Brukerforedrag - Esri norsk brukerkonferanse 2016

1. Nytt fagsystem for kartlegging, overvåkning
og bevaring av natur i Norge
Ingunn Limstrand, Miljødataseksjonen

2. Bakgrunn
 Kunnskapsmangler om verneområdenes
tilstand – 30 % av verneområdene truet
 Bevaringsmål, tilstandsvariabler og
overvåkning
 Basiskartlegging – kunnskapsbasert forvaltning
 Forvaltningsplaner med bevaringsmål for
naturtyper
 Gjenbruk av data til ulike formål – NiN
grunnlag
 Natur i Norge – stortingsvedtak/satsing
NiN-kartleggere fra Ecofact Nord i regnvær
Foto: Ingunn Limstrand

3. Sentrale begreper
 Natur i Norge – klassifiseringssystem
for naturvariasjon
 Tilstandsvariabel – målbar egenskap
ved naturtypen som overvåkes
 Tilstand – resultatet av overvåkning av
tilstandsvariabler
 Bevaringsmål: definert mål for
tilstanden til et overvåkningsobjekt

4. Overordna arbeidsflyt i applikasjonene
Kartleggingsdata som grunnlag for
naturovervåkning – NiN nytt system for
naturkartlegging i Norge
 Trinn 1: Kartlegging med NiNapp (felt og web)
 Trinn 2: Bevaringsmål – lokalkunnskap eller
NiNdata (analyse)
 Trinn 3: Etablering av bevaringsmål i NatStat
 Trinn 4: Overvåkning på PC eller mobil i NatReg
 Resultater: statistikk, data - kunnskap

6. Teknologisk plattform
 ArcGIS for Server som
tjenesteplattform
 ArcGIS Geodatabase (SQL Server)
 Geocortex Essentials HTML5 Viewer
plattform på desktop og mobil
 Workflows
 Mobil – hybrid (for IoS)
 ArcGIS Javascript API

7. Trinn 1: Kartlegging med
NiNapp

8. Hva er NINapp?
• er Miljødirektoratets verktøy for å sikre flyt av
NIN-data - fra felt til publisering
• er tilpasset Miljødirektoratets oppdrag (tilpasset
verktøykasse)
• data lagres i Miljødirektoratets database
• kjernedata skal utveksles med Artsdatabanken
• NINapp tar NIN-data fra felt og inn i vår dataflyt

9. NiN db Miljødirektoratet
NiN-App web
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App felt
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App felt NiN-App web
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin web
Kvalitetssikre
registreringer
NiNapp – et kartleggingsverktøy
Publisering
NiN db ARtsdatabanken

10. Naturkartleggerne og NiNapp
Forarbeid før felt Feltarbeid online eller offline
Redigering og innsending til
godkjenning
Foto Ellen Arneberg/Ingunn Limstrand

11. I felt 2015

12. Eksempel på heldekkende NIN-
kartlegging
 Lofotodden. Kartlagt etter NIN 2013
 909 naturtypepolygon (grunntyper og
mosaikk)
 1982 grunntyper registrert (alene eller i
mosaikk)
 94 grunntyper fordelt på 25 ulike
hovedtyper

13. Trinn 2 – Bevaringsmål
utgangspunkt – analyse av
eksisterende data

14. Trinn 2 - Bevaringsmål: Lokalkunnskap
eller søk i NiN-innsynet

15. Eksempel på bruk av NIN-data
Gjengroing Fremmedartsinnslag

16. Eksempel på bruk av NIN-data
Rødlista naturtyper:
184
naturtypepolygon
med rødlista
naturtyper

17. Trinn 3: etablere bevaringsmål
og overvåkningsmetode i
NatStat

18. Etablere bevaringsmål i NatStat
http://miljodirektoratet.no/nin/

19. Overvåkningsobjekt,
overvåkningsmetode, mål og tilstand

20. Trinn 4:
overvåkning/rapportering ved
bruk av PC eller mobil med
NatReg

21. Overvåkning på registreringsskjema eller på mobil
Laste ned skjema
eller gpx

22. Overvåkning av bevaringsmål

23. Resultater – statistikk, kontroll
og kunnskap om natur

26. Brukertjenester – NiN innsyn

27. Oppsummering

28. Erfaringer med teknologisk plattform - felt
Hovedutfordringer med datafangsten offline lenge
og topologihåndtering
 varierende kvalitet på signal i felt:
– håndtering av komplekse datamodeller og
dynamiske lister som skal håndteres offline
– plassmangel på enhet begrenset hvor store
bakgrunnskart man kan lagre ned på mobil enhet
 topologisjekk er ressurskrevende og avhengigheter
mot andre registreringer som utføres
 snapping på mobil enhet
 zoom-faktor detaljerte data (min 50 m2)
 back-up
Sanddynesystem, Lofotodden Foto:
Geir Gaarder Miljøfaglig utredning

29. 2016 – nye utfordinger for NiN
Realisering av kartlegging og
overvåkning av norsk natur – hva
gjenstår
 Utvikle gode brukertjenester for NiN-
data
 Få opp feltløsning som fungerer
bedre offline (NiNapp, NatReg)
 Heldigital arbeidsflyt
 Håndtering av verdisatte data
(forvaltningsparametre)
Kulturmarkseng Foto: Ulrike Hansen, Miljøfaglig
utredning

30. Til slutt – hva har vi oppnådd så langt?
 Effektivisere forvaltning av verneområdene
– Prioritere forvaltningsplaner og tiltak
– Bedre beslutningsgrunnlag – tydelig
forvaltningsrelevans
 Forenkle innsamling av overvåkningsdata
 Kontroll på overvåkningsdata (tidsserier)
 Bedre informasjonsarbeidet
 Bedre oversikt over dagens tilstand og utvikling
av tilstand over tid
 Helautomatisert arbeidsflyt for kartleggingsdata
(korteste vei fra datafangst til publisering)

31. www.miljødirektoratet.no