders går inn i
racingmodus. ”Når jeg går inn i racingmodus,
tenker jeg skritt for skritt. Hvis det er ting
som henger, så kan en liten greie bli stor. Det
kan være det at det er masse sikkerhetsutstyr
som vi må ha med, eller dette med innsjek-
ken; den kan være en liten bøyg. Da er det
masse som må være i orden, instrumenter,
sikkerhetsutstyr, papirer, så hvis du mangler et
eller annet, får du ikke starte. Det kan gnage.”
Før et løp starter, bruker Pål Anders aldri
energi på andre med mindre det er noe de
kan snakke om som er til deres fordel. ”Det
skal så lite til før sykkelen stopper”, sier han.
”Det er bare en liten skrue eller en kontakt,
en liten feil. Hvis man er litt ufokusert eller
har fokus på alle andre, så går jo det utover
fokuset på oss.” Pål Anders forteller meg om
ritualene sine inn mot et løp. Han forklarer
at det er viktig å være uthvilt, for når men-
nesker blir nervøse, blir de veldig trøtte, og
da må man slappe av mye. ”Og så er det det
å hele tiden snappe opp det du har lyst til i
dagene før løpet. Masse positivt hele tiden.
Har jeg lyst til å slappe av, så slapper jeg av.
Har jeg lyst til å spise, så spiser jeg. Det blir
superegoistisk.”
Det viser seg at Pål Anders ikke er særlig
glad i å være alene i dagene før løpet. Før et
løp kommer kontrollfølelsen. Han sier at han
er en ”sånn utrolig kontrollfreak, en freak på
detaljer.” ”Hvis jeg hadde vært alene her nå,
så hadde jeg gått og lurt på hva fader han el-
ler han holder på med der borte nå. Hva skjer
der? ” Jeg lurer på hvorfor han blir sånn, og
han svarer at det er fordi det kan være noe
der han kan få bruk for.
DET ER DAGEN for prologen, og fokuset er på
topp. Nå er Pål Anders i rallyland. Han
står aldri stille, det er hele tiden noe han
må sjekke. ”Jeg er stressa når det nærmer
seg, så jeg klarer ikke å sitte stille sånn som
Arredondo,” sier han og nikker bort mot
Francisco som sitter i sofaen og fikler med
mobilen sin med air conditionen på fullt.
Pål Anders har vært ute og gått den 1 ½
km lange prolog-runden. Hadde han ikke
gjort det, ville det ikke vært mulig å vinne
prologen, mener han. ”Det er kanskje bare
en fire-fem andre som har giddet å gå den.
Det er en kjempefordel å gjøre det. Arre-
dondo hadde ikke giddet å gjøre det hvis
ikke jeg hadde vært her. Det handler om
å gidde, om å ”stresse”, som jeg alltid blir
beskyldt for, men det er også et tegn på for-
beredelser for meg.”
n Mekaniker Vladimir Kusnier, rallykjører Michael
Ott-Eulberg og Pål Anders Ullevålseter.
n Pål Anders Ullevålseter og
mekaniker Jarle Vårdal før løpet.
n Pål Anders Ullevålseter
gjennom ørkenen.
HAN SIER AT HAN
ER EN SÅNN
UTROLIG KONTROLL-
FREAK, EN FREAK PÅ
DETALJER
FOTO AP PHOTOSPORT
57

3. Før start spør jeg om han gleder seg, og
han sier: ”Nei, jeg tror ikke du kommer til å
møte noen som gleder seg på startstreken.
Men spent er jeg.” Pål Anders blir blant de
ti raskeste i prologen, noe som gjør at han
skal kjøre en runde til, denne gangen med
fellesstart. Litt senere hanker han inn en an-
nenplass i prologen.
SÅER DET klartforførsteetappe, somerpå17mil.
DeterikkeéntingPålAndersikkehartenkt
gjennomderhanstårpåstartstreken.”Det
kommersjeldennoenoverraskelserda.Men
jegbrukerlittformyeenergipådet.Detvetjeg.
Jegharfullførtsåmangeløp,ogsåtrorjegatdet
erveldig,veldigmyepågrunnavforberedelser,
godemekanikereoglogistikkenrundt.Enting
erprestasjonennårdukjører.Mensåerdetalt
detandre,allesmåtingsommåværeiorden.”
PålAndersbrukernestenfiretimerpådenkre-
vendeetappen.Nårvimøtespåettermiddagen,
fortellerhanmegatgjennomsnittshastigheten
varveldiglav,ogatdetiperiodernestenvar
trialmangesteder.”Detvarbarenoenhundre
metermellomhvertnavigeringspunkt,ogdet
gikkietti17mil”,sierhan.PålAndersender
opppåenandreplassetterførsteetappen,bare
slåttavnederlenderenHenkKnuimannmed
syvminutter.
Senere, når vi sitter og prater om dagen,
viser Pål Anders at han kan være litt distré
innimellom: ”I dag skulle jeg ha med meg
Paracet og penger, og så gikk jeg og la det i
taska på setet på sykkelen. Etter ti mil, da vi
skulle tanke, tenkte jeg at jeg skulle ta meg
en Paracet. Der var det ikke noe Paracet,
der var det bare dopapir. ”Fader,” tenkte
jeg. ”Feil sykkel.” Francisco Arredondo ler,
og forteller at han lurte fælt på hva som
hadde skjedd da han plutselig fant penger i
taska si i stedet for dopapir.
LØPET FORTSETTER BRA for Pål Anders. Han bruker
over fem timer på den 23 mil lange andre-
etappen. Det viser seg at Merzouga Rally er
det mest tekniske rallyet han har gjort hittil i
sin karriere. Han hadde trodde det skulle gå
fortere, men sånn ble det ikke med det kuperte
terrenget og alle navigeringspunktene. Det går
en stund før vi får vite resultatet av andreetap-
pen, men så er det ute: ”Det skiller to sekunder
mellom meg og tsjekkeren Ondrej Kliciw,
som leder!” forteller Pål Anders meg når han
finner meg i det provisoriske presserommet
ved baren i hotellet uti sanddynene.
Jeg ser ikke Pål Anders før neste ettermid-
dag etter endt tredjeetappe. Som vanlig et-
ter en etappe i ørkenen har han det jeg har
begynt å kalle ”ørkenansikt”. Det er som om
han blir 10 år eldre – minst – og hver lille
rynke i huden er malt i sand. Han forteller
meg at dagens 25 mil lange etappe hadde
fellesstart, og at alle kjørte om kapp de første
par milene i sanddynene. ”Jeg ser jo ikke så
godt bakover, men det lå sykler som krasja,
og det støva og spruta sand hver gang vi
kjørte over en topp. Da kommer bakhjulet
opp, og strålen står opp etter bakhjulet. Det
var et par ganger jeg havna i den strålen. Da
ser du ikke noe, og det er lett å få stopp eller
velte. Jeg fikk stopp to ganger, men jeg velta
ikke,” forteller han.
Hele dagen lå han bak det spanske råskin-
net Laia Sanz. Han forteller at Laia tok teten,
og der ble hun. Rett før målstreken kjørte hun
litt for langt, og Pål Anders sier at han kunne
ha kastet seg inn foran henne, men at han i ste-
det valgte å være gentleman. ”Det hadde vært
litt dårlig gjort å slå henne. Men jeg er uansett
i godt humør, for nå leder jeg løpet,” sier han
bestemt. Og hva med sykkelen, lurer jeg på,
er den fortsatt bra å kjøre? ”Sykkelen er helt
fantastisk. Jeg tror jeg egentlig aldri har hatt en
så bra sykkel. Den er egentlig for tung og stor,
men den fungerer mye bedre for meg, for den
er mer stabil. Hvis jeg holder på å krasje, så er
det lettere å rette den opp igjen.”
Om kvelden sitter Pål Anders ved kjøk-
kenbenken og konsentrerer seg lenge om å
gå igjennom roadbooken. Jeg ser ham gjen-
nom vinduet der jeg står under den veldige
stjernehimmelen over Marokko. På mange
måter er det som å se en liten skolegutt
sitte med leksene. Men det er bare det at
Pål ­Anders ikke er noen skolegutt. Han er
motor­syklist, og en svært målrettet en.
n Pål Anders Ullevålseter har vunnet
Merzouga Rally. Johnny Aubert og
Deny Philippaerts på 2. og 3. plass.
NEI, JEG TROR IKKE DU KOMMER TIL Å MØTE
NOEN SOM GLEDER SEG PÅ STARTSTREKEN.
58

4. FOTO AP PHOTOSPORT
59
NESTE DAG ER fjerde og nest siste etappe i
Merzouga Rally. Pål Anders starter som
nummer to, og får endelig muligheten
til å ”bare blåse på” de første par milene
før det bærer inn i store sanddyner, mye
navigering og ”totalt kaos” blant førerne
i ørkenen når de ikke finner et waypoint.
­Etter mye leting bestemmer Pål Anders og
en del av de andre førerne seg for at punk-
tet ikke er der, og sammen kjører de i flokk
frem til mål.
Totalt sett leder han løpet nå, over
franskmannen Johnny Aubert. På spørsmål
om hvorvidt han får med seg naturen rundt
seg når han kjører et løp, svarer Pål Anders
at det er helt uinteressant for ham. ”Jeg
aner jo ikke hvor jeg har vært hen. Det spil-
ler ingen rolle hva det heter eller hvor det
er hen, om det er fin eller dårlig utsikt. Jeg
har fokus på kartet, på arbeidsoppgaven
og neste sving hele tiden,” fortsetter Pål
Anders og gnir seg i øyet. ”Nå har jeg mye
sand i øya, ass,” sier han.
FEMTE OG SISTE etappe kommer, og morgenen
ligger kjølig over Erfoud. Kort tid etter frok-
ost freser Pål Anders, Arredondo og de andre
førerne av gårde til ørkenen ved Merzouga,
der dagens etappe har start og målgang. Jeg
sitter på med Vladimir i van-en, og vi farer
gjennom det golde landskapet med solen
klatrende oppover himmelen. Dette er dagen
da vinneren skal kåres.
Vi kommer fram til hotell Yasmina, der
turen startet en uke tidligere. Plassen ute
i ørkenen er full av førere, motorsykler og
firehjulinger, fotografer, lokale marokka-
nere og noen turister som rir på et par dro-
medarer litt lenger unna. Over hodet vårt
svever et helikopter. Etappen starter med
motocross-start, og før jeg vet ordet av det
er motorsyklene over alle sandhauger. Etter
to runder på til sammen 55 km er vinneren
av Merzouga Rally kåret: Pål Anders er
kongen av dynene. Han framstår bemer-
kelsesverdig nøytral etter målgang, selv om
han sier at det er godt å komme i mål først:
”Det er deilig å vinne rallyet! Jeg har ikke
vunnet et rally siden 2004!” sier han til meg
litt senere.
MERZOUGARALLYER over.Vinnerenerkåret.Pål
Andersharbevistathanduger.NåstårAfrica
EcoRaceforturijanuar.Hanglederseg,og
planleggingeneralleredeigang.Mendeter
totinghanikkekunneklartsegforuten:”Uten
sponsorene og mekanikerne mine hadde
ingenting av dette vært mulig. Jeg er evig
takknemlig for at jeg er så privilegert at jeg
kan holde på med det jeg elsker mest,” sier
Pål Anders.
Merzouga Rally, Marokko
– Arrangert for femte gang.
– Gikk over fem dager, og hadde start og
målgang i Erfoud, på grensen til Algerie.
– Totalt 118 mil, fordelt på fem etapper.
– 150 deltagere.
– Åpent for motorsykler, firehjulinger og
SSV-kjøretøy.
– Kategorisert som
et tøft rally.
– Introduserte i år
to kategorier: Proff-
klassen, der Pål
Anders Ullevålseter
deltok, og ekspert-
klassen, som var
like teknisk, men
mindre ekstrem.
– Pål Anders
­Ullevålseter har
ikke tidligere deltatt
i Merzouga Rally.
n En svært fornøyd Pål
Anders Ullevålseter.
JEG HAR FOKUS
PÅ KARTET, PÅ
ARBEIDSOPPGAVEN
OG NESTE SVING
HELE TIDEN.