Int Photoshop010310
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,058
On Slideshare
1,028
From Embeds
30
Number of Embeds
3

Actions

Shares
Downloads
2
Comments
0
Likes
0

Embeds 30

http://interiorvg3katta.blogspot.com 18
http://interiorvg3katta.blogspot.no 11
http://www.techgig.com 1

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Enkelt kurs i Photoshop -verktøy lag og muligheter Inge Iversen Mars 2010
  • 2. Først en oversikt Verktøy Egenskaper Meny Paletter Nytt lag / søppel:
  • 3. Verktøy i Photoshop og snarveier:
    • V: Flytteverktøy
    • M: Markeringsverktøy
    • L: Lassoverktøy
    • W: Tryllestav m.m.
    • C: Beskjære
    • K: Stykkeverktøy
    • J: Healingbrush
    • B: Penselverktøy
    • S: Klone/stempel – verktøy
    • Y: Historieverktøy
    • E: Viskelær
    • G: Malingspann /eller forløpning (byttes vha skift)
    • R: Skarpt/uskarpt
    • O: Lysneverktøy
    • P: Penneverktøy
    • T: Tekstverktøy
    • A: Banekomp. markør
    • U: Rektangel verktøy
    • N: Notater
    • I: Pipette/dråpeteller
  • 4. Et voksent program…….
    • Photoshop fyller 20 år i år!
    • Her er et eldre verktøyskrin..
  • 5.
    • Konvertering til svart/hvitt
    • Den nye justeringen for å lage gråtonebilder ut av fargebilder har sikkert vært etterlengtet av mange. Man bruker i dag et utall av metoder for å utnytte fargeinformasjonen etter eget ønske når man konverterer til gråtonebilder. Den nye justeringsmetoden som også kan legges på som justeringslag, gjør dette arbeidet enklere. Ved hjelp av kontrollene i Tint-avdelingen, kan man også lage gode duotone bilder. Enklere kan det ikke bli. 
    • Glem kombinasjoner av ulike lag og bruk kun det ene nye. Kreative sjeler kommer dessuten helt sikkert opp med ulike kombinasjoner av justeringslag som ytterligere øker fleksibiliteten. Og ikke minst vanskelighetsgraden. Det bør være en viss prestisje i å konvertere til svart/hvitt ;-)
    •  
    Litt snadder for entusiasten: Konvertering til svart/hvitt
  • 6. De aller viktigste tastatursnarveiene på PC:
    • Ctrl. C : kopier
    • Ctrl. V: lim inn
    • Ctrl. S: lagre
    • Ctrl. N: åpne nytt bilde
    • Ctrl. O: åpne eksisterende bilde
    • Ctrl. X: klipp ut noe du har markert
    • Ctrl. Z: angre
    • Ctrl. P: skriv ut
    • Ctrl. D: ”avmarkere”
    • Ctrl. T: endre/transformere
  • 7. For den ivrige! Flere nyttige tastatursnarveier på PC:
  • 8. For den ivrige! Flere nyttige tastatursnarveier på PC:
  • 9. For den ivrige! Flere nyttige tastatursnarveier på PC:
  • 10. For den ivrige! Flere nyttige tastatursnarveier på pc:
  • 11. For den ivrige! Flere nyttige tastatursnarveier på pc:
  • 12. Sortere og holde orden på bildene - Adobe Bridge
    • Greit sted å systematisere bilder
    • Bridge og Adobe Camera Raw
    • Bridge har fått et nytt grensesnitt og mange nye funksjoner i CS3. Det første som slo meg, var at forhåndsvisningsruten var flyttet til høyre og at arbeidsområdet nå er delt i tre felt. I utgangspunktet ikke store endringer, men endringene blir mer tydelig når man ser hva de ulike feltene inneholder.
    Alternativer: Adobe Lightroom Aperture (Mac) Greie steder til å systematisere bilder med en god del redigeringsmuligheter!
  • 13. For den avanserte bruker:
    • Bedre Merge to HDR
    • Selve konverteringen til HDR er bedret. I tillegg kombineres funksjonen med den betydelig bedrede posisjoneringsmetoden. HDR-arbeid blir derfor enklere både under fotograferingen og under prosesseringen i Photoshop. Resultatet blir også bedre med mindre innslag av artefakter som må finpusses i etterkant.
  • 14. Avanserte redigeringsmetoder
    • Refine Edge
    • Den nye Refine Edge er en klar forbedring i forhold til tidligere metoder for å lage gode overganger i markeringer. Ved å justere ulike parameter, kan man finpusse markeringens kanter kjapt med ulike forhåndsvisninger. Gjetteleken er over og elementer frilegges perfekt. En vinner for alle som jobber med frilegging objekter.
    • Auto Align og Auto Blend
    • Den automatiske posisjoneringen av lag, er en klar vinner for alle som ønsker å sette sammen flere bilder til ett. Den strekker og tøyer de ulike lagene slik at posisjoneringen av elementene passer perfekt oppå hverandre. Etter en del testing er det rett og slett overraskende hvor bra det blir. En annen overraskelse er at man stort sett kan legge de ulike lagene oppå hverandre, klikke auto og Photoshop leser om lagene tilpasses oppå hverandre, om det skal lages et panoramabilde eller om du har flere bilder i høyde og bredde som skal limes sammen. Den automatiske blandefunksjonen sørger også for svært gode resultater om du for eksempel har ulik eksponering i de ulike bildene som limes sammen til et panoramabilde. Funksjonene fungerer så langt jeg har prøvd utmerket. Du finner dem begge under Edit-menyen.
  • 15. Om RAW (”råformat”)….
    • .PTX .PEF (Pentax)
    • .ARW .SRF (Sony)
    • .X3F (Sigma)
    • .ERF (Epson)
    • .MEF .MOS (Mamiya)
    • .TIF .KDC .DCR (Kodak)
    • .MRW (Minolta)
    • .NEF (Nikon)
    • .ORF (Olympus)
    • .DNG (Adobe, Pentax)
    • .PTX .PEF (Pentax)
    • .ARW .SRF (Sony)
    • .X3F (Sigma)
    • .ERF (Epson)
    • RAW (råformat) er egentlig ikke noe filformat, men et lagringsformat for data. Det inneholder all informasjon som sendes ut fra sensoren i et digitalkamera, det vil si rått (derav det engelske ordet "RAW"). RAW-filer er som regel ukomprimerte, men kan også være komprimerte (lossless). De er også i all hovedsak ubehandlet, det vil si at bildets verdier ikke er blitt justert for hvitbalanse, fargemetning, kontrast og andre faktorer. Råformatet kan i utgangspunktet ikke fremstilles som et bilde - det må konverteres først. Det kan sammenlignes med en film som ikke er blitt fremkallet. En RAW-fil kan med andre ord kalles et digitalt negativ. Konvertering fra RAW-filer til JPEG eller TIFF er ofte refererert til som digital fremkalling. RAW er et format som foretrekkes av profesjonelle fotografer, og det støttes kun av bedre digitalkameraer. Det finnes flere ulike typer råformater som er definert av produsenten til et digitalkamera eller av et annet selskap. Formatet kan også variere fra kamera til kamera fra samme produsent. Her er noen eksempler på ulike RAW-format (navn på produsent/utvikler i parantes):
    • .RAF (Fuji)
    • .CRW .CR2 (Canon)
    • .TIF .KDC .DCR (Kodak)
    • .MRW (Minolta)
    • .NEF (Nikon)
    • .ORF (Olympus)
    • .DNG (Adobe, Pentax
    .MEF .MOS (Mamiya) .TIF .KDC .DCR (Kodak) .MRW (Minolta) .NEF (Nikon) .ORF (Olympus) .DNG (Adobe, Pentax) .PTX .PEF (Pentax) .ARW .SRF (Sony) .X3F (Sigma) .ERF (Epson) .MEF .MOS (Mamiya) .RAW (Panasonic) .R3D (Red) Se en oversikt over noen kameraer som støtter ulike typer råformater på wikipedia.org . Adobe lanserte i 2004 standarden Digital Negative (DNG) som et forsøk på å få til et filformat for RAW-filer, slik at man kunne slippe problemene med å konvertere filer fra nye kameraer - les mer . Fordeler med RAW-filer Råformatet gir fotografen større kontroll over faktorer som hvitbalanse, fargemetning, kontrast og skarphet sammenlignet med for eksempel JPEG-formatet. Råformatet beskriver full tonedybde i et bilde. Med råformatet har fotografen større frihet til å finjustere og behandle bildet.
  • 16. Ulemper med RAW-filer RAW-filer er gjerne 2 eller 6 ganger så store som JPEG-filer, og det kan ta tid å skrive såpass store filer til minnekortet. Dette gjør at det er plass til et mindre antall bilder på et minnekort, pluss at dette blir en flaskehals i forhold til hvor mange bilder det går an å ta i minuttet. Det finnes ingen én standard for råformatet, og ikke alle bilderedigeringsprogrammer støtter råformatet, selv om denne støtten blir mer utbredt etter hvert. RAW-konvertering Når man fotograferer i RAW-format, er man avhengig av et skikkelig program for konvertering til TIFF eller JPEG, for å sikre en effektiv arbeidsflyt. Digitalkameraer som støtter råformatet kommer som regel med egne programmer som kan brukes til å konvertere RAW til TIFF eller JPEG. Det finnes også flere og flere bilderedigeringsprogrammer som har RAW-støtte, også programmer som er gratis. Blant gratisprogrammer som støtter en rekke RAW-formater er FastStone Image Viewer, Xnview, RawTherapee og RawShooter Essentials. Kommersielle programmer som Photoshop, Photoshop Lightroom eller Corel Paint Shop Pro Photo X2 kan brukes til å konvertere RAW-filer, men siden RAW-formatet varierer fra kamera til kamera trenger disse programmene ofte et tilleggsprogram ("plug-in") som støtter det spesifikke
  • 17. Filtyper…
    • "Joint Photographic Experts Group" (JPEG eller JPG) er egentlig en standard som spesifiserer en måte å komprimere bilder på, og ikke et bildeformat.
    • Fordelen med JPEG-filer er at de tar mindre plass enn RAW-filer - det er plass til flere bilder på minnekortet. RAW-filer må konverteres til et håndterbart format (TIFF eller det mer praktiske JPEG). RAW gir større frihet, men for amatørfotografer er det mindre viktig å ta vare på all informasjonen som RAW-filer inneholder.
    • En annen fordel med JPEG-bilder er at de ikke krever etterbehandling.
    • Enkelte kameraer gir muligheten til å lagre i både RAW og JPEG, og for mange er dette det beste alternativet. Fordel med dette er bedre arbeidsflyt, det vil si at man kan bruke JPEG for vanlige bilder, mens RAW for bilder man ønsker ekstra kontroll over. RAW+JPEG krever imidlertid større lagringsplass på minnekortet.
    • Med JPEG-formatet kan bildene komprimeres til under en tidel av filens opprinnelige størrelse, omtrent uten synlig tap av bildekvalitet.
    • JPEG kan ha enten lossy eller lossless komprimering. Med lossy komprimeringen reduseres filstørrelsen slik at dette går utover bildekvaliteten. Denne metoden brukes gjerne når bildekvalitet ikke er en avgjørende faktor.
    • Alternativet er lossless, men denne metoden brukes sjelden. Det er komprimeringen som reduserer filstørrelsen uten at dette går ut over bildekvaliteten. Denne metoden komprimerer mindre enn lossy, så den bør velges når bildekvalitet er viktigere enn filstørrelsen. Dessverre er den ikke tilgjengelig i digitalkameraer.
  • 18. Filtyper…
    • TIFF
    • "Tagged Image File Format" (TIFF) er en container for å lagre bilder, det vil si det passer godt for utveksling mellom programmer og plattformer. Formatet støttes i dag av de fleste bilderedigeringsprogrammene.
    • Fordelen med TIFF-filer er de er komprimerte med lossless-metoden, noe som innebærer at bildene beholder kvaliteten selv om filene lagres på nytt.
    • Formatet egner seg godt for publikasjoner i ulike slag, men er upraktisk i kameraer på grunn av stor filstørrelse. TIFF-filer kan gjerne bli over 20 MB, men størrelsen avhenger veldig av oppløsningen på kameraet.
    Exif "Exchangeable image file format" (Exif) er en spesifikasjon for bildeformatet som brukes i digitalkameraer. Hensikten er å registrere data som overføres mellom et digitalkamera og et bilderedigeringsprogram. Exif-filer registrer blant annet kamerainnstillinger, dato, tid, eksponering, bildestørrelse, komprimering og kameraprodusent. Denne informasjonen kan vises mange bilderedigeringsprogrammer - se en oversikt over gratisprogrammer i vår guide.
  • 19. Filtyper…
    • PNG (eller Portable Network Graphics ) (uttales «ping» eller staves) er et bildeformat uten kvalitetstap, som ble laget for å være en erstatning for GIF uten å kreve eller forutsette en patentlisens.
    • PNG-formatet har likheter med GIF-formatet, men i motsetning til GIF er ikke PNG-formatet begrenset til 256 farger for hvert bilde. Hver piksel i et PNG-bilde kan i tillegg inneholde grader av gjennomsiktighet (engelsk: alpha transparency ), altså en blanding av farge og gjennomsiktighet. Pikslene i et GIF-bilde kan bare enten være farget eller gjennomsiktig, altså ikke en blanding.
    • PNG-formatet brukes best til bilder som har store felter med helt lik farge, slik som mye av grafikken på websider har. Her vil PNG-formatet gi mindre filstørrelse enn fotoformatet JPEG . Dersom man bruker PNG-formatet på fotografier eller andre bilder som likner på fotografier, vil filstørrelsen bli relativt stor.
    • Filetternavnet til et PNG-bilde er nesten alltid png (eller PNG), og MIME -typen er image/png.
    • Trass i at PNG-formatet har muligheter for flere farger og grader av gjennomsiktighet, noe som kan være anvendelig blant annet på nettsider, har utbredelsen av det gått relativt sakte. Årsaker til dette kan være at
    • PNG ikke støtter animasjoner, slik GIF gjør. GIF-animasjoner er svært populære for bruk ved reklamer på internettsider.
    • Internet Explorer 6 ikke støtter grader av gjennomsiktighet. Pikslene vises enten som helt farget eller helt gjennomsiktig.
    • Det er satt igang mange aksjoner som «gif2png» og « burn all gifs », som forsøker å få flere til å bruke PNG-formatet.
  • 20. Filtyper… GIF (Graphics Interchange Format) er et 8-bit-per-piksel bitmap-billedformat som brukes for å lagre bilder. Formatet bruker en palett med opptil 256 forskjellige farger fra 24-bit RGB-fargerommet. Formatet ble introdusert av CompuServe i 1987 og har siden blitt brukt i stor utstrekning på World Wide Web på grunn av at formatet er vidt støttet og er lett å porte. Formatet støtter også animasjon og tillater dessuten separate paletter på 256 farger for hvert bilde. Et eksempel på et GIF-bilde. Et GIF-bilde bruker tapsfri komprimering slik at filstørrelsen til et bilde kan reduseres uten å endre den visuelle kvaliteten, så lenge bildet kan vises med maksimalt 256 farger. Denne begrensningen gjør GIF-formatet upassende for fargefotografier (som sees stort sett i JPEG-formatet) og andre bilder med kontinuerlige farger. Formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer. Mange programmerere ble overrasket da kompresjonsalgoritmen som brukes av GIF var patentert av Unisys, og at de måtte betale for å lage programmer som genererte GIF filer. Ønsket om et lignende format med færre lovlige begrensninger (og færre tekniske begrensninger som antall farger) førte til utviklingen av PNG (Portable Network Graphics) standard. Software Freedom Law Center hadde slått fast at siden 1. oktober 2006 er det ingen betydelige patentkrav ved bruk av GIF formatet[1]. Selv om den originale GIF og tilhørende patenter hadde gått ut, ble PNG fremdeles regnet som et teknisk overlegent alternativ og har blitt det tredje mest brukte bildeformatet på nettet.
  • 21. Mange fil-typer innenfor det grafiske…