2. Proteinsyntesen
• Ulike gener inneholder
forskjellig informasjon.
• Alle celler har det sammen
DNA, men det er ikke alle
genene som er aktive i en
bestemt celle.
• De aktive genene blir
kopiert.
• Kopien kalles RNA (mRNA).
• Kopieringen av DNA til RNA
skjer inne i cellekjernen.
• RNA sendes så ut av
cellekjernen.
3. Oppbyggingen av RNA
• RNA består av bare ett stigebein.
• Hvert RNA-molekyl inneholder bare informasjonen
i ett gen. (DNA inneholder alle gen)
• Sukkeret i stigebeinet er ribose (deoksyribose i
DNA).
• Inneholder basen U (uracil) i stedet for T (tymin).
• Basene er festet enkeltvis til stigebeinet.
• RNA skal bare virke en kort periode, og kasseres
etter bruk. Det produseres nye RNA når det er
bruk for det.
4. Arvestoffets kjemi, noen begrep
Begrep Forklaring
Nitrogenbase Ringformet molekyl som inneholder nitrogen. To ulike strukturer, der A og G
likner hverandre, og C, T og U likner hverandre. Molekylet reagerer basisk.
A,T, C, G og U Nitrogenbasene: A = adenin, T = tymin, C = cytosin, G = guanin, U = uracil
Hydrogenbinding Binding mellom hydrogen i et molekyl og et elektronegativ atom i et annet
molekyl. Denne bindingen er ikke så sterk som bindingene inni molekyler.
Fosfat Et ion (ladet molekyl) som består av fosfor og fire oksygenatom.
Kjemisk formel PO43– . Vi finner fosfat mellom sukkermolekylene i
stigebeinene i DNA og RNA.
Sukkeret ribose Ringformet molekyl med fem karbonatomer, fire av disse inngår i ringen.
Finnes i RNA.
Sukkeret Bygget opp som RNA, men har et oksygenatom mindre (derav navnet
deoksyribose deoksyribose). Finnes i DNA.
DNA Står for deoksyribonukleinsyre, fra engelsk deoxyribonucleic acid.
RNA Står for ribonukleinsyre, fra engelsk ribonucleic acid.
5. Fra DNA til RNA
• Når informasjonen i et gen skal brukes,
kopieres den aktuelle DNA-biten til RNA.
• DNA åpnes ved hjelp av enzymer.
• Nukleotider settes sammen til mRNA.
Enzymer frakter frie nitrogenbaser fra
cytoplasma.
• mRNA = messengerRNA.
• Basererekkefølgen i mRNA er den samme
som på det motsatte (komplementære)
beinet av DNA. U erstatter T.
• Når genet er avlest, lukkes DNA ved hjelp
av enzymer.
• mRNA vandrer ut av cellekjernen til
ribosomene i cytoplasma, der proteinene
settes sammen.
6. Fra RNA til protein
• mRNA avleses av ribosmer, de blir avkodet.
• Ribosomene beveger seg langs DNA-tråden.
• En type RNA kalt tRNA frakter aminosyrene til riktig sted.
• Etter at en aminosyre er koplet på den voksende
proteinkjeden, trekkes en ny aminosyre på plass.
• Sammenføyningen av aminosyrer til proteiner kalles
proteinsyntesen.
7. Til hvert protein hører en bestemt
sammensetning av tripletter i DNA-molekylet
• En bestemt rekkefølge på de tre
basene i en triplett danner koden for
en bestemt aminosyre.
• Det er 64 mulige tripletter, men bare
20 aminosyrer som bygger opp
proteinene.
• Hver aminosyre kan ha mer enn en
triplett.
• DNA-triplettene CCC, GGT, GGG og
GGA koder alle for aminosyra glysin. Over ser vi forenklet hvordan hormonet
• mRNA-triplettene blir da GGG, CCA, insulin dannes. Merk at 52 tripletter gir 51
aminosyrer. Slutt-tripletten koder ikke for
CCC og CCU. en bestemt aminosyre.
8. Ribosomene gjenkjenner aminosyrene ved hjelp
av tRNA
• Hver aminosyre som skal bindes på den
voksende proteinkjeden er festet til en type
RNA som kalles tRNA.
• tRNA = transfer RNA eller transport RNA
• tRNA har tripletter (kodoner) som
samsvarer med triplettene på mRNA.
• AUG på mRNA (startkodon) gir UAC på
tRNA. tRNA med tripletten UAC vil derfor
bære med sed aminosyren metionin.
• tRNA festes på riktig sted på mRNA ved
hjelp av ribosomene og aminosyren kobles
på proteinkjeden.
