SlideShare a Scribd company logo
1 of 11
Ove Eide: MELLOM BEKYMRING OG FASCINASJON Medieundervisninga i historisk lys (nokre moment frå føredrag i Bergen 11.5.2011)
Medieundervisninga er del av eit større samfunnsprosjekt: medieoppseding – eller oppseding til mediebruk. Skulen er  ein  av fleire aktørar med ansvar, ved sida av familien, frivillege organisasjonar og: media sjølv.
Nokre årstal: 1921:  ”Filmen i skoleundervisningens teneste”, rapport utgitt av Kommunenes Filmcentral 1931:  Skuleradio – med halvtimes temaprogram 1938:  Nic Waal:  Filmen og barna  (Tiden norsk forlag) 1939:  Normalplanen for skulen. Første gongen film er nemnt i eit plandokument for skulen
I læreplanane etter krigen er det særleg tre hovudmålsetjingar for medieopplæringa: 1: skulen skal vere ein motkultur 2: opplæring til kritisk tenking hos elevane (mottakarperspektiv) 3: elevane skal meistre teknikkar, kunne lage medieprodukt sjølve (sendarperspektiv)
Tre strategiar for å gje plass for medieopplæringa i skulen: 1: integrere i fag som norsk, samfunnsfag, forming, musikk 2: frivillege tilbod om opplæring i einskildmedium – som  valfag eller klubb/lag i skulens regi: foto, skuleavis, film, EDB 3: eit eige mediefag, med heilskapleg perspektiv.
1970-åra er gjennombrotstiåret for meir systematisk satsing på mediefagopplæringa.
1970-åra 1970: Avis i skolen 1971: Landslaget for medieundervisning blir skipa 1974: Mønsterplan for grunnskulen, valfaget Mediakunnskap 1976: Nye læreplanar i vgs: valfag Film
1980-åra: 1985: Mediekunnskap vert innført som nytt linjefag i vgs med 3 t/v (vg2) og 5 t/v (vg3) 1987: Ny Mønsterplan for grunnskulen, nemner fleire stader ”den nye data- og medieteknologien”, som skal integrerast i mange fag. I norsk er ”medier og edb” eitt av fem hovudemne
1990-åra: 1994: Reform – 94 i vgs, fire modular å velje mellom, alle med 5 t/v. Ei journalistisk tilnærming skal binde faget saman 1997: L-97 for grunnskulen, mindre vekt på medieemne enn i M-87. Læreplanens Generelle del gjeld både for grunnskule og vgs: delvis prega av skepsis mot ungdoms- og fritidskulturen.
2000-talet 2000: MK som eige programområde  2006: medieemna er integrerte i fleire fag. Norsk får samansette tekstar som eige hovudområde. Den generelle delen av læreplanen frå 90-åra vert ståande uendra.
[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]

More Related Content

More from Jo Bjørnar Hausnes

Similarities & differences (student presentation)
Similarities & differences (student presentation)Similarities & differences (student presentation)
Similarities & differences (student presentation)Jo Bjørnar Hausnes
 
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)Jo Bjørnar Hausnes
 
Uusikaupunki (student presentation)
Uusikaupunki (student presentation)Uusikaupunki (student presentation)
Uusikaupunki (student presentation)Jo Bjørnar Hausnes
 
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013Jo Bjørnar Hausnes
 
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter dødenSigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter dødenJo Bjørnar Hausnes
 

More from Jo Bjørnar Hausnes (10)

Similarities & differences (student presentation)
Similarities & differences (student presentation)Similarities & differences (student presentation)
Similarities & differences (student presentation)
 
Wales (student presentation)
Wales (student presentation)Wales (student presentation)
Wales (student presentation)
 
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)
A day in the life of.. Cardiff and Vale College (student presentation)
 
Wales (student presentation)
Wales (student presentation)Wales (student presentation)
Wales (student presentation)
 
Uusikaupunki (student presentation)
Uusikaupunki (student presentation)Uusikaupunki (student presentation)
Uusikaupunki (student presentation)
 
Informasjon VG1 BHG (2013)
Informasjon VG1 BHG (2013)Informasjon VG1 BHG (2013)
Informasjon VG1 BHG (2013)
 
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013
BHG: Presentasjon for ungdomsskoleelever våren 2013
 
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter dødenSigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden
Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden
 
InDesign CS5 - introduksjon
InDesign CS5 - introduksjonInDesign CS5 - introduksjon
InDesign CS5 - introduksjon
 
Web 2.0
Web 2.0Web 2.0
Web 2.0
 

Ove L. Eide - Medieundervisninga i historisk lys

  • 1. Ove Eide: MELLOM BEKYMRING OG FASCINASJON Medieundervisninga i historisk lys (nokre moment frå føredrag i Bergen 11.5.2011)
  • 2. Medieundervisninga er del av eit større samfunnsprosjekt: medieoppseding – eller oppseding til mediebruk. Skulen er ein av fleire aktørar med ansvar, ved sida av familien, frivillege organisasjonar og: media sjølv.
  • 3. Nokre årstal: 1921: ”Filmen i skoleundervisningens teneste”, rapport utgitt av Kommunenes Filmcentral 1931: Skuleradio – med halvtimes temaprogram 1938: Nic Waal: Filmen og barna (Tiden norsk forlag) 1939: Normalplanen for skulen. Første gongen film er nemnt i eit plandokument for skulen
  • 4. I læreplanane etter krigen er det særleg tre hovudmålsetjingar for medieopplæringa: 1: skulen skal vere ein motkultur 2: opplæring til kritisk tenking hos elevane (mottakarperspektiv) 3: elevane skal meistre teknikkar, kunne lage medieprodukt sjølve (sendarperspektiv)
  • 5. Tre strategiar for å gje plass for medieopplæringa i skulen: 1: integrere i fag som norsk, samfunnsfag, forming, musikk 2: frivillege tilbod om opplæring i einskildmedium – som valfag eller klubb/lag i skulens regi: foto, skuleavis, film, EDB 3: eit eige mediefag, med heilskapleg perspektiv.
  • 6. 1970-åra er gjennombrotstiåret for meir systematisk satsing på mediefagopplæringa.
  • 7. 1970-åra 1970: Avis i skolen 1971: Landslaget for medieundervisning blir skipa 1974: Mønsterplan for grunnskulen, valfaget Mediakunnskap 1976: Nye læreplanar i vgs: valfag Film
  • 8. 1980-åra: 1985: Mediekunnskap vert innført som nytt linjefag i vgs med 3 t/v (vg2) og 5 t/v (vg3) 1987: Ny Mønsterplan for grunnskulen, nemner fleire stader ”den nye data- og medieteknologien”, som skal integrerast i mange fag. I norsk er ”medier og edb” eitt av fem hovudemne
  • 9. 1990-åra: 1994: Reform – 94 i vgs, fire modular å velje mellom, alle med 5 t/v. Ei journalistisk tilnærming skal binde faget saman 1997: L-97 for grunnskulen, mindre vekt på medieemne enn i M-87. Læreplanens Generelle del gjeld både for grunnskule og vgs: delvis prega av skepsis mot ungdoms- og fritidskulturen.
  • 10. 2000-talet 2000: MK som eige programområde 2006: medieemna er integrerte i fleire fag. Norsk får samansette tekstar som eige hovudområde. Den generelle delen av læreplanen frå 90-åra vert ståande uendra.
  • 11.