1. Ove Eide: MELLOM BEKYMRING OG FASCINASJON Medieundervisninga i historisk lys (nokre moment frå føredrag i Bergen 11.5.2011)
2. Medieundervisninga er del av eit større samfunnsprosjekt: medieoppseding – eller oppseding til mediebruk. Skulen er ein av fleire aktørar med ansvar, ved sida av familien, frivillege organisasjonar og: media sjølv.
3. Nokre årstal: 1921: ”Filmen i skoleundervisningens teneste”, rapport utgitt av Kommunenes Filmcentral 1931: Skuleradio – med halvtimes temaprogram 1938: Nic Waal: Filmen og barna (Tiden norsk forlag) 1939: Normalplanen for skulen. Første gongen film er nemnt i eit plandokument for skulen
4. I læreplanane etter krigen er det særleg tre hovudmålsetjingar for medieopplæringa: 1: skulen skal vere ein motkultur 2: opplæring til kritisk tenking hos elevane (mottakarperspektiv) 3: elevane skal meistre teknikkar, kunne lage medieprodukt sjølve (sendarperspektiv)
5. Tre strategiar for å gje plass for medieopplæringa i skulen: 1: integrere i fag som norsk, samfunnsfag, forming, musikk 2: frivillege tilbod om opplæring i einskildmedium – som valfag eller klubb/lag i skulens regi: foto, skuleavis, film, EDB 3: eit eige mediefag, med heilskapleg perspektiv.
7. 1970-åra 1970: Avis i skolen 1971: Landslaget for medieundervisning blir skipa 1974: Mønsterplan for grunnskulen, valfaget Mediakunnskap 1976: Nye læreplanar i vgs: valfag Film
8. 1980-åra: 1985: Mediekunnskap vert innført som nytt linjefag i vgs med 3 t/v (vg2) og 5 t/v (vg3) 1987: Ny Mønsterplan for grunnskulen, nemner fleire stader ”den nye data- og medieteknologien”, som skal integrerast i mange fag. I norsk er ”medier og edb” eitt av fem hovudemne
9. 1990-åra: 1994: Reform – 94 i vgs, fire modular å velje mellom, alle med 5 t/v. Ei journalistisk tilnærming skal binde faget saman 1997: L-97 for grunnskulen, mindre vekt på medieemne enn i M-87. Læreplanens Generelle del gjeld både for grunnskule og vgs: delvis prega av skepsis mot ungdoms- og fritidskulturen.
10. 2000-talet 2000: MK som eige programområde 2006: medieemna er integrerte i fleire fag. Norsk får samansette tekstar som eige hovudområde. Den generelle delen av læreplanen frå 90-åra vert ståande uendra.