Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden

1,035 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,035
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
97
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sigurd Allern - Om journalistikk og livet etter døden

  1. 1. + Om journalistikken og livet etter døden Sigurd Allern, Universitetet i Oslo
  2. 2. + Demokratiargumentet  ”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999)  Mediene som kanal, arena og aktør  Public service og pressestøtte  Men er journalistikk avhengig av journalister?  Og er journalistikk avhengig av tradisjonelle nyhetsmedier?
  3. 3. + Medier er ikke journalistikk  Medier kan formidle alle typer budskap, for eksempel underholdning, reklame, propaganda, børsmeldinger, værmeldinger, personlige bilder og ytringer  Bare deler av mediene forvalter den journalistiske institusjonen, og noen melder seg ut av den, som TV3 og TV Norge – eller Blondinbella
  4. 4. + Dystert scenario for pressen  Mange snakker om papiravisens død.  Inntektene fra nye medier kompenserer ikke inntektsbortfall i avisene  Mange, også i avisbransjen, opptrer offentlig som om begravelsen er nær
  5. 5. + ”Newspaper Extinction Timeline” (Russ Dawson, australsk medieanlytiker: www.futurexploration.net) Land Antatt dødsår USA 2017 Storbritannia, 2019 Island Norge, Canada 2020 Danmark 2023 Sverige, Sveits, 2025 Polen Tyskland 2030 Japan, Kina 2031 (storbyene) Russland, Tyrkia 2036
  6. 6. + Et selvoppfyllende profeti?  Noen snakker avisen ned, satser utelukkende digitalt og lar papiravisen betale kalaset  Andre stritter imot, prøver å kombinere avisutvikling med inntektsgivende digitale tilbud  Ulike strategier:  Satsing på alle plattformer  Restriktiv satsing på nett  Betaling på nett
  7. 7. + To mediehus om utviklingen  Norsk mediebransje i dramatisk endring. En stadig mindre andel leser aviser.. (A-pressens forklarer hvorfor de kjøper Edda Medias aviser)  ”Norske avishus går bedre, og har større utviklingsmuligheter enn det A-pressen gir inntrykk av (Polaris media)
  8. 8. + Grunn til forsiktig optimisme?  ”… Papiropplaget er stabilt, og inntekter fra nett og andre digitale medier er i sterk vekst” (Medieselskapet Jærens avis)  ”..vern om papirutgaven må være en sentral del av framtidsstrategien” (forsker Sigurd Høst, 2012)
  9. 9. + USA og EU er ikke hele verden  Det trykte avisopplaget stiger i Asia og Latin- Amerika, spesielt i India  Antallet avistitler i verden har blitt flere  Størst fall for gratisaviser  Nyheter på nett og mobil lages i stor grad av gamle avishus
  10. 10. + Journalistikken – en Zombie?  Finansieringen fungerer ikke  Publikum er ikke interessert  Et homogent samfunn med behov for felles nyheter finnes ikke lengre  Journalistikken en Zombie som vakler vider  Nettverksamfunnet er svaret  (Mark Deuze, 2006)
  11. 11. + Journalistikk av folket for folket?  ”Plutselig vet ingen –ingen! – hva det vil si å være journalist…  …på mindre enn ti år har yrket falt sammen i biter, blitt løst opp, splittet”  (mediekommentator Anders Mildner, Sverige)
  12. 12. + Har brukerne overtatt?  Amatørjournalistens bidrag:  Tips og historier  Bilder  Kommentarer  Men hvem velger ut og redigerer?  Gratis arbeidskraft!
  13. 13. + Brukernes to roller  ”Forskningen viser at brukerne primært får en rolle som materialinnsamlere ved ulykker og kriser… og alternativt bidrar med mykere materiale som feriebilder og morsomheter”  Brukerne anvendes også som distributører – og for å kommentere ferdig materiale (Michael Karlsson, medieforsker)
  14. 14. + Forskningens foreløpige konklusjoner  Tradisjonelle journalistisk idealer og normer er etter 17 år med internett i liten utstrekning endret  Samfunnsinteresserte bloggere bruker i stor grad etablerte journalistiske normer  Den største anerkjennelsen for nye medierøster er å bli anerkjent og omfavnet av de gamle, etablert mediene
  15. 15. + Skillet journalistikk og PR Normative krav Public relations  Bearbeidet informasjon med  Bearbeidet informasjon styrt nyhetsinteresse på et av avsender publikumsmarked  Sannhet i den grad den  Sannhetskrav og kildekritikk tjener avsender  Sjangrer: Nyhet, feature, kommentar  Kildestyrte budskap som informasjonssubsidier  Redaktøransvar  Utnyttelse av journalistiske  Etisk ansvar formater
  16. 16. + VISA satser på sosiale medier i OL  Kampanje knyttet til Sommerolympiaden i London: GO WORLD  Idrettsfans i 70 land skal få bruke facebook.com/visa til å hilse sin fans med kommentarer og bilder  Visa tilbyr også Twitter (@teamvisa, hashtag #VISAGOWORLD  VISA YOUTUBE channel
  17. 17. + Kampen om kundene  ”Mengdene av data som Facebook og Google samler har to bruksmåter.  For brukerne gir de personlig relevante nyheter og resultater  For annonsører er dataene nøkkelen til å finne kjøpere  Gmail, Gchat, Google Voice osv. handler om å låse dine vaner og informasjonsbehov til konsernet
  18. 18. + Journalistikken som institusjon  Normer og sjangerkrav og  ”Uten å gripe det historiske og forventinger deles av samfunnsmessige ved journalister og publikum journalistikken, har vi en fattig forståelse av denne viktige  Relasjoner mellom journalister aktiviteten” (Martin Eide, 2011) og deres kilder. Etablerte former for samhandling  150 år med forventinger knyttet til medienes roller og betydning  Sannhetskrav og etisk for den offentlige smtalen selvregulering  Ideologien om et ”samfunnsoppdrag” – en kontrakt
  19. 19. + Pengene eller livet  Ordet og pengene  Børsnotering og avkastningskrav  ”Slanking” og utsvetting  Lavkostnadsjournalistikk  ”Snill journalistikk” som høster reklame  News of the World som skrekkeksempel
  20. 20. + Kvalitetsjournalistikkens pris  Kunnskaper og kildenettverk  Tid til undersøkelser, kryssjekking og kildekritikk  Ressurser til reportasjer  Prioritering av publikumsdialog  Public service og alternative medier  Pålitelighet og troverdighet som merverdi

×