2. Eleven skal kunne … vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land (gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk) Nå ute av læreplanen
4. Det norrøne alfabetet Norrøn litteratur er basert på det latinske alfabetet, som vi bruker i dag Viktigste unntak: á = diftongen ao, er der vi har å. Jf. sognamaol. é = je (isl. 'ég' blir uttalt 'jeg’) ð = th (stemt) som i engelsk 'the' f = uttales ’v’ o = å, som 'sove' eller 'over' på norsk. ó = diftongen ou, som engelsk lang 'o' (t.d. 'go') þ = th (ustemt) som i engelsk 'thing' ú = o som i 'nummer' eller 'to' ǫ = o som i engelsk ’port’
5. Kasus i norrønt Norrønt er et kasusspråk. Det vil si at det var bøyningsformen som avgjorde hvilken rolle et ord spilte i en setning. I moderne norsk er det i all hovedsakplasseringen av ordet i setningen som avgjør hvilken rolle det spiller. Norrønt har fire kasus: Nominativ – viser til subjekt i setningen Genitiv – eieform og etter preposisjonen ”til” Akkusativ – direkte objekt og etter enkelte preposisjoner (gegnum, um, fram um, útum) Dativ – indirekte objekt og etter enkelte preposisjoner (af, at, frá, hjá, ór)
6. Eksempel (fravirkeligheten?) Eksempel: Moderne norsk En konge drepte en ulv. (1) En ulv drepte en konge. (2) Norrønt Konungrdrap ulf. SVDO Ulf drap konungr. DOVS Ulfrdrap konung. SVDO Konungdrap ulfr. DOVS Siden norrønt er et kasusspråk, betyr ikke ordstillingen like mye for forståelsen av setningensbetydning som den gjør i moderne norsk. En konge drepte en ulv og En ulv drepte en konge har helt ulike betydninger i moderne norsk, men Konungr drap ulfog Ulf drap konungrbetyr nøyaktig det samme i norrønt.