Your SlideShare is downloading. ×
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Vikingtid alternativ lærebok 2 stf
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Vikingtid alternativ lærebok 2 stf

2,736

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
2,736
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
16
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. VITNESBYRD FRA VIKINGTIDEN<br />Alternativ lærebok for 2STF<br />378142561595Jeg er høvdingen Guttorm på Nes<br />Jeg bor på øya Nes i Norge, på en storslått gård. Jeg er høvdingen i bygda og derfor talsmann og overhode for bygda innad og utad. På gården min bor jeg med min trofaste kone, mine sønner og døtre, og trellene våre. Jorda vår er frodig, og folket lever lykkelig på Nes takket være rikdommene vi sitter på. Gjennom de seneste 14 vintrene har jeg og mennene mine seilt på vikingtokt nedover i Europa i det flotte vikingskipet, som er bygget gjennom et samarbeid i hele bygda. Alle har hjulpet til. På vikingtoktene har jeg seilt nedover elvene sørover i Europa, og angrepet byene og plyndret rikdommene deres sjøveien. Dette er grunnen til min suksess, for ingen byer har et forsvar mot sjøsiden og derfor kommer jeg og mennene mine fort inn og ut uten store tap. En annen av mine inntekter er de store festene jeg arrangerer på gården min. På festene tar alle med egen mat, drikke og gaver. Av maten og drikken blir det ofte mye igjen, så jeg og familien min spiser godt hver eneste dag.<br />Kilder:<br />Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen<br />Vikingskiphuset: http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/  <br />3738880-23495Jeg er Bjørg, gift med høvdingen Guttorm<br />Jeg er Bjørg, gift med høvdingen Guttorm. Han spiller en viktig rolle som leder her i lokalsamfunnet på Nes. Vi bor på den største og flotteste gården, og har flere treller som jobber for oss. Det synes jeg er veldig deilig. Gårdsarbeidet er nemlig mitt område – her har jeg det meste av ansvaret. Det er fint å føle seg viktig. Bøndene bidrar med sitt de også. Dem må Guttorm passe på å behandle pent, ellers finner de seg en annen høvding å følge. Han må verne sine bønder og ordne opp i lokale konflikter. Han må også passe på å vise sjenerøsitet, og mye av det han får inn, går ut igjen gjennom gaver og gjestebud. <br />Jeg er, som gift kvinne, underlagt min husbond i rettslig forstand. Jeg får allikevel bestemme over mitt eget gods, og jeg har også halv arverett. Selv om jeg er underlagt Guttorm, har jeg stor innflytelse og kan påvirke menn i saker som dreier seg om ære. Vi kvinner hisser menn til handling, og blir ofte kalt ærens voktere. Å følge ærens krav kan være både ubehagelig og farlig. Men det er uunngåelig. En mann som ikke følger ærens krav mister anseelse og respekt. Jeg vil heller at Guttorm skal dø med æren i behold, enn å leve videre til spott og spe for alle og enhver. Heldigvis vet Guttorm hva som kreves av ham. Han er en stor høvding. <br />Den norrøne religionen er forankret i lokalsamfunnet vårt, og det er derfor min mann Guttorm, høvdingen, som leder religionsutøvelsen. Det er viktig for oss å blidgjøre gudene, slik at de hjelper oss når vi trenger det. Det skjer gjennom ofringer, eller blot; offerfester, og gjestebud. Her har våre forfedre en sentral plass, for det er ætten som skaper tilhørlighet og identitet. Vi holder også gjestebud og blot for å knytte forbindelsen mellom forfedrene og gudene. <br />Jeg er Trellen Sjån<br /> <br />18910301480820Jeg er trellen Sjån og jeg bor på Nes gård i Maridalen. Nes gård har fått navnet sitt etter neset ut i Maridalsvannet. Gården jeg bor på har vært her siden før år 800 e.kr. Jeg arbeider her på gården for familien som består av far og mor og tre søsken; datteren Bjørg og to sønner. Sammen jobber jeg, faren og brødrene i huset med å pløye åkeren på gården slik at vi kan dyrke jorda. På gården er det mange husdyr. Vi har fem kyr, tolv geiter og fjorten sauer på gården. Når vi arbeider med å grave opp jorda er vi nødt til å holde dyrene borte fra åkrene. Dette sørger Bjørg og moren for. (Litteraturliste, kilde 3)<br /> <br />Jeg arbeider med spade laget av tre, med jernbeslag utenpå. Det er ikke alle som har råd til jern og gården er nokså velstående. (Bilde: Litteraturliste, kilde 1)<br />Det er hardt arbeid på gården, men så lenge vi jobber godt og naturen er på vår side er gården selvberget med det vi klarer å produsere ved hjelp av avlinger og dyr, som for eksempel korn, kjøtt, melk og skinn. Gården jeg holder til på ligger ikke langt unna storgården på Nes hvor høvdingen Håkon holder til. Han er viking og drar ut på tokt for å skaffe seg rikdom og treller, slik som meg. Vi trellene er blitt viktige for stormennenes rikdom nå på 800- tallet og jeg merker at folketallet har begynt å øke her i området rundt Nes Gård. Jeg har det relativt bra hos familien på Nes gård; jeg får tak over hodet og mat så jeg overlever. (Litteraturliste, kilde 1 og 2)<br />Litteraturliste:<br />http://www.maridalensvenner.no/index.php?id=166985<br />http://www.norsknatur.no/boker/romerike/rauma.htm<br />http://portal.samlaget.no/tekst.cfm?tekstid=1789&lid=1<br />Jeg er Ragnhild, døende høvdinghustru<br />-290195266065<br />28956004258310Jeg er høvding kvinnen Ragnhild, jeg er syk og jeg kjenner på kroppen min at jeg snart vil dø. Som høvdingkvinne har jeg hatt et godt liv, mitt skip har fraktet meg til venner og bekjente. Nå som jeg snart skal videre til den neste verden er det skipet mitt som skal frakte meg dit. Sammen skal vi seile inn i en ny verden. Jeg lurer på hva som venter meg. Sverre, min mann har lovet meg store skatter og redskaper som jeg kan ta med videre, han har sakt at jeg skal få alt jeg kan komme til å trenge i neste liv. Han har lovet å gi meg sin fineste ku, men sin hest ville han ikke gi til meg. Jeg må ta til takke med hestene han kjøpte på sin forrige reise. Jeg var så redd for å bli ensom, helt alene på et stort skip med bare dyrene som selskap. Men den gamle trellkona Edda døde for noen dager siden hun skal med i skipet. Jeg ville trodd at jeg skulle være mer redd, at det skulle bekymre meg å forlate det livet jeg kjenner så godt for å gå inn i det ukjente. Men nå som min tid har kommet kjenner jeg en underlig ro over det hele. Jeg kjenner en trygghet fordi jeg er så godt forberedt, i skipet får jeg med meg hester, kuer, hunder, jobbredskaper, vogn, kjøkkenutstyr, senger og alt jeg behøver. Det mest dyrebare jeg eier er smykkene jeg fikk av Sverre etter hans første handelsreise til Island. Smykkene er så vakre i sølv. Siden Sverre skulle reise så mye på den tiden, skaffet han meg de for beskyttelse mot røvere og for at de skal bringe meg lykke. Jeg har båret det fineste om halsen siden, resten av smykkene er puttet i en kiste under teltet i båten. Selv om jeg føler meg trygg nå, er det en ting som uroer meg, jeg har hørt rykter om røvere som plyndrer graver. Hva vis de kommer til min båt og tar med seg mine eiendeler? Hva vil skje med mitt etterliv da? Jeg orker ikke tenke på det. Alt jeg vil tenke på er at jeg nå snart skal seile in i et nytt liv og at mine smykker vil bringe meg hell. <br />Kilder:<br />http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/oseberg/ <br />http://www.arild-hauge.com/ <br />-52070119380Jeg er trellkvinnen Edda<br />Jeg måtte dø og gravlegges sammen med min matmor fordi gravskikkene på den tiden var slik at de mest betydningsfulle menneskene fikk en stor begravelse og ble begravd i store skip. Jeg vet at min matmor var av de mektigste, for trellen (jeg) viser at hun var en husfrue av høy klasse. Disse fikk storslagne begravelser hvor ritualet generelt var å forberede på livet etter døden. Og siden jeg var hennes trell måtte jeg dø og bli begravd med henne, for å kunne tjene henne videre i det neste livet.<br />Men min matmor fikk ikke bare med seg meg i graven, for hun hadde jo mange andre behov i livet etter døden. Det var vanligst å sende med de døde bruksgjenstander som våpen, sysaker, smykker og annet utstyr. Kvinnene fikk oftest sysaker, og kanskje en øks som ble brukt som redskap. Og de aller rikeste kunne få med seg hester, senger, skip og tjenere og alt som kunne være nyttig å ha med seg. (slik som min matmor). <br />Kilder:<br />Guide på vikingmuseet<br />Osebergkvinnene: HYPERLINK "http://www.khm.uio.no/utstillinger/levd_liv/index.html#anchor_4" http://www.khm.uio.no/utstillinger/levd_liv/index.html#anchor_4 <br />Gravskikk i vikingtiden: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1502&Category.ID=1366<br />Jeg er munken Aidan<br />453771033655Jeg er den irske munken Aidan som tjener Herren i klosteret på Lindisfarne, en øy utenfor Northumberland nordøst i England. Klosteret er ett av de største og flotteste England noen gang har sett, og det ble bygget av kong Oswald av Northumberland fordi han ønsket å kristne sitt land. Men det er ikke det jeg er her for å snakke om, for jeg skal fortelle om den grusomme hendelsen som hendte 8. juni i år 793.<br />-6286522860LindisfarneI dette året opplevde innbyggerne i Northumbria illevarslende tegn, himmelen ble opplyst av lyn som etter hvert forvandlet seg til ildsprutende drager som fløy gjennom luften. Dette ble etterfulgt av en stor hungersnød. Men vi i klosteret hadde forholdt oss rolig til dette, og vi følte oss trygge der inne. Men den 8. juni, ble Guds kirke på Lindisfarne ødelagt av plyndrende hedninger som voldtok og slaktet ned folket.<br />Etter jeg hadde hatt min vanlige morgenbønn 8. juni i år 793, kunne jeg se utover havet, og synet som møtte meg var forskrekkende. To skip kom seilende inn mot land, og da skipene traff grunt vann hoppet det ut 100 tungt væpnede menn som kom stormende mot oss. Folk rundt meg fikk panikk, og jeg løp inn i klosteret for å gi min siste bønn til Gud. De barbariske sikkelsene slaktet alt de så og vi hadde ingenting å stille opp med. Alt jeg husker var hyl og skrik, og synet var det verst tenkelige med blodige og døde mennesker overalt. Det var rett og slett ikke håp for oss.<br />332803514605Vi vet aldri egentlig hvem som hadde kommet og lagt øya Lindisfarne i ruiner, men mye tyder på at det var folk fra lengre nord, og sannsynligvis vikingene som hadde vist seg for første gang.<br />Kilder<br />http://historienet.no/guider/opplev-historien/her-begynte-vikingtiden<br />http://www.ivargault.com/vikingene/iona/klostrene_no.html<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Lindisfarne<br />Mennesker i tid 1, Hans Jacob Orning m.fl. - side 204<br />397827567310Jeg er Astrid, gift med høvding Sverre Eriksson<br />Jeg er høvdingkvinnen Astrid. Jeg er gift med Sverre Eriksson og sammen med han har jeg fått 5 sønner og 2 døtre. Jeg bor på en stor gård på kysten av Noreg, sammen med min mann, 4 av mine sønner, min eldste sønns kone, min yngste datter og 6 treller. Vi har fått rikdom fra min manns arv, skatter fra menneskene i bygda og fra min manns vikingtokter. <br />Jeg har hovedansvaret for gården, spesielt når min mann er ute i viking. Jeg bedriver mye av min tid med håndarbeid, ofte sammen med min yngste datter Sigrid og min svigerdatter Kristin.<br />Min eldste datter Ragnhild er giftet bort med nabosønnen Eirik. Sigrid er 12 vintre gammel, og om noen år skal hun gifte seg med Knut, sønnen til en annen velstående familie i bygda. <br />Vi har mange dyr og mye og godt jordbruksland. Min eldste sønn Magnus og hans kone Kristin skal ta over gården når den tid kommer, og de bor derfor fortsatt her med oss når Magnus ikke er ute i viking. Mine 4 andre sønner har vi dessverre ikke jord for. <br />Min nest eldste sønn Harald, er handelsreisene og har reist i alle verdens hjørner. Når han kommer hjemom har han med seg de mest fantastiske gjenstander og rikdommer. <br />For ikke mange vintre siden ble det oppdaget et nytt land kalt Island, på andre siden av havet. Der sies det å være nok jord til alle som ønsker det. Jeg og min mann har rådet to av våre sønner, Tord og Olav, til å reise dit til sommeren. En skipsbygger bygger nå et skip til dem og deres framtidige koner som de skal gifte seg med i vår. Det er også mange andre menn og kvinner fra bygda som skal reise ut sammen med dem. Jeg er bekymret for Tord og Olav fordi farvannet er ukjent og det er langt fra land, og reisen sies derfor å være svært farlig. Jeg og min mann ofrer derfor mange fine dyr og godt korn til gudene Æge og Rån som hersker over havet, for å be dem om å være nådige med mine sønner. Jeg tror det går bra, for vår familie pleier å ofre mye og er derfor godt likt av gudene.<br />Vår yngste sønn Sigurd ville reise sammen med Tord og Olav til Island, men siden han er svært ung, bare 11 vintre gammel, rådet jeg han heller til å reise i handel sammen med Harald eller i viking med Magnus.<br />Kilder:<br />Orning, Hans Jacob (m. fl) 2007: Mennesker i tid 1. Verden og Norge før 1800. Utgave 1. Cappelen, Oslo. <br />http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi#.C3.86ser, 28.03.11<br />Jeg er Skule Sverreson og skal i viking<br />314833059055Jeg er Skule Sverreson. Jeg er bosatt på vestlandet som høvding. Jeg planlegger å dra i viking for å plyndre. På vestlandet har vi slitt med et inneffektivt jordbruk, men hovedårsaken for reisen er at Norge er et land med små muligheter til rikdom. Vi ser lette muligheter til rikdom langs dårlige bevoktede kystlinjer, og øyer i Normandie-områdene i Frankerrike. <br />Året er 841, og vi har satt Frankerrike som vårt mål for øye. Vi har valgt Frankerrike grunnet taktiske årsaker. Vi slår til der det er mest å hente, og vi forsøker å utnytte de politiske urolighetene i landet. Etter Keiser Ludvigs død har det oppstått en rekke konflikter, som gjør tiden veldig passende. De er altså svekket av intern splid. Vi forventer dermed ikke den store motstanden. <br />Når vi når Frankrike forbereder vi oss på å seile opp elvene og innover i landet. Vi har til hensikt å angripe klosteret Jumièges, og plyndre hovedstaden i Normandie, Rouen. <br />Vi reiser med langskip som rommer mange mann, og vi vi lagt en nøye slagplan, ved motstand. Vi planlegger å innlede slagene med steinkast, hvor vi ser an hvor sterke våre motstandere er. Deretter angriper vi med sverd, spyd og økser. <br />Når motstanderne er svekket, stormer hele hæren mot fiendens linjer. Grunnet min høvdingstatus løper jeg forrest med min livvakt like i nærheten. Som høvding er jeg den mest drevne krigeren i hæren, og slår systematisk ned alle som kom innenfor min rekkevidde. Under kampen blir jeg hele tiden beskyttet min livgarde, den består av tolv av klanens dyktigste og mest betrodde krigere. <br /> Jeg er skipsbyggern Torgeir<br />-1397041275 … og jeg har fått en bestilling på et langskip. Aller først lurer dere kanskje på hva et langskip er for noe. I all hovedsak er langskip roskip som er store, lange og smale, med grunn kjøl.. Skipene har slanke skrog som gir lav motstand i vannet, og derfor stor fart. De har ofte et seil, og er skip som går lett på sjøen. Nå som jeg har fått et oppdrag på et langskip, kan jeg lett si at oppdragsgiveren min ikke har så gode hensikter. Dersom skipet han bestilte skulle brukes for handel, ville han ikke ha valgt et langskip, men et skip som kan ta mer plass og tyngde. Siden langskip ofte har 20 årepar eller mer, kan de fylle mange menn med kamprustninger over lange distanser på kort tid. De største langskipene er over 50 meter lange og har et mannskap på 200-300 krigere. Derfor vil jeg vil tippe at oppdragsgiveren min har tenkt til å fylle skipet med menn, og dra for å plyndre. Vikingangrep kommer nesten alltid som en overraskelse. Vikingene nå til dags er dyktige navigatører, og de kjenner kystene i Europa. De har de raskeste skipene, og kan også ro skipene opp elvene hvis det er nødvendig. De har gode våpen, og siden angrepene kommer plutselig, har ikke folk stor sjanse for å slippe unna dem. <br />Kilder:<br />http://www.viking.no/s/travels/nraid.htm <br />http://home.online.no/~joeolavl/viking/vikingskipstyper.htm<br />http://www.love.is/roald/vikingtid.htm<br />http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/gokstad/ <br />365315524130Jeg er skipsbyggeren Knut <br />Først skal jeg fortelle dere litt om hvem jeg er, før jeg skal fortelle dere litt om hva jeg jobber som og hva jeg arbeider med. Men først er det er viktig at alle sammen tar av seg de brillene dere nå har på dere, og setter på skipsreder Knut sine tidsbriller. <br />Sånn ja, det var bedre!<br />Ja, jeg er da Knut Haraldson. Jeg har en kone som heter Sigrid og vi har to sønner, Olav og Håkon. Jeg bor i en liten by langs kysten ved Bergen. Jeg arbeider som skipsbygger og det er en krevende jobb. Jeg har vært læring hos min far siden jeg var 15 år og fått en bred erfaring innen skipsbygging. <br />Når man lager en båt er det mange materialer som må settes sammen. Blant annet så må tømmeret hogges, det må kvistes som vil si å ta av alle kvistene langs stammen på treet, fraktes til der det skal brukes, for så å lage bord ut av det. Naglene vi fester bordene med lages av jern og måtte finnes i jernholdige myrer, graves opp og knuses, smis og formes til ikke bare en nagle, men mange hundre stykker!<br /> <br />Nå skal jeg fortelle dere om et oppdrag jeg har fått. Det er en knarr. Noen som vet hva det er?<br />Jo, knarr det er en båt og er bygd for å kunne seile på havet. Når jeg bygger knarrer bruker jeg en klinkbyggings-metoden, som er den de fleste skipsbyggere bruker når de skal bygge slike båter. Skroget, altså den flytende delen av skipet er litt bredere, dypere og kortere enn på langskip. Knarren er også den typen skip jeg har sett mest av langs kysten. <br />Nok om selve båttypen! Jeg kan jo fortelle litt om hvordan denne båten blir brukt. Som sagt tidligere blir båten brukt til handels-, laste- og frakteskip som drar nordover til for eksempel Island og Grønland. Hvorfor knarren er bygd som en bred båt er for å få plass til mye last som for eksempel hester, gods og familier osv.<br />Men tilbake til oppdraget! Oppdragsgiveren min vil nok mest sannsynlig bruke båten til handel hovedsakelig. Tror han kommer til å frakte varer med båten evt. også husdyr. <br />Det tror jeg fordi jeg nettopp har hørt at det er blitt plyndret områder på Grønland, og det trengtes flere båter med mannskap opp dit for å hente gods og annet.<br />Men nå må jeg jobbe videre, ellers blir jeg ikke ferdig i tide. Men har dere noen spørsmål nå på tampen kan jeg raskt ta de.<br />Kilder:<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Knarr [08.03.11]<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Klinkbygde_b%C3%A5ter [08.03.11]<br />http://www.youtube.com/watch?v=T90iwvYSHms [04.04.11] <br />http://www.saltenmuseum.no/content/view/311/46/ [04.04.11] <br />http://www.arild-hauge.com/skip.htm [04.04.11]  <br />Jeg er handelsmannen Ottar<br />302450536195Jeg er Ottar, herse i Hillesøy i Hålogaland. Jeg er handelsmann, og reiser langs kysten av nordmennenes land og kjøper og selger varer med alle og enhver. <br />Min handelsrute strekker seg fra Bjarmland i nord-øst, til London i England, og jeg drar innom mange store handelssentre på veien, blant andre Skiringssal og Hedeby.<br />Gjennom handelsreisene mine har jeg blitt kjent med samene og bjarmene. Hos dem handler jeg varer som pels og huder, fuglefjær og hvalrosstenner. Disse varene er godt likt ute i Europa!<br />Fra Bjarmland går ferden nedover langs hele norskekysten, rundt og nord igjen til Skiringssal. Deretter vender vi baugen mot Hedeby i Danmark, før det siste strekket til London.<br />Kilder:<br />Ottar fortalte om det ukjente Norge: http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/04/520192.html<br />Vikingtid fra A til Å: http://www.arild-hauge.com <br />Ottar fra Hålogaland: http://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_fra_H%C3%A5logaland#Tidsskrift <br />Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen<br />Jeg er Sverre Torgrimsson, mannskap hos Leiv Eriksson<br />287210528575Jeg er Sverre Torgrimsson og mannskap på skipet til Leiv Eiriksson. Denne jobben har ført meg på mange eksotiske reisemål. Vi satte ut fra Grønnland med et mannskap som bestod av 35 menn totalt. Vårt første stoppested var et land uten gress. Langs kysten var det dekket av hellesteiner som ledet hele veien opp til isbreer. Leiv ga dette landet navnet Helleland som betyr nakent land av steiner. Det neste landet vi kom til var flatt og dekket av skog. Kystlinjen bestod av hvit sand med en langgrunn strand. Dette landet ga Leiv navnet Markland som han mente passet med landets utseende. Markland betyr altså skogland. Vi forlot Markland og seilte i to dager før vi igjen så land. Dette var en øy, og vi gikk i land på den. Det var veldig fint vær den dagen og fullt av dugg i gresset. Noen kom tilfeldigvis til å ta på gresset for å så putte fingrene i munnen og det var da vi oppdaget at det smakte søtt som honning. Vi seilte siden inn mot fastlandet, og var så ivrige at vi ikke ventet på høyvannet for å komme oss inn. Vi gikk i land og rodde ut og hentet skipet når det begynte å flyte, så vi kunne dra det opp en elv og fortøye det i en innsjø. Vi bestemte oss for at her skulle vi bli hele vinteren. Det nye landet var helt utrolig med fruktbar jord og god tilgang på torsk. Mannskapet vårt fant etter hvert vinstokker og druer, og derfor ga Leiv det nye landet navnet Vinland.<br />-13970433070Om bord på skipet til Leif Eiriksson var det ikke mye privatliv og få. Vi var som sagt 35 medlemmer av mannskapet og skipet vi seilte på var en knarr. Knarren hadde Leiv kjøpt av Bjarne Herjolvsson og den bydde ikke på noe ly for vær og vind. Dette gjorde at vi måtte tilbringe mange netter ute i kulden. På et skip er det mye man må tenke på. For det første seilte vi for det meste langs land. Dette var blant annet grunnet at vi hele tiden trengte ferske matvarer og vann. På skipet hadde vi med oss en god del tørket saltet kjøtt som mat. Det var praktisk siden det holdt lenge, men det var også viktig at vi fikk i oss noe frukt og grønt. Dette var for å unngå skjørbuk. Når vi seilte langs land kunne vi altså gå i land og fylle opp med bær og andre ting vi trengte. Øl var også en viktig ting vi måtte fylle opp med. En annen grunn til at vi seilte langs land var at det gjorde det lettere å holde kursen. <br />Kilder: Grønlendingenes saga, http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Eiriksson <br />Jeg er Snorre Sturlason <br />lefttopJeg er Snorre Sturlason, født på Hvammr på Island. Jeg vokste opp hos Jan Loftsson på Oddi. Jeg og min hustru arvet gard og land av Jan da han døde, så vel som garden Borg av min andre hustrus far, og med min eiendom og egenervervede posisjon på Alltinget ble jeg en av Islands mektigste menn. <br /> <br />Den første kona mi var hyggelig nok i begynnelsen, men så begynte hun å mase om at jeg måtte slutte å ligge rundt med andre kvinnfolk. Det ble litt dårlig stemning, så jeg flytta ut og gifta meg på nytt med ei dame som kanskje ikke var like rund og fin rundt hoftene, men hun var til gjengjeld veldig rik, og det passa meg bra.<br /> <br />Selv om jeg er aktiv i politikken på Island og Norge tar jeg meg også tid til å skrive litt. Jeg har to store verker ferdiggjort, nemlig Heimskringla og Den Yngre Edda. Verkene er basert på det jeg lærte av historie i fostertiden hos Jan Loftsson, på historiebøkene til Ari fróði, på de gamle sangene mannfolk sang rundt meg da jeg var en ung gutt og en del av det er også mine egne teorier. Blant annet tror jeg at gudene til de gamle hedninger var opprinnelig mennesker, kanskje innvandrede stammer fra Asia, hvis etterfølgere hedret deres minne til de ble guddommelige. Jeg skal ikke med sikkerhet si at det var slik eller sånn, men det kunne vært, og det er morsomt å tenke seg.leftcenter<br /> <br />Norge har alltid vært viktig for meg, og Norges konger har jeg kanskje bedre oversikt over enn noen andre. Som jeg forteller ble landet samlet av Harald Hårfagre, som for å vinne kvinnen Gyda dro ut for å bli konge over hele Norge. I 885 vant han slaget ved Hafrsfjord og ble således enekonge. <br /> <br />Dagens konge, Håkon Håkonsen, er òg en god konge. Men han er litt irritert på meg fordi jeg er så god venn med en av rivalene hans, Skule. Når sant skal sies blir jeg litt nervøs…<br />Kilder:<br />http://www.kongehuset.no/c26978/artikkel/vis.html?tid=27627<br />http://en.wikipedia.org/wiki/Snorri_Sturluson<br />http://snorrastofa.is/default.asp?sid_id=21065&tId=1&Tre_Rod=002|007|001|&qsr<br />387540549530Jeg er Harald Hårfagre<br />Jeg er Harald hårfagre. Jeg er sønn av Halvdan svarte og Ragnhild Haraldsdatter. Foreldrene mine har alltid fortalt meg at jeg ble født i år 850 og jeg sitter i dag her som rikssamleren og Norges første enekonge. Jeg har tidligere i år utvidet mitt herredømme kraftig og jeg har rett og slett samlet Norge til ett rike. Jeg startet jo med den makten jeg allerede hadde i Vestfold og dro videre nordover mot Østlandet. Der fikk jeg fort kontroll, før jeg dro videre nordover igjen til Trøndelag. I Trøndelag møtte jeg en høvding ved navn Håkon Grjotgardsson og jeg utnevnte denne vise mannen til jarl og han bosatte seg så i Lade ved Trondheim. <br />-635001021715Deretter dro jeg nok en gang videre, men denne gangen sørover langs Vestlandskysten. Her møtte jeg en rekke småkonger og noen av dem gikk frivillig under meg, mens andre tydde til kamp og jeg beseiret dem. Jo lengre sørover jeg kom dess større motstand møtte jeg, men jeg beseiret dem alle. Det siste slaget fant sted ved Hafrsfjord. Etter denne store bragden er jeg i dag enekonge over Norge. <br />I dag er jeg som sagt som sagt enekonge i Norge og jeg hersker over Store deler av Øst-, sør- og Vestlandet. Landområdene i Sør- og Nord-Trøndelag har jeg overlatt til Mørejarlen og Ladejarlen. <br />Slaget ved Hafrsfjord, 872<br />Kilder: <br />Mennesker i tid 1, Hans Jacob Orning m.fl. Side 223-225<br />Harald Hårfagre, Store Norske Leksikon, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_1_H%C3%A5rfagre/utdypning [lesedato 04.04.11]<br />http://hafrsfjordvikingene.no/Members/atle/artikler-av-meg/slaget-i-hafrsfjord-kampene <br />http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Harald_H%C3%A5rfagre <br />http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_harald_harfagre <br />Jeg er Tora Skagesdatter<br />41484551329055Jeg er Tora Skagesdatter, og min far var hersen Skage Skofteson. En herse er en høvding i vår tid. Jeg var gift med Håkon Sigurdsson Ladejarl, også kalt Kong Håkon Sigrudsson Ladejarl. Min mann hadde mange fiender, og det var det som gjorde at han ble myrdet. <br />Uansett, min mann og jeg holdt til i Trøndelag og vi har hatt en lang konflikt med Eirikssønnene og da spesielt Harald Gråfell fordi han drepte min svigerfar. Det var en lang kamp og det var spesielt vanskelig fordi Håkon hele tiden måtte reise utenlands for å unngå å bli drept. Min mann ble alltid beskyldt for å være ekstra glad i damer, og selv om jeg vet at han elsket meg, så er det ikke utenkelig at han på disse reisene møtte både den ene og den andre. Gråfell la under seg større og større områder og det var da Håkon allierte seg med Harald Blåtann. De lurte Gråfell til Danmark og der ble han drept. Og da ble endelig Håkon Konge over Norge. <br />Håkon og Blåtann beholdt vennskapet sitt helt til Blåtann sendte med Håkon prester hjem til riket vårt. Vi har alltid ment at kristendommen ikke hører til her i Norge. Det er mange som kaller oss hedninger, men det vi ønsket var å fornye den gamle religionen i ren Åsatro. <br />Etter hvert ble han mislikt hos stormennene, og det var flere grunner til det. Den ene var jo nettopp dette med vår motstand til kristendommen, og der sto jeg helt klart bak min mann. Men ryktene sier jo at han prøvde seg på alle stormennene sine koner og døtre. Håkon og jeg fikk datteren Bergljot Håkonsdatter, men hans andre seks barn er av ukjente mødre. Men hvilke andre valg enn å bli hos han hadde jeg? <br />Da Olav Trygvason kom til Trøndelag med sin hær støttet bøndene han og det hele endte med at hans trell og gode venn Tormod Kark drepte Håkon i min grisebinge. Trygvason ble da Konge i Norge, fordi det er slik vår tradisjon fungerer. Det gjør at det alltid er kamp om makten og at når Kongen blir drept er det første mann til tronen. Trygvason lovte en belønning til han som kunne drepe Håkon ville få en belønning, men fordi Kark var en trell ble han selv drept. Og sammen ble de begravet på Nidarholm. <br />Kilder: <br />Heimskringla (Om Olav Tryggvason, kap 50): http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=&person=&list=&vis=s_b_olav_tryggvason <br />http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Tora%20Skagesdatter.asp<br />http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Kong%20Hakon%20Ladejarl%20Sigurdsson.asp<br />http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Sigurdsson<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Kark<br />Jeg er Sigrid Storråde<br />3653155136525Jeg er Sigrid Storråde, høvdingdatteren. Jeg er en rik svensk-dansk dronning. Jeg var tidligere gift med Erik Segersäll og er mor til Olav Skattekonge(Olof Skötkonung). Jeg er kjent over hele Norden som det beste giftet. Jeg er stolt og hissig, og har brent to tidligere friere inne i et hus, blant annet Harald Grenske, Olav den helliges far. Det er min sterke karakter og utilbøyelighet som gjorde at Olav Tryggvasson ble interessert i meg. <br />Olav ønsket senere å gjøre meg til sin kone, og han sendte meg en gullring for å fri til meg. Men denne ringen fant jeg ut av var falsk og at den var fylt med kobber inni. Dette gjorde meg aldeles rasende, og jeg forlangte å vite hva han mente med dette. Da vi senere møttes for å avtale giftemålet, krevde Olav at jeg skulle la meg døpe. Altså ville han at jeg skulle konvertere til kristendommen. Min tro er til gudene og jeg nektet å gi den opp, men jeg sa at jeg kunne leve med at vi hadde forskjellig tro. Dette gjorde Olav veldig irritert og han svarte som så: <br />309880170180«Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund» og slo meg deretter i ansiktet med hansken, som han holdt i handa. Dette bærer jeg et stort nag til ham for. Det hele endte med at vi dro hver vår vei. Like etter giftet jeg meg med den danske vikingkongen Svein Tjugeskjegg, og allierte dermed Danmark med Sverige. Mine siste ord til Olav etter han fiket til meg var "Dette kan en dag bli din død." Sigrid then proceeded to create a coalition of his enemies to bring about his downfall., og det ble det jammen også.<br />Det var min mann og min sønn som tok min hevn. Min mann Svein hadde nemlig også mye imot Olav. Dette er fordi Olav giftet seg med Sveins søster Tyra, som var lovet bort til en annen. I ettertid har min mann fortalt meg mye om slaget. Hærene møttes ved Svolder. I begynnelsen klarte Trygvasson og mennene seg bra i kampen, de holdt flere ganger på å treffe jarlen. Ifølge min mann var det mange drepte. Til slutt var det likevel Olav Tryggvason som endte opp død, etter at min sønn og min mann lokket ham inn i en felle og drepte ham i svart raseri for å ha gått til sengs med Sveins søster, og selvfølgelig for å hevne meg.<br />Heimskringla (om Olav Tryggvason, kap 60 og 103−113): http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=&vis=s_b_olav_tryggvason2 <br />371030562230Jeg er Sigrid, <br />søster til Tore Hund<br />Jeg kommer fra en av de mektigste ættene i Hålogaland(området nord for dagens Trøndelag frem til middelalderen). Broren min Tore er en av lederne i opprøret mot kong Olav Haraldsson Digre. Tore dro på vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland. Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore hans lendemann i Nord. Etter en tid ble forholdet mellom Tore og kongen dårlig. Det hele startet med kornmangel i Hålogaland, dette førte til drap, som igjen utartet og førte til nye drap. Dette gjorde at Tore ble tvunget til å gå i opposisjon til Olav Haraldsson og han allierte seg med den danske kongen Knut den mektige. Konflikten endte med slaget på Stiklestad, der Tore drepte kong Olav.<br />Jeg skal giftes bort til Olve Grjotgardsson for å knytte allianser mellom de mektigste høvdingene i Hålogaland og Trøndelag. Olve er en veltalende mann av stor ætt. Han er hedning, og har derfor mange motstandere som ønsker han død. <br />439293071755 Jeg er Astrid Olofsdotter av Svitjod, <br />gift med Olav den Hellige<br />Jeg er Astrid Olofsdotter av Svitjod.  Jeg ble født omkring 995 i Svitjod (nåtidens Sverige). I 1019 giftet jeg meg med kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge og var dronning her i Norge frem til den danske kongen Knut overtok makten i 1028.  <br />Jeg var datter til Olof Skötkonung, sveakongen,  og hans frille (elskerinne), Elda. Jeg hadde en vanskelig oppvekst med en stemor som ikke var god mot meg og mine søsken. Det resulterte i at far sendte meg og mine søsken, Emund og Holmfrid,  til å bo hos fremmede. Jeg havnet hos den framstående Egil og bodde største delen av min oppvekst i Västergötland.<br />Mitt ekteskap med Olav " den hellige" i 1019 var det første store vendepunktet i mitt liv. Olav hadde i utgangspunktet et løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, min halvsøster, som ikke ble innfridd.  Ingegjerd giftet seg med storfyrsten av Novgorod, og faren min tilba da å gifte bort meg for å holde på samme avtalen som før.<br />Min mann Olav, var en svært travel og viktig skikkelse i Norge på tiden.  Men ikke alle var enige i hans politiske ideer. De norske høvdingene hadde svært lite til overs for Olav, det skyldtes at høvdingene, som Erling Skjalgsson og Tore Hund, tenkte først og fremst på ættens framgang, noe som stredet imot Olav sitt mål om å samle Norge som et kristent rike.  Mens Olav kjempet for et sentralisert norsk monarki, ønsket høvdingene  å beholde den tradisjonelle, usentraliserte strukturen med små og uavhengige kongedømmer med et tingssystem. De Olav brukte kristningen av Norge mer som et mektig politisk redskap til å rive høvdingsystemene overende.  Erling Skjalgsson var den fremste lederen av motstanderne mot Olav.  Høsten 1022 samlet han en hær for å gå i mot Olav,  og de møttes ved slaget i Søknasundet.  Der det endte med at min mann tok livet av Erling.<br />Min mann hadde kommet et stykke på vei da han gikk for å ta Trøndelag. Da min mann sov natten før slaget ved stiklestad, hadde han merkelig drøm. I drømmen klatrer han oppover en stige som når helt opp til himmelen. Han lovte så sine menn at gud vil gi dem større lønn enn verdier av denne verden.  Men Olav møtte en større hær enn sin egen i Trøndelag, det var også her han hadde vært minst populær. Så den 29 juli 1030 dør han.<br />Etter Olav sin død begynte mange å tenke på han som en hellig mann og han ble stemplet under navnet Olav  den Hellige. Dette skyldes en rekke uforklarlige hendelser som skal ha funnet sted etter hans død. Etter hans død ble han lagt inn i et skur. Om natten hadde ne blind mann gått inn i skuret og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod og fått tilbake synet igjen. Senere ble liket gravlagt ved Nidaros. Det ble så sagt at etter et år ble Olav gravd opp igjen og da skal hår, negler og skjegg ha fortsatt å gro. Det ble i ettertid reist en praktfull kirke i Nidaros til ære for min mann og han klarte etter sin død det han ikke lyktes med i løpet av livet sitt, å samle Norge til et kristent rike.<br />Etter min mann sin død levde jeg som enke helt til 1035 da jeg døde.<br />http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Dronning%20Astrid%20Olofsdotter%20av%20Sverigeeng.asp<br />http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hund<br />http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige<br />Bildet: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Astrid_olofsdatter-taler.jpg/220px-Astrid_olofsdatter-taler.jpg <br />279590533655Sigvat Skald<br />Jeg er Sigvat Tordsson, men de fleste kjenner meg som Sigvat Skald. Jeg ble født og oppvokst på Island. Som ung reiste jeg til Norge, der jeg bosatte meg på en gård i Trøndelag. Jeg arbeidet som skald i Olav Haraldssons tjeneste. <br />Det var under ett av Kong Olavs besøk i Trøndelag i 1015 jeg bestemte meg for å oppsøke han. Først etter noen overtalende kvad fikk jeg tittelen hirdskald og en gullring som veide en halv mark i skaldelønn (ca. 100g). Siden den gang jobbet jeg trofast ved kongens side. <br />Det første året som kongens skald skrev jeg blant annet Nesjavísur, et kvad om sjøslaget mellom Kong Olav og Svein jarl utenfor Brunlanes. Jeg skrev vel godt over 160 prisings kvad til kongen, i min tid i tjeneste hos han. Dette førte til at jeg oppnådde høy rang i hirden som kongens nærmeste rådgiver og fikk tittelen marskalk. <br />I 1026 var jeg på pilgrimsferd i Roma og det var på hjemreisen jeg fikk høre om Kong Olavs fall på Stiklestad. Det ble påstått at Tore Hund var den som hadde satt dødsstøtet. Jeg skrev et kvad om hvordan slaget endte, der jeg priset kongen. <br />Ettersom flere av bøndene hadde sagt at de ville brenne eller senke liket av kongen ned i sjøen hvis de fant det ble kongens lik flyttet fra slagstedet på Stiklestad av Torgils Hålmuson og sønnen Grim. De tok med kongen til Nidaros, der liket ble gravlagt i all hemmelighet. Tolv måneder og fem dager etter kongens fall ble liket gravd opp igjen, og da kunne man se at kongens hår, skjegg og negler hadde fortsatt å gro etter hans død. Dette styrket troen på at Olav Haraldsson var hellig, og han fikk navnet Olav den Hellige. <br />Kongens sønn Magnus tok over som konge og jeg fortsatte å jobbe under hans tjeneste. Magnus begynte å snu ryggen til de som hadde stått i mot hans far, og dette førte til at mange av bøndene begynte å mislike han. Ved hjelp av mine kloke råd fikk jeg han til å legge om og slutte fred med dem. Dette gjorde at han etterhvert fikk navnet Magnus den Gode.<br />Jørgensen, Jon Gunnar, Sigvat Tordsson, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sigvat_Tordsson/utdypning, (26. mars)<br />Wikipedia, Sigvatr Þórðarson, http://en.wikipedia.org/wiki/Sigvatr_Þórðarson, (26. mars)<br />Krag, Claus, Olav 2 Haraldsson Den Hellige,<br />http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige/utdypning, (3. april) <br />Sturlason, Snorre, Snorres Kongesagaer,Gyldendal Norsk forlag, 5. utgave<br />Wikipedia, Olav den Hellige, http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_Hellige, (3. april)<br />Jeg er Kong Knut den mektige 3929380241300<br />Hei mitt navn er Knut den mektige jeg er født i 995 og jeg er vikinghersker her i Norge. Jeg ble døpt "Lambart" og liker å omtale meg selv som det, andre sier bare Knut, eller Knut den mektige. Dette navnet har jeg fått fordi jeg lyktes å legge Norge og deler av Sverige under mitt rike. <br /> <br />I 1028 gikk jeg til angrep mot Norge med 1400 skip. Nordmennene sluttet opp om meg og tvang Olav den hellige, som regjerte på den tiden, til å flykte. Dette føltes veldig bra.<br /> <br />For tiden er jeg konge i Norge men på merittlisten min har jeg kongetitler fra både Danmark og England. Jeg er faktisk konge i alle tre landene samtidig. <br /> <br />Når det kommer til Norge står jeg overfor en del utfordringer. Blant annet at folket gikk litt vekk fra kristendommen og tilbake til hedendommen etter at jeg jagde Olav den Hellige fra landet. Ellers er jeg ikke sikker på om folket ble så glade da de fikk meg som konge istedenfor Olav. De ble nok litt skuffet. Kan være på grunn av skattene og avgiftene jeg påla dem. <br />Vil du vite mer om meg må du lete godt for det står ikke så mye på Wikipedia og andre sider. Jeg døde forresten i 1035, og etter dette gikk det danske imperiet i oppløsning.<br />Kilder<br />Litteratur<br />Hans Jacob Orning m.fl, Mennesker i tid, Cappelen 2007<br />H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Store Norske Leksikon, Aschehoug og Gyldendaals 1990<br />Nettsider<br />Ukjent forfatter: http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_den_mektige [Lesedato: 04.04.11]<br />Ukjent forfatter: http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_II_av_Danmark [Lesedato: 04.04.11]<br />Ukjent forfatter: http://en.wikipedia.org/wiki/Cnut_the_Great [Lesedato: 04.04.11]<br />http://www.europas-historie.net/kongknut-a.htm<br />Jeg er Magnus Olavsson, sønn av helgenkongen<br />314833069215Jeg ble født i 1024 og er sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen og Alvhild. Jeg var konge i Norge fra 1035 til 1047 og konge i Danmark fra 1042 til 1047.<br />Min far døde av hogg i halsen, magen og låret da han var i Trøndelag. Det skjedde ved at etter at far kom tilbake til Norge, red han opp til Trøndelag, hvor han ikke var godt likt. Han og de andre kjempet tappert, men han faller, og invasjonen blir stoppet. Det sies at han gjorde en dårlig avgjørelse ved å reise til Trøndelag, der han var minst populær og møtte en hær mye større enn sin egen.  <br />Det var i sommeren 1035 at jeg ble hentet hjem fra Gardarike og hyllet som Norges konge av min fars fiender. De var gått lei av Svein Alfivason og den forhatte moren hans. Siden jeg bare var 11 vintre, måtte jeg ha stormenns hjelp til å styre landet. Blant dem var Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson.<br />Etter hvert som jeg vokste meg inn i kongerollen begynte jeg få mistro til de stormennene som gikk mot far i slaget på Stiklestad, og flere av dem flyktet landet. Noen fikk jeg tatt av dage, som Hårek fra Tjøtta, og jeg la under meg jordegodset deres. På den måten videreførte jeg de forhatte Alfiva-lovene, og jeg fikk mektige fiender. De samlet seg etter hvert for å drepe meg, slik de hadde drept min far. Sigvat skald skrev da et dikt som rådet meg om å bli Olav den helliges verdige sønn. Dermed ble landsforvisningen av bønder stoppet og jeg ble hyllet av folket som "Magnus den gode".  Mange mener det ikke var fordi jeg var så god, men fordi jeg ikke lenger var ond. <br />Kilder:<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_gode<br />http://portal.samlaget.no/kapittel.cfm?id=75-262-1<br />http://gs.haram.kommune.no/s21/Elevane/8.trinn/elevarbeid8/Microsoft%20Word%20-%20Historia%20om%20Magnus%20Olavsson.pdf <br />Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen<br />387032543180Jeg er pilgrimen Ragnhild<br />Jeg heter Ragnhild Magnusdotter og jeg er datter av Maria Thorvaldsdotter og Magnus Eivindsson. Jeg ble født på Eivindsgården i Hålogaland. Familien min driver med gårdsbruk, som har gått i arv i flere generasjoner. Jeg er nest eldst i en ungeflokk på fem. Min storebror Eivind vil arve gården og jordene etter mor og far. Resten av oss går en usikker framtid i møte. <br />Olav den Hellige var konge i Norge fram til slaget på Stiklestad. Etter hans død regner vi Norge som kristent. Tidligere trodde jeg på åsatroen. Det var mange ting som førte til at vi i min familie ble kristne. For det første var familien min verken rik eller fattig. Dermed øynet far min en mulighet til å styrke sin posisjon i lokalsamfunnet ved å akseptere troen til de høytstående mennene. I tillegg hørte vi rykter om at de som ikke gikk over til kristendommen ble hardt straffet. <br />475551534925Dermed var valget lett for min far da det en dag kom det to ridende menn med blanke våpen, og skjold som var hvite som snøen. Et kors i gull var preget inn i skjoldet. Mennene presenterte seg som Olav den Helliges menn, som kom med en åpenbaring. Deretter la de en brun bok på bordet, som de sa var hellig. Dette var grunnlaget for vår nye tro. <br />Den største utfordringen for meg og min familie var å forholde oss til Bibelens lære. For oss var det ikke vanlig å måtte følge regler knyttet til troen. Far min var veldig streng på at hele familien skulle bli ordentlige kristne mennesker. Han meldte seg derfor til tjeneste i Olav den Helliges hær. Han ble drept side om side med kongen på slaget på Stiklestad. Jeg ble stolt over at han hadde falt for de samme klingene som tok livet av kong Olav, som senere ble kjent som Norges fremste helgen. I Trondheim har de startet arbeidet for å reise en katedral til minne om St. Olav. For min del, er dette like mye en katedral for far min. Min pilgrimsferd er derfor både knytta til tro og ætt. <br />Kilder: <br />http://www.norsknettskole.no/student07/107monalilaa/fylkesvapen_i_trondelag.htm <br />http://www.nidarosdomen.no/nb-NO/kunnskap+historie <br />Mennesker I tid, Historieboka. <br />2453005262255Jeg er Benedikt ….<br />… og jeg er en cisterciensermunk. Vi munker har en ganske fri stilling her i landet. Jeg bor i det nye klosteret på hovedøya i Oslo. Klostrene vi har er alle bygd av tre og skal ikke være utsmykket med gull og sølv. Den eneste pynten vi kan ha i klosteret, er et maleri av Kristus malt på korset. Dette reflekterer livsstilen vår som er ganske enkel. Jeg kom hit til Hovedøya sammen med 12 andre munker, fordi vi fikk en oppfordring om å bygge et kloster her. Før lå det en veldig spesiell kirke her. Vi kom fra klosteret Kirkstead i Lincolnshire. <br />Det er nå en leder for hele kirken, og det er kongen. Han er kirkens overhode. Det er ikke lenger makt hos ættene rundt om kring her i landet, men makten ligger hos kongen. Kongen og hans stormenn gir len til kirken og vi eier 443 eiendommer og blant annet mange av storgårdene på fastlandet i Viken, foruten også et fiskeri og tømmeropplag. Rikdommen vår gjør klosteret til en maktfaktor i Norge, og abbedens stilling er sterk fordi Oslo-bispen ikke har noe å si over ham . <br />KILDER<br />http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Hoved%C3%B8ya<br />http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=<br />4287520-407670Jeg er Sverre Sigurdsson, kongsemne<br />Jeg er Sverre Sigurdsson. Jeg kan kalle meg kongesønn. Det er fordi moren min Gunnhild kalte meg det. Hun sa jeg var sønn av kong Sigurd Munn. Statusen som ”kongesønn” gir meg legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. <br />Jeg ble leder og konge hos ”Birkebeinerne” fordi høvdingen deres Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. Denne opprørsgruppen har fått navnet sitt på grunn av at de hadde dårlig stell med fottøyet sitt. De var fattige, derfor surret de bjørkenever rundt føttene for å holde varmen. <br />Mine fremste motstandere var kong Magnus Erlingsson og hans far, Erling Skakke. Det er mine motstandere fordi kirken står bak dem. <br />Jeg er en veldig god taktiker innen hærføring. Det viste jeg en gang da jeg og birkebeinerne slet oss fram til Nidaros og slo kong Magnus sine lendmenn. Men jeg fikk hjelp av kall fra Gud og ulike undere. <br />Jeg ble etter hvert enekonge, men striden hadde ikke nådd slutten. Nye flokker reiste seg. Blant dem kuvlunger, vårbelger, øyskjegger og de farligste av dem alle: baglerne. <br />KILDER:<br /> http://www.snl.no/Sverre_Sigurdsson<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson<br />413893062230Jeg er bisp Nikolas Arnesson…<br />Jeg er biskop Nikolas Arnesson. Jeg er sønn av Arne Kongsmåg på Ståreim og enkedronning Ingerid Ragnvaldsdatter, og halvbror av kong Inge 1 Haraldsson Krokrygg. Jeg tilhører en av landets fremste stormannsætter og har gjennom moren min slektstilknytning til den svenske og danske kongeætten.<br /> Jeg har vært Biskop i Oslo i mange år, og jeg er en av de ledende skikkelsene innen baglerpartiet. Baglerne er en flokk som ble stiftet av meg og Eirik av Nidaros, og den består for det meste av vikværinger. Baglerflokken har kjempet mot kong Sverre i mange år, og vi er hans farligste motstandere. Flokken fikk sitt navn av det norrøne ordet bagal, som betyr bispestav. Baglerne fører i Norge universalkirkens strid mot det sterke nasjonalkongedømmet, og vi går inn for kirkens, særlig erkebiskopenes, økonomiske interesser.<br />-444524130Jeg er Erling Skakke <br />10191752630805Jeg er Erling Skakke, jeg er en stormann. Min mor er Ragnhild Sveinkesdatter og min far er Orm Sveinsson. Jeg bor i den lille bygda Etne i vest-Norge. I de siste årene har det vært kriger i landet vårt. Det har vært krig om hvem som skal styre landet vårt, det har vært kamp mellom kongedømmene. Da stillinger som konger åpnet seg, ønsket jeg å stryke min makt. Dette var ikke bare lett, fordi selv om jeg er en Jarl, så har jeg ikke rett til å bli konge. Det jeg gjorde, var å sørge for at min sønn fikk makt. Da vi hadde valget mellom å underkaste oss Håkon Herdebrei valgte vi å heller skaffe oss en ny leder, og valget falt da på min fire år gamle sønn Magnus Erlingson. Jeg selv var ikke kongelig, men min kone Kristin Sigurdsdatter var datter av Sigurd Jorsalfare som var konge i nesten 30 år. Jeg ble flokkens øverste leder og klarte allerede ett år etter at jeg fikk denne tittelen å overraske Håkon og hans menn. Håkon ble drept og jeg utnyttet denne sjansen til å få min sønn utropt til konge på Øretinget i Bergen. Nå hadde jeg makten på min side, men jeg hadde ikke retten, for min sønn var ikke kongesønn. Jeg gikk inn i en ny allianse med kirken og fikk introdusert ett nytt kriterium, Kongen måtte være ektefødt. Dette gjorde at de andre mulige kongene falt ut og senere, i en alder av syv år, ble Magnus kronet. <br />Etter dette var jeg i en meget god posisjon, min sønn var Konge og jeg var hans høyre hånd. Han stolte på meg og hørte på mine råd, det var nesten som om jeg var konge selv. Det skal sies at det ikke bare var lett, jeg måtte kjempe for å holde sønnen min på tronen, jeg måtte utslette enhver motstander. Vi gikk senere inn i en allianse med den Danske kongen Valdemar den store. Han ble enda en sterk alliert til det norske kongedømmet, og jeg er ganske sikker på at denne borgerkrigstiden nå er over. <br />Kilder:<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden<br />http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skakke<br />http://snl.no/Erling_Skakke<br />Jeg er Inga fra Varteig, mor til Håkon den gode<br />Mitt navn er Inga fra Varteig. Jeg stammer fra en bondeslekt i Østfold, og har mange slektninger fra Varteig. I ung alder var jeg frille til Håkon Sverresson av Norge, og sammen fikk vi sønnen Håkon Håkonsson. Håkon døde brått bare 22 vintre gammel etter to år som Norges konge. Det gikk lenge rykter om at det var hans stemor Margrete som forgiftet ham. <br />34175702421255Etter kongens død, ble Norge ustabilt. Det ble kriger og uår, og riket ble delt mellom baglere og birkebeinere. På denne tiden bar jeg Håkon Sverressons sønn, og for meg var det både tungt og vanskelig og bære en slik potensiell tronearving midt i baglerriket. Jeg ble redd baglerne skulle ta sønnen min fra meg. Jeg bestemte meg derfor for å holde Håkon skjult. <br />Min sønns to første vintre var turbulente, men jeg fikk god støtte av birkebeinere. De førte min sønn og meg til Hamar, men vi reiste fort videre til Trondheim etter å ha møtt på baglere. Min sønn var bare litt over 1 vinter gammel under dette tokten. I frost og uvær førte birkebeinerne oss på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen hvor vi ble forfulgt av baglere. Til slutt nådde vi Nidaros, hvor vi førte sønnen min til kongsgården hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson. Her visste vi han ville være trygg. <br />Jeg giftet meg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, 19 vintre gammel, kort tid etter at jeg fødte min førstefødte Håkon. Vegard og jeg fikk sammen sønnen Olav Vergardsson.<br />Men da kong Inge Bårdsson døde, trengte birkebeinerne en ny leder i skrekk for banglerangrep. Det var mang en strid om Håkon Håkonsson var kongesønn, men etter min jernbyrd ble det bevist at jeg snakket sant. 13 vintre gammel ble min sønn Håkon Håkonsson kronet til konge.<br />Jeg er nå 45 vintre gammel, og er heldig som får oppleve minn sønn som en av Norges største konger, som også har vært med på å skape fred i riket. <br />Kildehenvisning:<br />Drols: ”Inga fra Varteig” http://www.drols.com/Inga%20fra%20Varteig.htm. Ukjent forfatter (leserdato 11.04.2011)<br />Wikipedia: ”Inga fraVarteig” http://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_Varteig- Ukjent forfatter (leserdato 11.04.2011)<br />Store norske leksikon: ”Inga Fra Varteig – Utdypning (NBL – artikkel) http://www.snl.no/.nbl_biografi/Inga_Fra_Varteig/utdypning. Forfatter Knut Helle (leserdato 11.04.2011)<br />286258024130Jeg er Sigurd Jorsalfare<br />Mitt navn er Sigurd Magnusson, også kjent som Sigurd Jorsalfare. Jeg forteller dette som gammel mann, og er nå rundt 38 vintre gammel. (Jeg er stor av vekst og har brunt hår. Jeg er mandig, men ikke vakker. Jeger vel voksen og snar i vendingen, fåmælt og som oftest lite vennlig, men jeg er trofast.)<br /> <br />Jeg rir inn i Miklagard med mine menn. Jeg er sønn av den avdøde kong Magnus III Berrføtt, og hans frille (elskerinne), Tora. <br />Jeg var nest eldst av 3 gutter og vi har alle forskjellige mødre, men vi hadde alle lik arveretter fordi vi alle er sønner av en konge.<br />Som ung gutt fulgte jeg min far på mang en reise til utlandet og på disse reisene fikk jeg oppleve hvordan det var å legge kolonier under oss! <br />Da jeg og min far på reise til Irland for å kapre kolonier, ble vi truffet av et bakholdsangrep, og jeg mistet min far allerede som 12-13 vintre gammel. <br />Da min far døde skulle jeg og mine brødre ta over makten og bli konger, men det var særlig de to andre (Øystein og Sigurd) som gjorde dette. Dessverre døde min yngste bror allerede som 3-4 vintre gammel, fordi han var syk..<br /> <br />Ettersom at jeg hadde vært på flere tokter med min far og var jeg mer verdenskjent enn min eldre bror Øystein var det derfor jeg ble valgt til å dra til Jórsalir (Jerusalem) på korstog/pilgrimsferd. Nettopp pga denne reisen fikk jeg hedersnavnet "Jorsalfare". <br /> <br />Reisen tok meg 3 vintre, og vi hadde 60 langskip med oss. I hvert av langskipene var det 100 mann, så vi var en stor styrke som dro ut fra Bjørgvin (Bergen). Vi overvintret i Sør-England hvor jeg møtte Kong Henrik. <br />Ferden var for oss meget rolig fordi vi passerte flest av de områdene som allerede var kristnet.<br />Lenger sør hadde muslimske herskere fortsatt kontrollen, og her var vi med i flere standhogg! Vi måtte skaffe mat, men vi måtte også slå tilbake det muslimske styret i Spania og Portugal!<br />Jeg erobret mange øyer og småbyer på min Jorsalferd, men vi ankom tilslutt Akersborg (Akko - De hellige land) og Jórsalir. <br />Av mine 6000 menn, var det til slutt bare 100 av dem som kom hjem til Noreg…<br />Da jeg kom hjem, hadde min bror Øystein bygget flere klostre, kirker og forsvarsverker.<br />Etter mye rivalisering med min bror, endte vi med å holde oss i hver vår del av landet, men da min bror døde av sykdom, etter å ha vært konge i 20 vintre, sitter jeg nå som enekonge over dette storslagne landet. <br />Kilder: <br />http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare <br />http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_1_Magnusson_Jorsalfare/utdypning <br />http://www.stovnerporten.no/konger/jorsalfar.htm <br />http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Sigurd%20I%20Magnuson%20Jorsalfare.asp <br />Bildet: http://nn.wikipedia.org/wiki/Fil:Magnussonnenes_saga_4_-_G._Munthe.jpg <br />

×