Stene, fridtjov svømmeklubben vår i 70 år - halden svømmeklub 1918-1988

1. Fridtjov Stene
Svømmeklubben vår i 70 år
Halden Svømmeklub
1918 - 1988

2. Innhold
1. Forord
2. Svømmeidrettogsvømmesak
Svømmeidrettene.Svømmesaken
NorgesSvømmeforbund
3. HaldensSvømmeklubblirstiftet
HilmerBjørlingserrindringer
Stifterne ogdenførste virksomhet
4. Svømmere ogstevnerførkrigen
1920-årene. 1930-årene.
5. En glansperiode forstupingogvannpolo
Vannpolo.Stuping.
6. Svømmeidrettenssamfunnsoppgave
Barnas svømmeskole
7. Oppstartingetterkrigen
Administrative oppgaverogsosialtliv,
De første svømmeresultater.
8. Treningenblirsatti system
Treningsmengdensutvikling.
Nye treningsprogrammerogprinsipper
9. Nye tider
1950-årene. 1960-årene.1970-årene.
1980-årene
10. Drømmenomet uteanlegg
11. Reiser,stevnerogkameratskap
12. I dag og i morgen
vedDyril Melberg
Lister

3. FORORD
Vi ønskermeddenne jubileumsbokenågjøre alle i Haldenkjent medsvømmeklubbenvår,med
svømmere,sosialtliv,stevnerogresultateri løpetav70 år. En fremstillingsomdekkeraltogalle er
ikke muligmedet begrensetsidetall.Vi måderforvelge utglimtfraklubbensforskjellige perioderfor
å vise denutviklingsomsvømmeidretteni Haldenhargjennomgåttnårdetgjeldertreningog
resultater.Vi håperogsåå få gittet bilde avdentrivsel,detgode samholdogkameratskapsomhar
gått som ennerve igjennomhele klubbenshistorie.Klubbenharværtetgodtstedå være for byens
unge i alle år,og de som har gått overi veteranenesrekkerfølersegfortsattknyttettil klubben.Det
er ogsåviktigfoross å få fremat svømmeidrettensidéerogidealerdekkersåmye merenndenrene
konkurransesvømming.Deternokmange ildsjelerogmange hendelsersomburde værtnevnt,men
som vi ikke harfått plasstil.Vi kanikke annetennå be om unnskyldningfordetvi har måttetutelate.
Stoff til bokenharvi fåttfra mange kilder.HåkonMelberghari mange år samletstoff om
svømmeklubbensombilder,avisutklipp,artikler,brever,oghanhar selvskrevetartikleroglaget
oversikterovermye somharskjedd.Hanhar bidratt medmye av stoffeti boken,ogvi må rette en
takk til hamfor dethan har tatt vare på og skrevet.
Vi har også fått stoff somsvar på etspørreskjemavi sendte tilsvømmere somharværtmedfra 1920-
årene og framtil vår egentid.Noenav svarene harvi kunne lage statistikkover,ogdenviser
interessantesidervedutviklingen.Såharvi samletgrupperavtidligere svømmere fraalle perioder
og snakketsammenmeddemomliveti svømmeklubben,omtrening,stevner,opplevelserogsosialt
liv.Detvar interesse ogiverforsvømmingenhosalle vi møtte,selvomde eldste nå varkommetover
80 år i alder.
Spørreskjemaeneoggruppesamtalenehargittosset godtbilde avklubbenshistorie,ogvi harfått et
vell av«gode historier».Vi tarmedflere avdisse historiene.Leserne mådaikke ta demsom
historiske fakta,mense pådemsomgode historieromsvømmemiljøet.
Vi vil takke alle somhar svartpå spørreskjemaet,ogsomhar kommettil våre samtalegrupper.Såmå
vi takke alle somhar sendtoss fotografierog avisutklipp.Takkmåvi også rette til Halden
Arbeiderbladsomharlattoss få lovå plukke fotografierfraderesbildearkiv.Pådenmåtenharvi fått
flere bilderenndetvi har kunnetbruke,mendeterogsåperiodervi gjerne ville hattflerebilderfra.
Takkenomfatterogsåde som har værtmedpå å velge utbilderoghjulpettil medåidentifiserede
som ermedpå bildene.
Vi oppgirnavnpå personene påbildene vanligvisfravenstre mothøyre,førstde i bakerste rekke og
så fremover.
En særligtakkmå vi rette til Kari Weel somhar gjenopplivet idyllenpåvåre gamle badeplassermed
sine tegninger.Etstortarbeidhar ogsåSølvi Olsengjortvedåskrive listeroverstyremedlemmer,
mesterskap,rekordersomvi må takke henne for.Såmå vi fremheve FinnTønnesensomharvært
krumtappeni dethele oghar fått gjennomførtaltsomer planlagt.Hanhar også utførtet krevende
arbeidvedå lage tabellene overbestetidene i de forskjellige 5-årsperioder.De girosset interessant
bilde avutviklingen.
Mai. 1988

4. Jubileumskomiteen
Anne-Brit Berg Yngvar Karlsen Sverre Andersen
Finn Tønnesen Johnny Halvorsen Håkon Melberg Fridtjov Stene
Heming Olsen Vibeke Ystrøm

5. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 1 (forord):
Side 6:
Aktive på 1920-talletsammen med samtalelederne Finn Tønnesen(venstre side) og Fridtjov Stene (høyreside). I sofaen sitter Kasper
Korseth,Wilhelm Andersen, OlafBerg.
Stuperelitenfør krigen. Arnt Dahl, Sam Melberg,AlfHansson, Øyvind Wille, Harry Franzen.
Side 7:
Aktive svømmere før krigen. Finn Tønnesen,Gunvor (Johansen) Skovdahl, Linnea (Hansen) Johannesen, Lillian(Johannesen) Olsen,Inger
(Johannesen) Nordbakke,Fridtjov Stene, formann 1987 Lars Larsen,Per Skaug, Ellen(Tønnesen) Svensen.
Svømmere bådefør og etter krigen. Else(Iversen) Olsen, SverreAndersen,Rolf Bukholm, Harry Holm Olsen,JohnnyHalvorsen, Finn
Tønnesen, Karin (Denis) Jensen,Liv (Fosdahl) Mustorp.
Side 8:
Gruppe aktivefra 1950-og 1960-årene. Reidun (Dahl) Svendsen, trenerenFinnTønnesen, Gudrun(Johannesen) Larsen, Kari(Døhlen)
Aarsund, Eva (Eriksen) Hansen.
Ledere og aktivesvømmere før og etter 1970. Formann Mindor Aksnes, formann Yngvar Karlsen, CatoGrønnern, Frode Melberg med
datter Anja,Turi (Sæther) Østli, Marit(Brekke) Torp,AtleMelberg, FritjofAndersen.
Ledere og unge svømmereopptilvårtid. JarlIngeMelberg, Anne-BrittBerg,Marit Bakkene, første kvinnelig formann Anne-Marie Bakkene,
Nils Henrik Bjurstrøm,VibekeYstrøm,Britt Lena Lundberg, Tanja Notø, dagens formann DyrilMelberg.

6. Svømmeidrett og svømmesak
NorgesSvømmeforbundogalle svømmeklubberhartooverordnede mål somde i all sintidhar viet
stor oppmerksomhet.Denførste erensvømmeidrettsomomfattertreningogarrangementerav
konkurranser.Denandre erensamfunnsoppgavesomfølgeravNorges Svømmeforbundsmotto:SOL
— LUFT — VANN,ogsomomfatterflere oppgaver.Førståutvikle interesse forbadelivogåfå folk til
å søke mosjon,rekreasjonogtrivsel vedetlivmedsol,luftog vann.Så innebærerdetarbeidmed
svømmeopplæringavikke svømmedyktigeslikatbarnog voksne kanha fulltutbytte avleken og
trimmenvedsjøogvann. Arbeidogfritidved,påogi vanner ikke ufarlig,ogavdet følgeren
oppgave medopplæringi livredning.Detharsommål å fåenhversvømmertil åkunne hjelpe
menneskersomeri drukningsfare.Svømmeforbundetutrrykker detmedmottoet:«Hvernordmann
ensvømmer— hversvømmerenlivredder.»
SVØMMEIDRETTENE
Svømmeidrettene harenlike langhistoriesommenneskeheten.Detblirfortaltomsvømmingi alle
folkeslagogtil alle tider;hosjapanere,kinesere,egyptere,australiere,indianere,polynesere,
grekere, romere ogvikingene i våregenfortid.De norrøne sagaerforteller omsvømmingblant
voksne ogbarn av begge kjønn.Vikingene varkrigere somogsåskulle kunne svømmemedskjoldog
brynje.Uten at vi kan gå god for sannheteni historien,hoppetOlavTryggvasoni sjøeni slagetved
Svalerødkilen(Svolder) daslagetvartapt. Han beskyttetsegmotpilregnetmedskjoldet,vrengteav
segbrynjenogsvømte bortundervannet.Mange sagaberetningerfortellerom svømmingoverlange
strekninger,ofte i kaldtvann,foråunngå forfølgende fiender.
Barna måtte lære å svømme ogfikk opplæringavde eldre,ogde badetoglekte vedstrandbredder
som ungergjøri dag. De hoppet og stupte frafjellknauser,ogprøvde åovergåhverandre veda stupe
fra store høyder.Slikdrevde ogsåmeddykkingogundervanns-svømming.Blantde voksne blirdet
fortaltom brytekamperi vannet hvordenvantsomoverlevde.Vannbrytingvar enaktivitetsom
KFUM-bevegelseni USA lagetreglerforog drevtreningmedførdenførste verdenskrig.Detble sett
på som etviktigleddi utdanningenavlivreddere.
Svømmingsommoderne konkurranseidrettble førstarrangerti Englandi begynnelsenavforrige
hundreår.Detvar mange idrettsforeningersomdrevmedsvømming i Enland,menetterhvertble det
stiftetegne svømmeklubber.11837 arrangerte ensvømmeklubb i Londondenførste moderne
svømmekonkurranse.Australiavarogsåtidligute ogarrangerte det første større internasjonale
svømmestevneti 1846. Det var bare en øvelse — 440 yards frisvømming.
Konkurransene somkomkrevde regler,ogi 1874 ble detBritiske Svømmeforbundstiftetforå legge
forholdenetil rette forkonkurransene.Andre landi Europafulgte etterog stiftetlandsforbund for
svømmeidrett.11889 var detførste europamesterskapi Wien. Svømmingvarmedi de første
olympiske lekeri Aten1896. Der var det100 m, 500 m og 1200 m frisvømming.Frisvømmingbetydde
at de kunne svømme slikde bestkunne.Detble bruktforskjellige formerforrygg-,bryst-,side- og
crawlsvømming.Crawl vartidlig brukti enprimitivformblantinnfødte.Inyere tidhar
svømmemåteneutvikletsegpåforskjellige måterogblittskiltfrahverandre somegne øvelser.1
1900 ble ryggsvømmingegenøvelsevedOLi Paris.I olympiadeni St.Louis1904 ble brystsvømming
egenøvelse.

7. Svømmingharalltidværtenidrettsomhar liggetgodtan forkvinner,menførsti 1912 fikkkvinner
deltai de olympiskelekeri Stockholm.Brystsvømmingvarenvanligsvømmemåte,menbleofte
utførtsom sidesvømmingmed etsaksespark.JohnTrudgeon hadde observertatinnfødte løftetden
ene armenovervannetnår de svømte.Hantok dette i bruk ved sidesvømmingen,ogdetga den
stilartsomble kalttrudgeon.De svømte damed enarm som et crawltak,mensdenandre arbeidet
undervann.Benene ble brukt medetsaksespark.Såfantde på å bruke envekselsvisoverføring av
armene overvannet,ogdermedvarmønsteretformoderne brystcrawl lagt.Denvekselvise føring av
armene overvannetvarikke så effektivnårde brukte bensparketforbrystsvømming.Australieren
RichardCavill fantfremtil crawlsvømmingensbenspark.I 1912 slodenaustralske crawl igjennom,
mendetutvikletsegogsåenjapanskogamerikanskcrawlteknikk.
Brystsvømmerne fikkbedre fartnårde svømte undervannet. Detvarflere svømmere somprøvde å
svømme hele banelengdenunder vann,mendetble forbudt.Istedetbledetlagtinnenegenøvelse
med30 m undervannssvømming.I Tysklandkombutterflyi bruk rundt1928 og ble kalt«flygende
brystsvømming».Den ble førstutførtmeddetkarakteristiskeoverkastetmedarmene,mensbenene
arbeidetsomvedbrystsvømming. Etterkrigenkomfiskesnertsparketogga denne stilartdens
moderne form.Denvarvesentligraskere enndenklassiske brystsvømmingen,ogbutterflybleskiltut
som egensvømmeartvedolympiaden1956. Med butterflyfulgte ogsåmedleybåde somindividuell
øvelse ogøvelse forlagsvømming.Iindividuellmedleyerrekkefølgenbutterfly,rygg,brystog crawl. I
olympiadeni 1964 var det 400 m individuellmedleyogi 1968 også 200 m.Butterflyogmedley er
ganske unge svømmearteri verdensmålestokk.
Stuphører ogsåmed blantsvømmeidrettene.Greske vasemalerierogskulpturervisersvømmere i
stupstillinger.Startstupharhørt medtil en konkurransesvømmingfraførste stund.
Konkurransestupingharsinopprinnelsei denmenneskeligtrangtil prestasjonerogdristige
handlinger.Innfødte i Hawai ble beundretforsinstupingfrafjellveggene påøyene,ogdenne stuping
er dendag i dag en turistattraksjon.Detble ogsåstuptfrabroer,og i Londonblirdet fortaltom
stupingfraLondonBridge.For å trekke Haldeninni denne historien,såhadde SamMelbergsagtseg
villigtil åstupe fraSvinesundsbroendabroenble åpnetetterkrigen.Pågrunnavsterk vindogtett
medsmåbåternedenunder,måtte detavlyses.Disse stupvarrette stup,svalestupsomde ogsåble
kalt.
Svenskenehadde stuperesomutførte fremlengs,baklengsoginnovervolter,ogsomholdt
oppvisningeri Englandrundt1900 i «svenskstuping».Dette ble opptakten til kunststupsomi
Tysklandble kaltakrobatiskstuping.11908 ble 10 m tårnstup øvelse i de olympiske leker.Stupene
ble skilti rette stupog kunststup,senere komogsåsviktstupfra3 m høyde.Rette stupvar medog
utentil- løp,kunststupogsviktstupble delti 5 grupper.De 4 første erfelles mensden5.gruppenfor
kunststuperfra håndstående utgangsstilling.Den5.gruppenforsviktstup erstupmedskrue hvor
stuperne dreieromsinlengdeakse.
Med fotball somforbildekomvannpolo.11870 ble detopprettet enkomite i Englandforå lage
regleri vannfotball.Spilletble også kaltvannhåndball ogendeligwaterpolo.Fra1885 begynte det
engelske svømmeforbundåarrangere mesterskaphvertår.Vannpolo ble mye bruktsomtreningfor
livreddere.Spilletutvikletdendyktigheti svømming,kroppsligstyrke ogkondisjonsomlivreddere
trengte,ogkamperi vannpoloble spiltmellomlivredningsklubbene.Spilletbleolympiskøvelsealti
1896.

8. Synkronsvømmingerenkunstsvømmingsomharfåttfotfeste førsti vår tid.Denhar utstpringi en
fancy-svømmingsomengelskmennene drevmedi forrige hundreår.De underholdtmedålage tricks,
fantasifulle ogstilige bevegelserogposisjoneri vannet.De opptrådde solo,i parelleri grupper. Ved
detførste svømmestevnet somble arrangerti Halden1918, var det oppvisningi kunstsvømmingav
engruppe kvinnelige svømmerefraOslo.Fra1930-årene utvikletsynkronsvømmingenseg medOL-
mestereni svømmingog filmstjernenEsterWilliamssomforbilde.Hunskapte interesse for
synkronsvømminggjennomoppvisningerogfilmer.Etterkrigenersynkronsvømmingblitten
konkurranseformsomblirutførttil musikk.NorgesSvømmeforbundharetegetutvalgfordenne
formfor svømmeidrett.Synkronsvømmingble olympiskøvelse i LosAngelesi 1984.
SVØMMESAKEN
Svømmesakensomsamfunnsoppgaveharenhelsemessigside,ogenside somgår på å få folktil å
trivesi sittnærmiljøvedågi dem muligheterforrekreasjonogfritidsaktiviteter.Denerenpolitisk
oppgave,mensomsvømmeforbundetoglandetssvømmeklubber hjelpertil medåarbeide for.Den
helsemessige sidenharmyndighetene lenge tatthåndomvedå bygge bad forden allminnelige
hygienesskyld.Nåerdetlike viktigatmyndighetene skafferbefolkningenbadeplasserhvorunge og
eldre kansøke trivsel ogglede medsol - luft- vann.Vi trengersvømmehallerog friluftsbadforatet
lokalsamfunnskal væregodtåleve i.
Friluftsbadingharværtenyndetfritidsaktiviteti enhvertidhvorfolkharbruktnaturensegne
badesteder.Byggingavfriluftsbadog innendørssvømmeanleggernåblittnødvendigpågrunnav
tettstedenesomgirstore avstandertil naturensbadeplasser.IHaldenervi sterktrammetav
vannforurensningene,noe vi ikke eraleneom. Byggingavanleggforbading,svømmingogtreninger
imidlertid ikke noe nytt.Dethørerhistorientil. Romerne i oldtidenbygdeimponerendebadeanlegg,
termer,medsvømmebassenger,varme bad,massasje ogoljebehandling.Særlig kjente erCaracallas
og Diokletianstermer.De varlagttil parkanlegghvordetogså var ballspillplasseroghallerforannen
trening.
Det var de hygieniske kravsomga de første badeanleggi Norge. NorskBadeforbundblestiftetforå
få kommunene til åbygge badehusmeddusjer,karbadogbadstuerforå fremme denkroppslige
renslighetogalminneligehygiene.Haldenhaddeetbadehuspå Strandalenge førHaldenBadble
bygget.Svømmeklubbenesvirksomheterenstøtte i arbeidetmedfolkshygiene,mensvømminger
mestbetydningsfull somforebyggende helsearbeid.Deterenideell formfortrimogmosjon,og
enhverkanfinne enbelastningsomutviklerstyrke,kondisjonogbevegelighetsompasserforde
behovogmuligheterde har.Vi bærerikke vår egenkroppsvektnårvi svømmer,ogsvømminger
derforgodtegnetforeldre,handikappede, forskadede ogsyke underrehabilitering.
Svømmeklubbene harflere merkerogarrangementerforfolksmosjonsbehovsomkanstimulere alle
til svømmingogbadeliv. NorgesIdrettsforbundharsvømmeprøveri sine idrettsmerkerfor
mosjonisteri alle aldre.Deterofte medlemmeravsvømmeklubber somkontrollereroggodkjenner
svømmeprøvene til idrettsmerkene.
Svømmeopplæringerenannenviktigside vedsvømmesaken.I Hellasvarsvømmeopplæringendel
av oppdragelsen,ogetmenneske somverkenkunne lese,skriveellersvømmeble regnetsomet
ufullstendigutdannetmenneske.I Japanble obligatorisksvømmeopplæringinnførti skolene i 1603.
Lærebøkerble tidligskrevet omsvømmeopplæringhvorsvømmebevegelsene erbeskrevetoghvor
metodikkenomfattertørrsvømmings- ogtilvenningsøvelser.Bøkene viserofte storoppfinnsomhet

9. når detgjelderhjelpemidler.Halden Badhadde i mange år enløypestrengmedsnorog belte som
kunne holde svømmeelevene oppei vannet,menssvømmelærerenledetopplæringenfra
bassengkanten.Daskolene komunder statligansvarpå1800-talletble svømmeopplæringen
skolesak.Nåerbåde svømmeopplæringogopplæringeni livredninglagttil kroppsøvingsfaget.I
Mønsterplanenfor1987 heterdet: «Detbør være etmål at elevene lærerå svømme innenutgangen
av tredje klasse.» Altfra1. klasse avskal de lære overlevingi vannbåde forå hjelpe segselvog
andre.Ferdighetene skal utvidesfraår til år.
Selvomsvømmeopplæringoglivredningsundervisningharvært enoppgave forskoleni langtid,har
densvikteti praksismange steder.Årsakene varmanglendebadeanlegg,ferie i sommertidenog
mangel påkvalifiserte lærere.SvømmeforbundetogNorgesLivredningsselskaphararbeidetparallelt
medskolenforå lære barn og voksne svømmingoglivredning.De hardessutenarbeidetmedå
utdanne svømme- oglivredningslærere.Denne virksomhetenharnåen egenavdelinginnenNorges
SvømmeforbundundernavnetBarnasSvømmeskoler.
Norgeslivredningsselskapble stifteti 1906 medsvømmingoglivredningsomsinsentrale oppgave.
Livredningsselskapetholderkurserforbarnog voksne i elementærsvømmeopplæring,ogde gir
videregående opplæringi livredning.De utdannerogautoriserersvømme-oglivredningslærere,og
belønnerpersonersomredder andre fraå drukne meddiplomerogmedaljer.
NORGES SVØMMEFORBUND
NorgesIdrettsforbundble stifteti 1861, menhetopprinneligCentralforeningenforUdbredelse av
LegemsøvelserogVaabenøvelser. Forbundetharskiftetnavnflere ganger,første gangi 1893 da det
ble kaltSentralforeningenforutbredelse avIdrætt.Dette navnetsieratforbundetvaropptattmedå
utbre allsidigidrett.Idrettog mosjonskullevære midlertil åbygge oppnordmennsfysikkoghelse.
Idrettsforeningenehadde derformange idrettsaktiviteterpåsine programmer.Til demhørte
svømmingen,ogdettoktidføregne svømmeklubberble stiftet.Den første svømmeklubbi Norge ble
BergensSvømme Club.Denble stifteti 1908. NorgesLivredningsselskaphadde entidogsåhatt
konkurransesvømmingpåsittprogram,og fra dentidenhadde BergenogsåenSvømme- og
Livredningsklubb.
BergensSvømme Clubbegynteåarbeide foråfå stiftetetlandsforbundsomkunne legge forholdene
til rette forkonkurransesvømmingen.Foråskape interessefor dette arrangerte de i 1910 en
internasjonal svømmeukei Bergen meddeltakere fraNorge,England,Sverige ogDanmark.Disse land
var allerede kommetlangt medsvømmeidretten.Svømmeinteresserte organisasjoneri Norge ble
samtidiginviterttil enkongressi Bergen.Kongressenførte til atNorgesSvømmeforbundblestifteti
Bergen1910. Forbundetmeldte seginni NorgesRiksforbundforIdrett,somNorgesIdrettsforbund
da het.
Det første norgesmesterskapble arrangerti StavangeråretetteravStavangerSvømme Clubmed
øvelsene:
HERRER:
100, 400 og 1000 m frisvømming
200 m brystsvømming
100 m ryggsvømming
30 m undervannssvømming

10. Dykking
Rette stup
Varierende stup
Kunstsvømming
Waterpolo
DAMER:
100 m frisvømming
50 m ryggsvømming
Kunstsvømming
Rette stup
Svømmeforbundetsvirksomhetgikk mye utpåå få svømming,treningogkonkurranseri gangrundt
om i landetskommuner.De trykte enpropagandabrosjyre,«Sol- Luft- Vand»,somble sendttil
skoler,svømmeklubber,idrettsforeninger,kommunerogaviseroverhele landet.De lagettegninger
og enmodell foretmønsterbad somskulle passe formindre byer.Haldenkangi enblomsttil sine
politikere somgjorde atHaldenble en avde første byerutenomOslosomfikketinnendørsbad.
Badetble åpneti 1932. Norgesførste innendørssvømmehall varBislettBad i Oslosom ble åpneti
1920.
NorgesSvømmeforbundmeldte seginni detinternasjonale svømmeforbund,FINA(Federation
Internationalede Natation Amateur) somvarstifteti London 1908. Dermedlade oppvirksomheten
etterFINA'samatørreglerogreglerforøvelserogkonkurranser.Andrereglerble lagetfornorske
forhold.Blantannet ble detstiltdisse kravtil badedraktene:
a. Draktensfarge skal være sort ellermørkeblå.
b. Draktenskal knappespåminsten skulder.
c. Skulderstroppeneskal være minst3cm brede.
d. Armhullene måikke utringesmerenn8cm fra skulderenstverrlinjehverkenforanellerbak.
e. Halsåpningenmåikke nedringesmerenn8cm fra skulderenstverrlinjehverkenforaneller
bak.
f. Draktensbenskal være minst10 cm langog skal klippesi rettlinje rundtbenet.
g. Hvor draktenikke erforsyntmed skjørtskal derbenyttesminst8cm lange underbenklær.De
skal være triangulære medenminimumsbredde påminst8cm i skrittet;de skal lukkespå
hverhofte ogvære minst6 cm bredpå hverside.
Starterenskulle påse atreglene bleoverholdt.Somordensreglerforstevnenegjaldtblantannet:
«Ledige deltagere skal utenforavklædningsrummeneenten væreheltpåklædtelleriført
skotøi ogreglementertbadekåpe.De måikke utennødvendighetferdesblandtpublikum. På
deltagernestilskuerplass måingenopptredenfinne sted somvirkeranstødeligeller
forstyrrende forpublikum. Vandsøl frabadedraktene måmestmuligundgåes.Røkning og
spyttningi avklædningsrummene erforbudt.»
Svømmeforbundetmeldtesegogså inni detEuropeiske Svømmeforbund,LEN (Ligue Européenne de
Natation) somble stifteti 1925. Deter eneuropeisksammenslutningsomskal arbeide forå utvikle
svømming,stup,vannpoloogsynkronsvømmingi Europa. Arbeideti LEN har ført til
europamesterskapforseniorogjunior,samteuropacupforsvømming,stupogvannpolo.

11. NorgesSvømmeforbundogklubbene søktetidligkontaktmedde andre nordiske land.DetNordiske
Svømmeforbundble stifteti 1948, og det har gittnordiske mesterskapogcuparrangementer samten
rekke stevnearrangementerklubbeneimellom.
I dag har forbundetenomfattendevirksomhetpåklubb-,krets- oglandsnivå.Svømmeidrettene blir
tatt hånd omav utvalgfor stup, -synkron,vannpoloogsvømming.Utvalgene styrer
konkurransevirksomheten,menerogsåopptattmedutdanningavtrenere, utdanningogautorisering
av dommere somkrets- ogforbundsdommere.Forbundetharetegetutdannings- og
autorisasjonsutvalgsomharansvarfor utdanningstilbudene.BarnasSvømmeskolerble i 1975 et eget
utvalgmedetlandsomfattendeorganisasjonsapparetsomarbeidermedsvømme- og
livredningsopplæringen.De driveri samarbeidmedbåde offentlige ogfrivilligeorganisasjonersom
StatensUngdoms- ogIdrettskontor(STUI),NorgesRøde Kors,NorskFolkehjelp,Norges
Livredningsselskap,GrunnskolerådetogHelsedirektoratet.
Målsettingenforsvømmeforbundeter åfremme all aktiviteti forbindelsemedsvømmingnårdet
gjeldertrening,konkurranser,opplæringoganleggsvirksomhet.De overordnede mål eråbedre
forholdeneforkonkurransesvømmingen, fåfolktil åarbeide medsin fysiskeogpsykiskehelse med
svømmingsommosjon,ogå redusere antall drukningsulykker.Målgruppenerhelelandets
befolkning.

12. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 2:
Side 11:
Bildetegnfor svømming. Egyptiske hieroglyfer fra 3000 år f. Kr.
Da våre forfedresloss i Svalerødkilen,var detgodt å være flink til å svømme.Eiriks menn stormer Ormen Lange.
Side 12:
Gresk vasebildeavsvømmer fra ca 500 f. Kr.Kanvære sidesvømming eller enform for crawl.
Side 13:
Moderne brystcrawl -Jarl IngeMelberg. (Foto: Stein Johnsen)
Moderne brystsvømming — NilseHenrik Bjurstrøm.
Side 14:
Moderne ryggcrawl -Marit Bakkene.
Moderne butterfly -JarlIngeMelberg. (Foto: Stein Johnsen)
Side 15:
Liten bronsestatue av gresk gutti stupestilling. Ca 600 f. Kr.
Side 16:
Kunststupog sviktstup er inndelti 5 grupper.
1. Front mot vannet. Rotasjonforover
2. Rygg mot vannet. Rotasjonbakover
3. Front mot vannet. Rotasjonbakover.(Molberger, Isander).
4. Rygg mot vannet. Rotasjonforover (innovervolter, Tyskersprang).
5. Kunststup. Stupfra håndstående.
5. Sviktstup.Stupmedskruer.
Side 18:
Piker som treneri etromersk badeanlegg. Mosaikkveggfra ca. 300e. Kr.
Side 19:
Smart hengesystem for svømmeopplæring i Tyskland fra forrige hundreår?

13. Side 20:
Norges Svømmeforbunds ferdighetsmerker
SVØMMEKNAPPEN
Kravet tilSvømmeknappen er200 meter svømming utentidtaking. Det er ingen aldersgrense. Avlagt prøve5 gangergir retttil5 års knapp.
HAVHESTEN
Havhestenomfatterprøver idistansesvømming,ryggsvømming, svømming m/klær, frisvømming, flyting,undervannssvømming,dykking,
avkledning,stup og livredning.
STORE HAVHESTEN
Store Havhesten utdeles i 3 grader bronse, sølv, gull. Poengbereg-ning omfatter 9 øvelser og det må oppnås poeng iminst8. Kravettil
bronse er12 poeng, sølv16 poeng, gull 21poeng.
UNGDOMMENS SVØMMEMERKE
Kravet tilungdommens svømmemerkeer 25 meter svømming utentidtaking. Det er ingenaldersgrensenedad, oppad er grensen20år.
Kravet til1000m merket er ett tusen meter svømming utentidtaking. Deter ingenaldersgrenseoppadeller nedad.
MILDIPLOMET
For å oppnå mildiplomet må manha svømt 10000 metertilsammen.Du velger selv hvorlangtdu vilsvømme hvergang — men minimum
200 meter.
Norges Idrettsforbunds ferdighetsmerker
Idrettsforbundets trimsymbol
Ungdommens idrettsmerke
Idrettsmerket for voksne over 17 år
Bedriftsidrettsmerket
Side 21:
Diplom for livredningskurs fra Norges Livredningsselskapoppnåddav ArntDahli 1930.
Side 23:
Norges Svømmeforbunds førstebrosjyreom svømming.
Side 24:
Reglementertebadedrakter fra svømmeforbundets førsteår.

14. Side 26:
Erling Kristiansens autorisasjonsbevis som krets-og forbundsdommer.

15. Haldens Svømmeklubb blir stiftet
Svømming,stupogbadelivhadde eventyrlige forholdi Haldenda norsksvømmingvari sin
etableringsfase.Elva,vannene i marka, fjordenmedSauøyatrakktil segungerogvoksne medsoling,
lek, stup,hopping,dykking,svømmingmedallede innfall gladeogfriske individerkunnefinnepå.
Noensvømte allerede fortoglangt,noenvarusikre i vannet,ognoen kunne ikke svømme i dethele
tatt. Flere haldensere tenkte atdetburde være ensvømmeklubbi byen,mendetvarte lenge førdet
ble tatt initiativtil åfåoppretteten svømmeklubb.Detvarenbefalsskoleelevpå festningen,Hilmer
Bjørling,somutløste initiativet.HåkonMelbergmøtte Bjørlingundernorgesmesterskapeti
Frognerbadeti 1968, og komi prat med ham. Melbergbada Bjørlingskrive enberetningom
stiftelsenav HaldenSvømmeklubb.Enkorttidetterfikkhanberetningensom ble sendttil Haldensto
aviser.Den ble tattinn17. august 1968. Sammenmedredegjørelsenfulgtefotografierfradetførste
stevnet, noe somøkte verdienavdethanhadde å fortelle.
HILMER BJØRLINGS ERINDRINGER
Forhistorie
Jegkom i kontaktmedsvømmeidretteni 1914 da jegble medlemav KristianiaIdretsforenings
Svømmeavdeling(nu0,1).Detsomalle svømmere dengangfølte somsinborgerplikt,varå arbeide
for utbredelseavkjennskapettil svømmingog forsøke åfå stiftetnye svømmeklubber.Ijuni måned
hversommervar detvanligat svømmere fraKristiania-klubbene reiste påoppvisningsturertil byene
langsKristianiafjordenogtil oplandsbygdene.Derblevdaholdet svømmeoppvisningpåenmereller
mindre egnetbrygge medstupingfratakpå bryggeskur,plankestablero.l.samtoppvisningi
livredning.Nåroppvisningenevarsluttblevderholdtetorienterendeforedragomsvømming.
NorgesSvømmeforbundsbrosjyre «Sol - Luft- Vand» ble deltut.Denblevdautdelt veddisse
opvisningertil den somregel fåtallige tilskuerskare.Hverog enavdeltagerne i disse turene betalte
selvreiseomkostningene.Matpakke hadde vi medoss.
Da jegi 1918 blevinnkommanderttil befalskurspåFredriksten Festningvardetliksomen
selvfølgelighetattdermåtte seespåmuligheterne til åfådannetensvømmeklubbi Halden.Da
sommeren kom,fantjegveienutpåSauøyahvor jegbadetså ofte anledningen tillotdet.Jegfikkfatt
på enbunke av brosjyren«Sol - Luft-Vand» somjegga til vaktmannenpåbadetforå få ham til å dele
demut til personersomkunne være interessert i å fådannetensvømmeklubbi Halden.
Sådan begyndte det:
En dag jegbadetder ute på Sauøyakom vaktmannenogpresenterte megforStadsdyrlege Birger
Svendsen.Hanhadde lestbrosjyren«Sol - Luft- Vand» og ville gjernestille segi spissenforenkomite
meddetformål å få dannetensvømmeklubb.Detgikknoendager, også ble jeginnkalttil etmøte en
afteni HaldenKlubbselskapslokaler.Møtetblevforøvrigavholdti etrumsom blevbenevnt
«Grisehuset».Hermøtte forutenBirger SvendsenogsåOverlærerNeeb, LærerMonkerud,ognogen
herrerfra HaldenRoklubb.Møtetresultertei atder ble dannetenarbeidskomite,hvisførste
oppgave detvar å få arrangerte etoffentlig møte hvorspørsmåletomdannelse avensvømmeklubb
kunne bli belystogdiskutert.Jegfikki oppdragå skaffe enforedragsholder, ogvarså heldigåfå ned
Oluf M. Schybergsomforutenå være medlemavNorgesSvømmeforbund,ogsånærmestmå
betegnesforåvære Kristianiasvømmernes «svømmepappa».

16. Vi fikkleietlokale ogmøtetble behørigavertert.Detvarganske mange somhadde møttda møtet
begyndte,ogSchybergsforedrag blevpåhørtmedstorinteresse.Blandttilhørerne huskerjegspesielt
eneldre distingvertherre i plettfrihvitlerretsdrakt.Hannavnvarvisstnokdr.Ording.Resultatetav
møtetvar at HaldensSvømmeklubble stiftet,ogjegtrorat samtlige tilstedeværende meldtesegsom
medlemmer.Arbeidskomiteenetablerte segsomdetførste styre.Detjeghuskerom
sammensetningenerfølgende:
Formann:Stadsdyrlege BirgerSvendsen.De øvrige styremedlemmervar:OverlærerNeeb,Lærer
Monkerud,enjeg ikke huskernavnetpå(vedkommende varavdelingssjef Kinge) samtmegselv.
Sommeren1918
Arbeidetblevdrevetpådenmåte at jeg møtte på badetpå Sauøyatil avtalte tiderogunderviste i
brystsvømming,ryggsvømmingogTrudgeon.Vedhjelpavnogenplankerogspikerfikkvi arrangertet
stupebrettsålittundervisningi stuping blevderogsågitt.Jeghuskeri denne forbindelse spesielten
gutt vednavnAhlsen.Hankunde efterenkortforklaringutføre enrekke kunststup.Jegsåpåham
som detfødte stupergeni,menhanVildebli bryter.
Kapteinenfordetkompani jegtilhørte varnærmestidrettsfiendtIig.Vi hadde entjenestetimeom
aftenen,ogskulde jegkomme på badet,måtte jeghapermisjonfradenne timen.Dette blevderlitt
vanskelighetermed,mensåtraff jegGeneralenendagi parken. Han hadde hørtom dette med
svømmeklubbenogvarlevende interessert.Jegbenyttetdaanledningentil ånevne dettemed
permisjonen.Dagenefterfikkjegbeskjed gjennomIøitnanten atjegbare kunne si i fra og gå når det
gjaldtsvømming.
HaldensSvømmeklubsførstesvømmestevne
Dette var joen begivenhetfoross.Hele styretvari sving.Vi fikk tillatelse til åholde stevnetpåen
brygge.Prammeretc.fikkvi låne avSaugbrugsforeningen.Vedhjelpavnoenbukkerogsliskerfikk vi
etablertetstupetårn.Endel svømmere fraKristianiaIdrettsforeninglovetåkomme nedogholde
oppvisningunderforutsetningav at vi betalte jernbanebillettene.Vi slotil.
Denstore dag opprandtmedstrålende vær,ogalt låvel til rette forsuksess,ogdetblevdetogså.
Omkledningsrumfordeltagernehadde vi i kjøttkontrollen.HerregjertejoformannenStadsdyrlege
Svendsen.Haldensborgere gikk mannav huse ogmøtte frempå bryggamedGeneraleni full uniform
i spissen.Deterjoikke så godt å huske detaljereftersåmange år, mendervar oppvisningi de
forskjelligesvømmemåterogstup.Dervar konkurranserforgutter og piker,i dethele tattet variert
program.
Jegfungerte somtidtager,dommer, heroldo.s.v.,ogmåtte løpe langsbryggekanten.Nårjegpasserte
Generalen,måtte jeggjøre holdtogfrontoghonnør.Jegfikkda ordre om at jegvar fritattfor alle
militære pliktersålenge svømmestevnet varte,selvomjegvari uniform.Denøkonomiske sideved
stevnetvarogså ensuksess,detblevoverskudd.
Høsten1918 blevbefalskursetflyttet til Fredrikstad,ogfrada av opphørte i grundenmindirekte
kontaktmedklubben.Ide nærmeste årsomfulgte, dalærerMonkerud varformann,var jegder
nede fratid til annenvedstevnerogtilstelninger.Nårjegserhvaddet frøetjegvar med på og sådde i
1918 utvikletsegtil,såmåjegha lov til å si at jegikke har levetforgjeves.

17. Oslo 14. august 1968
H. Bjørling
STIFTERNE OG DEN FØRSTE VIRKSOMHET
Det ble gjortrede forplanene omå starte svømmeklubbeni enartikkel i avisen «Amta»medappell
om oppslutning.Avisenskrev:
FREDRIKSHALDSSVØMMEKLUBB
agtesstiftetpået møte i teatret i morgenaften.Deter enudmerkettanke,ogdenbørfinne
denvarmeste støtte hosbyenspublikum.Ikke mindstbør foreldrestøtte denneklubog la
sine barnbli medlemmeravden.Klubbensprogramblir joåopta arbeidetforatflestmulig
kan lære svømmingog livredning.Oghvaddetvil betyi arbeidetforat senke antalletavde
uhyggeligedrukningstilfelleråromannet,bør være innlysendeforenhver.Derfor: Støtt
foreningenentenvedat tegne demsommedlem,ellerYde denbidragpåannenmåte.
Klubbensnavnble HaldensSvømmeklubogstiftelsesdagenvar8. august1918. Detførste året meldte
66 medlemmerseginni klubben.Avdisse vardet4 damer.I løpet avdetneste åretble det21
kvinnelige medlemmer.Dameneble en godstøttegruppeforvirksomheten,mendetskulle gånesten
10 år førde ble aktivtmedi konkurranser.IngridDehlinble i 1921 medlemavstyretogble gjenvalgt
flere årpå rad.
Det første styrethadde dyrlege BirgerSvendsensomformann,og lærerKarl Olaf Monkerudsom
viseformann.StyremedlemmervarHilmerBjørling,J.Kinge ogoverlærerNeeb,candjur.Steensen
var varamann.BirgerSvendsenvar byveterinæri Haldenoghadde formannsplasseni 2år. Han flyttet
senere fraHalden,menfortsatte åarbeide forsvømmesaken.11949 forærte han envandrepokal til
klubbensomskulletildelesdengutt ellerpike som«vedgodoppførsel,interesseogoppnådde
resultatergjørsegfortjenttil den».
ByveterinærSvendsenspokalble første gangtildeltSonjaHøgberg somhadde trentmediverog
interesse oghadde oppnåddgode resultatersombrystsvømmer.Pokalenblirnådeltuthvertår på
årsmøtet.
HilmerBjørlingkompåbesøktil klubbeni 1981. Han var da 83 år gammel og forærte ogsåen
vandrepokal til klubbensomskulle tildelesdenav klubbenssvømmere somgjorde det besti UM,
ungdommensnorgesmesterskap,i område- ellerlandsfinalen.Denførste somfikkBjørlingspokal var
Monica Slyngenborgfor2.plassi 100 m bryst i landsfinalen.HunmottokpokalenavHilmerBjørling
personlig.
På årsmøtet1920 ble Karl Olaf Monkerudvalgttil formann,og han ble gjenvalgthvertårfremovertil
1933. Monkerudvar lærerog en ildsjeli arbeidetmedbarnog ungdom.Hanhadde utdanning som
underoffiseroglærer,ogble ansatti Halden1899. Han ledetde første speidergruppene somble
stifteti Haldenogarbeidetogså forå fådannetet guttemusikkorpsi byen.Hanfikki standetkorps
av guttersom drevmarsjøvelsermedtrommeledsagelse i skolegårdenpåGutteskolen.
Det sominteressertehammestvar gymnastikkogskoleidrett,og hanble Haldensførste
«svømmepappa».115 år var haninspektørvedferiekolonienpåMakø. Derfikkhan erfare

18. betydningenavå kunne svømme.Hansaselv:«Svømmingenernokdessverre enlegemøvelse som
alt formange har forsømt.Denne herlige idrettgirførstogfremstanledningtil denkraftigste mosjon
og denmestutvikledeformforbevegelse.Denvirkerpåholdningenoglederdervedveksteni den
riktige retningen.Armene bevegessådanatskuldrene førestilbakeogbrystet tvinges fremsamtidig
som alle legemetsmusklerutviklesi enfabelaktiggrad.»
Hans propagandafor svømmeidrettenrevde unge med,oghan appellerte til demmedslagordsom:
«Et frisktbadgir fart i blodet, styrkerhelsen,økerlivsgledenoghumøret.Skal duhadenfulle glede
av et bad,må du kunne svømme.Derfor:Læråsvømme i år!»
Det blirfortaltmange historierom Monkerudsomlærer.Hanhadde etåpentog rettfremforholdtil
elevene,ogkunne synge utbåde omdetene og detandre.
I enhistorietimeunderviste MonkerudengangomKarl 12. og svenskenesangreppåFredriksten.
Han merketsegat enav guttene ikke fulgte medogvillevekke hammed etspørsmål,ogspurte:
«Nårdøde Karl 12. da,Per?» Pervåknetoppog svarte:«Hæ,er han dau,a? Jæ viste ente athanvar
sjukengang, jæ.» Monkerudristetlittoppgittpåhode,tokoppportemoneensin,fantfremen2-
øringog sa: «Du Per.Kanikke dugå på apoteketogkjøpe for2 øre vett.» Pertok2-øringenoggikk,
menfør hankom til døra snudde hansegmot Monkerudog spurte:«Dø,lærer,skajasi deter te
dæ?»
Når HaldensSvømmeklublike frastartenavhar seilti medvind, skyldesdeti storgrad Monkeruds
stabile ledelsegjennomde første 15år. Han ble utnevnttil æresmedlemi HaldensSvømmeklubi
1922 medgullmedalje ogdiplom.11935 fikkhandiplomfraNorgesSvømmeforbundforsitt
interesserte arbeidfornorsksvømming.
Denførste svømmekonkurransenfantstedpå «Kølebrygga» -Kulebryggensøndag25.august1918. I
Amtasto detat man«paa to ledige prammerhadde arrangert avklædningsværelser,springbrettog
alt somhørertil.» På etav fotografieneskjelnervi enhuspramogspringbrettet.Påstortsettsamme
måte kom Haldens Svømmeklubtil årigge til svømmebanermedstupebrettvedKulebryggeni mange
år. På programmetvar oppført100 m frisvømmingog50 m ryggsvømmingformenn,50 m fri og 25
m rygg for gutterunder16 år. Ingenguttermeldte segtil ryggsvømmingen,noe somtyderpåat det
var ensvømmemåte somikke varsærligkjent.
Det var gratisdeltaking,menvoksnetilskuere måtte betale 50øre og barn 25 øre i entre.Resultatene
ble:
Herrer,100 m fri
1. Bjarne Monkerud 2,19,4
2. Olaf Billington 2,20,8
3. Harald Andersen 2,26,8
4. Ragnar Jacobsen 2,36,0
Herrer,50 m rygg
1. SigurdAndersen 1,13,7
2. Bjarne Monkerud 1,27,2
Gutter under16 år, 50 m fri

19. 1. Josef Berg 1,06,8
2. RagnVaIdGundersen 1,13,9
3. Ragnar Fronth 1,15,2
4. ReidarKristiansen 1,16,9
Herrer, stup
1. Harald Andersen 35,2 p
2. Bjarne Monkerud 25 p
3. E. Askheim 24,5 p
Stevnetsøvelsereretstudiumverd.Detvirkernoe påfallende at brystsvømmingikkeermed,men
denhadde ennåikke fåttgjennomslagsomselvstendigdisiplin.Frisvømmingvaretsamlingsnavn på
de svømmeartersomvar vanlige pådentiden.Vi måtenke oss trudgeon,crawl,indianersvømming
ellervanligsidesvømmingog brystsvømming.Ryggsvømmingvarmedoverkast,ogstupene var
svalestup,rette stup.
Fra KristianiaIdrettsforeningholdtHansNordbergoppvisningi trudgeonogcrawl noe somsærlig
guttene ble villeetter.ReidarRønningognorgesmesterenJohnny Larsenviste varierende stup. En
journalistskrev:forbausende ferdighetogvakre stil som manfikkanledningtil åbeundre,vilsikkert
Yde sitt viktige bidragtil åøke interessenforogforstaaelsenfordennystiftede klub.» To kvinnelige
svømmere fraOslo,ThoraJensenogAstridReinert holdtoppvisningbåde i kunstsvømmingogstup.
Nå hadde klubben fåttmange impulserogidéerforsinvidere virksomhet.
HaldensSvømmeklubhadde fåttsittgjennombrudd.Deterenkjentsakat HSK hadde etstort
publikumsålenge stevneneble holdtpåKulebryggen.Etterfotografieneådømme trakkallerede
urpremiereni 1918 gammel ogung i flokkogfølge.Tetti tettsto folkpåbryggene,ja,til ogmed
oppe på plankestablene.Anslagsvis skal dethaværtovertusentilskuere.Trengselenvarslikatdet
måtte advaresmot å skyve demsomsto forrestpåsjøen.
Klubbensatte i gangregelmessige treningskvelderpåHerrebadet påSauøya,mendetvar mange
skjæri sjøenforå få virksomheteni gang.Etutdrag av saklistenforårsmøteti 1919 viserhva styret
måtte ordne med:
3. Lover
Styretble bemyndigettil åutarbeide loveri overensstemmelsemeddennye
idrettsorganisasjon(NorgesLandsforbund forIdrett).
4. Konkurranse motMoss
Godkjennelse avstatutterforpokalkampmotMoss.
5. Bruk av Herrebadet.
Søknadtil formannsskapetomgratisbrukavHerrebadet fortrening.
6. Byggingav stupetårn
Søknadtil styretfor Herrebadetomå fåstupehøyderpå6 og 8 meter.
7. Instruktør,trener
Tilskrive NorgesSvømmeforbundomåfå besøkavinstruktør,trener.
8. Klubbmerke
Styretbemyndigestil åutarbeide etmerke forklubben.

20. Moss ble denførste klubbende søkte kontaktmed.Dervarde kommetgodti gangmed
svømmingen,ogdetvarstor spenningom hvordanHaldensnye svømmeklubb ville greieseg.
Pokalkampen skulleførstutkjempespåetstevne i Moss,og så medengjenvisitti Haldenpå
Kulebryggen.
Moss hadde bedre frisvømmere ennHalden.IMossstilte ingen haldenseroppi frisvømmingav
seniorene,menHaldensHarald Andersenseireti 100 m ryggsvømming (1,55,9).1 100 m fri junior
hadde vi flere med. VihelmLarsenble nr.2 (1 Olaf Billingtonnr.4 (1,48,8), Bjarne Monkerudnr. 7
(2,01,0). På 100 m ryggjuniorble vår bestemannKasperKorsæthnr.6 (2,17,8). På 200 m brystjunior
fikkOlaf Billingstonen2.plass(4,04.9). Moss sloossi lag på 4 x 50 m (3, 16,4 og 3, 19,9), og i
vannpolo3—2.I rette stup ble Trygve Iversennr.2 i seniorklassen, ogi juniorstupingenble det 1.og
2. plassvedSigurdAndersenogBjarne Monkerud. Kunstsvømmingvarkommeti gang blantdamene
fra Moss, og 8 damer fra Moss holdtoppvisningi kunstsvømmingmedforskjellige flytøvelser.
Vedetnytt stevne i Mosssamme år, satte haldenserne mossingenegrundigpåplassi vannpoloog
vant overlegentmed5- 1. Laget bestoav: SigurdAndersen,WilhelmAndersen,GunnarAndersen,
Bjarne Monkerud,HelmerHalvorsen,Trygve IversenogTrygve Sandby.Mossvar detsterkeste lageti
pokalkampendetførste året, ogvantmed43 poengmotHaldens 36 poeng.Amtaskrevomklubbens
første sesong:«Mossingene gikk altsåavmedpokalen,men haldensernebehøverikkevære
nedtrykte.Efterklubbenskorte levetidogdittokorte treningharhaldenserne altoppnådd
udmerkede resultater.De vil utvilsomtgjøre seg gjeldendei fremtidige stevner.Iryggsvømming,stup
og vannpolokanmannærmestsi at de var sine motstandere overlegne.OgsåetdameholdfraMoss
gjorde sine sakerbra.» (Haldenhadde ikke damesvømmere med.)Med dette varklubbenshverdag
kommeti gang.

21. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 3:
Side 31:
Styret på åpningsstevnetpå Kulebrygga 1918. Fra venstrelektor, senererektor,Neeb i stråhatt,dyrlegeSvendsen i myk hatt, cand. jur.
Steensen også i myk hatt, lærerMonkerudi stråhatt, Bjørling i uniform, J. Kingebarhodet.I badetøyer stuperneog svømmernefra Oslo.
Side 32:
Yngvar Karlsen,formann1982—1985,overrekker byveterinær Svendsens pokal tilvinneren1984, Linda Nygaard.
Side 33:
Hilmer Bjørling overrekkersin vandrepokaltilHaldens Svømmeklubi 1981. Atle Melberg tarimot pokalen på klubbens vegne.
Side 34:
Karl Olaf Monkerud. Formannfra 1919 til 1933.
Side 35:
Haldengutter somdrev med marsjøvelser i skolegården på Gutteskolenledet avMonkerud. Monkerud til høyrepå bildet,vaktmester Stake
til venstre.
Side 37:
Et tallriktpublikumvar møttfrem på Haldens førstesvømmestevnepå Kulebryggen.
Oslosvømmernesom haddeoppvisning på Kulebryggeni 1918. Fra venstre: ReidarRønning, Johnny Larsen, Astrid Reinert Og Thora Jensen.
Hilmer Bjørling i uniform. Bildetviser stupebrettetsomvar satt oppfor anledningen.
Side 39:
Klubbmerkettilsvømmeklubben.

22. Svømmere og stevner før krigen
Det erikke muligåomtale alle stevner,reiserogopplevelsersom klubbenssvømmere harværtmed
på i alle disse årene.Noenglimt kanvi tamedsom gjøross kjentmedsvømmere somhar
representertbyenvåri lokale,nasjonaleoginternasjonale konkurranser.Vi haralthørtom
pionérene ogde første stevner.Kontaktenmed Mossfortsatte,menetterhvertkom de andre byene i
Østfoldmed. Detble dahyppige møtermedMoss,Sarpsborg,Kongstenognoe senere Askim.
Sarpsborgfikketfintog populært svømmestadion,Høisand Bad,i Skjebergkilen,ogi Fredrikstad
hadde svømmeavdelingeni KongstenIdrettsforeningetbrukbartanleggi Kongstendammenei
Gamlebyen.Oslokomogsåtidligmedi konkurransekontaktene medpokalkampermotSpeed,Oslo
Idrettslagssvømmeavdeling, OsloKappsvømmingsklubb,ogetterhvertogsåklubberellers i landet.
Denutvidede kontaktenble særligstornårøstlandsmesterskapetkomi gangpå 1930-tallet.
Kontaktengikkogsåovergrensene både til Sverige,DanmarkogFinland.
1920—ÅRENE
Det ble tidligdeltakingi mesterskapsomkretsmesterskapKM,og etterhvertnorgesmesterskapNM,
østlandsmesterskapØM,europamesterskapEMog olympiske lekerOL.Denførste svømmerfra
Haldenpå etnorsklandslagi svømmingvarOle FredrikLund.Han representerte Norge motSverigei
1927, mendetvar Sam Melberg somkomlengsti de internasjonale konkurransene.
Rekrutteringentil svømmeklubben begyntevedde lokale stevner, klubbstevneneogskolestevnene.
Servi på klubbmesterskapeti 1921 finnervi navnsomfølgerklubbeni mange år fremover.
100 m fri,herrer
1. VilhelmAndersen 1,42,2
2. Einar Dreier 1,43,4
3. Karl Pedersen 1,46,0
4. ØisteinBuckholm 1,54,8
100 m rygg,herrer
1. SigurdAndersen 1,47,2
2. Harald Andersen 1,53,0
3. VilhelmAndersen 1,53,2
4. Gunnar Andersen 2,07,4
5. Karl Pedersen 2,12,4
Gutter over13 år
50 m frisvømming
1. ReierReiersen 47,9
2. Leif Moe 52,6
3. ReidarSemb 60,0
4. ReidarHansen 1,00,0

23. 5. Gunnar Nilsen 1,12,6
Gutter under13 år
50 m frisvømming
1. ErlingHalvorsen 1,01,0
2. Karl Larsen 1,08,5
3. TorsteinValund 1,07,4
4. Karl Strøm 1,32,4
5. Bjarne Halling 1,40,0
1 1920 ble detdetførste kretsmesterskaparrangerti MossvedAktiemøllenesbrygge.Detvar
imidlertidbare HaldenogMosssom var med.Situasjonenvarda slikat bare enmann deltokpå100
m fri for seniorer.Hanvar fra Moss,A. Norman,og fikk1,48, 1. På 100 m rygg seniorvardet også
bare en med.Detvar haldenseren HaraldAndersensomfikk1,55,9.Han ble vår første kretsmester,
beklageligvisutenkonkurranse.
Konkurranse ble detderimoti juniorklassen.Avvåre svømmere fikkVilhelmAndersen2.plass på 100
m fri (1 Olaf Billingtonble nr.4(1,48,8) og Bjarne Monkerudnr.7 (2,01,0). På 100 m rygg fikkKasper
Korsæthen6. plass (2,17,8). På 200 m brystgikk Olaf Billingtoninnpå2.plass (4,04,9). I
lagsvømming,4x 50 m, vant Moss (3, 16,4) over Halden(3,19,9). Haldenslagvar: Harald Andersen,
Bjarne Monkerud,WilhelmAndersen,Olaf Billington.
I rette stupfor seniorvantA.Normanfra Moss medTrygve IversenfraHaldensomnr.2. I
juniorklassenble kretsmesterenhaldenserenSigurdAndersenmedBjarne Monkerudpå2. plassen.I
vannpolomåtte vi se ossslått av Moss med 3 - 2. Lagetvårt var: Harald Andersen,KasperKorseth,
Bjarne Monkerud,SigurdAndersen, Olaf Billington,VilhelmAndersen,Trygve Iversen.
Det var kanskje enbeskjedenstartklubbenfikki kretsmesterskapene,mendetvarte ikke lenge før
haldensvømmernebegynte åsette rekorderogsope innmedaljeri nettoppdisse mesterskapene.
Det har naturligvisgåttoppogned,meni ØstfoldharHaldensSvømmeklubi mange periodervært
denledende svømmeklubb.
I første del av1920-årene dukketHaldensførste svømmestjerneopp,Ole FredrikLund.Han
dominerte svømmingeni Østfold mange årfremover,oghevdetseg ogsåi norgesmesterskapogi
landskamper.Handeltoki både bryst-,rygg- ogfrisvømmingmed gode resultateroveralt.11925 tok
han godtfor segav premiene i kretsmesterskapeti seniorklassen.Hanble mesterpå100 m fri,200 m
bryst,400 m fri.Tidenpå400 m fri var kretsrekord(6,47,4).Så tok han 2. plasspå 100 m rygg og 50
m fri.Nå var også andre haldensvømmerekommeti siget.Ernst Olsenble kretsmesterpå200 m
bryst,200 m fri og 100 m rygg i junior,Leif Moe på 100 m fri junior.Haldenvantogså4 x 50 m
lagsvømming.Inntil detteårble det utdeltenpokal ellerengjenstand sompremie i
kretsmesterskapene.Fra1926 komordningenmedmedaljeri gull,sølvogbronse.
1 1925 deltokOle FredrikLundogErnstOlseni norgesmesterskapetsomvarlagt til Moss.Ole Fredrik
fikkher2. plasspå 200 m brystmed tiden3,07,8. Detvar i brystsvømmingOle Fredrikfikk sinebeste
tider,selvomhangår igjeni de fleste øvelseri tabellene somfinnesi kapittel 9.Hans beste notering
på 200 m brystble 3,06,8. Han flyttetnå til Oslo,menrepresenterte fortsattHaldeni svømmestevner
og hevdetseggodtpå detnasjonale plan.Hanble tattut til flere landskamper.Inorgesmesterskapet

24. i Moss gjorde ogsåErnst engod innsats,ogdette var engod debutforklubbens deltakelsei
norgesmesterskapene.
I 1926 setterHaldensSvømmeklubb i gangentradisjonmedhavnesvømming.DetvarHaldenssvar
på kanalsvømmingsomflere klubberhadde begyntåarrangere.StrekningengikkfraKulebrygga og
langsLangbrygga utovertil Mølen.Dervendte de rundten bøye,også gikkturentilbake igjen.
Strekningenvar1500 m. Premielistenbleslik:
1. Ole FredrikLund 27,48,6
2. Leif Moe 29,32,2
3. Ernst Olsen 30,03,1
4. Einar Dreyer 30,42,0
Året1927 var spennende forklubben,fordakomdamene medi svømmestevnene.Detskjedde ved
kretsmesterskapetsomklubben arrangertepåKulebrygga.Damenefikkenspesiellomtale i «Amta»
som skrev:«Damerne ja,de fortjeneretordfor segi anledningen.Deternemligførste gangder
deltardamerfra Fredrikshald vedetsaadantstevne.Ogsaahar vi til og medhele 13 stykker.
Damerne i HaldensSvømmeklubkommersent,mende kommergodt.»
Fra premielistene finnervi haldendamerpå2, 3, 4, plasspå 50 m fri.Detvar BeritJohansen(51,6),
Emmy Andersen(51,8),BorghildOlsenEkhaug(52,8).På 50 m brystfor pikererpå de samme
plassene:Annie Andersen(56,4),KirstenJohansen(1,02,2), Dagny Lund( 1,02,9). På 4 x 50 m lag
seirethaldendamene medtiden 3,28,1. Lagetbestodav: Berit Johansen, RagnhildBuckholm,
Borghild OlsenEkhaugogEmmyAndersen.
Det at jentene komsåsentmedskyldtesikkeatdetikke vardameri klubben.Klubbenhaddeenegen
damegruppe,ogi tidenfrem til krigenvarforutenIngridDehlin,ogsåRandi ThuesenogGunvor
Johansenmedi styreti flere perioder.Detsomhindretdemi deltai svømmestevnerde første årene,
var et strengtskille mellom DamebadetogHerrebadet.TreningenforegikkpåHerrebadet,og der
kunne ikke jentene være.Førsti 1927 fikkklubbentrumfet igjennomatdamene kunne komme på
treningskveldene påHerrebadet.VilhelmAndersenogKasper Korsethfortelleratdetikke skjedde
utenprotester.Detble sett påsom usømmeligatgutterog jenterbadetsammen.Prestenblebedt
om å inspisere forholdenepå fellestreningen,menhanhadde funnetalti sinskjønneste orden.
Han hadde nyttetanledningentil å avlegge utholdenhetsprøvenpå1000 m til idrettsmerket.
Ragnar Johansenfortelleratnårjentene nåså fortkunne hevde segi konkurransene,skyldtesdet at
de som jentungerhadde badet sammenmedguttene i elvanedenforPorsnesbrua.Ungene på
Stranda og Damhaugenpleide åbade i elva,ogde stupte fraPorsnesbruanedi kanalenhvordet var
dyptvann.Ystrømguttene Ragnvald,HåkonogHans var med i denungegjengen,ogde vargode
forbilderforalle svømmeteknikkene.Jentene lærtesegå svømme i Tistaog fikksinførste trening
der,inntil svømmeklubbenfikki stand fellestreningenpåHerrebadet.
Svømmerne fraOslodominertesvømmingeni landetdentiden. DetkomtydeligfremnårHalden
arrangerte norgesmesterskapeti 1929. Stevnetble holdtpåKulebrygga, ogdetble sattnorskrekord
på 1000 m fri av Sverre Kristoffersen fraO.K.K.medtiden15,23,8.
Våre kom innetteroslosvømmerne,mendetvarverdifulltforhaldensvømmerne åfåprøve segi et
norgesmesterskap.Dadetvari vår egenby,kunne så mange flere være med.Iøvelsersomikke var
mesterskapsøvelser,vardetmange somgjorde detgodt.For å bli kjentmedsvømmere fraklubben

25. dentidentar vi med at Ragnhild Buckholmfikk4.plasspå 100 m bryst (1 ,59,0). Hun deltokogsåpå
50 m fri ogfikknoken 4. plass(50,5). På 100 m fri for damerseniorble EmmyAndersennr.5(1 ,49,
1). Leif Moe startet i 50 m fri seniorogfikk2. plass(36,2). I lagsvømmingpå4 x 50 m ble Halden nr.2
både i dame- ogherreklassen.Damene ble slåttavKristianiaKvinnelige Svømmeklubbogherrelaget
av OsloKappsvømmingsklubb.SamMelbergsomvarjunior,tokseiereni rette stupi sin klasse.
1930—ÅRENE
Hadde 20-årene vært fine forklubben,blede ikke dårligere i 30- årene.Detdukketnye talenteropp.
Vedkretsmesterskapet i Kongsteni 1930 får vi eldre ognye navnom hverandre.Frapremielistene
finnervi Leif Moe sommesterpå 50 m fri (33,9) ogHåkon Ystrøm på 2. plass(34,9). På 100 m fri
juniormøtervi ReinholdtRydén medseier(1,27,2).Han vant også 50 m fri (39,2) foranMorten
Fernstrøm(42,9).Ragnar Dorang Hansenfikk3. plasspå 100 m rygg ErlingKarlsenvant200 m bryst
(3,33,2) hvor RagnvaldYstrømble nr. 4 (3,47,4). Blant guttene finnervi HansYstrøm medseierpå50
m fri (42,8) ogØisteinBuckholmble mesterpå400 m fri (7,36, 3).
Damene møtte nåmotstandfra andre klubberi Østfold,mende varmedfor fullt,oghevdetseg
godt. På 200 m brystfikk RagnhildBuckholm4.plass(4, 18,5), og i 100 m bryst juniorble BeritNelle
nr. 5 (2,05).Beritvant 50 m fri (50,8) og søsterenKirsten50m fri i pikeklassen(50,6).Annie Andersen
fulgte etterhenne (51,7).RagnhildBuckholmfikkseierpå100 m rygg senior(2,06,6).Tidene må vi se
i lysav at disse svømmere kun hadde sommertidensomsesong.
Sommersesongenkunneriktignokvære langfordi de startetså fortvannetble passeliglunkenti mai,
og de holdtofte på til ut i september.De varhellerikke såreddforværet.Regnvaringengrunntil å
la være å bade formange av dem.
I 1932 kom HaldenBad,og meddet ble detmuligmedhelårstrening.Detførte til vesenligbedre
resultater.Someneste byi Østfoldmedsvømmehall bleklubbenrasktdenledendei fylket.
Haldensvømmerne komogsåtil åfremheve segsomledendeutenfor Oslo.Detble bekreftetved
RoaldAmundsenstafettensomble satti gang i 1933. Denne stafettenvartil minne omRoald
Amundsen,oggikkfraRoaldAmmundsenshjempåSvartskogover8 etapperfremtil Ingierstrand
Bad. Strekningenvarpå 3900 m.
Da oslosvømmernehadde bedre treningsforholdennde andre klubberi landet,ble detsattoppen
pokal forbeste utenbyslag.Po-kalenvargittav filmselskapetMetroGoldwynMayerogble kalt
Tarzanpokalenetterverdensmestereni svømming,JohnnyWeissmüller.Weissmüllerspilte
Tarzanfilmerhvorsvømmingenvardetstore trekkplaster.Detlagetsomvantpokalen5ganger,
skulle fådentil odel ogeie.Denutfordringentokhaldensvømmerne i mot.
Første seierkomi 1934. Det ble en3. plassi 1935, menderetterårlige seireri 1936, 1937, 1938 og
1939. Dermedgikkpokalentil Halden.
Det komi gang pokalkampermotandre klubberi Østfold,motlag fraOslosom Speed, OIogKKK,
svenske lagi Uddevalla,Strømstrad,Säffle,Arvika,Hunnebostrand. Detvarogsådeltakingi Danmark
og Finnland.Noengangerble detseier,andre gangertap. Pokalkampeneble gjerne avsluttetmed
festpå etellerannetlokale, ogdervardetdans og moro. Mange gode vennskapskontakterble
opprettet.

26. Tidengår videre.Eldre svømmere fallerfra,mennye kommerog hevernivået.Vedenpokalkamp
mellomøstfoldbyenei 1935 treffervi ElinLindmedseierpå100 m fri (1 , 32,5) og 50 m fri (39,9).
Hun ble vår kvinneligestorsvømmerlikefremtil krigen.LinneaHansen ogBettyNygårder medpå
100 m fri. På 50 m fri treffervi Doris Larsenog Eva Falck.LinneaHansenble enledende ryggsvømmer
og vant 100 m i pokalkampenmed1,52.KirstenNellefikken3. plass(1 , 53,6). 1 50 m brystfor piker
treffervi EdithMartinsensom nr. 2 (49,0) hvorEva Falck,Hjørdis Jonsten,EvelynAndersenble
henholdsvis4,5, 6. På dette stevnet vardetstupfor kvinnersom LinneaHansenvantmedKirsten
Selle på2. plass.
Det var særligkongstenjentene sombødvåre jenterkonkurranse.På4x 50 m lagsvømminghadde de
et uavgjortmøte.ForHaldendeltok:LinneaHansen,DorisLarsen,KirstenNelle,ElinLind. De hadde
også et2. lagmed:Eva Falck,Betty Nygård,Evely Andersen,EdithMartinsen,somble nr.3.
På herresidenerHåkonYstrømog Leif Moe i tetenpå100 m fri (1,16, l,og l,18,4) og Harry Holm
Olsenpresenterersegmeden4. plass(1, 19,1). På 100 m rygg vant AsbjørnNygårdmed1,32,
AndreasBukholmble nr.5 (1,48). I brystmøtervi Gunne Anderseni gutteklassenmedseierpå100 m
(1,37,2). Vi fikkenkretsrekordav HåkonYstrøm på 50 m fri (30,8).
I gutteklassentreffervi PerSkaugmedseierpå50 m (34,8) og StenKruse på neste plass(35,5),og så
Ebbe Samuelsen(42,3).Herrene hadde ogsåtolagmedpå 4 x 50 m stafetthvorførste lag seiret
(2,23,4). Laget var: ErlingKristiansen,HarryHolmOlsen,Leif Moe,HåkonY strøm.Andrelagetkompå
2. plass:Ivar Buckholm, StenKruse, PerSkaug,MortenFernstrøm.
Østlandsmesterskapble oppretteti 1937. Dette mesterskapetvarforsvømmeklubbene i Østfold,
Vestfold,Buskerud,Grenland(Telemark) ogOppland.Mesterskapetble populærtoggajevne og
spennende oppgjørmellomklubberutenomOslo.De gaogsåtrivelige reiserogopplevelserfor
svømmerne.Detførste østlandsmesterskapetble arrangerti Tønsbergover2dager.
Frisvømmerne påherresidenmøtte enhardmotstandi Henry RingenfraGjøvik.Han forsynte seg
medførsteplassene ogforskjøv våre til de nesteplassene pålista.Detble enspesiell utfordringfor
frisvømmernevåre åslåRingenpå Gjøvik,mendetvarikke lett. MøtetmedRingenstarteti Tønsberg
hvor Harry HolmOlsensatte kretsrekordpå1000 m (17,29,8), men ble nr.2 etterRingen.Håkon
Ystrøm ble nr.2 på 100 m fri (1,14, 1), slått av Ringen.Harryfikk noken2 plasspå 200 m fri (2,52, 1),
slåttav Ringen.Herkom PerSkaugpå 3. plass(2,52,3).
Det ble damene somsørgetforgull-plasser.ElinLindkompåtopp i 50 m fri (37,5) og 200 m fri (3,
10,3). Det siste varkretsrekord.LinneaHansengikktil toppspå100 m rygg (1,41,6). I lagsvømming
for damer,4 x 50 m satte haldenlagetkretsrekord (2,52,4),menble slåttavTønsberg.SamMelberg
ble mesteri kunststupogsviktstup.Svømmere fraSandefjord,Horten,Tønsberg,Hamar,Gjøvik,
Sarpsborg,Kongstentrengte seginnblant våre,menHaldenhadde denstørste bredden,ogble
stevnetsbeste klubb.De fikk33poengforanTønsbergsom fikk26, og så fulgte de andre.
Det ble arrangertflere pokalkampermotosloklubbeneSpeedog OIhvorvi både vantog tapte.Vedå
se på resultatene i enpokalkampmotSpeedi 1939 somendte medseier,treffervi flereavvåre
svømmere fratidenlike førkrigen. Vi vantmed81 poengmotSpe-eds74.I frisvømming
dokumentererRolf Bukholmsinposisjon somnystorsvømmer.Hanvant 100 m fri i klasse Bmed
1,06,1, NilsStangkompå 2. plass(1,08,0). I klasse Cvant FridtjovStene (1,10,1),Ole Grundstrømble
nr. 2 (1,10,2) og Arne Johansennr.3 (1, 10,7). I gutteklassenhadde GunnarJensensindebutsom
sprintermedseierpå50 m fri (33,6), nr 2 ble JohanJensen37,7).

27. I frisvømmingfordamer,klasse B,oppnåddeElinLind1,19,7 på 100 m fri,mendetble likevelen 2.
plass.HjørdisJonstenkompå4. plass(1 ,27,7). I klasse Cble Berit Bergnr. 2 på 50 m fri (40,1) og
EllenTønnesennr.3 (42,0).I klassenforpikerfikkMargarethStene 2. plass(38,8) og RigmorKjølstad
ble nr. 3. (41,4).
I brystsvømmingforpikerfikkKari Bergseierpå100 m (1,33,9) og LillianJohansenble nr.3 (1,34, 1).
IngerJohansenogEdithJahrener medpå 100 m bryst, klasse C,og fikk3.og 5. plass,(1,40, 7 og
1,46,8). I klasse Bsvømte LinneaHansenogRagnhildEriksen 100 m bryst(1,34,6 - 1,39,6) og fik4. og
6. plass.
Arne Johansen,somegentligvarfrisvømmer,deltokdennegang i 100 m bryst, klasse C,ogfikk2.
plass(1,28,8) og Åge Strupe 4. plass,(1,30,2). Håkon Ystrømvant 100 m brystklasse B(1,19,8) med
Rolf Bukholmpå2. plass(1,20,2). Rolf var en allsidigsvømmersomogsåhevdetsegi brystsvømming.
Klubbenssvømmere vari storfremgangde siste årene førkrigen, ogkretsrekordene faltrettsomdet
var. Rolf Bukholm,HansYstrømog ElinLindvar grådige til å forsyne segmedrekorderi 1939 og
1940. Rolf satte kretsrekord på50 m fri (29,4), 100 m fri (1,05,9), 200 m fri (2,36,8), 400 m fri
(5,52,2). Hans Ystrøm hadde rekordene på200 m bryst (3,02,6), 100 m rygg, (1,26, 7), og Elin Lindpå
50 m fri (35,7), 100 m fri (1 200 m fri Kretsrekordhadde ogsåherrene på4 x 50 m lag vedHans Y
strøm,Rolf Bukholm,FridtjovStene,Ebbe Samuelsen(2,01,7).
Klubbensjuniorervarogsåelevervedbyensskoler. De deltoki skolestevnersomrepresentanterfor
sine skoler,ogsærligvarskolemesterskapeti TorggataBad i Oslospennende ogpopulærtåvære
medpå. Stevnetble arrangertavOslosvømmekrets,mengjaldtforskolerellersi landetogså.Flere
av elitesvømmerne i Norge varelevervedosloskolenesåkonkurransen varhard.Stevnetvar
nærmestetnorgesmesterskapforjuniorer.Haldenbledenbyensomgreide oghevdesegi dette
mesterskapet.Av tidligere premierte bledeti 1939 gull til Gunnar Jensenpå50 m fri (35,8). Han
deltokforGutteskolen.Kari Bergfikksølvpå100 m bryst (1,41, 1) som deltakerfraPikeskolen.Rolf
BukholmogHarry HolmOlsendeltokfor Haldenhøyerealmenskole,ogfikk henholdsvissølvog
bronse på 100 m fri (1 ,09,6 - 1, 12,0). PikelagetogguttelagetfraHaldenh.almenskolegreidehver
sin2. plasspå 4 x 50 m i kampmedsterke osloskoler.Iklasse fortidligere upremierte bledetogså
medaljeplassertil folkeskolene,middelskolenoggymnaset.
De siste årene førkrigenbegynte ogsåFinnTønnesensinsvømmekarriere.Handukketoppi
resultatlistene forguttesvømmere på50 m fri,ofte på plassenetterGunnarJensensomhadde sin
styrke somsprinter.Vedkretsmesterskapeti Halden1940 fikkGunnar1. plassen(31,5) medFinnpå
2. plassen(40,0).Både eldre ogyngre svømmere måtte imidlertidlegge båndpå sinutviklingdaet
ekstraordinærtårsmøte i klubben,3.juni 1941, enstemmigvedtokåta avstandfra dennazistiske
nyordningavnorskidrett.Svømmerne gikkdermedtil en4-årigidrettsstreik.

28. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 4:
Side 43:
Ole Fredrik Lund.Haldens første svømmer som hevdetseg i norsk eliterundt1925.
Side 45:
Eldre og yngre svømmere somtrentepå Herrebadet. Bademester Andreassenbakerst til venstre.(Foto: Gerold)
Side 46:
Haldens Svømmeklubs utøvererundt 1930.I bakerste rekkefra venstre: SamMelberg, Dorang Hansen, AsbjørnNygård, Ragnvald Ystrøm,
Leif Moe, Håkon Ystrøm, Øistein Buckholm, AlfHansson.Foran: Otto Sehested, KirstenNelle, EmmyHansen, formannen KarlOlaf
Monkerud, Ingerid Johansen (Ystrøm), RuthKarlson (Moreeus), Harry Franzen.
Side 47:
Kretsmesterei 4 x 50m frisvømming 1931.LeifMoe, Morten Fernstrøm,HåkonYstrøm,Hans Ystrøm.Stevnet var på Kulebrygga med
jernbanevogner som garderobe.
Side 49:
Første seier i kampen om Tarzanpokalen i1934. Hans Ystrøm, HarryHolmOlsen, formann GunnarAndersen, Ivar Buckholm, Morten
Fernstrøm, Leif Moe. ForanHåkon Ystrøm,Erling Kristiansen, Ragnvald Ystrøm.
Seier nr. 2 i 1936. StenKruse, Erling Kristiansen, Yngve Aakerholm,Håkon Ystrøm,Hans Ystrøm,Harry HolmOlsen, Ivar Buckholm, Per
Skaug.
Seier nr. 3 i 1937. Formann Gunnar Andersen,PerSkaug, Hans Ystrøm, Nils Stang, Harry Holm Olsen,Oddvar Stene,Ivar Bukholm. Foran
Arne Johansen,Erling Kristiansen.
Side 50:
Seier nr. 4 i 1938. RolfBukholm, Nils Stang,Erling Kristiansen, HåkonYstrøm, Hans Ystrøm, HarryHolmOlsen, FridtjovStene,Arne
Johansen, formann Gunnar Andersen.
Den endeligeseieri 1939. EbbeSamuelsen, LeifMoe,Harry HolmOlsen, Per Skaug, Håkon Ystrøm, Erling Kristiansen,Oddvar Stene,
Fridtjov Stene.
Side 51:
Harry Holm Olsen mottarTarzanpokalenpå vegneav klubben av svømmeforbundets formannAksel W.Floor.
Side 52:

29. Innmarsj på svømmestadion i Hunnebostrand ved pokalkamp i 1937. Harry Holm Olsen erflaggbærer. Svenskenegåri venstrerekke,
nordmennenei høyre. Forrestenav denorske er ElinLind.
Side 53:
Tre gode venner og konkurrenter sistedel av 1930-årene.ElinLind, Lillian Jo-hannesen, EllenTønnesen vedstevnepå Gjøvik.
Doris Larsenog Betty Nygård medet godt øyetilSten Kruse.
Side 55:
Glade svømmere på Gjøvik 1938. Fridtjov Stene,Gunne Andersen,Marit Eriksen, OddvarStene,Harry HolmOlsen, EbbeSamuelsen.
Side 56:
Linnea Hansenetterøstlandsmesterskappå 100m rygg i Gjøvik.
Tre gode venner og konkurrenter sistedel av 1930-årene.ArneJohansen, RolfBukholm, Fridtjov Stene.
Side 57:
Kåre Kolrud
WaltherPettersen
Leif Moe
Hans Julsrud
Harry Holm Olsen
Ivar Bukholm
Hans Ystrøm
Side 58:
I 1938 sattedamene ny kretsrekord på 4x 50 m ved etstevnepå HøisandBad. Her erlaget: Hjørdis Johnsten,Linnea Hansen, Elin Lind,
MargarethStene.
Gjengen som var i Høisand1938.Bakerst: Fridtjov Stene,Harry Franzen,Gunvor Johansen, Ragna Nes, Åge Strupe, RolfBukholm, Oddvar
Stene, Gudrun Andersen,Else Valeur, EbbeSamuelsen,Linnea Hansen, MortenFernstrøm.
I midtrekken: Inger Hafsrød, ØivindWille,Marit Eriksen,ElinLind, Edit Jahren, Grete Hagelund, ArneJohansen, ArntDahl.
Foran: LillianJohannesen, MargarethStene,KariBerg,Hjørdis Johnsten, Ragnhild Eriksen, EllenAndersen.

30. Side 59:
Klar for startved stevne på Kulebrygga.RolfBukholm i første bane.
«Svømmemamma»og «svømmepappa» Gudrunog Gunnar Andersen omkranset av noen i familienpå Gjøvik 1939. På venstre side Oddvar
Stene og Elin Lind. På høyre side Lillian Johannesen, Linnea Hansenog Ellen Tønnesen.

31. En glansperiode for vannpolo og stuping
Lekenvedogi vannetførte naturligtil vannpoloogstuping.Vannpolooppstoavlekmedball i vann,
og stupingvedå føle glede vedå sveve i luftenutfrafjellskrenterogalle mulige oppbygningerved
vannkanten.
VANNPOLO
Vannpolovarførstmoro og enlektil avvekslingfrasvømmetreningen,menble fortetspennendeog
krevende ballspill.De somdeltarmåvære dyktige svømmere,raske til åsprinte,dukke,tråvannet,
skifte raskttil nye retningernårde svømmerogkjemperomballen. Polospilletkreverkrafti skudd,
behendigheti åføre og levere ballen,ogpolospillerne måkunne tåle tøffesammenstøt, ufrivillige
gulpav vannog fremforaltha voldsomkondisjonogutholdenhet.De måmestre alle svømmearter
både på bryst og på rygg.
HaldensSvømmeklubfikktidliglagsomble kjentfordyktighet ogfriskinnsatsi fylket.11920 fikk de
sine første kampersomvar motMoss. Først medtap 3-2, i neste omganguavgjort1-1. Neste år
startetmeden uavgjort4 - 4, men så fantde melodien.Enkampi 1921 ga seier2 - 1, og avisenskrev
at haldenserne varoverlegnei spill ogballbehandling.Kasper Korsæthvarmedpådet første laget.
Han ble somlitenguttrammetav poliomyelittogmåtte drive medsvømmingforåtrene opp
musklene sine.Hantrente såiherdigathan fikkkontroll medsinmuskelsvekkelse ogble enavvåre
dyktigste svømmere ogvannpolospilleri 1920-årene.Kasperharsendt oss bilde avdet første
pololagetogforteller:
«I enskuff fantjegetbilde avpololagetfra1919-1924. Dette lagetrepresentererformegde beste
minnerframintid i Haldens Svømmeklub.Detvarengjengderkameratskapetogsamholdet var
megetsterktunderalle forhold.Vi trentekunutendørs.Treningenbegynte omvårensåsnart isen
var gått og varte ut september. Denforegikki «Lusebukta».Enspesiellhendelse jeghuskerderfra var
besøkavpresten.Detendte med athan ble medpå treningaog tok ferdighetsmerketpå1000 m.
Så nærmere ommine kameraterpå pololaget.Jegstarterøverst til venstrei bakre rekke.
Dorang Hansen:Solidlagspillersomaldri tillotsegåbriljere påegenhånd.
Håkon Ystrøm:Lagets storsvømmeroglike skuddsterkmedbegge hender.Minoppgave varå være
spilleoppleggerforhammedtoleranse på1 kvadratmeteri passningssikkerhet.
Leif Moe:Sterk bakeruteneltemaskin.Hansskuddstyrke varså sterkat keepere ofte valgte ådukke
for skuddene hans.
ØisteinBuckholm:Godsvømmerpåalle distanser.Entempera-mentsfull spillersomaldri gavopp.
Uten forkleinelseforde andra var det han som blevminbeste kamerat.Jeggårså overtil første
rekke fravenstre.
RagnvaldYstrøm:Min støtte i de bakre rekkermedenfantastisk oversiktogutmerketballfordeler.
Einar Dreyer:To metermellomfingerspissene ogfløthøyti vannet. Enførsteklasseskeepersomofte
drevmotstanderne til fortvilelse.
KasperKorsæth:Selvvarjegmestkjentforå ha «lim» i fingrene, hvilketgjordeatjegkunne sende
relativtpresise passningeroverlengreavstander.Mine crawlegenskaperutvikletjeghosOddWin-

32. ger på BislettBadi Osloi 1920.
Ikke medpå bildeterAlf Hansson. Hanvar kjappog innsatsvil-ligogmåtte derforsluke adskilligmed
vann.Noengangermåtte vi derforanvende «HolgerNielsen»(opplivningsforsøk) etterkampen.Imin
tidpå lagetvar vi de ledende i Østfold,oghevdetossogsågodtpå detnasjonale plan.»
Laget varierte i sammensetningoppigjennomårene,ogdetvarpopulærtforalle svømmerneåfå
være med.Ikretsmesterskapet 1926 var detblittenvissutskiftingpå laget.Haldenseiretdaover
Sarpsborgmed6 - 0. Nå var spillerne:SigurdAndersen,EinarDreyer,KasperKorsæth,Leif Moe,Ole
FredrikLund,ØisteinBuckholmogErnstOlsen.Vannpoloble ogsåspiltnårklubbenhadde
pokalkampermotsvenskelag.Klubbenbesøkte ofte StrømstadogUddevallamedmange seire for
polospillerne.11932 ble detet polooppleggi Strømstadhvormarinemannskaperfrasvenske
krigsskip somlåpå havna,stilte oppi vannpolo.Detvarfestoverstevnet medmusikkavKungliga
FlottansMusikkår.Nåer detikke fysisk muligåspilleflere polokamperpåen dag, menHaldenfikk
segtildeltpololagetfraskipet«Flottan» og halte enseieri land,2 - 1.
Nå var lagetså godtat klubbenmeldte detpåtil norgesmesterskapeti 1932 i Oslo.Oslospillerne
hadde svømmehallerogvar meget ivrige til åtrene i vannpolo.De dominerte heltogdetvaren
megetkrevende oppgave åstille oppmotdem.Folkventetsegnærmesten kattenslekmedmusen.
Første dag spilte HaldenmotOIsomvar mangeårige norgesmestere.Vårtlag ledetdundrende
nederlag,10 - 2. Neste dagstilte de motOsloKappsvømmingslag.Nåvarlagetblitthusvarme og
leverte enypperlig kamp.Detlåantil uavgjort, menKappenfikktil sluttinn etseiersmål.Resultat4-
3.
Kretsmesterskapene i vannpolo måtte gåoverflere stevnerforså å bli avgjorti en finalekamp.Det
ble flere mesterskaptil Haldenogi 1934 vant haldensernefinalenover Kongstenmed3- 0. Laget
bestoav EinarDreyer,RagnvaldY strøm,Ivar Buckholm, Dorang Hansen,HåkonYstrøm, Leif Moe,
Hans Ystrøm.Vi ser at vi fortsatt har de eldste med,menatvi også har fått mednye talenter.Det fine
medvannpoloeneratspilletholderpåde eldre svømmerneetteratde har forlattsinbeste periode
som konkurransesvømmere. Dette lagetvaretrutinertogdyktiglagsom samme åretsloUddevalla
Simsälskap6- 0.
Interessenforvannpolovarstori alle årene fremtil krigen.Det varalltidivrige spillere somvillevære
med,og forde yngste vardet gjevtåfå være medpå pololagetsammenmedde store gutta.Per
Skaugfortellerompololagetpåsluttenav1930-årene.Han sierat denbeste treningenhanfikksom
svømmer,varvedå spille vannpolo.Detvarmoroog han ble revet med.Hanhuskerat han første
gang ble medi 1934 da lagetmanglet enmann.Han var da en tynn, litenguttunge ogble nærmest
hevetuttil lagetsomspilte.Derfikk hankjørtseg.Han ble dukkaså han ofte ikke visste hvasomvar
oppellernedi vannet.Harry HolmOlsenhadde boddentidi Oslo og hadde spiltpålagettil Speed.
Der lærte hanalle mulige knep somspillernebrukte undervannet.Per:tokhanmedog lærte oss,og
detvar artig.»
Harry var en bamse i vannetmedstor hurtighetogkrafti skuddene.Vedetkretsmesterskapi
Kongstenbadet,fortellerPer,vardet endommersomikke trynetmitt».Hanble til stadighetvist opp.
Regelenvardaat enutvistspillermåtte være ute til detble skåretetnyttmål.Hver gangPer ble
utvistble detenutfordringtil spillerneåfåmål så Perkunne komme medigjen.duute nå igjenda,
Per,» ropte Harry og trådde oppi vannetog skjøtså det suste i nettmaskene.Lagetvarhurtig, ogdet
var tyngde i spillerne. A møte ErlingKristiansenvarsom å renne i enoljetanker.Einar Dreyerstod
fortsatti mål og hadde verdenslengstearmer.

33. FinnTønnesenfikkogsåprøve seg pålagetog begynte medåstå i mål.Detverste hanvisste var når
han på treningenhadde Harry sommotstander.Harryhadde enteknikkmedåtrå segoppi vannet
før hanskjøt,og medarmenfri avvannetfikkhanen enormkrafti skuddene.EngangFinnstrekte
segetteret skuddsomHarry skjøt,komfingertuppene såvidtover stålrøretpåtverrliggerenog ble
truffetavballen.Finn:trudde jæ skulle haklissaalle fingrane».
Det ble ogsåspiltvannpoloetter krigen.Kampene gikkpåutendørsbanerhvorværetog
temperaturenofte kunnebli etproblem. Finnvarengangmålmannpå et stevne i Mosshvor laget
spilte finalemotTønsberg.Detvar14 grader i vannet,og publikumstod påbryggamedfrakk,
hanskerog lue på.I vannetvar de kleddi ba- debukse.Detble såkaldtat Finnknaptorketå løfte
armene forå fange ballene.Detsamme gjaldtfor tønsbergkeeperenmeddetre- sultatetatdetble
uavgjort.Detmåtte 4 ekstraomgangertil.Det endte medseiertil Halden,9- 5.
Vannpoloenhaddesinglansperiode fraklubbensstartårogfrem til krigen.Periodenetterkrigenble
kort forvannpoloenogdenhar nå nærmestfaltbort.Vannpolokrever atspillerne fårhele svømme
hallenforsegselv,ogdethar ikke våre to hallerkapasitettil.Uten-dørsharvi hellerikkebadeplasser
medutstyrhvor vi kan spille. Dette ersynd,fordi eldre svømmere sometterhvertgirsegmedeli-
tesvømming,utmerketgodtkanfortsette videre medvannpolo.
STUPING
Når kommunerførbygde badeanleggvedsjøen,vardetstandardå ha med stupebrett.De
stupebrettene somble lagetpåbadehusene påSauøya,varikke høye nokforkonkurransestuping,og
klubben søkte derforkommunenomåfå stupetårnmed3 etasjer- 5 m, 7h m og 10 m på
Herrebadet.Detble gjort,ogklubbenfikktreningsanleggforenmegetærefull periodei Haldens
idrettshistorie.
VedåpningsstevnetpåKulebrygga i 1918 hadde klubbenklartålage et bretthvorde kunne
konkurrere i rette stup.De som deltoki stupekonkurransenvarHaraldAndersen,Bjarne Monkerud
og E. Askheim.Plasseringene vari dennevnte rekkefølgen.Oslostuperne ReidarRønningogJohnny
Larsenholdtoppvisningi varierte stup,kunststup.Damene ThoraJensenogAstridJensenfraOslo
viste at ogsådamene kunne være medåstupe.Detvar første gang haldenserne såkunststup,ogde
fantdet imponerende åse hvasom kunne bli gjortfraet stupetårn.Ungguttene varvilleav
begeistringogville lære,menålære kunststupvaravhengigavinstruksjon,og detvardetingen som
kunne gi i Haldeni dentid.Det var derfor rette stupmedog utentilløpsom ble konkurranseformen
for de første haldenstupere.Dettokikke langtidførhaldensernetilegnetsegferdigheti rette stup
medstor dyktighet.Ikonkurransenmot Mossi 1919 besatte våre stupere de 3 første plassene ved
Trygve Iversen,SigurdAndersenogFritzPaulsen.Flere stupere komi de neste årsomKjell Olsenog
Alf Hansson.Alf Hanssonble kretsmesteri 1927.
Nå var brødrene Håkonog SamMelbergkommetmedi svømmeklubben.De gikkinnforrette stup
denførste tidenogveksletmedåslåhverandre,mensnartgikk Samopp i elitenblantnorske stupere
i alle formerforstuping.HåkonogSam opptrådde også medparstuping.Etav stupene var et
dobbeltstuphvorSami utgangsstillingenstodpåhendeneytterstpåkantenogHåkon stod bak og
holdtSam omanklene.Sågikkde ut i et parstuphvor de holdtfasti anklene til hverandre.
Det var lite Samvisste omkunststupdahanbegynte.1 1928 fikk Haldenbesøkav «Simavdelningen
02», Gøteborg,som holdtoppvisningi svømmingogkunststuppåKulebrygga. Idensvenske troppen
var verdensmestereni frisvømming,Arne Borg,somdemonstrertemodernecrawl.Hans

34. overlegenhetsomsvømmerkom særligfremnårhansvømte alene 200 m mot ethaldenlagpå4 x 50
m og vant.Svenskene haddeogsåmed segnoenavSverigesdyktigstestupere,ogNilsVinbergholdt
oppvisningi varierte stup.Sam fortelleratVinbergkunne gjøre Tyskersprang,halvannenvolt
forlengs,IsanderogMolbergerfra10 m. Sam ble veldigimponertog bestemtesegforat detskulle
han ogsåklare.Stedetå lære detpå var Herrebadet.Derbegynte hanpå egenhåndå prøve de
varierte stupene.Samlærte ogsåvedlitteraturstudier.Detfantesennorsk instruksjonsboki idrett,
Idrettsboka,somhadde etkapittel med tegningeromkunststup.Hanskaffetsegogsålitteraturpå
tyskog studerte tekstogtegningerder.Så begynte hanå eksperimentere medkrumspringenesine
fra 10-meterenpåHerrebadet.Godtreningfikkhanogsåsom medlemavFredrikshalds
Turnforening.De andre stuperne fraHaldensom Alf Hansson,ArntDahl,Harry Franzenog Øivind
Wille trente ogsåi turnforeningen.
Sam fortellerathan også hadde utbytte avlærerMonkeruds gymnastikkpåGutteskolenoghans
drillkorpsforguttene.Monkerudlærte demhanemarsj hvorde måtte strekke vristene forhvert
skritt.Sam:«Det så elegantut,ogdenvriststrekkentokjegmed megi stupetreningen.Jegharhatt
mye glede avden.»
Det var ikke greitåvære juniordengangen.Inorgesmesterskapetsomble arrangertpåKulebryggai
1929, fikkikke Samlovå deltasammenmedseniorene forhanvarikke fylt16 år ennå.Han deltok
derimotsomjuniorogble omtalte sombedre ennseniorstuperne. Aldervarogsåetproblemfor
ØivindWille dahanville deltai sitt første stevne.Detstodstorrespekt avde somturte stupe fra10-
meteren,ogdetble ikke settpåsom å være ufarlig.ØivindWille hadde somguttunge trentmye fra
10-meterenpåHerrebadet,og fantså på at hanville stupe i stevnetpåKulebrygga.Hanvar under
lovligalder,bare 14 år gammel og liten avvekst.Dahan klatretopp stigentil 10-meterensåhan
noksåpuslete utda hansto på toppen. Da Monkerudble oppmerksompåØivind,skrekhanutfor
allverden:«Se te ogkomdæ ned!Hva ska duder å gjøre,dukan dette nedå slå dæ ihjæl!»
Gutteflokkendrotil Herrebadetså ofte de kunne forå trene.De dro gjerne utførbadetåpnetog
svømte innfraSoldaten.Dertok de badetog stupetårneti besittelse førbadevaktavarkommet.
Fergemannensomrodde de badendetil SauøyafraLangbrygga,skulle ha5 øre av guttene for
overfarten. Engangvar Sampengelensog ble plutseligbortfraguttegjengensom skulleroover.Da
de satt i ekatil fergemannen,såde enskikkelsesomsvømte mednoe rartpå hodetlengerborte.Det
var Sam, hanhadde lagt klærne i enbyltpå hodetog sørget for overfartenpåegenhånd.
Med større alderble detmeralvor overtreningenogstuperne hjalphverandresågodtde kunne. Det
de kunne hjelpe Sammed, varå rope «Strekk!» til retttidi svevetsåhan kunne vite nårhan måtte
strekke utkroppenforikke å havne påmagenellerryggen i vannet.Detideelle varåta vannetmed
et «plopp» utenvannsprut. Detvarikke lett,ogstuperne kunne slåsegganske saftignårlandingen
skjedde sometmagaplaskellerryggplask.Nårdetskjedde, hadde de somprinsippågå rettopp på
tårnetog ta stupetpånytt. Nølte de,mente de atangst for stuping kunne festeseg.ØivindWille
fortellerathanengang havnetpå ryggenså han nærmestvarsanseløsogfikkbloduttredninger.Det
tok ikke Samhensyntil,men jagethanoppforå stupe på nytt.Detgjorde han,og Øivindfortsatte
fryktløssomstupermange år fremover.
Når de øvde innnye stup,la de gjerne ethåndkle underbadedraktensomskulle dempe enuheldig
landing.De trente ogsåmed treningsoverallogandre klesplagg påseg.Hvorvidthistorienersann
ellerikke,kanvel betviles,menenganghadde Sampolstret segpå brystetmedethåndkle hvordet
stodHaldenKommunale Bad.Stupetendte medetkjempemagaplask.Dahantok av seg håndkledet
hadde tekstenslåttigjennom,ogpåbrystetstodskrevet:HaldenKommunale Bad.

35. I norgesmesterskapeti 1929 deltokAlf HanssonogKarl Larsen i seniorklassen,ogSami juniorklassen.
For alle vardet stimulerendeådeltasammenmedlandetsbestestupere.Ingenante atallerede året
etterskulle Sambli forgrunnsfigureni norgesmesterskapeti stup.Handebuterte da,1930, som
seniorogtok mesterskapeti rette stupog sølvmedaljeni kunsstup. Hanble slåtti kunststupav Bjørn
KristoffersenfraOslo.Sportsmandenskrev:Melberg overrasketvedenrekke nydeligestup,men
BjørnKristoffersenvarsikrere.Alti althar denlille provinsstupergjortsine sakerusædvanligbra,og
neste gangvethan hvilke spranghankanindøve i mesterskapeti kunststup.»
Det gikkogsåsliksomavisenantydet.Samvisste hvahanskulle trene påi kunststup,ogved
norgesmesterskapeti 1931 gikk NM-gulleti kunststuptil Sam.Dengangenble detimidlertidsølvi
rette stup.1 1932 derimotble detgull både i rette stupog kunsstup.Dessutenfikkhansinførste
kongepokal.Gull - gull ble detpånytti 1933.
I 1934 flyttetSamforen tidtil Oslo.Han trente dai svømmeklubbenSpeed,ogfikkderanledning til å
lære segsviktstup.Med sittgode grunnlagsomturnerog kunststupervarte detikke lenge førhan
behersketdennestupeformen også.Detresulterte i athan vednorgesmesterskapeti 1934 fikkgull i
rette stup,gull i kunststup oggull i sviktstup.Dessuten fikkhannokenkongepokal.Sam holdtnivåeti
alle mesterskapfremtil krigen.Dethørermedi beretningenomSamat alle kretsmesterskapog
østlandsmesterskapsomhandeltoki,ble hanmesteri.
Nivåettil Samvar av internasjonalklasse.Alti 1931 ble han tatt ut til nordisklandskampi Helsinki.
Internasjonalekonkurranservil alltidvære krevende.Istupdominerte svenskeneogfinnenebåde i
nordiske ogeuropeiske mesterskappådentid.I denførste landskampenble detklikkforSammedet
av stupene,oghanmåtte se segfornøydmeden3. plass.Aret ettermøtte han dennordiske
stupereliteni København.Dervarde danske,finske ogsvenske stuperne medsomvaruttatttil
olympiadeni LosAngelessamme året. Samvantoverdemalle.Dermedmeldtespørsmåletsegom
man ikke burde sende Samtil olympiaden. Detgreiddenordmennene ikke åfåtil,noe alle
idrettsinteressertesterktbeklaget.
Sam holdtsegi teteninternasjonaltselvomdetvarvanskeligåkomme helttil topps.Inordiske
mesterskapi 1933 ble detsølv,slått av finnenNiemelainen.Ieuropamesterskapeti Magdeburg1934
var tyskerne i teten,ogde gikknå forande nordiske stuperne.I nordisklandskampi Osloåretetter
fikkSamsølvi kunststupogbronse i sviktstup.Hanvar nå klartkvalifisertfordeltakingi de olympiske
lekeri Berlin1936, og dengangenfikkhanvære med. Hanhevdetseggodti enknivskarp
konkurranse,mendetble ingen medaljeri konkurranse medverdensbeste stupere.
I flere avsine konkurranserhadde Sammøttdensvenske mesterstuperenLennartBrunnhage.11939
ble detarrangertet stevne påKulebryggahvorSamog Lennartskulle møte hverandre.Detvarstore
forventningertil oppgjøreti Halden,ogover2000 tilskuere møtte fremtil denne stupemønstring.
Svømmeklubbenreistei anledningenetskikkeligstupetårnpå 10 m på brygga.Konkurransen forløp
medjevne stupavbegge to.Foran siste stupledetSam, og spenningenvarenormdahangikkopp
for å avslutte med2hkroppertMolberger.Såhendte detsomkan skje i stup — utstrekningen for
sent,plasketi landingenble forstort,dommerne trakkformye, ogLennartBrunnhage halte seieren
knepenti land.
Krigensatte stoppforSams karriere.Hanble arrestertog tilbrakte de siste årene i tyske
konsentrasjonsleirer.Etterkrigentok hanfattmedstupingenogvantenrekke konkurranserbåde i
Norge og utlandet.Hanhadde imidlertidnå såmye å gjøre medå etablere segyrkesmessigathan
avstodfra å deltai norgesmesterskap.I østlands- ogkretsmesterskapble det fortsattmye gull i rette
stup,kunststupogsviktstuptil Sam.

36. Sam var ikke alene somstuperfraHalden.Dengamle garde medØivindWille,HarryFranzenog flere
andre fortsatte ogsåen tidmedstupingen.Detble nåpopulærtmedsviktstup.Klubben kjøptei 1938
et sviktbrettsomble sattopppå 1 m høyde påHerrebadet.Samgikki broddenforå lære de unge
oppi denne stupemåte,oghadde begyntåfåoppinteressenforsviktstupdakrigen stoppetalt.Ved
hjelpavSamsinstruksjon fikkFridtjovStene bronsei sviktstupi østlandsmesterskapeti Drammen
1940. Etter krigenble sviktbrettetsattoppi Lusebuktamed sinriktige høyde på3 m, men når
badeplassene utendørsforsvant,forsvantogsåsviktstupingen.
Da olympiadeni Londoni 1948 stodfor døren,ble Samoppfordrettil ågå innfor å deltader.Han
mente imidlertidathan ikke hadde treningsmuligheterforenslikkonkurranse,ogavstod.Han kom
imidlertidtil Londonsommassør forde norske idrettsfolkene sammenmedHåkonYstrøm.
Nå var stupingensglansperiodeslutti Halden.Vannetble ødelagtavforurensningene,stupetårnene
råtnetog ble revet,ogingentingerbyggetoppigjen.Våre innendørssvømmehallerharikke fått
stupebretttil trossforat både 3 m's sviktbrettog5 m's fastbretterstandardutstyrforinnendørs
svømmehaller.Idagfinnesikke mulighetertil ådrive medstupingi Halden. Meddeteren festligog
utfordrende idrettslettetfraHaldensidrettsmiljø.Denglansfulleperiode medvannpoloogstuping
er kunminneri Halden.

37. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel5:
Side 62:
Vannpolokamp på Kulebrygga ca.1920. Stråhatt serut til å være hattemoten for herrer på den tiden.
Side 63:
Haldens Svømmeklubs vannpololag 1919 -1924.
Side 64:
HSK's kretsmestere ivannpoloi 1931. LeifMoe, Dorang Hansen, Ragnvald Ystrøm,KasperKorseth, Ivar Bukholm,Håkon Ystrøm og Einar
Dreyer. Bak husprammen ser vi stupetårnetsomnå varbygget.
Side 65:
Føring av ballen i vannpolo.
Å trå seg oppfor å skyte.
Oppdekking.
Keeperarbeid.
Side 68:
Bjarne Monkerud i stuppå Kulebrygga vedklubbens førstestevnei 1918. Bjarnevarsønn til formannenKarl OlafMonkerud.
Side 69:
Alf Hanssonstuper på Kulebrygga. Bildet viser bukkeneog brettetpå toppenav husprammen.
Side 70:
Veien opp til stupebrettet. Oslostuperskei reglementert badedrakt.
Side 71:
Håkon og Sam Melberg klare for dobbeltstup på Kulebrygga.
Harry Franzen stuperpå HøisandBad.
Arnt Dahl.

38. Side 72:
Øivind Wille.
Stupere og svømmere sammenmed flott pyramide.
Inger Smith i stup på Rødnabbene.
Side 75:
Sam Melberg.
Side 76:
Noen kunststup av Sam Melberg.
Side 77:
Sam Melberg og LennartBrunnhagevedsitt oppgjør på Kulebrygga i1939.
Side 78:
Stupetårnet på brygga til hotellet i Svalerødkilen. Fridtjov Stenemed appell til byens politikere: La oss få stupetårn tilbakepå våre
badeplasser.

39. Svømmeklubbens samfunnsoppgaver
Svømmeklubbensførste styre sendte søknadtil NorgesSvømmeforbundomåfå tilsendtentrener.
De søkte ogsåkommunenomstøtte til sinvirksomhet,ogfikki 1920 innvilgetkr400 på betingelse av
at de holdtsvømmekursforgutter.De fikkogsåkr100 til det samme formål fra Norges
Livredningsselskap.Dette førte til at klubbenfikkbesøkavHerbertWetterfraOsloomsommeren.
Han skulle virke somtrenerforde aktive ogsamtidighasvømmekursforgutter.Meddetstartet
svømmeklubbensittarbeidmed svømme- oglivredningsopplæring. HerbertWettervarendyktig
svømmeroghadde værtmedpå det norske lageti olympiadeni Stockholm1912. Han reiste nå
omkringsomtrenerog svømmelærer,oglasinelskpåHalden.Han besøkte byenflere sommere på
rad og kunne oppholde segher2- 4 ukerav gangen.Gjennomham fikkde aktive lære trudgeonog
crawl,og noe stuping.Somsamfunnsoppgave varhansviktigste arbeidsvømmekursene forgutter.
For ossvirkerdetpussigat de bare hadde svømmekurserforgutter.Enårsak var skilletmellom
HerrebadetogDamebadet,ogat detikke fanteskvinnelige svømmelæreresomkunne undervisei
svømmingpåDamebadet.Isvømmeklubbensårsberetningfor1923 tokMonkerudopp den
manglende svømmeopplæringforpikene. Mange foreldre hadde værtpåhamfor å få klubbentil åfå
i gang svømmeopplæringforpiker,menhan sieri beretningenatdetvanskeligste varåskaffe
kvinneliginstruktør.Midlene vardetikke såvanskeligåskaffe.Viderehevdethanat
svømmeopplæringforgutterogpikerikke kanbli brafør Herrebadetblirutvidetsådetkan gi plass
for begge kjønn. Wetterhadde detårethattet 18 dagers svømmekursforgutteri juli måned.
Oppslutningenhadde vært god,selvomværethadde værtsurtogblåsende medmye regn.
Bevilgningene til svømmekurservarierte fraårtil år. 1 1927 var detikke midlertil svømmelærer,og
dermedble Wetterborte noen år.1927 var detåret hvordamene kommedi stevnene,ogdavar det
kommeti gang fellestreningpåHerrebadet.EinarDreyerhadde tattpåsegå trene damelaget.Han
fikkmye aværenfor at de kom så godt i gang. Klubbenbegynte nåselvåta hånd om
svømmeopplæringforbåde gutterogjenter.1 1929 komHerbertWettertilbake,ogdeter
rapportertat han hadde 52 gutterog 52 pikerpå svømmekurs.
Da Wetterga segsomsvømmelæreroginstruktøri Halden,fortsatte klubben med
svømmeundervisning.Det varmedlemmersom toksegavopplæringavgutterog jenterpåbyens
badeplasser,ofteutenbetaling.DaHaldenBadåpneti 1932, mente kommunenat detikke lengervar
nødvendigmedsvømmeopplæringogavslo klubbenssøknadomøkonomiskstøtte.Detble uttaltat
når byen hadde fåttslike bademulighetersom badetgav,ville allelære åsvømme avsegselv.Detvar
imidlertidikke såenkelt,ogsvømmeklubbenfortsatte medsvømmeopplæringen.Iårsberetningen
for 1938 blirdetretteten takk til de av medlemmenesomgratishadde drevetmed
svømmeopplæring.Det var40 barn somhadde lærtå svømme detåretmedklubbenshjelp.Den
kommunale støttenkomtilbake igjen.
Årsberetningenfor1925 fortelleromenannensamfunnsoppgavesvømmeklubbenhadde engasjert
segmed.Det var arbeidetmedå få folktil å bruke svømmingsommosjonsformgjennomprøvene til
idrettsmerket.SigurdAndersen ogformannenKarl Olaf Monkerudhadde værtkontrollørerfor
svømmeprøvene.Detbliroppgitt at11 personerhadde tattutholdenhetsprøvenpå1000 m, 20
hadde tatt 200 m somferdighetsprøve.Klubbenfikkrosavidrettsutvalgetsformann,Iøitnant
Hermansen,forsinvelviljeogdetgreie arrangementetavprøvene.AndersenogMonkerudfortsatte
å arbeide foridrettsmerket,ogetterdemharandre medlemmeravsvømmeklubbengåttvidere med
detsamme.Fra 1931 kombinerte de idrettsmerkeprøvenpå1000 m medarrangementetav
havnesvømmingen.

40. Idrettsmerketgjelderforalle uansetttilknytningtil idrettslag.Pådenmåteneridrettsmerketenform
for å opprette kontaktmedalle folki byenvår.Merketleggervektpå allsidighet,ogmedlemmerav
alle idrettslagkangjennomidrettmerketfåenkontaktoveridrettsgrensene ogløse oppbåsene som
mange idrettsforeningerleveri.I Haldenhardet værtarbeidetforkontaktmellomidrettslagene ved
idrettsmønstringer.Islike idrettsmønstringerharsvømmeklubben værtmed.Enidrettsmønstringi
1930 ble åpnetmedsvømmingog roingpå havna.Så var alle idrettslag medpådefileringgjennom
byensgateropptil Stadionhvordet var oppvisningerogkonkurranserlagtopppåpopulære måter.
Svømmeklubbenharogsåarbeidetforkontaktmedandre idrettslagvedarrangementermedski,
orientering,kappgangogannet,hvorde har invitertalle byensidrettslagtil åvære med.Andre
klubberi byenhargjort tilsvarendehvorsvømmeklubbensmedlemmerhardeltattogprøvdseg så
godt de har kunnet.Denne kontaktenmedandre idrettslagvarnaturlig foridrettenheltfra
svømmeklubbensførste år.KasperKorsæth,somvaraktivde første årene, fortelleromengang han
selvogto andre svømmere varmedå vinne,Generalstabensvandreskjoldpåski i Sarpsborg:
«Svømmerne hadde ikke noe klubbhus,såvinterstidvarenkafé i Borgergata vårt faste tilholdssted.
En kveldvi sattder og pratet,sa plutseligenavgutta: melderosspå til skirenneti Sarpsborg.Vi kan
være medpå kvotentil HaldenSkiklubb.»
Vi satt derhimmelfalne,fordetgjaldtintetmindre ennGeneralstabensvandreskjold,en20kilometer
basertpå beste tremannslag. Toavguttene hadde imidlertidmerellermindre faste venninneri
Sarpsborg,og detgjorde utslaget.Jeg fikkogsåvære medtil tross forat jegennåvar hemmetavet
tilfelle avpoliomyelitti tenårene.
Dagenkom medtåke og blytungtføre.Vi svømmernetoksjansenpåregn,vannetvarjovårt
element, ogvi smurte deretter:Bratteli klisterpåførtmedsparkel.Regnet komsombestilt,skiene
satt, og kondisjonenvarnoe vi svømmere ogvannpolospillere hadde meravennde fleste.
Løpetble da også enkondisjonsprøveavde sjeldne.Selvhuskerjeglite frasiste del,annetenn
granersom gyngetbetenkeligi alle retninger,ogenstabburveggsomjeghengte megfasttil etter
målplassering.Av80 startende kom60 til mål. De øvrige ble samletopppåen hestesledemed
sandlem.Pågrunnav detstore antallet måtte de leggespåtvers forat alle skullekomme med.
Da resultatetforelå,vistedetsegat HaldenSkiklubboffisieltvarseierherre,menlagetvar
svømmeklubbensmedmegselvsom ankermann.Forutenetnappi vandreskjoldetfikkvi utbetalt
reisepengertur/returHalden - SarpsborgavadvokatGulbrandsen.
Ja, slikgikkdettil denene gangensvømmernegikkpålandog vant i snøog vann!»
Olaf Berg representerte svømmeklubbeni en marsjkonkurranse somGimle Idrettslagarrangerti
1930 og sikretsegenseier.Olaf og brorenIngvaldvarivrige kappgjengere.I1931 arrangerte
svømmeklubbenetorienteringsløpforbyens idrettslag.Løypable lagtav fenrikBråthenogEinar
Dreyer.Løypahadde værtkjempefin,men værogslaps,ogføyertil: «Deterganske betegnendefor
forholdeneunderløpetatdeter HaldensSvømmeklubsomstodsomarrangør.Det var ikke langtfra
at der trengtessvømmedyktighetforåkomme levendeigjennomIøipen.»
Hånd i håndmedsvømmeopplæringgåropplæringi livredning. Nødvendighetenavlivredningble
aktualiserti 1934 da Ragnvald Ystrøm reddettopersonerfraå drukne i Tista.Detvar en gutt som
hadde falti elva.Enmann hadde hoppetuti forå redde gutten, menhanhadde ikke værtsærlig
svømmedyktigogkomselvi fare for å drukne i densterke strømmen.Flere tilskuere komtil,men
ingenkunne gjøre noe.DakomRagnvaldforbi på sykkel.Hanoppfattetfortsituasjonenog hoppe uti.
Først fikkhanoppgutten,og så mannen.Mannenhadde værti panikkså Ragnvaldmåtte virkelig

41. bruke de frigjøringsgrephanhadde lærtpålivredninskurs.Guttenvarbevistløst,menvedhjelpav
opplivningsarbeidfikkRagnvaldYstrømlivi hamigjen.Fordenne redningsdådfikkRagnvald diplom
og belønningfraNorgesLivredningsselskapvedenhøytidligoverrekkelse påHaldenBad.
Evne til livredningi vannerførst og fremstavhengigavdyktighet i å svømme.Folkflesternokglade i
å bade på varme soldager,men detskortermye påferdigheti åkunne svømme langtogå kunne
takle kaldtvannog vanskeligesjøforhold.Foråoppmuntre folktil åbedre sine svømmeferdigheter
har NorgesSvømmeforbundinnførtSvømmeknappen.Forå fåden må folkkunne svømme 200
meterpå ensikkermåte.Svømmeknappenbørfolktahvertår, og de som fortsetterkanfåen 5, 10,
15, 20 og 25 års knapp.Svømmeklubbentokopparrangementerfor Svømmeknappensåfortdenble
opprettet.Detble særligEinarDreyer somvarildsjeleni dette arbeidet.11935 la de prøvene til en
SvømmingensDag,første gangpåRødnabbene.EinarDreyerholdtforedragomlivredningogledet
demonstrasjonavlivredningmeden gruppe svømmere fraklubben. De viste ogsåvannpoloog
svømmeartersomblirbrukti konkurranser.Såble dettilskuernesturtil åprøve seg på
svømmeknappen. Arrangementetslogodtan,og de gjentokdetsamme i Tistedalen. Dette førtetil at
78 fikkgodkjentprøventil Svømmeknappen.
SvømmingensDagble etablertsom etårligarrangementhvorEinarDreyer,Kåre Kollerud, Harry
HolmOlsen,Rolf Bukholmog andre svømmere fraklubbendrorundtpå badeplassene med
oppvisningeri livredningogkontroll forSvømmeknappen.Opplæringeni livredninghadde med
demonstrasjoneravfrigjøringsgrep, ilandføringsmåteroggjenopplivningsmetoder.De måtte flere
gangerlære nye metoderforgjenopplivning.Førstbrukte de Schäfers metode,såHolgerNielsens,og
nå gjeldermunn-til-munnmetoden kombinertmedutvendighjertemassasje.
Svømmeklubbenfartetrundtmedsine demonstrajonerogmerkeprøvervedallebadeplassenerundt
Halden,ogsåetterkrigen.De besøkte Rødnabbene,Vanninga,Kruseter,Kornsjø,Svalerødkilen og
mange andre steder.Vedetbesøk påRødnabbene fortellerHarryHolmOlsenathan ertetopp
badegjestene til åtasvømmeknappen.Hanpåstodoverropertenatde ikke gjorde noe annetennå
ligge å dra segi solanår de var på badestranda.Nårde gikkut i vannetvar detbare forå dukke seg,
elleråflyte omkringpågummimadrasser.De tokaldri meren5 - 6 svømmetak.«Dere greieraldri å
svømme 200 meter,noenavdere.» Resultatetble atvel 100 personertoksvømmeknappen.Kandet
være at Harry hadde,og fortsatthar rett i sinpåstand?
Det hørermedtil opplæringeni livredningåvite hvordanman kan hjelpe segselvogandre som er
gått gjennomisogsjø og vann. Svømmeklubbenharogsåarbeidet meddette.11949 hadde de et
opplegghvorisbadere fraidrettslagetVargi Osloviste sine ferdigheter.De ble inviterttil Halden
vinterstid,ogholdtdemonstrasjoni EskevikenogTistedal.Værethadde værtokforisbaderne —
kaldtmedsnøslapsogsno,menfor publikumhadde detværtensurfornøyelse.Haldenserne fikkse
hvordan de kan karre segpå dettørre igjenomde skulle gågjennomisenbåde uten ogmedski eller
skøyterpå bena.Isbaderne brukte piggenepåskistavene ogskøytejernenetil åkomme segoppmed.
De fikkogsåse hvordande kunne fået annetmenneske oppoveriskanten.
I mange år hadde svømmeklubbenarrangementi KrusetertjernpåSt.Hansaften.Programmetvar
vietsvømmesakenmeddemonstrasjoneri livredning.Livredningsdemonstrasjonene blelagtopp så
livaktigsommulig.Engangskulle engruppe ungdommerkomme roendei enbåtsom så skulle velte.
Det var planlagtatFinn Tønnesenskullehoppe utforå redde demi land. Altgikketterprogrammet.
Båtenveltet,ungdommene skrekomhjelp,mensålivaktigatflere avpublikumhoppeti vannetforå
hjelpe.St.Hansarrangementetvarikke bare alvor.Detvar lagt oppfor barn og voksne forat de skulle
more segsammenmedsang,musikkog leker.EtflottSt.Hansbål ble tentpå denlille øyarettutfor
stranda forå skape denrette midtsommerstemning.

42. I denlette genrenharklubbenogsåinnført sittarrangementmed julesvømming.Deterpropaganda
for svømmesaken,menharogså innslagforunderholdningensskyld. Somhumoristiske innslaghar
detvært komiskstuping,kelnersvømming,pølsesvømming,skjortesvømming,stafettermellom
bedrifter,offentlige etater,idrettslag, politi ogandre myndigheter.
Svømmeklubbenshåndmotsamfunnetharogsåomfattethandikapsvømming.De harhatt
arrangementerhvorde har demonstrert handikapsvømmingbåde somrekreasjon,terapi,treningog
konkurransesvømming.Svømmingharen bredplassi handikaplagenes arbeidmedde
funksjonshemmedesfysiske treningogsosiale tilpasning.Svømmeforbundetogsvømmeklubbene
støtteroppom dette arbeidetsålangtdeter mulig.
BARNAS SVØMMESKOLE
Barnas Svømmeskolerble stifteti Oslo1956, mener nå tatt opp som enavdelinginnenNorges
Svømmeforbundmedhelelandetsomvirkeområde.Målsettingenerå gjøre svømmeopplæringen
allsidig,ogdenomfatterbegynneropplæringogvideregående opplæringpåalle alderstrinn.
Dessutenskal svømmeopplæringenvære et leddi kampenmotdrukningsulykkene.Virksomheten
omfatterogsåutdanningavsvømme- oglivredningslærere.Svømmeforbundet haretlandsutvalgfor
Barnas Svømmeskolermedegenutdanningskonsulent,ogkretseneharkretsutvalgsomhar
hovedansvaretforåfå i gang kurseretterde lokale behov.Svømmekursene blirdrevetavklubbene
som skal ha enklubbkontaktforsamarbeidetmed kretsen.Denneorganiseringkomi 1975 somen
naturligutviklingavalle de tiltakforsvømme- oglivredningsopplæringsvømmeklubbene hadde
drevetmedi all tid.
En systematiseringavsvømmeopplæringi skolene i Haldenkom i 1954. Da fikkFinnTønnesenen
forepørsel frafruUnnebergi BergBondekvinnelagomikke svømmeklubbenkunne fåi gang
svømmeopplæringforbarnapå skolene i Berg.Klubbentokimot utfordringenogutarbeidetenplan
slikat alle barnai skolene i Berg skulle fåvære medpåsvømmekurser.PlanenomfattetBåstadlund,
SvingenogRokke skoler.Klubbenskaffet10 instruktørersomble fordeltpå4 dageri ukenmed1 h
timesundervisninghvergang.Så ble detsatt opp enturordningforklassene ogordnetmedtransport
til Badetfra skolene.
Systemetgjaldtforskolenei Berg.Finnskrevsåtil skolestyreti Haldenogforesloopplæringogså av
barna i Halden.Forslaget gikkutpåat alle barn i 1. klassene skulledeltapåetobligatorisk
svømmekurs.De somikke klarte ålære åsvømme på kurset,skulle fortsettepånyttkursi 2. klasse.
Slikkunne skolene sikre segatalle barnville lære åsvømme.Forslagetvarforvidtgående i denne
form,mendetble vedtattå ansette egensvømmelærersomskullebegynne medbarni 2. klasse.
Alle barni 2. klassene i Haldenfår nået svømmekurspå15 timermedkommunaltansatt
svømmelærer.Enklasse ervanligvisforstortil etsvømmeparti,sådenblirdelti to.Den ene gruppen
får opplæringpåbadet,mensdenandre harundervisning.Systemet virkernåsågodt at deter
nærmest100 % svømmedyktighetblant barnai Halden.Denførste svømmelærersomble ansattvar
klubbenstidligere mestersvømmerElin(Lind)Jørgensen.Ledige svøm-melærerstillingerblirlystutav
skolestyretmedkravomautorisert svømmelærerutdanning.Andre somharvirketerKari (Vatne)
Backe,og for tidenvirkerÅshild(Brekke) Notø.Rekrutteringenav svømmelærere haværtstorfra
svømmeklubbenstidligere storsvømmere.
HaldensSvømmeklubharBarnasSvømmeskolersomenavdelinginnenklubben.Avdelingen
organisererkurserpåflere trinnforbarnog voksne.Detførste trinnerfor opplæringavikke

43. svømmedyktige.De blirkalt «Begynnerkurser» hvordetblirlagtvektpåvanntilvenningsåbarnablir
trygge i vannet.Såfår de innføringi brystsvømming.Barnnedtil 6 år kanmelde seg,ogmåleterå få
barna til å svømme så de kan klare UngdommensSvømmemerke. Forå fåmerketmå de kunne
svømme 25 m.
De sombegynneråfå tak på svømmingenogsomvil lære mer, kanbegynne påvideregående kurs.
Barna må være minst7 år gamle og svømmedyktigeforåfå være medpå de videregående kursene.
Lederfor Barnassvømmeskolerer i 1988 Åshild(Brekke) Notø, oginstruktørene erKirsti Vatvedt,
Marie Andersen,BrittVolden, NinaStrøm, MaritJohannesen, Heidi Holm, AlfOle Rød,Ove Barth,
Grethe Kristiansen,Torill StenbråtenogTanjaNotø.
De sommelderseginni klubben begynnerpårekrutteringspartier.Måletpådisse partieneerå
utvikle godferdigheti bryst,crawl ogrygg, og de skal få innføringi bytterfly,start- ogvendeteknikk.
Dessutenskal de lære svømmingensregler.Etannetviktigmål fortrenerne pådisse partiene erå
opparbeide et godtsosialtmiljø.Nåerdet4 rekrutteringspartierhvorMaritJohannesentrenerparti
1, Dyril Melbergog FinnTønnesenmedassistentrenerne Ove Barth ogKari-Mette Hansentrener
parti 2. ÅshildNotøertrenerforparti 3 og 4.
På rekrutteringspartiene blirgrunnlagetlagtforkonkurransesvømming.Medøkendeferdighetkan
deltakerne rykkeopptil partiersomdrivermedkonkurransetrening,ogsomhar BjørnHammerseth
som hovedtrener.Dethøyestetrinnforkonkurransetreningerelitepartier.Veienditgårførstom et
B-parti og så til A-parti.B-partietskal perfeksjonere svømmernesteknikki alle fire svømmeartene.
Fra B-partietsøkerklubbenårekruttere minst4pike- ogguttesvømmere somvil gåinnforenvariert
og målrettettreningforånå nasjonaltjuniornivåtil A-partiet.Alderenerfra14 år. De skal også klare
prøvene til Store havhesten,etferdighetsmerkesomkreverferdigheti livredning.Elitepartietskal
være på minst4 dame- og herresvømmere somvil gåinn forvariertog allsidigtreningforånå
internasjonalt/nasjonaltseniornivå.De somkommerditsiktermotåklare svømmeforbundets
distansemerkersomharstore krav.Kari (Dølen) Aarsundog Elisabeth(Stenbock) Eriksen trenerB-
partiet,BjørnHammersethtrenerbåde A-partietogelite-partiet.
Utdanningenavsvømme- oglivredningsinstruktørerblirnåtatthånd omav Østfoldsvømmekrets.
Kretsenarrangerte instruktørkurspåHaldenBadjanuar—februar1988. Det var 20 deltakere frade
forskjelligesvømmeklubbene i Østfold.FraHaldenvardet4 som avlaeksamen.Kretsenharpå nytt
satt i ganget instruktørkurs i HaldenogderdeltarMarit og NilsHenrikBjurstrøm, Bjørn-Erik
Gundersen,TanjaNotøogKari-Mette Hansen.
Denne utdanningsvirksomhetstrekkerseg,somvi kanse,langt ut overkonkurransesvømmingens
domene.Denerrettetlike meget motsvømmeklubbenessamfunnsoppgavemedålære barnog
voksne åsvømme,ogå fåfolktil å kunne hjelpe segselvogandre i drukningsfare.Densikterogså
mot å stimulere interesse hosfolkflesttil åtavare på kroppensinmed sunntrimog mosjon.
Svømmeklubbenarbeiderfordisse oppgavene sammenmedskoleverk,myndigheterogflere andre
organisasjonersomNorgesLivredningsselskap.

44. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 6:
Side 81:
Utdrag av program for idrettsmønstringen 1930.
Side 83:
Olaf og Ingvald Berg i marsjkonkurranse.
Side 84:
Demonstrasjonav frigjøringsgrep.
Side 85:
Demonstrasjonav kunstig åndedrett med Holger Nielsens metode.
Side 86:
Håkon Melberg leder svømmeknapp-prøver i Krusetertjern enSankt Hansaften.
Side 87:
Politiet stopper fartssyndere i Remmenbadet.
Side 88:
Spiller fra Kvikprøver seg somsvømmer ved svømmeklubbens julesvømming. Frisk innsats i et stafettløp.
Side 89:
Barna møter et trygt miljø i Barnas Svømmeskoler. Her engruppe nybegynnere
med sin instruktørMarit Johannesen.
Side 90:
Kai Tønnesen og KariAarsund med et parti i Barnas Svømmeskole.
Side 91:
Svømmeopplæring for etpartimedvietnamesere. Ole EdonJohansen og Finn Tønnesen underviser på Halden Bad.

45. Side 92:
Åshild (Brekke) Notølederfor tiden Barnas Svømmeskoler. (Foto: SteinJohnsen)
Side 93:
På de videregående kursene får barna også lærelivredning.Herblir det trentfrigjøringsgrep og ilandføring.
Finn Tønnesenvirker fortsatt sominstruktør og trener på rekrutteringspartiene.
Side 94:
Rekrutteringsparti1981.
Side 95:
Rekrutteringsparti1982.
Side 96:
Rekrutteringsparti1983.
Rekrutteringsparti1984.
Side 97:
Rekrutteringsparti1987.

46. Oppstarting etter krigen
På årsmøtet1933 overlot Monkerudformannsvervettil Gunnar Andersen.MedGunnarfikkklubben
enny ivrigog trofasttillitsmannsom,kunmedettårs avbrekk, varformanntil krigenog2 år etter.
Det varte ikke lenge etterkrigenssluttførGunnartokfatt igjen.Hansamletdetgamle styretrett
etterfrigjøringen,ogsåinnkalte styrettil medlemsmøteallerede23.mai 1945 i Håndverkeren. Det
møtte 29 medlemmer.De flestevarenkjerne avsvømmere som hadde holdtsammenhele
krigstidenmedsammenkomster,turerogrevyersommedlemmeravRedningsselskapet— Norsk
Selskabtil SkibbrudnesRedning,NSSR.Det varensammensveisetgjengsom varfull aviveretterå få
svømmeklubbensegentlige virksomheti gangigjen.Møtetvedtokatdet gamle styretskulle fortsette
til nyttårsmøte kunne bli holdtutpå høsten.Styretsomda startetvar Gunnar Andersen,som
fortsatte somformann,ogstyremedlemmene AsbjørnNygård,HansJulsrud,JensJohansenogRolf
Bukholm.
ADMINISTRATIVE OPPGAVER OG SOSIALT LIV
Det var nokav oppgaverå ta fatt på forå få i gang denadministrative,idrettsligeogsosiale
virksomheten.Mesthastetdetmedåfå i gang treningogstevnevirksomhet. Pådetførste
medlemsmøtetbledetvedtattattreningenskulle starte allerede ukenetterpåHalden Bad,
mandagerfordamene og torsdagerforherrene.Dette var imidlertidi sluttenavmai,ogde
berammetderforutetreningtil HerrebadetpåSauøyanår detåpneti juni.
Herrebadethadde forfaltunderkrigenog varnærmestfalleferdig.Styretmobiliserte dugnadogfikk
lagt uten startbrygge ogbyggetet vendebrettmotfjelletpådenandre siden.De fikkpådenmåten
en25 metersbane forsintrening.Stuperne tokfattfra10-meteren,menstupetårnetvarblitt meret
sviktbrettennetfast brett.Detga nok mye moroog mange «freske» stup,mensviktstup skal
egentligikkeforegåfrastørre høyde enn3 meter.Kommunen vedtokatHerrebadetskulle rives, og
svømmerne flyttettil Lusebukta.Derbyggetde pånyttensvømmebane ogsatte oppsviktbrettetsitt
på 3 metershøyde. De somvar interesserti rette stupog kunststupmåtte trene påRødnabbene hvor
detvar et mersolid10-metersstupetårn.
Et spesielttreningsbehovhadde meldtsegi svømmeklubbenlike førkrigen.Detgjaldtdamene som
hadde stiftetenhåndballgruppe. Pådetførste medlemsmøte ble detbesluttetatgruppaskulle ta
fatt igjensomenavdelingunderklubben.Denkomdamedunderdet idrettsligeogadministrative
ansvaretforstyret.Det ble ordnetmed treningsplasspåTangeni Tistedal,ogklubbenskaffetballer
og håndballmål.Dette varte imidlertidikkesålenge.Håndballvarenung idretti Norge på dentiden,
menble snart enidrettsommåtte stå for segselv.Påårsmøtet1946 ble detvedtattat gruppaskulle
skillesfraklubben.Håndballspillernefrasvømmeklubbenbledamedpå å stifte Halden
Håndballklubb.Svømmeklubbenlotutstyr, mål ogballerfåfølge medtil dennye håndballklubben.
Haldens Håndballklubbharpådenne måtenetutspringi HaldensSvømmeklub.
Klubbenhadde entradisjonfra førkrigstiden medmedlemsmøterogsosiale aktivitetersomdetnye
styretville føre videre.Isluttenav 1920-årene skaffetklubbenetklubblokale formedlemmene i et
byggpå Langbrygga.Derble det holdtstyremøterogmedlemsmøter,ogmedlemmene kunnebruke
klubblokaletutenomtreningogmøtertil sosial omgangmedcouronne,bordtennisogannet
tidsfordriv.Etternoenårmåtte de gi fra segklubblokalet,ogmedlemsmøtene bleholdti leide lokaler
rundti byen.Nå(1987) har klubbenfåttklubblokalerpåHaldenBad,og nye muligheterharåpnetseg

47. for klubbensbåde administrative,idrettsligeogsosiale virksomhet. Medlemsmøtenehadde fåtten
todeltform.Førstvar detsaksbehandling,ogsåenmer uformell sosial omgangmedunderholdning,
dans ogen merellermindre enkel bevertning.Formannenledet saksbehandlingen,ogmedlemmene
måtte gå inn i komiteerforå ta på segadministrativeoppgaverellerfor å organisere sosiale
aktiviteter.Pådetførste medlemsmøtet i 1945 ble OddRogan og Kari Kollerudoppnevntsom
redaktørerforklubbavisa.Enhåndskrevet klubbavissomble lestopppåmedlemsmøtene,varen
tradisjonfraførkrigstiden.Såble detoppnevntenfest- ogturkomitemedElsaJohansen,Gunvor
Johansen,Ebbe SamuelsenogLivNygaardsommedlemmer.
Turkomiteenvarrasktute med et arrangementavenbade- og koseturtil Isebakke.De drotil en
hytte medmedbraktniste,ogdet ble badetoglekt.Fest- ogturkomiteerble oppnevntpåårsmøtene
i årene somfulgte.Denne virksomhetenble lagtoppmedskiturer, fotturer,båtturerogfester.Det
ble ogsåreistforslagom å opprette revy- ogteatergruppersomkunne føre videre entradisjonsom
klubbenhadde hattstorglede av før ogunderkrigen.
Det nye styretville føre de yngste inni densamme tradisjonenog organiserte egne medlemsmøter
for juniorene.Detvanligevarat de fikksittmøte lagtnoentimerfør de voksne skullehasitt.Slikble
detogså arrangert juletrefester.Junioravdelingensmedlemsmøterskullevære etstedhvorde unge
ble sveisetsammen,menogsået stedhvorde skulle fåforståelse forklubbensstyre ogstell.De
skulle lære åbære ansvarforarrangementer,ogdetble oppnevntkomitéersomskulle planlegge og
gjennomføre sammenkomstene. Representanterfrajuniorene fikkogsådeltai de voksnes
styremøter.
Det første medlemsmøtetforjuniorenekomalti gang i september1945. Juniorene begyntekl.
18.00, og det var lagtopp etprogram vedlivredningsøvelser,filmfraolympiadeni 1936, lekerog
bevertning.Hele 30av de yngste møtte.Kl.20.00 fortsatte såde voksne med20 fremmøtte.
Oppslutningenommedlemsmøtene vargodi flere årfremover.Juniorene lagetsinegenklubbavis
som ble håndskrevetoglest opppåmedlemsmøtene.Denførste redaksjonskomitebestoavInger
Magnussen, RigmorKlepper,RicardHansenogTormodJohnsen.
Årmøtene ble lagtoppi merstilige former.Saksbehandlingen hadde de faste postene med
årsberetning,regnskap,valgogdrøftingavsentrale problemer.Sågikkde til samlingometfestlig
aftensbordmedvarmmat.Etterpå var detdans medlevendemusikk. Arsmøtene varpopulære,og
noe medlemmene såfremtil.
Tradisjonenmedrevyer,sketsjerogforskjelligeopptredenerav medlemmene påmedlemsmøtene
var gammel.Dethadde værtopplesninger,sang,musikk,vitsefortelling,tablåerogdemonstrasjoner
av forskjelligeslag.Jenteneliktegjerne åhamannekengoppvisninger.Klubbenhadde ogsåsattopp
revyforestillingerpåRefne,i Arbeidersamfunnetogi Teatret.Detble viststoroppfinnsomhetmed å
lage programmer.Tor Strømhadde et glansnummersomtrollmannhvorGunvorJohansensattskjult
underbordetog assisterte medaltTorskulle trylle bortogfrem.
Når idrettsstreikenstoppet idrettsliveti Halden,meldtesvømmerne,ogogsåmedlemmerfraandre
idrettslagi Halden,seginni Redningsselskapet.Detvarenav de få foreningene somfikklovå
fortsette.Sommedlemmeravredningsselskapetholdtsvømmeklubbensmedlemmersammenunder
hele krigen.De fortsatte med sammenkomster,turerogrevyvirksomhet.Ensommerleide de en
hytte i Sponvikahvorde oppholdtsegi helgene ogi ferietiden.Jenteneovernattetpåhemsenog
guttene nede i stua.GunnarAndersen varmedpå dette sompå alt annet, oghadde sinkone,
Gudrun,med seg.De sørgetfor at altforegikki sømmeligeformerogplasserte segstrategisktil i et
rom vedsidenavjentenes.Guttene fikkikke lovåbesøke jentene påhemsen.Medlemsskapeti
Redningsselskapetførte til flottetureri skjærgårdenmedredningsskøytene Oslo-skøytaogFredrik

48. Langgaard. De hadde dagsturertil Hvalerøyenemedtrekkspill,sang,badeliv,lekerogmedbrakt
nistemat.
I 1941 lagetsvømmerne enlitenrevypåVenåshyttaforredningsselskapet.Hergjorde HansYstrøm
stor lykke somThomasden Vantro,Kåre Kolleruddemonstrerte treningi enbadestampogEllen
Tønnesenhadde gymnastikkoppvisning.Dette ble opptaktentil større revyerforå samle pengertil
enny redningsskøyte somskulle heteRoaldAmundsen.De lagetenrevysomble kalt«Millionæren»
som ble spiltenrekke ganger,første gangi Teatereti 1942. Gunnar Andersenvarendrivende krafti
disse arrangementer,men detdukketoppmange dyktigeregisøreri dette arbeidetsomTorolf
Kristensen,TorogOttoStrøm. SamMelbergviste segå være endyktigdanseinstruktørforenballett
jentene fremførte.Samåpnet ogsårevyenmedenprologvietinnsamlingentil RoaldAmundsen-
skøyta.
En ny revyi å dra» ble sattopp i 1944. Våren1945 ble denne revyenspiltfortysklandsfanger,
flykningerogsoldatersom vendte hjemetterkrigen.Meddette ble detsluttmedrevydeltaking av
svømmerne.Detkomflere ganger forslagpåmedlemsmøtene etterkrigenomåfå i gang
revygrupper,menutenatdetlyktes.Nå vardet svømmingensomble hovedinteressen,ogrevyene
gikkoveri historien.
Som detikke ertil å unngå i en idrettsklubb,måtte styretlegge sinehoderi bløtforå skaffe
økonomiske midlertil virksomheten. Startenvartung.Detvar mye somvar kommetbortog mye
som var blittødelagt,ogtrening,reiser ogstevnermåtte hasine tilskudd.Reparasjonerogutbygging
av startbryggerog vendebrett forå fåsvømmebanerble gjortpå dugnad,mendetmåtte skaffes
materialerogverktøy.Saugbrugsforeningenble velsignetflere gangerforsinhjelptil materialer,og
for prammene somde lånte utog la på plassforstevnene påKulebrygga.Økonomienbleordnetmed
loddsalg,basareroginnsamlinger.Medlemmenemåtte betalefortreningpåBadet,ogkontingenten
ble økettil kr 6,- forvoksne ogkr 2,- for barn. Stevnene påKulebryggavarpopulære og
billettinntektenevarkjærkomnetil denslunkne klubbkassa.
På årsmøtethøsten1946 ble Harry Holm Olsenvalgtsomformann.Meddettrakk Gunnar Andersen
segtilbake etteråha vært formannalle årfra 1933 medunntak av 1938 hvor WaltherPettersen
hadde vervet.Sammenmedsinkone Gunvorvarde nærmest blittsomenfar og morfor svømmerne.
I Haldenvar detaktueltåsnakke om en «svømmepappa»ogen«svømmemamma».Gunnar var
elektrikeravyrke,menbrukte all sinfritidforsvømmesakenog forsvømmerne sammenmedsin
Gudrun.De stilte hjemmetsitttil disposisjonforstyremøterogarbeidsgrupper,ogalle varvelkomne
til å stikke innom.MedutretteliginteressetokGunnarsegav administrasjonogledelse,organiserte
reiserogstevner,ogtok initiativtil underholdning,festerogutflukter.Påtreningskveldene møtte
han trofastoppog virketsomtrener.
Gunnar og Gunvorviste ogsåpersonligomsorgforhverenkelt svømmer,ogde fikkalle til åtrives og
føle seghjemme i klubben. SelvomGunnarnå overlotformannsvervettil andre,fortsatte han mange
år fremoverå engasjere segmedoppdragforsvømmeklubbenogsvømmeidretten.Hanfortsatte åta
initiativtil detsosiale livi klubbenoghjelpe til medtreningen.Nåvirkethanogsåmersom dommer
og fikkoppdragsomrepresentanti krets- ogforbundsstyrer.Gunnareræresmedlemavklubbenog
har fått svømmeklubbensæresmedalje forsinlange ogoppofrende innsats.Hanble ogsåtildelt
NorgesSvømmeforbundsfortjenestemedalje meddiplom.

49. DE FØRSTE SVØMMERESULTATER
Det ble svømmerne fraførkrigen somtokfattpå treningog som hevdetsegi konkurransene de
første årene.Enspennende prøve på hvorde stoetter5 års idrettsstreikfikkklubbenveden
pokalkamp motUddevallasommeren1945. Klubbenfikkpåsittførste medlemsmøte ettelegramfra
densvenske klubbenmedgratulasjonforfrigjøringenoginvitasjontil enpokalkamp.Invitasjonenble
tatt i mot,og ga denførste utenlandskekontakt.PåstevnetvisteRolf Bukholmåha fortsatt
fremgangenfradahan var guttesvømmerførkrigen.Hanvant100 m fri med1 ,08,5 og 50 m fri med
31,0. Så viste HansYstrøm gode taktermedseierpå100 m bryst med 1,23,5. Sam Melbergstilte opp
i stupsammenmedHarry Franzen. Samseiret,ogfikkvistat oppholdeti tyske konsentrasjonsleirer
ikke hadde sattham utenforsinidrett.Harryfikken3. plass.De andre haldenserne gjorde detogså
bra, mendetendte medknepenseiertil Uddevalla,44mot 40 poeng. De sompå denne måte tok
oppkonkurransene igjenvar,forutende somalter nevnt,FinnTønnesen,GunnarJensen,Ebbe
Samuelsen,AsbjørnNygård,Gunne Andersen,KjellKristiansen,Andre og BremerHagelund,Lillian
Johansen,KarinDenis,EllenTønnesen.GunnarAndersenblepå klubbensvegne overrakt23
silkedrakter,enpoloball ogenhåndball somgave frasvenskene.Klubbensdamelagi håndball spilte
kampermot lagfra Uddevalla.
Klubbenville såvise segpåhjemmebane ogtokoppdengamle tradisjonenmedsvømmestvnepå
Kulebrygga.De arrangerte etutvidetkretsstevne somskulle være etpropagandastevne for
svømmeidretten,ogenstart forkonkurransevirksomhetenetterkrigen. Innbydelse ble sendttil
klubberi Oslo,VestfoldogØstfold,ogdet resulterte i etvellykketstevnebåde sportsligog
økonomisk.Folki Haldenhadde noksavnetsvømmestevnene påbrygga,fordetble tettmed
tilskuere påNorgesmest originale svømmestadion.Haldenserne varogsåspente påhvasvømmerne
ville oppnåav resultateretterde mange årsopphold.Begeistringenvarstorfor Rolfsseire med29,8
på 50 m fri og 1,07,4 på 100 m fri,og forHans Ystrøms 1,22,9 på 100 m bryst.Disse tidene varblant
de beste somble oppnåddi landetdetåret.I stup dokumenterte SamMelbergathanvar av gammel
klasse godtsekundert avØivindWille ogHarryFranzen.
I stevnene somfulgtefremovermot 1950-årene ble detfortklart at haldensvømmernehadde fått
taketpå svømmingenigjen.De hadde engodstamme åbygge på, og de fikkenledende posisjon
blantsvømmeklubbene i østlandsområdetutenomOslo.Året1946 endte medenfasitsomviste:
Samtlige kretsmesterskapforØstfoldgikktil Halden,og Rolf Bukholmhadde satt3
kretsrekorder.
I Norgesmesterskapetble HansYstrøm nr. 5 på 200 m bryst,og Rolf nr. 5 på 100 m fri.
I Østlandsmesterskapeti Tønsbergble det10mesterskap:
Rolf på 100 m,400 m og 1000 m fri.
OddvarStene på 100 m rygg.
Sam Melbergvantalle 3 stupøvelser.
RagnhildHansenpå200 m bryst,og i yngste klasse vantLiv
Fosdahl ogSverre Andersenhversin50 m fri.
Herrene seireti 4 x 100 m lagsvømmingog3 x 100 m medley.
Kanalsvømmingi Hortenga beste herrelagmedFinnTønnesen,RolfBukholmogBremer
Hagelundpålaget.
Seieri pokalkampmotÅmål Simsälskap.

50. Denkonkurransemessigeoppstartingvarmeddette i godgjenge, ogrekrutteringenavnye
svømmere gikkoverall forventning. Detvarstor oppslutningavunge svømmere,ogdetble en
utfordrende oppgaveforklubbensstyre åta håndom dem.De hadde 40 - 50 gutterog jentersom
møtte frempå treningskveldene foropplæring ogtrening.De yngste fikksinegentreningstidpå
badet,og eldre medlemmermøtte fremforåta seg av dem.
De unge ble organiserti enjunioravdelingmedbåde nybegynnere ogviderekommende.Foråfå en
organiseringavungdomsarbeidet ble de unge innkalttil egetmedlemsmøte høsten1945. Det møtte
frem60 barn og ungdommer.Grensenmellomseniorogjuniorvar16 år, menjuniorene bleogså
organisertmedklasseroverogunder 13 år. For å oppmuntre de unge til å ta treningenalvorligble
detsatt opp enpokal til denjuniorsvømmersomgjorde størstfremgangi kommendesesong.Detble
opprettetklubbmesterskapforde tojuniorklassene,hvordetskulle kåresklubbmestere forhvertår.
Klubbrekorderskulle bli notert,og mesterne fådiplomforklubbmesterskap.
Det idrettslige arbeidforde unge omfattetogsåarrangementerspesieltfordem.Detble søkt
kontaktmedklubberfraandre byer om konkurranserforjuniorene.11946 fikkde prøve segi en
pokal- kampmotSpeed,Oslo,oggreidde åslåSpeedmed1 poeng.Juniorenedeltokogsåi
skolestevnersomkomi gang igjenbåde i Halden, Osloogandre byer.Skolemesterskapene i Torggata
Bad i Osloble tattopp igjen,ogdervar detmange unge haldensere somhevdetseg godt.1 1946
deltokvel 40 eleverfraskolenepåalle trinni Halden. GunnarJensenble skolemesterpå100 m bryst
og fikksølvpå100 m fri.Sølvble dettil Hans Køhnpå 100 m bryst og til ReidunOlsen på50 m rygg.
Pikelagetfragymnasettoksølvpå4 x 50 m lagsvømming.KarinDenisfikkbronseplassenbåde på50
m fri og 100 m rygg. RagnhildHansenpå100 m bryst og ReidunNilsenpå 50 m rygg. Laget fra
Gutteskolentokbronse på4 x 50 m lagsvømming.
Klubbenmåtte prøve åfå til enordninghvorsvømmetalentene kunnefåbedre treningsforhold.De
søkte omekstra treningstidpå badetsomde ville bruke til de somviste spesiell interesse.Detgikki
orden,og så måtte de få organisert instruksjonenogtreningen.I 1947 oppnevnte klubben
treningslederoghjelpetrenere påårsmøtet.Denførste trenerstabfikkRolf Bukholmsomlederog
Kari Berg, KarinDenis,Ebbe Samuelsen ogBremerHagelundble hjelpetrenere.Dermedvar
grunnlagetlagtforen effektiviseringavtreningen.
Klubbensledende svømmeretterkrigenble Rolf Bukholm.Han hadde alle kretsrekorderi
frisvømmingfra50 m til 1000 m i 1946. Noenvarsatt før krigen,ognoenpå de nye stevner.Rolf var
enallsidigsvømmerogtokraskt opp teknikkenmedbutterfly.Denførste tidenkunnede bruke både
butterfly ogtradisjonell brystteknikk i brystsvømming.Medbutterflyteknikksatte Rolf kretsrekordpå
100 m brystmed1, 18,2 i 1947. Tidenvar 8/10 fra norskrekord.
I 1948 var Rolf,FinnTønnesenogOle Grundstrømmedi etengelskkrigsmesterskapi London.Rolf
tok 3. plasspå 100 yards brystsvømming,Finnfikken4.plasspå 100 yardsfri.Ole deltoki
lagsvømming.Deternokellerslivetsgangatyngre skal skifte uteldre,ognå begynte Finnåskifte ut
kretsrekordene til Rolf.11947 hadde han fått tak på rekordene på200 m og 400 m fri.Samme året
fikkFinnbronsemedalje i norgesmesterskapetpåGjøvikpå100 m fri (1 ,07,4).
For damene vardetElinLind somhadde kretsrekordene i frisvømming. De varsatt førkrigenog holdt
segnoenår etter.Hennes rekorderfaltmedLivFosdahl,somfremmot1950 gikkoppi ledersjiktet
for frisvømmerne i Østfold.Haldenjentene hevdetsegimidlertidmedstorbredde.Enrankingliste fra
1951 for damesvømmerne i Østfold(begrensethertil de 5 beste) viserLivFosdahlssterke stillingog
littav bredden:

51. 50 m fri
1. LivFosdahl,Halden,(kretsrek.) 34,6
2. ElinLind,Halden(førkrigen) 35,5
3. Lise Lotte Beckmann,Halden 36,9
4. Margareth Stene,Halden(f. kr.) 38,5
5. HjørdisJonsten,Halden(f.kr.) 38,5
100 m fri
1. LivFosdahl,(k.rek.) 1,19,5
2. ElinLind(førkrigen) 1,23,3
3. EllenTønnesen,Halden 1,29,5
4. HjørdisJohnsten,Halden(f.kr.) 1,30,6
5. KarinDenis,Halden 1,31,7
200 m fri
1. LivFosdahl,(k.rek.) 3,03,2
2. ElinLind,Halden(førkrigen) 3,10,2
3. EllenTønnesen 3,25,5
400 m fri
1. LivFosdahl,(k.rek.) 6,19,4
100 m rygg
2. LivFosdahl,(k.rek.) 1,30,0
RagnhildHansen,Halden 1,38,0
Birgitte Østbye,Kongsten(f.k.) 1,38,7
LinneaHansen,Halden(f.k.) 1,39,9
KarinDenis 1,40,0
Periodenfra1945 til 1950 ble entid hvorgutte- og jentesvømmere fraførkrigstidendominerte
svømmingen.Etterhvertmåtte de gi segoggi plassforen stor bredde avnye svømmere somvarslet
enny tid.Interessanterdetimidlertidåse at mange av demsomtrakk segsom aktive,ikke klarte å
slippe svømmingen.Miljøetogvirksomheteni klubbenmåharissetsegfasti demmedvarme
følelserogsterkinteresse. Vi finnerdemnemligigjensomformenn,styremedlemmer,trenere,
dommere ogfunksjonæreri alle år fremover.Enrekke avdemhar virketsomtrenere,ogsærligfikk
Rolf BukholmogFinnTønnesen mye åsi for utviklingenavtreningsvirksomheten.Deres erfaringer
som aktive hadde gittdemenforståelseformoderne treningsomi de følgende årble utviklettil en
stadigmersystematisktrening,ogsomskapte nye «tider» i svømmingen.

52. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 7:
Side 99:
Treningen tok fattigjen på Herrebadet etter krigen.
Side 100:
Haldens Svømmeklubs A-lag i håndball. Bakerst: Åse Olsen,Inger Johansen, Elin Andersen,Tove Halvorsen.Foran:GerdJohansen, Eva
Brandt, Eva Borg.
Side 101:
Haldens Svømmeklubs B-lag i håndball.Bakerst: Liv Nygaard, Liv Eriksen,Hjørdis Johansen, Gunvor Johansen. Foran: AnnieMathiesen,Eva
Brandt, Inger Johanne Mathiesen.
Side 103:
Svømmernesferieleir iSponvoka i 1941. Bak: Gunvor Johansen, Tor Størm, Sigrid Johannesen, Jens Johansen Per Puck,Inger Johansen, Odd
Johansen. Foran:Gudrun Andersen,Marit Eriksen, Karin Nordby,RolfBukholm,Ellen Tønnesen,FinnTønnesen.
Osloskøyta under en turtilHvaler under krigen. Svømmerneholdtsammen som medlemmer av Livredningsselskapet.
Side 104:
Nytt mannskap på Osloskøyta. Bak: IngerJohansen, Grethe Hagelund, Inger Kristiansen, Aina Gustavsen, Marit Eriksen.Foran: Randi
Kristiansen,Sigrid Johannesen,Inger Johansen, Gunvor Johannesen.
Side 105:
Kåre Kollerudtrener i badestamp. Ellen Tønnesen med gymnastikkoppvisning. Hans Ystrømsom Thomas denVantro.
Program for revyen«Millionæren» til inntekt for ny redningsskøyte.
Side 106:
Sam Melberg åpnerrevyenmedprolog.
Side 107:
Sam med et revynummer.
Gudrun og Gunnar Andersen bleet uforglemmelig parfor svømmerne. Gunnar var formann fra 1932 - 1946.

53. Side 108:
Ballettgruppeavsvømmeklubbens jenter:Ellen Tønnesen,Ingrid Arvidsen, Liv Nygaard,ÅseOlsen,Eli Gundersen,Gunvor Johansen.
Side 109:
IndianerdanseresjarmererSala og Fantomet. MaritEriksen, Gunvor Johannesen, Solveig Kristiansen,Eli Andersen, KarinNordby, Ellen
Tønnesen. Foran:TorolfKristensen,Marit Remberg (Sala),Odd Rogan (Fantomet).
Side 111:
Et firkløver somtok fatt på å få svømmingen i gang igjen. Asbjørn Nygaard,Harry Holm Olsen,RolfBukholm. Foran: Erling Kristiansen.
Side 112:
Damer som startettreningen på Herrebadet.Linnea Hansen, EllenTønnesen, Edith Jahren,Gudrun Andersen,ElseWaleur, ? , Grethe
Hagelund, Gunvor Johannesen, MaritEriksen, Foran: LillianJohansen, KariBerg.
Side 113:
Stevne for de yngste på Halden Bad.
Side 114:
Ny kretsrekord på 4 x 100m vedstevne iTorggata Bad, Oslo 1946.FinnTønnesen, ArneJohansen, Fridtjov Stene, Gunnar Jensen.
Side 116:
Liv Fosdahl.
Damesvømmere 1949.RagnhildHansen, Liv Fosdahl, KarinLarsen, Karin Denis.
Side 117:
Erling Kristiansen avsluttetsin aktiveperiode, men arbeidet med svømmesakentilsin sistedag. Erling bleæresmedlemvedjubileeti 1978.
Side 118:
Finn Tønnesenog RolfBukholm.

54. Treningen blir satt i system
Treningenførkrigenvarnoksåtilfeldigog byggetfordetmeste påinitiativfrade enkelte svømmere
selv.De diskuterte teknikkogtreningsprinsippermedhverandre, noenleste bøkeromsvømming,og
lederne eggettil innsatsogveiledet sågodtde kunne.Noenganger komtilreisendetrenerepå
besøk,ognoengangerdeltoksvømmere påtrenerkurs.
Instruksjonogtreningerto siderved idrettsligvirksomhetsomeravgjørende forresultatene.
Instruksjongårpå opplæring,ogtreninggårpå å bygge oppkroppensyteevneogå finpusse og
automatisere svømmeteknikken.Altstyreti 1918 var oppmerksompåbetydningenavinstruksjonog
treningogsøkte svømmeforbundetom hjelptil dennevirksomhet.Detførte til atHaldenfikkHerbert
Wettersomsin første instruktørogtrener.Svømmearterfolkflest kjente til varbrystsvømmingog
ryggsvømmingmedoverkast.Behovetforopplæringgjaldttrudgeon,crawl,startog vendinger.Det
var dette Wetterlærte haldensvømmerne.Svømmerne lærteogså mye veddenkontaktde fikkmed
svømmere fraandre klubberpåstevnene.
Kunstsvømming,nåsynkronsvømming,varogsåkjentpåden tid,men denkomikke i skuddet i
Halden,noe somkan skyldes mangelpåinstruksjon.Allevågale ungerlikte åstupe,ogdetvar gjevtå
få til svalestupetmedfinstrekkpåarmerog ben.Utensærliginstruksjonvardetlettåfå til
stupekonkurranseri rette stup. Teknikkogstil lærte stuperne selv,men de hjalpoginstruerte
hverandre.Kunststupvarukjent,menblekjentvedoppvisninger.Sam Melbergble klubbensfremste
instruktøri stup,og endrivende krafti opplæringogtreningavstupere.Saminstruerteogså
gymnastikkogturni turnforeningenogvar en rutinertogusedvanliginspirerende instruktør.Han
kunne instruere påalle områderhvornoe skulle instrueres.
Vannpolovarogsålettå fåi gang. Ballspilloppstårveddetfenomenatkastervi enball til enflokk
unger,så blirdetetballspill av segselv.Enball til engruppe svømmere i vann,blirvannpolo.Regler
og teknikkmåtte de lese segtil oglære fraandre de møtte.For å få i gang vannpolomåtte de ha
dommere somkjente reglerogkunne lede konkurransene medmyndig hånd.Denførste tidvar
dommerne selvbestaltede,oglærte ved ålese svømmeforbundetsregelverk.Foråvære dommere
vedoffisielle stevnermåtte de interessertegåkurserog bli autoriserte.Idendaglige treningen
dømte de kampene selvomde ikke varautoriserte,ogenkelte avvannpolospillerne bletattuttil å
virke somtrenere.KasperKorseth,Leif Moe ogEinar Dreyerble tidligoppnevntsomtrenere ogtok
segav opplæringavnye spillere.
Treningenpå1920-talletog fremtil åpningenavHaldenBadi 1932, måtte nødvendigvisbli
sommertrening.Sommerenbegrenset sterkthvormye de kunne trene.De trente riktignokhverdag,
mensesongenvarkort.For å få i gang enkroppsbyggendetreningomvinterenleide klubbenfra
1927 gymnastikksalenpåGutteskolenfor åtrene medgymnastikk.Detvarrundt15 svømmere som
trente derom tirsdagene underledelseavOttoSehested.11931 deltokOttopå trenerkursi Osloog
brakte medsegsin nye innsikttilbake til klubbenssvømmere.Hanvar denførste fraklubbensomfikk
tilbudomtrenerutdanning.De tilreisendetrenerekunne værei Haldennoen dager,kanskje enuke,
og ble tappetforinnsiktsålangtdet var muIig.Treningsresultaterkunne imidlertidkunkommemed
langvarigarbeid.
Det var slike spredte tiltakforinstruksjonogtreningsomvarkarakteristiski tidenførkrigen.Herbert
Wettervar viktigfortreningeni 1920-årene,mensklubbensegne svømmere og stupere blede
viktigste instruktørerogtrenere i 1930-årene.Hovedprinsippetvaratde eldste skulle tasegavde
yngste. SlikvirketSamMelberg,Otto Sehestad,EinarDreyer,Leif Moe, HåkonY strøm, Øystein

55. Buckholm,DorangHansen,RagnvaldYstrøm, WaltherPettersen,GunnarAndersen,IvarBukholm,og
de kvinnelige svømmerneKirsten Nelle,ElinLindogLinneaHansen.
TRENINGSMENGDENS UTVIKLING
Treningenvarlagtopp delsmedsammensattsvømmingpånoe lengre strekninger,delsmed
svømmingmedarmerogben forseg.Så trente de spurter,vendingerogstarter.Svømmere fra
førkrigstiden fortellerattrenerne egentliggalite veiledningomteknikkogtreningsprinsipper,men
drevmer ogjagetpå demforå fådemtil å komme i gang medsvømmingen. Mannfolkenesyntesde
nærmestdrevsomde selvville,ogat treningsinnsatsenvaravhengigavhumøroglyst.Damene
derimotsyntes de fikkgodoppmerksomhetav sine trenere.De huskersærligGunnarAndersensom
var flittigtil åbruke stoppeklokka.Nårde fikkvite tidene påstrekningenede svømte, vardeten
spore til innsats.
Treningsmengdenførkrigenvarpåenvanligtreningskveldfra 500 m og opp til 1000. Enkelte
sommerdagervardetmange som tok lange svømmeturerfraHerrebadettil Soldaten,Kilden,
Kuskjær, Rødnabbene ogtilbake igjen.De tok ogsåturer rundthele Sauøya, enstrekningpåvel 2500
m. Rolf BukholmogFridtjovStene noterteengangtidenpåturenrundt Sauøyatil 54 min.De som
ferierte i Svalerødkilenkunne svømme uthele kilentil Pina,bade ogleke seg littder,ogsåta turen
tilbake igjen. Disse sporadiskestrekningenekunne bli 2- 3000 m lange.Detvar en slags
promenadetureri vannpå gode sommerdager.
Det fantesendel oppfatningerom svømmetreningenpådentiden somnokikke gjelderi dag.Detvar
også oppfatningersomvitnet omteftfordetsom gjelderi dag.Svømmerne måtte ikkedrive med
andre idretter,ellertreningsomgakulemuskler.Ensvømmermåtte halange og slanke muskler.
Muskulaturenskullevære løsogavspent,ogde måtte ha myke ogtøyelige ledd.Vristenemåtte
tøyes, ognår de satt på enstol skulle de putte føttene understolenmed fotryggenmotgolvetog
sitte å presse i anklene.Styrketreningmedvekterogløpingforkondisjonstreningvarfrarådet.
Gymnastikk ogsmidighetsøvelservarfintrening,ogmange avsvømmerne varmedpå
gymnastikkpartieri turnforeningen.Apparatturnburde de ikke være medpå,men smidighetsøvelser
på matterog golvvar i orden.Arne Johansenble spesialistpåflikk-flakksomhanlærte i
turnforeningen.Omkveldene kunnehanbriljere medserieflikkflakkeri Busterudparken.
Det var enklaravvisningavrøykingogalkohol blantsvømmerne.Detskadetbåde helseogkondisjon.
Det forekomatsvømmere somhadde bruktalkohol understevnerogfester,ble tattopppå årsmøtet
medforslagom at de skulle ekskluderesfraklubben.Entid florerte enfiksideomatdet var lurtå
spise druesukkerførkonkurransene.Druesukkererensukkertype somblirforbrenti musklene under
fysiskarbeid,ogspiste de druesukkervillesukkerdepotenei muskulaturenrasktbli fylltoppigjen.
Treningenetterkrigenfortsattei samme sportførstmedGunnar AndersenogAngellJensensom
trenere.SåovertokRolf Buckholm,ogmedhamble enny trenerledelse gjennomført.JanHansen,
som senere ble klubbenstrener,varaktivpådentiden.Han forteller:«Vitrente vel somi dag,bare
ikke sålangt.For det meste svømte vi fri,ryggogbrystsvømming.Butterflyogmedleysvømtevi aldri
i mintid.Vi hadde fine trenere i Rolf ogAngell.Demsto detrespektav,ogde visste hvadet handlet
om.Jeg fikkmye med Rolf ågjøre som forklarte ossteknikken,førstpålandogså i vann. Treningen
var hele tidenintensivmed storfarthele tiden.Detvarvel derforvi kunne hevde osssågodti
konkurransene ogsånårvi svømte i 25 m bassenger.»

56. Det fremtredende forutviklingenavtreningenvarat treningsmengdenbegynte åøke.Førstnoe
beskjedent,menstadigstigendetil detnærmestutroligei vårtid. Alf Hammerbeckbeskriverdet
vanlige oppleggrundt1950 vedat de åpnetmed400 - 600 m crawl, brystellerrygg,beroende på
spesialøvelse.Dernest400m benspark medplate i hendene,400m bare medarmene.Såkunne det
være sammensattsvømmingigjenogtil slutt 10 - 12 spurter,vanligvis25m. Et sliktprogramtilsvarer
entreningsmengde pårundt2000 m.
Også nå var detvanligat svømmerne sporadiskkunne gjennomføre lange svømmestrekningerom
sommeren,ellerpåtreningsleireroghelgesamlinger.Flere besøkteHaldenBadi denoffentlige
badetidogtrente på egenhåndutenom treningskveldene,oggjennomførtedalangsvømming.Med
sliklangsvømmingkunne de i periodenfremtil 1955 komme oppi en treningsmengde på4000 m pr.
dag. Vi visertreningsmengdensutviklingi tabellennedenunder.Tabellenerlagetetterdetsvømmere
har oppgittom hvorlangtde svømte undertrening.Detskraverte feltetviservariasjonenmellom det
korteste oglengste someroppgitt.Denforlengede stolpe viserhvorlangtde sporadiskkunne
svømme påsommerdager,treningsleir,helgesamlingerhvorde hadde mertidpå seg.
Tabellenviserenstorøkingi treningsmengdenfraperiodetil periode.Fremtil 1965 økerdenvanlige
treningopptil 4000 m, og med densporadiske treningkunne de komme opptil 10000 m. Fremtil
1975 kunne de vanlige treningsdagervære på9 000 m, og medden sporadiske svømmingkunnede
nå opp til 14 000 m. Dagenssvømmere harprogrammersomkan nå opptil 13 000 m, og leilighetsvis
kan de trene opptil 20 000 m — altså20 km, 2 mil.
Denne økningenavtreningsmengdenble muligfordi de fikkadgangtil åtrene 2 ganger pr.dag.
Dessuten komtreningsleirerog helgesamlingerhvorde kunne trene hele dagermedde nødvendige
pauser.Treningtogangerpr. dag ble tatt opp i Finnstrenertid. Hanfikkinnførtmorgensvømming på
Badetkl.7.00 førde unge gikkpå skolen.Såvardenvanlige kveldstreningeni tillegg.Vi harlageten
tabell omtrening2 gangerpr. dag ut fra hva svømmerne harsvartpå spørmål omdette.Antallet
svømmere somharsvart er noklittlite,menvi serlikevel tendensenforutviklingen.
Tabellenviseretskilleved1956. Før detåret var detsjeldentrening2ganger omdager. Etter1956 er
det80 % som har svart at detforekom.Iperioden1966 - 75 er dette forsterketvedat77,8 % sierat
detforekomofte.Ivår tidforekommerdetnoe,75 Deter ikke såofte som i periodenforan. Nåerdet
dendaglige treningsomerdetvanlige,ogdenstrekkerseg overfleretimerpr.gang. Det
forekommeralltidtreningminst 2gangerpr. dag på treningsleireroghelgesamlinger,dessutener det
fasttrening2 gangerpr. dag i Remmenbadetpålørdagene.
Antall dagermedtreningi ukahar ogsåvarierti klubbenstidsperioder.Detervisti neste tabell.Der
servi også at svømmingenharforandretsegfraå være ensommeridretttil åbli enhelårsidrett med
trening,sommer,høst,vinterog vår. I rubrikkenforsesonger erantalletavsvømmere somhar
kryssetavfor sesongene førtopp. Irubrikkenforantall dagerergjennomsnittetavantall dagerpr.
uke ført opp,og hvadet vil si somhele dagerpr.uke.Igjenmå vi minnesomat deter få somhar
svart,mentendensenerklar.
I første periode hadde byenikke innendørsbad.Treningogstevnerforegikkbare omsommeren, men
da trente de nærmesthverdag,5 - 6 dager.Så kom HaldenBad i 1932, og da ble dettrening både
sommer,høst,vinter,vår,mendenorganiserte treningvar2 - 3 dagerpr. uke.Slikvardetogså første
periode etterkrigen.Iperioden1956 - 65, i FinnTønnesenstidsomtrener,økertreningen med5- 6
dagerpr. uke.Dette skyldtesikkeatdetble flere treningsdagerpåBadet,menegne treningstimeri
gymnastikksalerforstyrketreningogkondisjonstreningmedløping. Nåretstort antall,13, har krysset
for alle årstider,fortellerdetatnå ble flere treningsleirerarrangertomsommeren.Ide tosiste
perioder,ogdermedvåregentid,erdethelårstreningmed5- 6 dageri uka somdet vanlige.Det er

57. også perioderhvorde treneralle 7dagene i uka i vår tid.
NYE TRENINGSPROGAMMER OG PRINSIPPER
Rolf Bukholmovergarundt1950 treningsledelsentil FinnTønnesen.Finngikki gangmedåbryte ned
gamle myteromsvømmetrening,ogforegrepdenutviklingsom vari ferdmedå komme basert på
idrettsfysiologiskogidrettspsykologisktreningslære.Selvsierhanat han ikke hadde noenspesiell
treningsutdanning,menfaktum erathan traff moderne treningsprinsipperpåkornet.
De viktigste myterhanbrøtmedvar at svømmere ikke kunnedrive medstyrketrening,og
kondisjonstreningmedåløpe.Somaktiv hadde hanselvbegyntåløpe påSauøyafor å bygge opp
kondisjon. Denførste formforstyrketreninglagethantil vedå binde gamle sykkelslangertil
rekkverketpåbadetsomsvømmerne stoogdroi for å få styrke i armene.Han tok også svømmerne
medpå løpeturer,ogdentidde trente Ormtjernet,varsyklingenditoppendel av kondisjons- og
styrketreningen.
Lars Larsen fortellerfradenne perioden: «Forutenvanligsvømmetreninghadde vi styrke- og
smidighetstreningpåOsskole (Pikeskolen),dessutenløpstrening»,og GudrunJohannesenforteller:
«Vi hadde enperiode medtørrtreningi Rødsparken,enperiode medtreningi Ekserserhusetpå
Festningen,ogløpingtil Høyåspå søndager.»
Når detgjaldtstyrketreningforjentenefortellerFinnathanble settpå som å være skrullete nårhan
skulle hademtil å trene «push-ups»(armbøyningerogstrekningerståendepåhenderogføtter med
strak kropp).Mytenvar at jentene ikkekunne fådensamme muskelstyrke somguttene.Dethadde
også setthåpløstutdenførste tiden,forjentene varsvake muskulært.Jentene gasegimidlertidikke,
og etterhvertgreiddede like mange push-upssomgutterflest.Detvanlige nivåethosgutterer
kanskje ikke såmye å skryte av.Marit Brekke komtil sluttopp i 65 push-ups.
Finnbrøt ogsåmeddenensidige spesialiseringpåensvømmeart somtidligere varvanlig.Hanlotalle
svømmere arbeidemedalle svømmearterselvomde hadde ensom sinspesialitet.Detbegrunnet
han medat de ville fåbedre følelse medvannetnårde mestret alle svømmeartene.
Bevegelsesevnene i vannvillebli allsidigutvikletogkomme en senere spesialiseringtil gode.Detvar
dessutenaktueltmedrekrutteringavsvømmere til butterflyogmedleysomnå hadde meldtsegfor
fullt.
Så snappethanopp prinsippetmed intervalltrening.Detvaren treningsmåte somdukketoppmed
Zatopeks fantastiske rekordforbedringerpålangdistanseløpi årene før1950. Zatopektrente vedå
løpe etstort antall 200 metere medstorfart og korte pauserimellom.Dette mønsterettokFinn oppi
treningsprogrammene.PerHolmOlsensieratdetble mye intervalltreningetterhvert,ogatdet var
dentreningen somgade beste resultatene.
Programmene ble tilpassetde enkelte svømmereogsattopp skriftlig.De hadde eninnledningmed
gymnastikkogstyrketrening, ogsåøvelserfortreningi vannet. Etprogram forRuna Holm, Bente
Sæther,GudrunJohannesen, Anne Nygaard,ReidunDahl og Kari Vatne var:
Før treningi bassengetskal følgende gymnastikkogstyrkeprogramgjennomføres:
— 2 x 10 armhøyninger.Avslappingpåmagenmellom hvergang.
— 4 x 5 armbøyninger.Samme somfør.
— Armrullingogavslapping,hodevridninger.

58. — Ligge på magen,strekkogløftoverkroppenoppog ned2 serierpå10 ganger.
— Littsmåjoggingtil slutt.
Svømmetrening
200 m avslappingforalle
2 x 400 m benspark,1 min.pause mellomhver
2 x 400 m armtak, 1 min.pause mellomhver
8 x 50 m butterfly,ca42 - 64 sek.påhver
800 m kombinert.
8 x 25 m butterfly,ca.18 - 20 sek.på hver
Alle starterforegårfravannet.
Holdfølgende tiderpådistansene:
Runa Holm:
benspark- 7,30 sek.
armtak - 6,15 sek.
kombinert- 12,00 sek.
Bente Sæther:
benspark- 7,30
armtak - 6,15
kombinert- 12,30
Gudrun Johannessen:
benspark- 8,00
armtak - 6,35
kombinert- 13,00
AnneNygaard:
benspark - 7,30
armtak - 7,20
kombinert- 13,10
Reidun Dahl:
detsamme som Anne
Kari Vatne:
benspark - 7,30
armtak - 8,00
kombinert- 14,00
Runa Holm,Bente SætherogGudrunJohannessensvømmer crawl.
Anne Nygaardog ReidunDahl svømmerrygg.
Kari Vatne svømmerbryst.
Dette er individuelttilpassedetreningsoppleggsomkrevernotateromsvømmernefratrenernes
side. De må også bruke stoppeklokkamye.

59. Finnga fra segtreneransvareti 1964 til Tormod Holm.Tormod var en tidligereaktivsvømmersomnå
ga seg i kast medå utdanne segsomtrenermedselvstudierogkurser.Medlærerutdanningfra
Haldenlærerhøgskolehadde han godpedagogiskbakgrunn.Tormodfortsattemedoppleggsom
hadde funnetsinformi Finnstid, menutvikletdemvidere.Fradenne periodenfortellerErlingTorp:
«I høst- ogvinterperiodentrentevi mye styrke ogkondisjon,vekttrening,strikkdragning,løping,
svømmingi strikker,svømming medbremsering.Ivår- og sommerperiodenvardetmye trening
utendørspåKruseterogpå sommerleireri sommerferien.Ide periodene ble detmye
langdistansesvømming.»
Tormodfortellerathan lærte vedprøvingogfeilingogvedstudieravfilmogTV-utsendelser. Han
erfarte ogsåat trenere ogsvømmere i Haldenvarforisolerte framoderne idéeromteknikkog
trening.Klubbenhadde ikke økonomi til «utadvendt» arbeidforåskaffe nye impulser.Hellerikke
NorgesSvømmeforbundhadde fått i gangnoenutbredelseavdeninstruktør- ogtrenerutdanning
som nå finnes.
Tormodsstuderte fysiologi ogtreningslære ogoverførte teoriene til sintrenerpraksis med
svømmerne. Hanfikkdemtil åføre treningsbokforprogrammerogresultater,oggjennomførte
fysiske testerforstyrke ogkondisjon.Testresultatene ble sattoppgrafiski treningsbøkene.
Svømmerne skulle måle hvilepulsenpåsegselvom morgenenogføre deninni etgrafisk oppsetti
boka.De kvalifikasjonerTormodskaffetseg,førte til athani 1969 fikkjobbsom profesjonell
svømmetreneri Danmark.Med på reisenble Anne Nygaardsomnåble Anne Holm.Anne virkerogså
som treneri Danmark.
Jan HansenovertoksomhovedtreneretterTormod.Hanhadde ogsåvært aktivsvømmer,oghadde
arbeidetsomtrenersammen medbåde FinnogTormod. Da han ble trenerfanthan utat detikke
nyttetå fortsette pågammel erfaring.Hanmåtte skaffe segmerbåde teoretisk ogpraktiskutdanning
om svømmeteknikkogkonkurransetrening.Utdanningenmåtte omfattefysiologi,treningslære og
idrettsspykologi.Nåvaridrettsforbundetsogsvømmeforbundetskurserfortrenerutdanningkommet
i gang.Han tok IdrettsforbundetsB-kursfortrenere ogsenereSvømmeforbundetsC-kursfor
svømmetrening.
Jan oppnådde åfå bedre økonomisk støtte ogkunne reisepåkurserbåde i Norge og Sverige.
Trenerne fralandetssvømmeklubber begynte påhanstidå arbeide sammen,ogi 1975 var hanmed
på å stifte ØstfoldSvømmetrenerråd.Treningenfortsatte i samme sporsomfør,mendetble en
vesentligøkingavtreningsmengde ogintensitetnårRemmenbadetkomi 1977.
Densystematiseringavtreningensomkom, ogovergangentil trenere medmerutdanning,førte til at
HaldensSvømmeklubfikk svømmere somhevdetsegbåde i norgestoppenoginternasjonalt.
Hovedtrenerneharikke værtalene omdette.Flere medtrenere harstøttetoppomutviklingensom
Eva Hansen,Gro Heen,Elisabeth StenbockEriksen,Kai Paulsen, SvenJohansen,HerdisJulsrud, Thore
AdlerNilsen.Fleresvømmere fikkogsåanledningtil åtrene i Osloundernorske ogutenlandske
elitetrenere,blantannetunderdetnederlandske trenerparetBetzy ogAndré Strooper.AtleMelberg
fortellerathani USA trente underJackPettinger.
Atle kommedeninteressantvurderingavforskjellenmellom norske ogamerikanske svømmere og
derestreningpåetav våre gruppemøter.Etterhansmeningliggerikke forskjelleni
svømmetreningensmengde ogintensitet,menmerpåstyrketreningen.De amerikanske svømmere
(somikke bare eramerikanere,mentilreisende studenterfraenrekke land) er mye sterkere
muskulærtennde norske.Etannettrekkvednorske svømmere eratde gir segi fortidligalder.Når
norske svømmere stårforansinbeste periode,slutterde.Deterstudier,arbeid,ekteskap,mangel på
stimulerende miljøogressursersomstopperdemførde når sinbeste alder.Kombinasjonenav

60. studierogsvømmetreningvedde amerikanske universitetergjøratsvømmerne i USA holderpå så
mye lenger.Studentidrett,svømminginkludert,harhøyanseelseveduniversitetene i USA,og
studentene fårgode vilkårfor idrett.Avansertelitetrening er,etterAtlesmening,enfinkombinasjon
medstudier.Studentidretteni Norge harderimotingenanseelse verkenblantuniversitetenesledere
ellerblantstudenteneselv.Studentidrettenvednorske universiteteroghøyskolerutfolder segunder
kummerlige forhold ogerde fleste stedernærmestliknull.
Det gikkmedJansom medTormod,at han medsinutdanning ogsine gode resultatersomtrener,ble
tilbudtjobbsomprofessjonell treneri Danmark.Ditdro han i 1985. Dette viserat profesjoneltdrevet
idrettstreningikke hargode muligheteri Norge.Detertilsynelatende ikkeyrkesmuligheter for
profesjonelle svømmetrenere i norske kommuner,klubber,skoler,høyskoleroguniversiteter.
BjørnHammersethovertokjobbensomhovedtreneretterJan. Hanhar utdanningfraNorges
Idrettshøgskole medsvømmingsom spesialfag.Hanerdenmestprofesjoneltutdannedetrener
klubben harhatt,menkan kunvirke fordi haner i lærerstillingogtarsvømmetreningi klubbensom
jobbi sinfritid.Bjørnharfortaltoss om treningenavelitesvømmerneslikdenblirdreveti dag.
Treningenforegåri Remmenbadetallehverdagenei ukamed to timersøkteromettermiddagen.
Lørdagene trenerde 2 ganger,først om morgenenhvorde disponererbadet frakl.7,30, og så om
ettermiddagenfrakl.16.00. I tilleggharde styrketrening3ganger i uka på 1 time.Dette erde fast
avtalte treningstider,mende blirtilpasset etterforskjelligesituasjoner.Deter ogsåtreningpå
søndagene ved helgesamlinger,ogdaer detfaktisktreninghverdagi uka.Når de på helgesamlinger
og treningsleirerkommeroppi treningpå20 000 m, kan de ha svømt5 - 6 timerpå dagen.
Treningsprogrammene varierermed individuelletilpasninger,og når denpågår i forholdtil
konkurransene.Rammenforprogrammene kanvære fellesforhele partiet, menbelastningog
hastigheterkanvære individueltbestemt. De kanåpne medoppvarmingfra 600 -1000 m, for så å gå
overtil bensparkpå800 m. De kan svømme armtakmedlignende lengder,mende leggermestvekt
på bensparkene.Såkommerserieroppdeltpåflere måter.Bjørnhargitt oss noeneksemplerpå
treningsopplegghanhar brukti detsiste:
Torsdag,31/12 - 1987. Mengdetrening
Oppvarming:
200 m omvendtmedley(motsattrekkefølge avmedleyøvelsene)
400 m fri
200 m medley
4 x 50 m fri,start hvert45 sek., stigningi hastighetfraførste til siste
1000 m + 2 x 500 m fri.Første rolig, stigningfraførste til andre 500 m.
Det samme for:
800 m + 2 x 400 m
600 m + 2 x 300 m
400 m + 2 x 200 m
30 sek.pause mellomhvertstrekk

61. 10 x 100 m bensparkmedsvømmeføtter.Startforhvert1,30 min.
100 m gli
200 m maksfart medsvømmeføtterogpadling
50 m gli
50 m maks.
100 m utsvømming.
Dette programutgjør 8 300 m.
Søndag,14/2 - 1988. Nedtrapping førNM1988
600 m oppvarming
300 m benspark
2 x «litenpyramide»valgri svømmeart.Pyramide erstrekkene:
25 m - 50 m - 75 m - 100 m - 75 m - 50 m - 25 m med10 sek.pauser.
12 x 25 m medpositiv<<split».Detvil si at25 meterne delesmed maks.fartførste 12,5 m, neste
medgli.
100 m utsvømming.
Treningenskal både bedre teknikkenogøke kondisjonen.Kondisjonstreningenkommerførstog
fremstgjennomselvesvømmingen.Treningmedjoggingogandre aktiviteterermindre aktueltfor
dette formål.Likevel erdetflere avde aktive somerute og løperpå egenhåndhjemme.De blirda
pålagtikke å løpe påasfalt,men helstholde segi skogog på sletter.
Det blirskiltmellomaeroboganaerob treningnårdetgjelderkondisjon,utholdenhet.Denaerobe er
grunnlagetforalle idretter,ogsåformosjonister,ogdenblirdetlagtmestvektpå.Aerob treningskal
trene kroppentil åarbeide overlang tidmedenjevntilførselav surstoff.Detkrever
mengdesvømming.Anaerobtreningskal trene kroppentil åarbeide medhøyintensitet hvor
tilførselenavsurstoff erutilstrekkelig.Sliktarbeidutfører kroppenmedkjemiske prosessersombåde
gir energi,menogsåen opphopningavtretthetsstoffer,melkesyre,i muskulaturen.Dennetreninger
hard, og må ikke overdrives,mendenerviktigforå klare maksimale prestasjoner. Programmene for
anaerobtreningblirlagtinn2 - 3 gangeri uka 6 - 7 ukerfør svømmerne skal nåenkonkurransetopp.
Treningsmåten ermaksimal fartpåvisse strekninger,100 metere,200 metere,tatti seriermed
pauserimellom.Hjertetskal falle litttil roførneste strekk.
Bjørnbrukeren laktattest(laktat- melkesyre) foråregne ut den hastighetsomgirbesttreningseffekt
for de enkelte svømmerei de-restreningsprogrammer.Utregningenbyggerpåmålingav
melkesyrekonsentrasjoneni blodet.Svømmerne svømmerførst400 m i roligtempo.Såtar de en
blodprøve frafingerenogmålermelkesyrekonsentrasjonenmedetspesielt apparat.Såsvømmerde
400 m medtoppfart,tar nyblodprøve og melkesyremåling.Vedhjelpav formlerregnerBjørnut
hastigheterpå100 meterne somgir2, 3, eller4millimol melkesyre pr.literblod forde enkelte.På
denmåten styrerhan belastningeni treningenetterindividuelleforutsetninger.
Laktatmålingeneblirsattoppi et skjemasomvi har fått eteksempel på.Detgjelderdagens
svømmere.IskjemaeterT= tidpå de to 400 metere formålingen,v=hastigheteni meterpr.
sekund,L= melkesyrei millimolpr.liter.Rubrikkenefor2 - 3 - 4 milliomol/l harenT somvisertiden
på 100-metere somvil gi disse melkesyremengder.

62. Resultatetavlaktat-testenbrukersåBjørntil å sette oppettreningsskjemahvorsvømmernekanse
denhastighetsomvil gi best treningseffekt.Hastigheteneersattoppfor forskjelligetreningsstrekki
programmene,delsmed10sekunderspausermellomhvert, delsmed30.Neste skjema viser
hastighetervåre svømmereavi dag bør legge segetternårde svømmer400, 300, 200, 100 og 50
metere. Determoderne idrettsfysiologiskforskningsompådenne måtener trukketinni
svømmetreningen.
Styrketreningregnesnåsommeget viktig.Klubben harvekttreningsutstyr,menharikke hattnoen
plasså bruke det.Samtalenmed våre unge svømmere,somnåhar deltattpåstevneri mange land,
kominn på norske måterå bygge svømmehallerpå.De reiste kritikkfordi de ikke inkludererromfor
styrketreningverkenforaktive svømmereellerformosjonister. ISverige,erdetvanligåhatrimrom
knyttettil svømmehallene.Trimromfinnesogsåi skoler,i offentlige etaterogbedrifter.Klubbenhar
nå styrketreningpåHaldenHelsesenter3ganger i uka, mende hadde gjerne settat de fikketrom på
Remmen.Noenavsvømmerne trenerogsåstyrke påAerobicsenteretLadiesGym.Svømmerne blir
oppfordrettil åtrene styrke hjemme,ogalle harstrikk somde kan bruke foregentrening.De ivrigste
gjennomførerogsådet.
Finpussingavteknikkpågårhele tiden,menteknikkervanskelig åta håndom. Deter lettfor
svømmerne ålegge segtil uvaner.Teknikkarbeidetbyggerpåtrenernes observasjoneravhverenkelt
svømmerforå se hvilke feil de gjør.Såfår svømmerne oppgaverforåpasse på detaljernårde
svømmervidere.De harogså brukt video-opptakhvorde kanstudere segselv,ogfåforklartsine feil.
De ønskernåkontaktmeden froskemannmedvideoutstyrforundervannsopptaksomde kan
studere etterpå.Klubbenharnyligfåttklubblokaleri HaldenBadhvorde kan samlesom
teknikkstudier, undervisningogdrøftingomtrening, taktikkogpsykologiske forholdved
konkurransevirksomhet.
Det kansynessomdenne treningen erkjempehard.Uttalelsene vi harfåttfra elitesvømmerne
bekrefteratdenerdet,menlikevel sierde attreningengirdemnoe somde trivesmedogikke vil
unnvære. De likeråbli kjørthardt,de likertreningen,de likerkonkurransene,ogsynesdetermoroå
være med.De syneshellerikkeat de savnerandre aktiviteter.Svømmingen girdemdetde har lysttil
å være medpå. Deter noe de frittvelger,ogde somikke vil være med,kanjobare la være.De sier
også at treningenikke hindrerdemi skolearbeidet.Skoleogidrettlarseggodtkombinere.

63. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 8:
Side 120:
Herbert Wetter. Svømmeforbundets svømmelærer og trener som virket i Halden fleresomrefra 1920.
Sam Melberg virket sominstruktør i stup. Arbeider her med Fridtjov Stene.
Side 121:
Gymnastikktrening på Gutteskolenunder ledelse av OttoSehestedi slutten av1920-årene.Bak:AlfHansson, OlafBerg, Erik Olsen,Walter
Pettersen. Foran: HåkonYstrøm,Ingvald Magnussen, Otto Sehested, Erling Karlsen, en amerikansk venn av AlfHansson.
Side 124:
Treningsmengdens utvikling over5-års perioder. Skravertfelter variasjonsbreddeni detsom eroppgitt, sporadisk er trening ved enkelte
anledninger.
Side 125:
Utvidelse av treningen til2 gangerpr. dag.
Treningssesonger og variasjoner i antalldagermedtrening i uka.
Side 127:
Finn Tønnesenfornyet treningsoppleggene.
Side 128:
Fra treningeni Rødsparken.
Side 130:
Finn veileder Runa Holm.
Side 131:
Tormod Holm førtetreningen videre. Arbeider her med OleRød,Lars Larsen, Harald Olsen, Turid Sæther, Astrid Olsen, FremstAtle
Melberg, Jan Olav Amundsen,HaraldKollerud, Erling Torp.
Side 132:

64. Tormod Holm og haldenlaget iNM1965. Fra venstre: Tormod, MaritBrekke,Knut Falck, Elisabeth Stenbock, AnneHolm,Turi Sæther, Runa
Holm.
Tormod Holm måler hjertekapasiteten hos Tore AdlerNilsen.
Side 133:
Jan Erik Hansen trenerstyrkemed strikker i gymnastikksalen på Oslskole.
Øvelser for styrketrening i gymnastikksalen.
Side 134:
Jan Olav Amundsen trener styrke irygg og nakke.
Side 135:
Anne Nygaardog TormodHolm slo seg sammen, og ble profesjonelletrenerei Danmark.Mona bleførstedatter.
Side 136:
Jan Hansen som treneri Remmenbadet. VeilederherJørgenBerg og Jørn Wathne.
Side 137:
Jan i arbeidmed etrekrutteringsparti.
Gro Heen og Jan Hansen. Gro var enav trenerstaben sammenmedJan.
Side 138:
Trenerstabener stor i svømmeklubben.På høyre side er Jan Hansen og GroHeen. VideremotvenstreerKaiPaulsenbak motveggen,Trine
Thoresen medstripetdrakt,Eva BeateJohansenmed svømmebriller, Tommy Kristensen med langt sorthår.
Dagens hovedtrenerBjørnHammerseth.
Side 139:
Bjørn Hammersethi sittretteelement sammenmeddagens elitesvømmere. Fra venstre Bjørn,JarlIngeMelberg, JanBjørneby, BjørnErik
Gundersen,Britt Lena Lundberg, Tanja Notø, Marit Johannesen,Tor EndreGustavsen, TomSørlie, VibekeYstrøm.
Side 142:
Skjema for laktat-testsattoppfor dagens elitesvømmere.

65. Side 143:
Treningsskjema regnet utfor dagens elitesvømmerebasert på laktat-testen.
Side 144:
Bjørn Hammersethsammen med medaljevinnerei junior NMi jubileumsåret: Tor EndreGustavsen,Bjørn Erik Gundersen,Jarl Inge
Melberg. Foran:Nils Henrik Bjurstrøm.

66. Nye tider
Denomleggingavtreningensom Rolf BukholmogFinnTønnesen fikki gangetterkrigen,ogsom
TormodHolm,Jan Hansenog BjørnHammerseth medsine medtrenere harførtvidere,måtte gi nye
«tider».FinnTønnesenharsattopp tabellersomviserutviklingenavtidene fradetførste stevneti
1918 og fremtil i dag.Tabellene ersattoppmeddenbeste tidsom er oppnåddi 5-års periodene, og
mednavnetpå demsomhar oppnådddisse noteringene.Nårvi studerertabellene,børvi tenke påat
svømmeteknikkene harforandretsegsåvel somtreningen.Frisvømmingvarførstformerfor
brystsvømmingogtrudgeon,ryggsvømmingble utførtmedoverkastavbegge armersamtidig.Så
komcrawl, både på brystog rygg, og økte fartenbetraktelig.Medden mereffektivesaltovendingen
bedrettidene segytterligere.Butterflyfinnervi noterti 1950-årene,medleyfra1960-årene.
De periodeneklubbenharførtsine svømmere igjennom,harhatt svingningeroppognednår det
gjelderplasseringeri stevner.Gjennomgående harHaldensSvømmeklub værtpåtoppi Østfoldkrets,
menskonkurransene harværthardere i norgesmesterskap,landskamperoginternasjonale
mesterskap.Etsærtrekkhardetvært at svømmerne somgutte- ogjentesvømmere,ogsomjuniorer,
har hatt stor bredde ogmange topper.Dethar gjeldtpådet nasjonale plan,ogtil tiderpådet
internasjonale.Inorgesmesterskapene forungdom, UM,og norgesmesterskapeneforjuniorer,NM
junior, harvåre svømmere ofte hevdetsegmegetgodt.Inorgesmesterskapeneforseniorer,NM
senior,hardetnaturlignokvært hardere å hevde seg.Likevel harde nye tidergittoss norgesmestere
og norgesrekorderi seniorklassen. Fleregangererdetoppnåddavjunioreri konkurranse med
seniorene.Detgjelderbåde fordamerogherrer.
Svømmerne i tabellenefraførkrigenog fremtil 1950 har vi hørt om tidligere.Omleggingenav
treningenbegynteågi resultaterpå1950-tallet.Fra da av er detsvømmingensomfår sin
glansperiodei Haldens Svømmeklub.Vi børbli kjentmedde svømmere somharsprengtde gamle
tider,menenpresentasjonavdem kanvi bare gi glimtvis.Det ersåmange svømmere ogstevnersom
burde værtmedat det eruråd å ta medalle.Norgesmesterskap,norgesrekorderoginternasjonal
deltakingersattoppmer fullstendigi listerbaki boken.
1950-ÅRENE
FinnTønnesenvarfortsattaktivi første 5-årsperiode,ogtabelleneviserathan hadde enledende
posisjonsomfrisvømmer.Detsamme gjaldtforLivFosdahl somnågikkinni sinbeste periode.Ved
kretsmesterskapeti Solbukta(Lusebukta) 1951 tokhun mesterskapeti 50 m fri (34,6 - kretsrekord),
100 m fri (1,19,5 - kretsrekord),200 m fri (3,03,2). Nye svømmere som meldte segvar
brystsvømmernePerAndersenogKari Døhlen.Veddette kretsmesterskapetble Permesterpåbåde
200 m og 400 m bryst (3,08,7 - 6,31,9). Kari Døhlenfikksølvmedalje på100 m bryst(1,37,8). Rolf
Bukholmvarfortsattmed ogtok mesterskapetpå100 m butterfly(1,24,1) medkretsrekord.Nåvar
butterflyegensvømmeøvelse.LivFosdahl,PerAndersenogKari Døhlen ble forgrunnsfigurerogsåi
østlandsmesterskapetsamme år,menmange yngre varkommetmedogsto på tur for å skifte utde
eldre.Ole JohnnyHalvorsendeltoki brystsvømmingogAlf Hammerbecki brystog butterfly.De ble
begge senere formennforklubben.
Jan HansenfremhevetsegsomryggsvømmerogElse Iversensom frisvømmer.Janvar13 år i 1953 da
han vant100 m rygg i etlokalt stevne (1,23,8),ogi 1955 satte han kretsrekordpåsamme øvelse
(1,16,3). Jan ble senere klubbenspopulære ogdyktige trener.Else svømtei 1954 i pikeklassenog

67. debuterte medåvinne 50 m fri (37,6). I enlandsdelserie somsvømmeforbundetarrangerte samme
året vanthun 100 m fri (1 , 20,9). Hun forbedretsegvesentligi årene somkom.
Stadignye jenteroggutterkommermed,og vedovergangentil neste10-årsperiode gikkflereoppi
dennorske eliten.Påjentesidenhadde vi svømmere somRunaHolm, Anne Nygaard,Kari Vatne,Eva
Eriksen,Bente SætherogÅshildBrekke.PåherresidenPerHolmOlsen,Tore HolmOlsen,JanHansen,
Cato Grønnern,FritzBergstrøm, TormodHolm, StigEngh,AndreasEriksen,DagfinnLarsen.PerHolm
Olsenservi er godtplassert i tabellen.Hanerbestemanni alle friøvelsene unntattpå1500 m hvor
brorenTore har tatt plassen.Cato Grønnernerplassertsombeste brystsvømmer,JanHansensom
ryggsvømmer.Perkommerinn igjensombutterflysvømmer.
Runa Holmble denførste svømmerfraHaldensSvømmeklub somble norskmesterogsatte norske
rekorder.Klubbenhaddelengeergretsegoveratdetvar så vrient å slåsvømmerne frade store
byene.Finnhadde sattsegsommål at detskulle bli gjort,ogmed Runaløsnetdet.Etterhenne har
klubbenhattmange svømmere sombåde erblittnorgesmestere ogsattnorske rekorder.
Runa fantfort veienopptil første plassensomfrisvømmeri krets- ogøstlandsmesterskapet.Det gikk
håndi hånd medrekordnoteringer.11959 erobrethunkretsrekordenepå50 m fri (31,7) og 100 m fri
(1 på et internasjonaltsvømmestevne i Trondheim. Hunvar15 år gammel,ogvekte oppsiktvedåslå
dennorske dameelitenmedunntakavdenflerårige mesterLivStaibMangsetfraOslo.ÅshildBrekke
og Eva Eriksendeltokogsåi dette stevnetmedresultatersomimponerte.Åshildhadde
kretsrekordenpå200 m fri (2,57,5). Hun tokogså oppbutterflyoghar fått denførste noteringhos
damene på100 m butterfly (1Eva Eriksenharfått plassensombeste brystsvømmerog Anne Nygård
som ryggsvømmer.
Før denne periodengikkutfikkRunaHolmsittførste norgesmesterskappå400 m fri.Det var i
mesterskapetforseniori Frognerbadet1959. Hun vantmedtiden5,41,5, fortsatt15 år gammel.
1960-ÅRENE
Norgesrekordersyntesåvære innenrekkeviddeforRunaHolm. Denførste kompå 400 m fri i nordisk
mesterskappåGjøviki 1960. Denble på 5,33, 3. Dette var begynnelsen,ogi stevnersomfulgte
senkethunrekordenpå400 m flere ganger.Denendte på5,24,7 som hunoppnådde i
østlandsmesterskapeti Horten1961. 1 1962 satte hun også norskrekordpå 200 m fri med2,31,2.
Nå fikkRunakonkurranse fraElisabethStenbock.Itabellene harElisabethbestenoteringene på50 m
og 100 fri (30,8 -1,09,0). Detvar nye kretsrekorder,menElisabethluktetogsåpånorgesrekordenpå
50 m fri i seniorklassenpåetstevne i Oslo1963. Detvar 1/10 somskilte.
ReidunDahl sloigjennomsom ryggsvømmeroghar bestetiden påbåde 100 m og 200 m i tabellene
(1,21,2 - 2,57,8). Hun ble norgesmesterforjuniorpå100 m i 1961, og i 1962 ble hunnorsk mesterfor
seniorpå100 m innendørsbane (1,25,3) og på 200 m utendørsbane.MaritBrekke gikkinni sin
mesterperiode sombrystsvømmer.11963 satte hun norskrekordpå 100 m bryst(1,25,5). Hun
deltokogsåi ungdommenseuropamesterskapi Dortmundogi nordiskmesterskapi København.Det
ble en3. plasspå 200 m i europamesterskapet(3,09,3).
JuniorNMble innførtrundt1960 og erdelti enklasse foryngre og enfor eldre juniorer.
UngdommensnorgesmesterskapUMfor gutterog jentererinndelti klasserfor11, 12, 13 og 14-
åringer.HaldensSvømmeklubgjordedettil sinmerkesakåfå innførtdette mesterskapetforåfå et
stevnearrangementsomharappell til ungdomsmassen.Deterde somsluttermestoppom

68. svømmingen.UMbegynnermedlokalestevner,ogde to beste fra hverklasse blirsendtvidere til en
områdefinale. De somvinnerområdefinalene, gårvidere til enlandsfinale.Både UMog NMjunior
har gitt mange medaljertil Haldensunge svømmere.
JuniorNMi Oslo1963 ga 2 gull,2 sølvog2 bronse til Halden. Gulletvartil JanOlavAmundsenpå100
m rygg (1,15,6) og til Turi Sætherpå100 m butterfly(1,26,7 - ny mesterskapsrekord).Dameneslag
på 4 x 100 m medleysvømte liktmedlagetfraBergen.De fikksamme tid,menBergenble dømtsom
vinner,oghaldendamene måtte nøye segmed2.plassen.LagetbestoavBjørgOlaussen, Elisabeth
Stenbock,Turi SætherogMarit Brekke.Noe bittert,men sølvetsmakte detogså.Enbryst- og
butterflysvømmersomhevdet seggodtsammenmeddissejentene varReidunLassen.
Det ble nåogså arrangert nordiskjuniormesterskap,ogElisabeth StenbockogMaritBrekke ble tatt
ut til detnorske lageti nordisk juniormesterskapi København1964.Elisabethble ogsåtattut til en
seks-landskampmellomNorge,Sveits,Spania,Portugal,BelgiaogWalesi Sveits.
PerHolm OlsenogbrorenTore ble begge spesialisterpåbutterfly.Vedøstlandsmesterskapeti
Horten1961 ble Permesterpå 100 m (1,11 ,4). Tore tok ham igjenoger plassertsombesti perioden
på 100 m og 200 m (1 og 2,35,0). Perholdtnivåetsomfrisvømmerpåstrekningenetil ogmed200 m,
mensTore tok de lengste distansene.Tore ble seniormesteri 200 m ryggvedNM i 1961 (2,49, 3), og
på 400 m medleyi 1962 (5,35,5). Anne Nygaardble seniormesterpå200 m rygg i 1961 (3,07,3).
Årsberetningenfor1961 har enoppsummeringavresultateneforåretsomviserat 7 gull,5 sølvog
11 bronse i norgesmesterskapet,13 østlandsmesterskapog 12 kretsmesterskaphaddegåtttil
Halden.
TormodHolm hadde nå sinaktive periode medsinforce som brystsvømmer.Hanhar fått
bestetidene i denneperiodenpå100 m og 200 m (1,17,3 - 2,53,2). Nå begynte JanOlavAmundsen
sinkarriere somryggsvømmer.Hanhar fått bestetidenbåde på100 m og 200 m i første del av10-
året (1,10,2 - 2,42,6). 1 1963 og 1964 ble han juniormesterpå100 m rygg, og i 1966 norskmester
seniorpå100 m rygg mednorskrekord - 1,06,3. Han gjentokdetsamme 1967, også medny rekord -
1,05,4.
Haldensvømmerne trentenåpåalle svømmearter,ogdermedvar detklartfor medley.RunaHolm
har første noteringpå400 medley på6,12,2 og Tore Holm Olsenfor herrene med5,23,9.Elisabeth
Stenbockgikkogsåinnfor medleyog hardenførste noteringpå 200 m med 3,09,0.
Damenesstore bredde gaogsånorgesmesterskapognorske rekorderi lagsvømming.I
norgesmesterskapetforseniori 1960 og 1961 vant de 4 x 100 m medley,ogi 1961 og 1962 4 x 100 m
fri.I 1965 ble detnorskrekordpå 4 x 50 m fri i Drammen.Lagetbesto av ElisabethStenbock,Turi
Sæther, AstridOlsenogIrjaHolm,og tidenvar 2,05,4. VedNMi Frognerbadetsamme åretfikkdet
samme damelagetsølv-medalje på4x 100 m.
Herrene hadde førkrigenvunnetTarzanpokaleni Roald Amundsenstafettentil odel ogeie.En
tilsvarende bedriftutførte nådamene.De vantenvandrepokal som skulle vinnes3gangerfor å bli
deresforalltid.Første gangende vantvar i 1959, og satte da også enrekordpå stafetten(1,01,55)
som ble stående flere årfrem over.Detble enny seieri 1963, og så denendeligeseieri 1964. Laget
da var Anne Nygaard,RunaHolm,ElisabethStenbock,Astrid Olsen,IrjaHolm, Turi Sæther,Marit
Brekke ogGudrun Johansen.
Etter etskolesvømmestevne i Halden ble detskreveti byensavis:«Det ynglersvømmetalenteri
Halden.Skolesvømmestevnetpåbadetgaet klartbilde avdenveldige utviklingsvømmesportener
inne i her i byen.Dethar vistseg somså mange ganger før at har man toppene,såkommer

69. interessenogbredden.» Denne kommentaren dreide segblantandre omFrode Melbergi klasse 14
og 15 år med enseierpå100 m bryst(1 ,20,6), broren Atle i klasse 12 og 13 år med seierpå50 m
bryst(38,5), Tore AdlerNilsen,10og 11 år, somvant på 50 m bryst(44,2), Harald Olsen,14 og 15 år,
på 50 m fri (29,5). Atle vantogså 50 m fri (33,2), Tore 25 m fri (17,7) og Harald 50 m rygg (35,5). I
pikeklasseneble det1.plasstil Else Marie Johansen, klasse 13og 14 på 50 m fri (31,7) og på 50 m
bryst(41,8). Noenav disse treffervi senere somnorske elitesvømmere.
Et lovende talentvarJanErikHansensom utførte denbedriftå vinne alle gullmedaljeri UM-finalene
fra 12 år til 14 år. Han er den eneste i landetsomhargreidddet.Detgjorde hanogså medUM-
rekorder.Hanfikk2 gull i 1967, 3 gull i 1968, 4 gull i 1969, og to ganger fikkhanAftenpostens
statuettsombeste guttesvømmer.I 1969 var han medog tok gull i NM seniorpå4 x 100 m medley.
Laget var JanErik, Frode Melberg,JanOlavAmundsenogAtle Melberg. JanEriksluttetimidlertid
tidligåsvømme.
Frode Melbergble fortspesialistpåbryst,butterflyogmedley, ogble enhyppigdeltakeri alle
mesterskap,KM,UM, NM junior, NMsenior,nordiskmesterskapoglandskamper.Hansbeste tideri
brystsvømminger1,12,2 på 100 m, 2,39,4 på 200 m, på 200 m medIey2,34,6, og i 100 m butterfly
1,02,5. Han tok norgesmesterskap somjuniorpå200 m brysti 1966, og seniormesterskapenevant
han 200 m medleyi Lillehammer1969. Ellersharhan flere sølv- ogbronseplasseringer.Hanharogså
værtmedog vunnetmesterskap ogsattnorske rekorderi lagsvømming.Somlandskampdeltakerhar
han værtmedmot SkottlandogWales.ISkottlandvanthan 200 m medley.Hanharogså værtmed
på nordiske mesterskap,og somstudenti Irlandble hani 1974 studentmesteri 4øvelserveddet
irske studentmesterskapeti Belfast.Fremdeleserhanaktivsom svømmerog har gått innfor
veteransvømmingen,MasterSwim. Hanble svenskmasteri Falun1984 og i Stockholm1987. I det
danske mesterskapeti 1988 vant han2 øvelser.
1970-ÅRENE
Nye svømmere møtervi i 1971. Rita Vik,MaritBakkene,Åse Adler NilsenogØivindHansenble tattut
til områdefinalei Kongsten. UM-finalenskulle værei Bodø1972. Av disse kvalifiserte Øivind Hansen
segfor reisentil Bodøsom deneneste fraØstfoldforåsvømme 100 m fri i klasse gutter1959. Der
ble hannr. 6 medtiden 1,10,8. Eva Beate Johansenkvalifiserte segtil UM-finalepåLambertseter,
Oslo,i 1973. Hun var 12 år og deltoki 50 m fri.Detendte meden5. plass(33,4).
Atle Melbergslårnå til forfulltoglagetenmerittliste somersåomfattende atvi må gi oppå gjøre
rede fordenpå en fullstendig måte.Vi måbare vise til tabellene oglistene overmesterskapog
rekorderbaki boken.Hankom tidligmedpånorske landslag:motVest-Tysklandforjunioreri 1968,
mot Skottlandi 1972, mot Danmark i 1972. Han fikkseireri individuelle øvelserogsomdeltakeri
lagsvømming.Rygg,butterflyogmedleyvaroger hansspesialøvelser,menhanmestretogså
brystcrawl.1 1973 vant han 4 øvelseri norgesmesterskapetforsenioreri Kongsten:200 m butterfly
med2,15,2 som også var norskrekord,200 m rygg - 2,18,6, 100 m rygg - 1,03,5 og 100 m butterfly -
1,00,6. Atle var da hjemme påferie fra studiervedUniversityof Wisconsini USA.Derkombinerte han
studiene medtreningogkonkurranseri detamerikanskesvømmemiljø.Herhjemmedeltokhan
samme året i nordiskmesterskapog vant200 m rygg (2,17,2), 100 m rygg (1,03,5), 100 m butterfly
(1,00,6). Så ble han nr.3 på 200 m butterfly(2,15,8).1 1973 deltok hani studentenes
verdensmesterskapi Moskvahvorham fikk6. plasspå 200 m rygg (2, 16,92). Detble en rekke norske
rekorderogennåflere kretsrekorder.

70. Atle har hellerikkegittsegmed svømmingen.Hantok6 mesterskapi detdanske MasterSwim-
stevneti 1988. Der deltokogsåÅshild(Brekke) Notøsomtok4 mesterskap,Liv(Fosdahl) Mustorp
som tok3 mesterskapogFrode Melbergsomnevntfør.Stevnetble kaltDanske OpenMasters,og
detdeltokveteransvømmere fraSverige,Storbritannia,NorgeogDanmark.Fra Norge var Haldens
Svømmeklubdenenesteklubbmeddeltakere.
Rekrutteringenførte stadignye svømmere fremi klubben.11975 kvalifiserte Trine Thoresensegfor
UM-finalenvedåvinne områdefinaleni Nadderudhallenpå100 m bryst(1 ,25,7). Sammenmed
ØivindHansenble huntattut til NMfor senioreri Kristiansand.Trine foråsvømme 100 m og 200 m
bryst,og Øivind200 m ryggog 200 m medley.Gruppentil NMjuniori Bodødetåret var Marit
Bakkene,Trine Thoresen,EvaJohansen, HildeOlsenogØivindHansen.
Før vi går overtil 1980-årene skjerdetsomsvømmerne hadde lengtetlenge etter.De fikk25 meters
innendørsbanepåRemmeni 1977. Detga treningsforholdsommåtte gi resultatermeddenglød og
interesse de unge viste.Det varte hellerikke lenge førnye navn dukketopp.Til juniorNM1979
sendte klubbenTommyKristensen,TommyAksnes,JørnWathne,JørgenBerg,AndersSkolleborg.Til
områdefinaleni UMi Askervardet 15 haldensvømmere med,ogJørgenBergogJørn Wathne gikk
videre til UM-finale i Stavanger.Derslode til forfullt.Jørnble stevnetsbeste guttesvømmerogvant
100 m fri på 58,3. Det var nyUM-rekord og han fikkAftenpostensstatuettsombeste guttesvømmer.
Jørgenvant100 m rygg på 1,08,8 som også var nyUM-rekord.
1980-ÅRENE
I NMfor juniori Trondheim1980 fikkJørgenBerggull på 200 m butterfly,sølvpå200 m fri og 100 m
rygg. JørnWathne fikkgullet på1500 m fri.Vedetstevne i Remmenbadetsamme åretkvalifiserte
Jørn segfor å deltai nordiskmesterskapmedtiden57,5 på 100 m fri.I sprintNM i Kristiansandtok
Jørgen2 gull,50 m butterfly (26,47) og 50 m fri (24,55). Han deltok i 6 øvelser,ogutenomgullet ble
detbronse på 50 m rygg (29,60). Haldenserne fikkogsåbronse på4 x 50 m lag.Laget bestoavJørgen
Berg,Lennart Kleppe,TommyAksnesogKjetil Eriksen.Somdetkommerfremavtabellene erJørgen
vår fremste sprinterogharbestetidene på50 m fri,50 m rygg og 50 m butterfly.
TommyKristensensatte kretsrekordpå1500 m i 1980 medtiden17,52,8, og ble kretsmesterpå400
m fri (4,22,8) i skarp konkurranse medJørnWathne (4,23,2).Svømmeforbundetmerketsegstyrkeni
de unge svømmerne fraHalden,ogJørgenBerg,JørnWathne og Kjetil Eriksenble tattuttil å
representereNorge i juniorlandskampmotDanmarkogEnglandi 1981. JanHansenvar nå blitt kjent
for sine resultatersomtrener i Halden,ogble oppnevntsom lederfordetnorske landslaget.
Det ble ensolidrekrutteringavsvømmere i denperiodenvi hari jubileumsåret.Vi kan ikke nevne
resultaterforalle,menAnders Skolleborg,NinaStrøm, MonicaSlyngenborg,Hilde Olsen,Monica
Johannesen,MariethJohannesen,Hilde Løken,Heidi Berg, Mette Østeby,AnnMargrethJohansen,
Heidi Juliussen,Vivi og Frode Andreassen,KlimKarinen,Kjetil Gundersen,JørnLøken, JanBjørneby,
BjørnErik Gundersen,BjørnRogerNøstvik, HemingOlsenogOle EdonJohansen hardeltattmediver
og gode resultater.
Noe somer karakteristiskforsvømmerne i dag,erat de gjerne stilleroppi mange øvelserpå
stevnene.Detertegnpåat form og kapasiteterpå topp,og at de er usedvanligallsidige.Kjetil
Eriksendeltoki juniorNMi 1982 på Elverumhvorhanvant alle friøvelsene med3juniorrekorder:
100 m (53,20 - nyrek.),200 m (1,55,52 - ny rek.),400 (4,04,36 - ny rek.) og1500 m (16, 16,22). Kjetil
ble kårettil beste idrettsutøveri HaldenogmottokHaldenArbeiderblads ærespris.Hanbegynte på

71. svømmegymnasi Lillesand,menfortsatte åsvømme forHalden.Sådroogså han til USA forå
studere.
I 1983 nådde Jarl Inge Melbergog HemingOlsenfremtil UM-finaleni Lillesand.Jarl Inge vant 100 m
rygg for årsklasse 1970 (1,13, 7). På 100 m fri ble han4. mann(1,02,9). HemingOlseni klasse 1969
komunderminuttetpå100 m, fri (59,6), og fikkbronse pådet.På 100 m rygg ble Hemingnr.4 (1,
10,9).
I NMjuniorpå Hamar i 1984 var Heidi Holmdensomkom nærmestenmedalje.Hunble 6/10 fra
bronsenpå100 m rygg. Hennes tidvar1, 10,84 - en personligrekord.ISkagerackSwim1985
fremheverNilsHenrikBjurstrømsegmed4seireri klasse gutter1973. Han vant 200 m fri (2,27,79),
400 m fri (5,12, 73), 100 m butterfly (1,19,88),200 m butterfly(2,59,00). LennartKleppe gikktil topps
på 200 m butterflyi klasse 1966 (2, 19,58). Sølvog bronse ble også fordeltpåMortenBerger,
AndreasBørresen,TorEndre GustavsenogAtle Johansen.
Anne Pernille Johnsentokensølvmedalje i kortbane NMforsenioreri 1985 i Bergen.Detvar på 400
m medley(5,08,10). Kai Henningog Karl Inge Melbergkjempetgodti dette seniormesterskapet og
ble tatt ut sammenmedPernille til ådeltai ungdomslandskampmotSkottland.
Nå er Jarl Inge på vei motde store prestasjoner.IjuniorNM1985 utførerhandenbedriftåta gull i
alle øvelseri sinklasse,detvil si 12 stykker. På200 m rygg ble detsølvtil brorenKai Henning
Melberg.De andre haldensernegjorde detogsågodt,ogstafettlaget fikksølvpå4x 100 m medley,
bronse på 4 x 100 m fri og 4 x 200 m fri.Laget bestodavJan Bjørneby,Jarl Inge Melberg,Kai Henning
Melbergog HemingOlsen.
Jarl Ingesmedaljehøstingfortsatte i juniorNM1987 hvordetble gull på 200 m og 400 m medley,200
m og 400 m fri,200 m butterfly.IseniorNMvant han400 m fri. Kai HenningMelbergvant200 m
rygg. Vi fikkogsåenseniorrekordpå4 x 100 m rygg på langbane (4,13,8).Laget var JørgenBerg,Atle
Melberg,Kai HenningMelbergogJarl Inge Melberg.Detble også norskrekordpå 4 x 50 m fri (1,38,6)
medJarl Inge Melberg,Kai HenningMelberg,Tommy AksnesogJørgenBergpålaget.
Jarl Ingesmerittliste erallerede i ferdmedåsvulme opplike mye somhansonkel Atle,såvi måvise
til listene formesterskapogrekorderbaki boken.SomjuniorharJarl Inge ogsåbegyntå ta
mesterskapi seniorNM.1 1987 i Kristiansandble detgull på400 m fri, sølvpå 200 m fri og 100 m
butterfly,bronse på200 m butterfly. JørgenBergble i dette mesterskapet nr.4 på 50 m fri.1 1988
har Jarl Inge værtmedi etnytt NMsenior,denne gangi Bergen.Han oppnådde to
mesterskapsmedaljerogenbronsjemedalje.Detble gull på200 m fri - 2,52,09 og 100 m fri - 52,00 og
bronse på 200 m medley - 2,08,90. Han har i jubileumsåretsattjuniorrekorderpå200 m fri - 1,52,09
og 200 m medley - 2,08,2.
I jubileumsårettrenerJarl Inge intenstforåfå bli medi olympiadeni Seoul.Hanliggermegetnær
kvalifiseringsgrensenforåfå være medpå 200 m fri.Det samme gjelderforbrorenKai Henning som
går innfor å komme medi 200 m rygg. Kai Henningoppholder segfortidensomstudenti USA.Han
deltoki vinteri studentmesterskapeti California,ogkomtil finaleni 100 yards og 200 yards
ryggsvømminghvorhanfikken3. og en4. plassi konkurranse med amerikansketoppsvømmere.Da
Kai Henningvar hjemme fraUSA i 1987, deltokhani NMi Tøyenbadet,ogfikkgullmedaljenpå200 m
rygg medtiden2, 10,34. Både Jarl Inge og Kai Henninger tatt ut av Svømmeforbundettil åtrene for
olympiskdeltakingpåtreningsleiri Frankrike denne sommer.
Runa Holm,Jarl Inge og Kai HenningMelbergerde haldensvømmere somharhattde største sjanser
til å få plasspå et norsk olympialag.SamMelbergdeltoki stupi Berlin1936.

72. I UM 1986 kom NilsHenrikBjurstrømogTor Endre Gustavsen til landsfinalenhvorNilsHenrikfikk en
seierpå100 m butterfly, klasse1973, og Tor Endre fikkbronse på 100 m butterfly,klasse 1972.De
var også medpå å vinne 4 x 100 m medleyi lagsvømming mellomlandsdelene.TorEndre har hatt
stor fremgangdette året, ogSvømmeforbundethartatt ham ut til å representere Norge i
europamesterskapetforjuniorer1988.
Jentene harogsåensterk stamme avnye rekrutter,ogi Mjøs-Svømi 1986 oppnådde Vibeke Ystrøm
1,08,04 på 100 m fri og Tanja Notø1,10,26. Tanja fikk2,33,54 på 200 m medIey.Detblirnåarrangert
enrekke stevnerrundti landetsomsvømmerne fåranledningtil åvære medpå.Slike stevnerfår
navnsom Trøndersvømi Trondheim,Olavslekene i Sarpsborg,Diana-Sprinti Haugesund,OsloOpen,
Mjøs-Svøm, Skagerack-Swimogannet. Stevnedeltakingenerblitt megetstor,oggår året rundt.
Vi kan summere oppstillingeni dagvedå se i tabellenhvordantidene varnårtabelleneble laget.Det
er ogsåinteressantåsammenlignetidene medde somble oppnådd i de første perioder.
Sammenligningenviserenutroligutvikling.
I frisvømmingharJørgenBergbeste tidpå50 m - 24,0. Jarl Inge Melbergpå100 m - 52,1, 200 m -
1,52, 400 m - 1500 m - 16,09,8. Hos damene erTanjaNotø førstpå 50 m - 29,6, Christine Grønberg
på 100 m - 1,02, 3, 200 m - 2, 10,6. PernilleJohnsenpå 400 m - 4,33,3, Christine Grønnbergpå800 m
- 9,17,5.
I brystsvømmingharLennartKleppe beste tidpå50 m - 32,7, Jan Bjørnebypå100 m - 1,11,3, Jarl
Inge Melbergpå 200 m - 2,31,0. Hos damene erMonica Slyngenborgfremstpå50 m - 37,5, Pernille
Johnsenpå100 m - 1, 17,6, 200 m - 2,45,4.
I rygg har JørgenBergbeste tidpå 50 m - 29,4, 100 m - 1,02,6, menherliggerAtle Melbergnoe foran
i de første 5-år av 1980 perioden - 1,01,6. Kai HenningMelbergharpå 200 m - 2,08,9. For damene er
Heidi Holmfremstpå50 m - 34,5, Britt LenaLundbergpå 100 m - 1, 10,6, menHeidi Holm hadde 1,
10,0 i de første 5-årene.BrittLenaLundberghar på 200 m - 2,28,2.
I butterflyharJørgenBergpå 50 m - 26,2, Jarl Inge Melbergpå100 m - 57,5, 200 m - Damene har
Heidi Holmpå 50 m - 34,6 mensMarit Johansenhar33,8 i periodenforan.På100 m er Britt Lena
Lundberg- 1,15,4, på 200 m Pernille Johnsen - 2,26,4.
I medleyharJarl Inge på 200 m - 2,08,2, på 400 m - 4,36,4, og hos damene erdetPernille Johnsen
som har oppnåddbeste tidpå 200 m – 2,28,0, og 400 m – 5,08,1.
Utviklingeni lagsvømmingharendtopp medat klubbenharnorskrekordpå 4 x 50 m fri på lang bane
- 1,38,6. Laget var: Kai HenningMelberg,Jarl Inge Melberg,JørgenBergogTommyAksnes.Dessuten
norskrekordpå 4 x 100 m rygg - 4,13,8 med Atle Melberg,Jarl Inge Melberg,Kai HenningMelbergog
JørgenBerg.
De somklubbeni daghar på B-partiet,ogsomskal sikre rekrutteringentil A- ogelitepartieter:Jane
Barth, Lasse Karlsen,John ThomasKitterød,Anne-Marie HurlenLarsen,AndersEriksen,Caroline
Bjurstrøm,SteinRinoNordahl,JonasLillevold,Hogne Pettersen,Marie Ramdahl,Veronica
Kristiansen,Siw Merethe Woldheim,AnneliGundersen,LarsAndre Volden,KristineBråthenogMalin
Andersen.
A-partiet,somtrenerforenplasspå elitepartiet,bestårav:Tom Sørlie,PatricJohansen,Aasmund
Danielsen,AnnetteEriksen,Dyril Melberg(denyngre).
På elitepartieterJanBjørneby,HemingOlsen,Jarl Inge Melberg,Kai HenningMelbergsomtreneri
USA, NilsHenrikBjurstrøm, JørgenBergsomtreneri Oslo,BjørnEgil GundersenogTor Endre

73. Gustavsen,TanjaNota,Vibeke Ystrøm,BrittLenaLundberg. Vi venternåmedspenningpåhvilke
tiderdenne garde avsvømmere,ognye somvil slutte segtil dem, vil presentereforossi den fremtid
som følgeretterdette jubileum.

74. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 9:
Side 146:
Tabeller for utviklingenav tidenei 5-årsperioder.
Side 150:
Liv Fosdahl etter å ha satt nyekretsrekorder i Solbukta i 1951.
Side 151:
Tre stjerner førsti 1950-årene.ElseIversen, Liv Fosdahl,Kari Døhlen.
Side 152:
Per Andersen. Brystsvømmer1950 - 55.
Side 153:
Tre jenter somventer på tur til å svømmei NM1958. ÅshildBrekke,Eva Eriksen,Herdis Larsen.
En solid triohos damene. Runa Holm, Kari Vatne, Bente Sæther.
Side 154:
Svømmere 1956 på Halden Bad. Bak: KariAhlsen,Kari Vatne,Eva Eriksen,AnneBritt Eilertsen. Midtrekken: Herdis Larssen, LisbethKarlsen,
E. Rekdahl, ReidunGustavsen, Per Andersen.Foran:? , Anne MetteSæther, Per HolmOlsen, HaraldBugge, AnneNygaard,ElseIversen.
Side 155:
Runa Holm.
Runa Holm fossermot norgesmesterskap og norsk rekord på 400m fri.
Side 156:
Runa Holm og TuriSæther med gull og bronsepå 400m fri i norgesmesterskapet 1962.
Side 157:
Reidun Dahl.Norsk mester på rygg i bådejunior og seniorNM.

75. Marit Brekke. Norsk mester mednorsk rekordpå 100 m brystog 3. plass i junior EM.
Side 158:
Fire gode kort fra Halden. Runa Holm, Åshild Brekke, Ellen Nygaard,Herdis Larsen.
Side 159:
Jan Olav Amundsen. Norgesmesterpå rygg.
Side 160:
ElisabethStenbock på det norske landslageti Cardiff.
Side 161:
Tore Holm Olsen.Allsidig svømmer mednorgesmesterskap på 200m bryst og 400m medley.
Side 162:
Lag med norsk rekordpå 4 x 50m fri i seniorNMi Drammen1965. Bak: Elisabeth Stenbock, TuriSæther. Foran: AstridOlsenog Irja Holm.
Side 163:
Damenes seirende lag i RoaldAmundsenstafetten 1959: KariVatne, Åshild Brekke, Åse Statshaug,Herdis Larsen,Runa Holm, Anne
Nygaard, BenteSæther,ReidunDahl.
Side 164:
Laget somi 1964vant vandrepokalen i Roald Amundsenstafettenfor damer til odel og eie.Bak Astrid Olsen,Gudrun Johannesen, Anne
Nygaard, Runa Holm. Foran: Elisabeth Stenbock, TuriSæther, MaritBrekke,Irja Holm.
Side 165:
Jan Erik Hansen.Tok allegullmedaljer i UM3 år på rad. Fikk Aftenpostens statuett2 ganger.
Side 166:
Jan Erik Hansen og Vibeke Julsrud.
Side 167:
Frode Melberg. Allsidig svømmer, landslagstakerog mednorskemesterskap.

76. Side 168:
Pokalutdeling på årsmøtet1975. Eva BeateJohansen, MaritBakkene, HildeOlsen, TrineThoresen.
Side 169:
Anne Marie Bakkeneblei 1971 klubbens førstekvinnelig formann. Hunoverleverer her dyrlege Svendsens pokal tilAnne Margreth
Johansen.
Atle Melberg medmedaljer, premier og diplomer norske mesterskap, norske rekorder og internasjonaldeltaking.
Side 170:
Norgesmestere på 4 x 100m medley 1976.Øivind Hansen,AtleMelberg, Iver Jensen,FrodeMelberg.
Veteraner fra Haldens Svømmeklubpå Master Swim i Danmark1988. Frode Melberg,AtleMelberg, Åshild (Brekke) Notø,Liv (Fosda hl)
Mustorp. Deforsynteseg godtmed gullmedaljer.
Side 171:
Rekruttering i1970-årene.Tore Tønnesen,TommyAksnes, JanErik Andersen, Morten Andersen,Jørgen Berg, Randi Ben Jensen, Eva
Bakkene, Nina Lund,HeidiEngebretsen, Otta Monkebro, A. Sanna, Mona Pettersen.
Lag ved NMi 1974. Trine Toresen, Åse AdlerNilsen,Marit Bakkene, Gtmilla Kruithof.
Side 172:
Marit Bakkenei butterfly.
Trine Toresen i brystsvømming.
Side 173:
Tre gullmedaljevinnereved kretsmesterskapeti 1979. Jørn Wathne,HildeLøken,TommyAksnes.
Jørgen Berg.
Side 174:
Junior NMi 1980.
Side 175:
Tommy Aksnes.

77. Side 176:
Kjetil Eriksen.
Side 177:
Kjetil Eriksen medseier i allefriøvelsenei junior NM1982.
Trener JanHansenmedJørn Wathne, Jørgen Berg, KjetilEriksen. (Foto: Reidar Mosland)
Side 178:
Anders Skolleborg.
Monica Slyngenborg,Marieth Johannesen.
Side 179:
Frode Andreassenmottar årets pokalerpå årsmøtet 1982 av formannen Yngvar Karlsen.
Nina Strøm.
Side 180:
Heidi Berg,Vivi Andreassen.
Heidi Holm.
Side 181:
Nils Henrik Bjurstrøm med seierstroJeet iSkagerack Swim.
Side 182:
Patric Johansen,Nils Henrik Bjurstrøm,Henry Anonsen.
Side 183:
Jan Bjørneby,PernilleJohnsen, Bjørn Roger Nøstvik.
Side 184:

78. Jarl Inge med samtlige gullmedaljer i junior NM1985. Løftes på gullstol av en begeistret formann Yngvar Karlsenog trener Bjørn
Hammerseth.
Side 185:
Jarl Inge Melberg og Tor Endre Gustavsen undertrening i Remmenbadet.
Kai Henning Melberg.
Side 186:
Jarl Inge Melberg og Atle Melberg.Haldens Svømmeklubs mestersvømmere ito decennier. (Foto: Stein Johnsen)
Haldensvømmere i NM1986. Jarl IngeMelberg, KaiHenning Melberg,LennartKlepper, Heming Olsen,Jan Bjørneby.
Side 187:
Kretsmesterepå 4 x 100 m fri 1984.Kai Henning Melberg,Heming Olsen, KjetilGundersen, Jørgen Berg.
Norsk rekord på 4x 50 m fri iNM1987, 1, 38,6. Kai Henning Melberg, Tommy Aksnes,JørgenBerg,JarlIngeMelberg.
Side 188:
Norsk rekord på 4x 100 m rygg i NN 1987. 4,13,8.AtleMelberg, KaiHenning Melberg, Jørgen Berg, Jarl IngeMelberg.
Tanja Notø,VibekeYstrøm. (Foto: SteinJohnsen)
Side 189:
Troppen somdro til junior NMi Stavanger 1987.Bak: VibekeYstrøm,Nils Henrik Bjurstrøm, Tanja Notø, trenerBjørnHammerseth. Foran:
Jarl Inge Melberg,Britt Lena Lundberg, Bjørn Erik Gundersen, Tor EndreGustavsen.
Side 190:
Eva B. Johansen.
Side 191:
Anette Eriksen, AnneMarieHurlen Larsen,Dyril Melberg.
Side 192:
Jarl Inge og KaiHenning Melberg, Vibeke Ystrøm, Tanja Notø,BritLena Lundberg,Heming Olsen.

79. Drømmen om et friluftsbad
Det var enstor vinningforsvømmetreningennårHaldenBadble åpneti 1932, og ennåstørre når
Remmenbadetkomi 1977, men innendørsbadingkanikke erstatte friluftsbadeneverkenforfolk
flest,ellerforensvømmeklubb.Førkrigenhadde vi detfinti Haldenmedkoseligbadeplasserpå
Sauøyaog Rødnabbene,vedsjøog vannsomnaturenselvhadde lagtvel til rette.Til Sauøyakomvi
medenfergemann somrodde folkfraLangbrygga,og båtenSelve gaentriveligsjøturfra
bryggeplassen vedTollbodenutfjordentil Rødnabbene.Ellersbadetfolkoveralti fjorden:Engvika,
Bakke, Kuskjær,Refne,Isebakke,Sponvika,Pina,Svalerødkilen.Ungene badetogsåflere stederi Tista
som nedenforPorsnesbrua,ved SkonningsfossogpåFosseløkka.Fotballspillerne somholdttil på
Grønlandtok seggjerne endukkerti elvaettertreningogkamper.
Tankenom kommunale badeanleggvardiskutertrundt 1860. Et initiativbletattavCarl Dahl forå få
byggetetbadeanleggsomskolenekunne brukeforsvømmeopplæring.Hanvargymnastikklærerpå
Gutteskolen,ogsendte etskriftligforslagtil formannsskapet. Ordførerogbyingeniørengasjerteseg,
og i 1868 utarbeidetbyingeniørenentegningforplasseringavetbadeanleggutpåMølen.
Byggeutgiftene bleberegnettil åbli 250 spesiedaler.Mølenerdenytre del avLangbrygga sompå
dentidvar et strandområde medfinutsiktutoverfjorden.Dahl mente de kunnefåinntektervedat
badegjestene betalte,ogvedatde militære påfestningenbetalte leie foråbruke badet.
Dette badeanleggetble ikkegjennomført,ogsenere ble området byggetutsomkaiplass.Interessen
vendte segi stedetmotSauøyahvorDamebadetogHerrebadetble bygget.Damebadetble laget
medet høytog solidgjerde påalle kanter,ogenkvinneligbadevakt ble ansattsomlavektpå å holde
mannlige inntrengere borte.Herrebadetvarbyggetmedåpenfasade motsjøen.Detble ogsåansatt
badevaktder,mendetvar unødvendigmednoenoppmerksomhet frabadevaktenssideforåholde
damene unna.Mannfolkenelevde enisolerttilværelse ogkunne tillate segenåpenlysnakenbading.
Det ble etmannsprivilegiumsombyensborgere aksepterte,mennårbåtermeddamerombord
skulle forbi Herrebadet,lade kurseni storbue forbi badehuset.Vi kanvel komplimentereHaldens
Svømmeklubforlikestillingsarbeidnårde trumfetgjennomfellestrening påHerrebadet.Daguttene
og jentene begynte åtrene sammen,ble detfarti damenessvømmeferdigheter.Svømmingble enav
byensførste kvinneidretter.
Badene påSauøya var byggetmed stupetårn,avkledningsbåser, romforbadevakt,to
svømmekummermedforskjellige dybderforbarnog svømmeopplæring.Badevaktenevaransattav
kommunen forå holde ordenogoppsyn.Badegjestene måtte betale 10øre som ble lagti en
blikkbokshosbadevakta.PåHerrebadetskaffetsvømmeklubbenbrygge ogvendebrettfor
svømmetrening.Startbryggable lagtfradenytre kummenogvendebrettetmotfjellveggenrett
ovenfor.Denførste tidenvendte de rettmotfjellveggen.Ettersøknadfraklubbenbygde kommunen
stupetårnmedavsatserpå5 -7 ½ og 10 m's høyder.
Som svømmestadionvardette primitivt,ogsvømmerne såmed misunnelse påde anleggsomvar
byggeti Kongstendammeni Fredrikstad,vedHøisandbadi Skjebergkilenogandre stederde besøkte
på stevnene.Dervarsvømmeanleggenekomplettebåde forstupog svømming,ogmed
garderobeanleggsomvargode etterdentids forventninger.Jomerde reiste påstevner,joflere
flotte uteanleggmøtte de både i Norge,Sverige og Danmark.Detga næringtil en drømom å få et
egetpermanentsvømmestadionogsåi Halden. Selvhadde de ikkenoe faststed forsine
stevnearrangementer.
Når klubbenskulle arrangere stevner,måtte de bygge sittprovisoriske svømmestadionpå
Kulebryggen,ellerKølebryggasomfolk sa.Detble første ganglagt oppfor klubbensstevnei 1918. Er

80. detnoe svømmeklubbenstidligere ildsjelerbøræresfor,såer detdet megetpopulære
svømmestadionsom de år etterår riggettil.Detble satt oppdagene føret stevne,ogetterstevnet
måtte detrigges ned. Kulebryggavarenvanligkaiplasssommåtte være klartil sittdaglige bruk når
hverdagene toktil igjen.
Stevneplassenvarpopulær,ogstevnenetrakk etstortpublikum. Vannetvarnokikke detbeste da
heller,mensvømmerne klagde ikkeselvomde komi nærmere kontakt medvann,duft,smakog
flytende partiklerennpublikum.Vannetvarganske spesielti dette svømmeanlegget.Detlåi
nærhetenav utslippetfraSlakteriet,ogderfrakunne de utroligstepartiklerkomme flytende.
Bøndene fraHvalerpleide ogsåålegge til dernår de dro til Haldenmedgrønnsakerfortorgsalg.
Grønnsakersområtnet og somikke ble solgt, ble dumpeti byenssvømmestadion.NavnetKølebrygga
stammerfra at brenselsforretningene i Haldenlossetkull der.
Saugbrugsforeningenhadde endel aværenforanlegget.De la oppto prammeretterhverandre som
langside i etbasseng,også en huspramsom tverrside.Sammenmed bryggekantene,somstoi vinkel
mot hverandre,ble detetinnelukketbassengpå50 m.Svømmeklubbenlautstartbrygge og
vendebrygge i riktigavstand.Husprammenble stevnesekretariatoggarderobe.Enforbedringav
garderobeforholdeneble detdade fant på å kjøre utjernbanevognerpåetspor somgikkut til
brygga.Publikumplasserte segbåde på bryggaog på prammene,ogfikkfinoversiktoverdetsom
foregikki vannet.
Denstørste jobbenvarå bygge stupetårn.Altpådetførste stevnetvardetkonkurranse i rette stup,
og oppvisningi kunststupav stupere fraOslo.Stupetårnpå10 m ble byggetvedå sette høye bukker
på taketav husprammen,oglegge brettetpådem.Medhjelpav envanligstige klatretstuperneopp
på brettet.Patentenholdtsegi mange årfremover.Angell Jensen,somvarsnekkeravyrke,
forbedretstupebyggverketpåKulebryggavedålage etmonterbartstupetårn.De kunne skrudet
sammenmedbolterogsette detoppfor hvertstevne,ogetterstevnetvardetenkeltåplukke det
nedigjen. Tårnetskulle være 10m høyt,og medde lange bjelkene handa måtte bruke,måtte Angell
stå ute i gata der hanbodde å jobbe. Detble i segselvenattraksjonforfolki naboskapet.
En viktigjobbvarå kontrollmålebanensådenholdt50 m. Start- og vendebrygge blelagtoppmeden
marginfor justeringettervind ogstrøm.Detkunne lettbli forskyvninger.Vannetskonsistens gjorde
detnødvendigmedspesielle dugnadsjobberførstevnetskulle begynne.Prammene måtte kostes for
støvog sagmugg,og selve vannetmåtte grovrenses.Til detbrukte de bambusstengermedposerpå,
og så gikkde og hovetinntingsom fløti banene.
Det blirfortaltmange anekdoteromopplevelsenepåKulebrygga.EinarDreyervarmålmannpå
vannpololaget,menhankunne være littfinpådetnårdet gjaldtvannet.Engang detfløtvel mye
råtne grønnsakeromkringham,ble hanirritertog slengte detopp til publikum.Polosvømmere har
enteknikkhvorde førerballen foranhodetogmellomarmene mensde crawleri etoppløp.Nårde
skal sentre,vrirde håndenrundtballenog vipperdenoverti medspillerne.Densamme teknikken
kunne de bruke medflytendepartiklerogvippe i fjesetpåmotstandere.Omdetførte til utvisning
blirikke fortalt.GunnarJensenvakte stormunterhetenganghan etterendtløpklatretoppstigenfra
vannetmedenkumage hengende rundthalsen.
Langbryggable også svømmearenaforhavnesvømminghvorpublikumkunnespasere langsbryggene
og følge medsvømmerne. Havnesvømmingenble etårligarrangementsomogsåfortsatte en tid
etterkrigen,menbåde «KulebryggenSvømmestadion» oghavnesvømmingenforsvantmed
vannforurensningenei havnebassengetogIddefjorden.

81. Det var etkjempeslitåfåi stand prammer,bane og stupetårnpå Kulebrygga,ogklubbensledere og
svømmere ønsketsegsterktetskikkeligsvømmeanleggfortrening ogkonkurranser.Detvartema på
mange styremøterogmedlemsmøter,ogmange komiteerble oppnevntforåarbeide medoppgaven.
Før krigenkomenkomite medWaltherPettersensomformannsålangt at et ekstraordinært
årsmøte i 1938 vedtokåbygge et svømmeanleggi Lusebuktapå Sauøya.Detble slåttstortopp i
avisene,ogAmtaskrev:
Modernesvømmestadion på Sauøya
Ekstraordinærgeneralforsamlingi HaldensSvømmeklub vedtarforslagometanleggtil
15 000 kronerpå tangenmellomKildenogLusebukta.Flotttiltaki forbindelse med
kommunensfellesbad.
Arbeidskomiteenhadde fåttingeniør Sverre Dørumtil ålage tegningerogsette oppetoverslagfor
byggingen.Detvarvirkeliget praktfulltanleggmedstupetårnfor de nødvendigehøyderopptil 10 m,
svømmebanerpå50 m, tribunerforpublikumogavkledningsrom.Arbeidble satti gangmed å skaffe
midlerogplanerble lagetfordugnadav medlemmene. Krigensatte imidlertidenstop-perfordenne
drømmen.
Da krigenvar over,var detbare å starte på detgamle Herrebadet igjenmedtreningen,ogfortsette
medstevnearrangementerpåKuIebrygga.Herrebadetvarikke blitt vedlikeholdtunderkrigen,og det
var nærmestlivsfarligåholde til der.Stupetårnetsvaietbetenkeligogtreverketvari ferdmedå gå i
oppløsning.Svømmerne begynte imidlertidåtrene derog satte i stand bryggerog vendebrett med
egeninnsats.Herrebadetstilstand bletemaforenvise i enav klubbensrevyer:
Liveterdeilignårvårener nær,
og nå er densnart her.
Da skal vi bade vedSauøyaskyst,
bølgenskal slåmotvårt bryst.
Oppe på strandader står ethus,
dettervel snarti grus.
Badehuskallesdetpussignok.
Rivdet nedhverstenog stokk,
og senddetpå HaldensMinner.
Kommunenbesluttetogsåårive badehuset,ogsvømmerne flyttettil Lusebukta.Styreti
svømmeklubbentokpånytt oppplanene om etsvømmestadioni Lusebukta.Kommunenengasjerte
segvedå døpe omLusebuktatil Solbukta. Fintskulle detvære,menanlegget somvarplanlagt
sammenmednavneendringen,gikkdet dårligmed.Vannetmånokta skyldenfordet.
Visse anleggmåtte klubbenha, ogde søkte om tippemidlertil mudringogbrygger.11951 fikkde kr 3
000,-, og medytterligere kr3 000,- fra kommunenble Solbuktalagttil rette medenfinsandstrandog
provisoriske anleggforstevnerogtrening.Detvartemmeliggruntderbanenlå,og dethendte atde
som svømte i innerste bane skrubbetnesasi i grunnaunderstartstupet. Anleggetvarogsåsterkt
utsatt foris og vind,høyvannoglavvann,oghversesongble innledetmedomfattende reparasjoner.

82. I 1950 forlotde Kulebryggaogholdtsittførste stevne i Solbukta. Detvarsportsligsettetgodtstevne,
menpublikumsoppslutningen vardårlig.Detsåikke uttil at Solbuktaville trekkepublikumslik som
Kulebryggahadde gjort.Påstevnetble detsattkretsrekordpå 4 x 100 m hvor de gamle travere Harry
HolmOlsen,ErlingKristiansen,FinnTønnesenogRolf Bukholmstodfordenprestasjonen. Jentene
stilte medkretsrekordpå3x 100 m medley,ogærenfor denhadde RagnhildHansen,KarinDenisog
LivFosdahl.
Under enpokalkampmotSkøvde i 1951 var detså mye høyvann at de måtte sette oppkasserfor å
kunne starte medføttene overvann.HarryHolmOlsenvar kjentfor enveldigkrafti satsennår han
startet.Han var ankermannpå stafettlagetmotSkøvdelagetog stodklarpå startkassafor å sikre
seierenetterledelseavhaldenserne.Irette øyeblikksatserhansådetbraketi kassa; hantråkket
gjennom,ble ståendefast, ramletynkeligi vannetogSkøvde vant.
Vannkvalitetenbegynte nååforverre slikatdet ble tviltpåom detvar forsvarligåsatse på et
uteanleggi Lusebukta.Løsningen måtte dabli etfriluftsbadpåland.Svømmeklubbentokoppdenne
tankentidligetterkrigen.Detførste forslagetsomkom, varå få et friluftsbadi sammenhengmed
idrettsanleggene påStrupe,somda var underplanlegging.Klubbenforhandletmedidrettsrådetsog
kommunenesrepresentanteromdenne plassering,ogfikkstøtte fordet.De tok kontaktmed
svømmeforbundetskonsulentforbaneanlegg,ingeniørSvenThaulow.Hankom påbefaringog
utarbeidetetutkasttil svømmestadion. I1948 kunne formanneni klubben,Kåre Kollerudfortelle
pressenatet anleggpåStrupe ville komme påkr100 000, og han uttalte:«Vi regnermedatStrupe
medårene vil bli etidrettssentrum,ogdavil detfalle naturligmedetsvømmestadion deroppved
sidenavalle de andre idrettsanretningene.» Somvi alle erkjentmed,bledetingentingavdenne
drømmen.
Det var etønske fra hele byensbefolkningåfået friluftsbadsom kunne erstattede badeplassene
som tydeliggikktapti fjorden. Saugbrugsforeningenfølte ansvarforforurensningene ogforærte ved
sitt100 års jubileumi 1959 kr 500 000 til kommunenforå bygge et friluftsbad.Detble opprettet en
komite forå få plasstil friluftsbadet,sørge forplanerog gjennomføring.Komiteenhadde
representanterfrakommunen, idrettsrådetogsvømmeklubben representertvedFinnTønnesen.Nå
komen rekke forslagogbefaringer.
Et forslagvar å legge friluftsbadet til RødsparkenpåRødHerregård.Idenanledningutarbeidet
arkitektFrode Rinnanentegning. Befaringene viste imidlertidatRødsparkenikke varnoengodplass.
Arealetvarfor lite,ogdetvar ikke sol noktil etfriluftsbad.Såkom etforslagomplasseringpå
Festningen.Dermente klubbendetville værefintåfåbadet,menmektigere instansermente noe
annet.Så faltdenplasseringenbort,menkomiteenvarennåikke død.
Det dukketoppenplanom å legge etfriluftsbadpåOssom kunne henge sammenmeddetgamle
HaldenBad.Områdetvar noe lite,mendetkunne bli utvidetvedå eksproprieregrunnmot
Busterudgata.Detvar enbesnærendeide formange åfå etfriluftsbad midti byenssentrum, men
betenkelighetervardetimidlertidogsånokav.Forslagetfalt.
Et nytt utspill komi forbindelsemedskoleplanene påRemmen. FritzAnkerRaschtilbødi 1964
kommunennoe avsineiendompå Remmenforsamlegymnas,idrettshall,tennisbaner,friluftsbad,og
eventueltkunstfrossenbane.Detble lagetutkastforområdethvordetble tegnetinnplassfor
friluftsbad.Megeterdaogsåbyggetut på Remmeni tråd medvilkårene,men friluftsbadharvi ennå
ikke fått.Nå syknetkomitéensvirksomhetbort,ogSaugbrugsforeningentrakksingave på kr 500 000
tilbake.

83. Vannetble stadigverre i Iddefjorden,ogsvømmerne kunne ikkevente pårealiseringavendrøm.De
måtte finne treningsplasserog fådemlagt til rette fortrening.Detble enomflakkende tilværelsei
årene somfulgte.Svømmerneholdtut i Lusebukta/Solbuktatil vel 1955. De flyttetsåtil Rødnabbene
som var godtutbyggetogpopulærtsombadested,menogsåRødnabbenemåtte forlates.Nåligner
stedetmerpå enruinav en tyskbunkers.Erdenverneverdig,tro?
OppholdetpåRødnabbeneble kortvarig.Ennykapitulasjonforvannforurensningenemåtte godtas.
Svømmerne flyttetlengre uti Iddefjordentil EngvikautenforEskeviken.Derfantesikkenoe
svømmeanlegg,ogklubbenmåtte på nyttrigge til medbryggerog vendebrettetterdetopplegget
som de nå hadde langerfaringmedå få i stand.Som enmoderne Sisyfoslagetde sine treningsbaner.
Sisyfoser,somkjent,engresksagnkonge somtrillerenstorstenopp enbakke.Hvergang han er
nestenoppe,misterhantaketog stenentrillernedigjen.Såtokhan fatt igjen.Sisyfosble
svømmeklubbensforbilde.
En ny kapitulasjontvangsegfrem,ogsvømmerneforlotIddefjordenogdrotil fjernere badeplasser
fra byen.Svalerødkilenbleprøvd,menmestsøkte de til innsjøene i Tistedal.EntidvedVadetog
Vanningai Femsjøen,såKruseterogOrmtjern.Overaltopptrådde de somSisyfosoglaget
provisoriske brygger,vendebrettog baner.Ivannene i Tistedal vardet tømmerlenserogflåtersom
de fikklåne og ordnetforstart og vendingi ensvømmebane.Garderobeproblemetbleløstmed
badekåpe,badehåndkle oghendigesmidighetsøvelseri detfri.Naturenstilte ogsåvelvilligoppmed
buskerog trær.
FinnTønnesenvarbåde formann ogtreneri denne problematiske tiden.Hanhadde enengels
tålmodighetogentigersentusiasme,ogfantfremtil treningsplasser, ordnetmedanleggene,
organiserte transportogledettrening.Finntokoversomformannetter Sverre Anderseni 1953 og
ledetklubbenfremtil 1965. Han ble dentredje formannog«svømmepappa»somklubbenhadde
vanskeligforåslippe fraseg.Han var ansatti Saugbrugsforeningenoghadde sittkontorarbeidpå
Kaken.Da svømmerne trente i vannene i Tistedal,møtte de medsykkelutenforKakenogventetpå
Finntil han var ferdigmedjobben. Såsykletde opptil treningensammen.Med sinlange og
betydningsfulleinnsatsbåde somformannogtrenerble FinnTønnesenutnevnttil æresmedlemav
svømmeklubbeni 1967. Han fikkogsåNorgesSvømmeforbundsfortjenestemedaljemeddiplom.
Noengangerfikk de ordnetprivatkjøring.Gudrun(Johannesen) Larsenvarmedpå dette,og
forteller:«Treningsturene til Ormtjern varblantde mange hyggeligeopplevelsene.Ditdrovi og
trente på ettermiddagene.Jeghuskerspesielten ganghvoren avde eldre guttene hadde lånten
åpenVolkswagen-pickup.Vi varstorfornøyddefordaslappvi å sykle,menlykken ble kortvarig.Davi
passerte Vanninga,komenpolitimotorsykkel etterossmedsirenepå.Han stoppetossog fortalte at
detvar ulovligmedsåmange bak på en åpenlem.Vi ble bedtomå gå restenog slappmed
advarselen». Ormtjernetble detstedetde brukte mestbåde til treningogsommerleirer.De kostet
på segarbeidetmedåanlegge enganske god treningsbane dermedbryggerforstartog vendinger.
Med de tungvinte forholdeneforutetreningvardetetsterktønske omå fåbedre muligheterfor
innendørstrening.Detfikksvømmerne daRemmenbadetble åpnet,mensamtidigførte dettil at
badelivogsvømmeidretti Haldenharforandretsegfraå være utendørsaktivitetertil åbli
innendørsaktivitet.Førflorerte badelivetomsommeren.
Svømmestevnene varofte utendørsstevnerhvorvanntemperaturenkunne være mindre behagelige.
Selvomoppvarmetvannnå er detvanlige,harsvømmere aldri værtpyser.Marit(Brekke) Torp
forteller:«Envinterhadde vi treningsleiri enhytte vedFemsjøen. Daprøvde vi isbading,ogdethar
jegaldri glemt.Beinavarsom tømmerstokker,meningenble syke.» Kanal- oghavnesvømmingene
var ofte på høstenmedlave temperatureri vannet.Forå beskytte segmotkuldasmurte de seginn

84. medfettoverhele kroppen.Kari (Døhlen) Aarsundfortellerathundeltoki etstevne i Hortenhvor
detsnedde,og«detvar kjempegøylikevel».
Det var vanskeligåfå treningstidnokdade bare hadde Halden Bad.Runa Holmtrente i dentidenog
lå an foren plasspå olympialageti 1960. Hunkom da i oslopressenssøkelys,ogdetble slåttopp som
ensensasjoni VGda de fikkvite hvilketreningsforholdklubbenhaddeforenolympiakandidat.Den
begrensedetidtil trening gikkogsåutoverde unge som ville læreåsvømme.MindorAksnes forteller
at det tristeste hanopplevde somformann,varåavvise gutterogjenterfrasvømmepartiene fordide
ikke hadde plassogtid til dempå badet.Det var så mange somgjerne ville væremed.
Svømmerne hargode mulighetertil svømmetreningi innendørsanleggene nå,menhaldensernes
badelivomsommerenerblittredusert.Sommerligbadeliverblittenaktivitetforfamiliermed
hytter,ellerhvorforeldremedbil tarsine håpefullemedseg til naturensegne badeplasser.Badeliv
er ogsåblitteneksklusivaktivitetforenuke ellertopåKanariøyene,Kos, Kreta,Kyprosogandre
fjerne solkyster.Eldre generasjonerminnesmedvemoddentidhvorde somungerløprett fra
skolen,utpå brygga,overtil Sauøyamed fergemannen,avmedfillene ogpåhodeti vannetmedlek
og svømminghverenestesommerdagtil langt påkveld.De synessyndpåde ungersomikke har
denne muligheti dag.Badingi innendørshallerkanaldri erstatte badelivetomsommeren,og
svømmerne trengeret anleggforstørre stevnerogutendørstrening.Drømmenometfriluftsbad
levervidere.

85. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 10:
Side 193:
Rødnabbenebad i 1934.
Side 194:
Båten Selve somfraktetbadegjestenetilRødnabbene.(Foto: J. Smith)
Badeliv iIddefjorden før krigen. (Foto: J. Smith)
Side 195:
(Våre gamlebadeplasser –ill. uten bildetekst)
Side 197:
Haldens førsteplanfor friluftsbadpå Mølen. Tegnetav byingeniøren1868. Lengderoppgitti alen. A -avkledningsbåser, B -brygge uti
sjøen tilC - stupetårn.E -lukket avkledningsrom. D -kum med bunnfor ikkesvømmedyktigeog svømmeopplæring. Plankegjerde rundtdet
hele.
Side 198:
Damebadet på Sauøya.
Herrebadet hvor svømmernetrente.
Side 199:
Fra svømmestevnei Kongstendammenfør krigen.
Side 200:
Høysand Bad var anlagt med sletterog uteservering. Gunvor Johansenog Marit Eriksen kunneogså lyse opp på stranda.
Side 201:
Stevne på Kulebrygga. Norges mestoriginalesvømmestadion.
Side 203:
Arkitekt Dørums planfor svømmestadion i Lusebukta fra 1938i linoleumssnitt av William Kullgreen.

86. Side 204:
Anlegget somkom iLusebukta som nå skiftet navntilSolbukta.
Side 206:
Friluftsbadvar medi planene for skole-og idrettsanleggenepå Remmen. En drøm som brast.
Side 207:
Stupetårnet på Rødnabbene.
Side 208:
Første byggetrinnfor RødnabbeneBad. Førkrigen.
Side 209:
Hva RødnabbeneBadblemed 10-meters stupetårn,brygger, soleplasser og restaurant.
Side 210:
Svømmeanleggetklubben fikklageti Ormtjernet.
En pause undertreningen i Ormtjern.
Side 211:
En ivrig gjeng somtrentei Ormtjern. Runa Holm, Åshild Brekkeog Lille-Ellen,ElisabethStenbock,Turi Sæther,Marit Brekke, ReidunDahl og
foran Anne Holm.

87. Reiser, stevner og kameratskap
Denvirksomhetsomkomi gang de første år etterkrigenbygde på de tradisjonersomvar
opparbeidetførkrigen.Styrettokoppmedlemsmøtene medsaksbehandling,etterfølgende
underholdning, opptredener,lek,dansogbevertning.Dette haddestorbetydning forkameratskapet
og detsosiale liveti klubbensamtidigsommedlemmene fikkmulighettil åfølge med i de oppgaver
styretarbeidetmed.Utover1950-årene begynte imidlertidoppslutningenommedlemsmøtene å
dabbe av både blantde unge og de eldre.Detble gjortflere forsøkpåå holde livi interessen,men
medlemsmøtene i sinkarakteristiske formbegynteåfalle bort.Detble imidlertidfortsattarrangert
årsmøterog festervedenkelte anledninger.Juletrefestererfortsattetårligtiltak.
Denavtagende interesse formedlemsmøtene varetvarsel omen nytid og enannenholdningtil
idrett. Detvar ikke tegnpå avtagende interesseforsvømming,menat interessenforsvømmingen
ble større enndans ogsosial omgang.Interessenfortrening,reiserog konkurranservarøkende,og
rekrutteringenavbarnog ungdom-merble større ogmeraktivennnoensinne.Entilsvarende
interesse komfraforeldrene somsluttetoppomsvømmeklubbengjennom foreldregrupper.De hjalp
til medøkonomiske problemer,transportogpraktiskhjelppåmange måter. Detergrunntil å tro at
for svømmerne førkrigenvardetsosiale,lekenogmoroakanskje viktigere ennselvesvømmingen.
Treningenble ikke tattsåengasjertsomi dag. Forde unge var svømmeklubbenmestetstedåvære
og noe å være medpå.
Dennye tid settersvømmingeni sentrum, menpåenslikmåte at de ungesbehovforsosial omgang
og kameratskapblirdekketgjennomtrening,reiser,stevnerogdet samværetmedandre somfølger
med. Vi serdette i en intensoginteresserttrening,storbredde og langtbedre resultater.
Svømmingen i dagengasjererde unge fullt ut,ogde følerikke såstort behov forsammenkomster
meddans og underholdning.De harenpositivholdningtil klubbensstyre ogledelse,oguttrykker
sympati medledernesarbeidmedålegge forholdene til rette.Ledernesarbeidgjøratde kan gå fullt
innfor svømmingen.Marit(Brekke) Torputtrykkerforholdettil administrasjonenslik:«Vihadde lite
medadministrasjonenågjøre,altgikkliksomavsegselv.Foreldre kjørte osstil stevner,ogskullevi
lengerav gårde,var alt detpraktiske ordnettil punktogprikke.Detvaraldri problemersettfra
svømmernesside.FinnTønnesenvardensomordnetalt.»
Dette tyderpå at detsvømmerne ønsker,eråfå gå fulltinnforsvømmingenogikke bli trukketfor
mye medi ikke-idrettsligvirksomhet.Atsvømmingenerhovedsakenservi ogsåvedat flere
svømmere uttrykkeratde syntesde fikk forlite treningstidfør.Kari (Vatne) Backe sier:«Huskerbare
problemenemedåfå noktreningstiderpåbadet.Blantannetmed å få til morgentreningførvi gikk
på skolen.»
De unge ersammeni fritidaogbyggeroppkameratskapsombinderdemsammenforalltid.På
spinnesidenerdetfremdelessyforeningersombyggerpåvenninnegrupperfradengangde var
aktive jentesvømmere.Veddirekte spørsmål erdetingenavde unge vi har snakketmed,som
uttrykkte savnav restauranter,diskoteker,street-kjøring,fritidsklubber,flere TV-kanaler.De fården
kontaktde følerbehovforgjennomsvømmingen,skoleogandre aktive interesser.
Opplevelseavkameratskapogsamholderetgjennomgående trekkfordetde fortelleromhva
klubbenharbetyddfordem.Kari (Vatne) Backe skriver:«Kanikke huske spesiellearrangementer
utenomdetsportslige — mendettrengtes faktiskikke!Vi varsvært sammensveiset,ogvarsammen
bestandigbåde førtreningogetterpå!Treningsleirene i Grimstadgjorde nokmasse forat vi ble så

88. gode kamerater,videre leirenpåHvaler.Idethele tattall reisingenvi gjorde sammen,ogaltvi
såledesopplevdesammen!»
Anne (Nygaard) Holmgiruttrykk fordetsamme:«Vi hadde det alltidmorsomtoghyggeligpåturertil
forskjelligestevner,treningsleirerosv.Jegkanikke huske noen formforsjalusi imellomoss. Tverti
mot gledetvi ossoverhverandresfremgangogresultater.Vi ble såsterktsveisetsammenatvi nåi
dag, nesten30 år etter,stadig har kontaktmedhverandre.»
Treningsleirene varetviktigsosialt ogidrettsligtiltaksom FinnTønnesenfikki standpå1950-tallet.
En av disse ble lagttil Grimstadi 1954. Der var deten finsvømmestadionoggode forholdfor
campingog å trene.De dro medskøyte fra Moss til Arendal med fulltutstyrforcamping,matlaging
og trening.Etvoldsomtværpå overreisenførte til atflere avdeltakerne tømte sittindre forsine
vennerfiskene i havet.Togetbrakte demvideretil Grimstad,derdetble ekte campinglivmed
matlagingogstell somgikkpå omgang.De hadde to treningsøkterhver daghvorde svømte,drev
medstyrketreningogløping.De hadde ogsåfritidhvorde kunne se seg omi Grimstad ogdrive
omkringforsegselv.
På Ormtjernvardet flere treningsleireromsommeren.Klubben hadde fåtttil etgodttreningsanlegg
der,og så fikkde bruke hyttaog uthusene til TistedalensTurn- ogIdrettsforeningtil overnatting og
forpleining.Gudrun(Johannesen) Larsenfortellerhvordande ordnetseg:«Allejentene+Tore Holm
Olsenoghundenhans,Gaya,sov inne påhytta.De andre guttene låi uthusene. Tore varalltid der
jentene var.Detvar somdetskulle være.» Detverste vedstedet vartemperatureni vannetsom
kunne bli temmeliglav.
Astrid(Olsen) Voldsundfortelleratde spiste Joika-kakertil middag(ofte) ogmasseravbrød til
morgen- ogkveldsmaten.Detvarellerstradisjonell kjønnsdiskrimineringpåvisse områder.Guttene
skulle hente vedogfyre i ovnene,ogjentene skulle lage mat.Såblirdetfortaltat hvisjentene
mislyktesmedmatlagingen,gaguttene dem«rævdunk».Jentable daholdt i armerog benog dunket
medbakenmotgolvet.Fy!
De hadde treningsleirerpåNordre Sandøsomogsåble pregetav svømmernesspesiellestil.Detble
gjennomførtenobligatorisk hårklipphvorde satte enbolle over hodetogklippetrundt.Tore Holm
OlsenogFritzBergstrømfortsatte å klippe hverandremeden brodersaks.Resultatetble enegen
hakkete variantavenmoderne punkerfrisyre.Detvarfintværde somrene,ogmedsine originale
hårfrisyrerogbrunstekte kropperble de omtaltsom«indianerne» avnormale folkpåøyene.De
hadde engummibåtsomde rodde til Gravningssundmedforå handle.Nårde kom til butikkenholdt
betjeningenpååfå slag.
NorgesSvømmeforbundhadde ogsåtreningsleirersomhaldensvømmerne bleuttatttil.Detfortelles
om leirerpåHåøya,Flisa,Lillestrøm,Kongstenogflere andre stederi Norge.Mange var også
sammenpå leireri Sverige,Danmark,Finnland,Tyskland,SkottlandogEngland.Pådisse leirene traff
de svømmere ogtrenere fra andre byerog land.Det utvidetkameratskapetlangtutoverden nære
kretsi klubben.De fikkogsåviktigenye impulsertil treningogteknikkforståelse.
Det ermye reisevirksomhetsomfølgermedkonkurransene og treningsleirene.Førkrigenleide
klubbenbusssomhadde plasstil svømmerneogogsåvenner.Bussreisene varnoe forsegselv.Det
ble sunget,fortaltvitseroghistorierogholdtmye levenogmoro. RutebileierJacobsenssjåfør
Stenersenvaretmuntrasjonsrådsom livetoppmedtreffendekommentarer til alt.Lillian
(Johannesen) Olsenminnesenklubbsangsomgjorde bussentil etreisende kor. Forfatterenønsker
ikke å bli avslørt,mensangengikkpåmelodien AlexanderRagtimeBand(noe forenklet):

89. Å,for enfart, og for stil,
derkrysservannetsomen pil.
For HSK vi svømme må,
vår ære må vi holde på.
Vi fra HaldensSvømmeklub
skal sette skrekki folket.
Kombare an og prøvi vann,
derskal vi vise hvavi kan.
Etter krigenble detetterhvertfordyrtå leie busstil reisene.De måtte gåovertil tog, og det
begrensethvormange som kunne være med.Detvardårligmedtilskuddtil reisene,ogofte betalte
de aktive reisene selv.Deterikke muligånevne allede reiserogstevner svømmerneharværtmed
på, menrike minnerharde gitt.Kvinner erkvinnerogsåi svømmeidrett.Kari (Døhlen) Aarsund
fortelleratde kunne se medmisunnelsepåandre somdukketopppå stevnene medstilige
badedrakter.Dentradisjonelledraktenvarsort,og det ble furore i rosenesleirdaLivFosdahl endag
stilte i vinrød silkebadedrakt.Ennåverre ble detnåralle damene fraAskimstiltei lyseblåbadedrakt.
Begeistringensloknetimidlertiddadraktene ble gjennomsiktignårsvømmerne komoppavvannet
(Karispåstand).
Kari (Vatne) Backe nevnerfor1950-årene:«— vi var ofte påstevnerutenbys — i Oslo,Askim, Bergen,
Skøvde,påSørlandet, Moss,Horten,Sandefjord. Reisertil KM,ØM, NM, Roald Amundsenstafetten
på Ingierstrand,julesvømmingeni TorggataBad i Oslo,landsidrettsstevne forde høyere skolerog
mye mer.»
Gudrun (Johannesen)Larsenfortellerathunfikksinførste flyturforå deltai innendørsNMi Bergen i
1964. Flybillettenharhun oppbevartsomsuvenir.Denkostetkr.196 tur—retur.IBergen fikkde tid
til å se segom og tokturer medFløybanen,besøkte AkvarietogFisketorget.De traff svømmere fra
andre klubbersom de møtte igjenpåandre stevner.Gudrunfortellerathaldensvømmerne ble ertet
for dialekten,mendethelevarpået vennskapeligplan.
Dentid de reiste mestmedtoghendte detatsvømmerne måtte reise alene.Klubbenhadde ikkeråd
til å koste på noentrenerellerledersomkunne følge med.PerHolmOlsenfortelleratde ofte dro til
Oslomedtogetfor å deltai stevnerder.Detvar dagsturer hvor de tok morgentogetinn,deltoki
stevnetogtokkveldstogettilbake. De komdatil Haldenved10-tidenomkvelden.Perfortelleratdet
var et godtidrettsmiljøi Haldenpådentiden.Alle haldensere fulgteinteressertmedi hvordandet
gikkfor svømmerne,bryterne,roerne ogTorOlseni HaldenIdrettslag.Allevari toppenforsine
grener.Haldenfolkvisstenårsvømmerne vari Osloogsvømte,ogda de komvandrende oppStorgata
om kvelden,ble de møttavfolksomspurte:«Åssengikkdeta,guttær?» Så måtte de stoppe og
fortelle omresultatene.
Noenforeldre varbetenkteoveråla de yngste reise alenepådenne måten.DaPerskulle påsin
første tur,12 år gammel,måtte mammaenforhøre seghosFinnomnoenville passe påham. Øivind
Hansenfortellerathanvar 10 år første ganghan skulle reise med togtil Osloforåsvømme. Atle og
Frode Melbergvar denganghelterforde yngste.De fikki oppdragå passe på Øivind,ogdetsyntes
Øivindvargildt.Hanforteller:«Jeghuskerennåhvorstoltjegvar, og hvormorsomtog spennende
detvar.»
Reisene varikke bare svømming ogkonkurranser. Detvarogså opplevelserknyttettil andre
menneskerogsteder.1 1963 var haldensvømmeremedi UE, UngdommensEuropamesterksapi
Dortmundi Vest-Tyskland.Marit(Brekke) Torpfortellerfrareisen:«Turentil Dortmundi Vest-

90. Tysklandvaren stor opplevelse.TogreisenfraHamburgtil Dortmundlærte megmye omindustri-
Tyskland.Detgjorde inntrykkå se bombede hussomstodigjen somruineretterkrigenside omside
medmoderne bygninger.Besøketi Westfalenparkvarenormtflott. Detvarenegenfølelseå
representereNorge i utlandethvordet deltokmellom10og 15 land.Det var festligåmøte
ungdommerfrahele Europa.» .. . «Jeghuskerensvømmersomhadde mistetenfot,mensomlikevel
stilte opp i konkurranse medossfunksjonsfriske.Detsyntesjegvarflottgjortdengangen,davar
handicapidrettenikkekommetsålangt somnå.Det har jegtenktpå i ettertid.Kanskjemankunne
arrangere noe fellesengangi mellomforbåde funksjonshemmede ogfunksjonsfriske?Dethadde
sikkertværttil gjensidiginspirasjon.»
Det var nokmorsomtmeddenfrihetensvømmerne følte nårde drout på egenhånd.Det fikkdemtil
å finne påde merkeligste ting. Runa(Holm)Bye forteller:«Veldigofte fantvi pånoe tull og tøyssom
ble til pussige episoder.Engang sattvi på hukmedhverandre påfangeti enlangrekke og spiste is
utenforStudentenpåKarl Johani Oslo.Innerste mannsattmed ryggenmotveggen.Tilsammen
dannetvi enlang hale utoverfortauet.Folkstoppet,glante og10.»
Eva (Eriksen) Hansenfortellerat RunaHolm og Bente Sætheren tidhadde kortklippetguttesveisog
gikkkleddi olabukse oggutteskjorte.Påetstevne i Osloskullede til damegarderobenforåskifte,
menble tatt forå være gutter.Den kvinneligebadevaktenhenviste demtil guttegarderoben.Det
nektetRunaog Bente blankt,og bedyretatde var jenter.Til sluttlotbadevaktensegovertale til åbli
meddeminni damegarderobenforåbli overbevist.
Dentrange økonomiengasegogså utslagi primitivovernatting ogforpleining.Detvarikke uvanligat
de måtte ta medsegsovepose ogsove pågolveti gymnastikksalerellerandre lokaler.De spistesin
frokostpå golvet,drakkvannfraspringentil matenellerkjøptesegenkartongmedmelk,som de
satte vedhodeputen.Omet stevne i Frognerbadeti OslofortellerFrode Melbergatingenhadde
ordnetmedovernattingdade møtte frem.Etterlittfebrilskvirksomhetdukketdetoppenmannsom
kunne tilbydemplasspåloftetoversingarasje.Ditmåtte de klatre opppå enstige,og så krype nedi
sine soveposer.Etproblemoppstoommorgenendade uforvarende reiste segopp.Detvarså lavt
undertaketat de skallethodeti takbjelkene.Frode tilføyde at detå bo kummerligikkehadde noe å
si på resultatene.Dethadde sinsjarm,ogsvømmerne opplevde detsomennaturligsak.DaHalden
arrangerte juniorNMi 1986, var deltakerne innkvarterti idrettshallenpåRemmen.Detble akseptert
av ungdommene frahele landet.
Overnattingerharogsåskjeddhos private både i Norge ogandre land.De har boddsammenmed
andre svømmere i deresfamilier,ogmange vennskapsforbindelsererknyttetpådenne måten.
Ungdomsherbergerharogså værtpopulære stederåovernatte på selvomde ofte har restriksjoner
som må overholdes.Anne(Nygaard) Holmharenhistorie om dette:gangvi varpå svømmestevnei
Moss, overnattetvi pået ungdomsherberge vedVannsjø. Dalysetvarslukket,ogvi trodde at alle
sov,snekvi oss ut av et åpentvinduiførtbadedrakter.Vi var7-8 jentersomville enturtil en
danserestaurantpådenandre sidenavsjøen.Vi svømte over, menslappdessverre ikke innpågrunn
av ureglementertantrekk. Dadansetvi littfoross selvutenfor,og svømte såtilbake igjen.Veltilbake,
prøvde vi å snike ossinn,men så glapprullegardinenogforoppmedetbrak. Vi ble avslørtog måtte
stå skolerettogta imot kjeftavverten,drivende våte,slukøret,menlikevel lattermilde.»
Vedvår samtale medklubbensjuniorerogelitesvømmere sierde alle atreiseneharværtrike
opplevelser.De likerstevnerhvorde møtersvømmere frahele landet,fårvennerogkanprate om
treningogalt muligannet.De setterogsåprispå stevnerhvorde kan få tidtil å se segomkring.Det
er forskjellpådenne muligheten vedstevnene.Noenstevnerblirkaltstress-stevner.Daeralt
«timet» påminuttet,menstress-stevneneerikke såille forsvømmerne somfor arrangørene.

91. Arrangørene måpasse på å få svømmerne påplassi rett tid,fådemklare til start, få demoppav
vannetetterpåsåneste heatkan komme avgårde.Svømmerne fårkanskje ikke merenn5sekunder
for å komme segopppå og detkan virke masete.Deterjo littmoro å ligge i vannetog vinke til
publikum,fotograferogTV-kameraet.
Nå er detvanligatsvømmerne skal fåtidtil innsvømmingi bassengetutenomstevnetiden.Sliktid
må fordelespåalle lag,ogda må de ofte opptidligommorgenen forå få sininnsvømmingstid. Selv
om slike stevnervirkerhektiske,vilsvømmerne hatidtil åfarte omkringogse hvordanfolkleverog
har det.De får ogsåtid til kamratsligogselskapeligkontaktmedde andre de møter.Mange reisergir
derforinntrykksomgirminnerforlivet.
Jarl Inge Melbergdeltokpådetnorske juniorlandslageti Skottland,ogbodde sammenmed
svømmere fraenrekke nasjonerpået stort gods.Han traff også svømmere fraandre stederi Norge
og fikkmange norske ogutenlandskevenner.Detble arrangertsightseeingsturerogopptredener
som skapte vennskapmellomdemalle. Nårsvømmerne pådisse måterblir venner,såblir
konkurransene enkampmellomvenner.Holdningenetil konkurransene synesellersåvariere etter
detnivåsvømmerne liggerpå.Detskjerforandringerfranybegynnere ogopptil elitenivået.
De yngste begynneri svømmeklubbenfordi de harkameratersomermed.De synesdeter moro å
være sammenmedsine bestevenner.CatoGrønnerninnrømte åpenlystathanbegynte i
svømmeklubbenfordi hanble forelsketi enavjentene.Intimemotiverkanfølgeligogsåligge bak.
Mange foreldre tarogsåsine unge med til svømmeklubbenforåfå demtil å lære å svømme,ogfor å
få demmedi etgodt sosialtmiljø.Konkurranseneblirmindre høytideligpåbegynnerstadiet,oger
meren slagsleksomde drivermed sammenmedde andre.I begynnelsen kannokde første
konkurranservirke alvorlige,ogAtle Melbergfortalteathanvar fryktelignervøsforsittførste stevne.
Det komhan fortover,og så ble konkurransene enlek.
Et nytt trinni utviklingeninntreffernårde begynneråmestre teknikken.Dakommerenopplevelse
av frydvedå føle glideni vannet,føle atde fårdettil og merke at fartenøker.Svømmingblir
morsomti segselv.Denne opplevelsenblirforsterketnårde fårgode tideri konkurransene ogsetter
personlige rekorder.NilsHenrik Bjurstrømsieratdette betyrmest forhami konkurransene.Han
gledermestnårhan setter«pers». Setterhanikke pers,blirhanirritertogsier:«Æsj!» VibekeYstrøm
synesdetsamme ogsier:«Hvis jegforbedrermegmednoensekunderpåen100 m og får en100.
plass,vil jegvære merfornøydenn omjegfår en5. plassutenå forbedre meg.» Pådette trinnfølger
de også medhvordandetgår medde andre,og alle gledersegoverdenfremgangde andre gjør.
I HaldensSvømmekluberde kommetlangtmedåse på konkurrentene somvenner.MindorAksnes
kjørte ofte svømmerne til stevneri sinprivate varebil,ogsattda og lyttettil detsvømmerne pratet
om etterstevnene.Detsomslohamvar hvor positivtde snakketom hverandre.Detvarbeundring
og skrytav demsom hadde gjortdet godt, detvar trøst og oppmuntringertil demsommente de
hadde gjortdet dårlig.Detvar ogsåutbruddav ergrelserogkommentareromtabberde hadde gjort.
Når teknikk,utholdenhetogstyrke øker,ogde får erfaringmed å vinne,forbindergledenvedå
svømme segmedgledenvedåvinne.Detblirmorsomtåvinne,og detdannersegenforventning om
å vinne somgjør konkurransenemer spennende.De leggeropptreningenoginnsatsenforåvinne,
og ikke bare sette pers.Dette er holdningenpåelitenivåeti konkurranseidretten.Jarl Inge Melberg
sierettertrykkeligatde som er kommetpåelitepartiet,måtrene oggåfulltinnforå vinne i
konkurransene. Gjørde ikke det,harde ikke noe påelitepartietågjøre.Detå vinne girenopplevelse
av spenningogglede somertoppenforenidrettsmann.Detviktigeeropplevelseni segselv,ogikke
belønningensomfølgermedi formav premier,jubelogpositivomtalei massemedier.NilsHenriker
nokpå dette trinn,forhan utfyllersintidligere bemerkningvedåsi:«Det morsomste ernokbåde å

92. sette persog å vinne.» Avdetfølgeratdetmorsomste ensvømmerkanoppleve,erbåde åbli mester
og å sette rekord.
Svømmerne pådette trinnmåvære psykiskrustettil åta forventningenefrapresse,TV,publikum,
trenere,ledere,foreldreogvenner medavslappetro.De bør fåleve i et miljøsomer klaroverat
bare en personkanvinne,oghvorfolkgledersegvedidrettsligeprestasjonerselvnårvinnerneikke
er fra deresegengruppe.Denne holdningenmåogsågjelde forsvømmerneselv.Denrepresenterer
detsunneste tegnpåetgodt idrettsligogsosialtmiljø.
Disse tankene harvi fått fra aktive svømmerei dag.Elitesvømmernesomvi harsnakketmed,
innrømte atde kunne bli skuffetog ergerligeomnoentiendelerskilte dem fraenseier,mensaat
skuffelsenikkevarte lenge.De erinnstiltepåå unne densomvinnerseieren.Detinnebærerogsåå
godta etnederlagutenågi opp,men fortsette treningenforåprøve å lykkesi neste omgang.
Elitesvømmerneserpåkonkurrentenesomvenner.NilsHenriksier:«Ervi vennermedvåre
konkurrenterføretstevne,ervi fortsattvenneretterstevnetselvomvi blirslått.Hvisnoenblirsure
for etnederlag, erdetdemselvdeternoe i veienmed,ikkedensomharvunnet.»

93. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 11:
Side 214:
Haldensvømmere på reisemedbussen Sølvpilen.RolfBukholm,Marit Eriksen,EbbeSamuelsen,Gudrun Andersen,Inger Johannesen.
Side 215:
Reise til Drammen i 1939.StåendeInger Johansen,Gudrun Andersen,LilianJohansen, Ivar Andersen, Ellen Tønnesen, Grethe Hagelund,
Sam Melberg, OleGrundstrøm,Gunvor Johansen,Oddvar Stene, Fridtjov Stene. På huk:FinnTønnesen, Bremer Hagelund,ÅseJoelsen,Leif
Sand, KariBerg, Elsa Olsen, ? Halvorsen.
Side 216:
Svømmere som hadderevy på Venåshytta under krigen.
Side 217:
Stevnekomiteen for junior NMi Halden1985. Tom Børresen, Halvor Nome,SølviOlsen, formann YngvarKarlsen,FinnTønnesen, Trond
Nøstvik. Fotografenfor bildet,Jan Erik Sørlie, var også medi komitéen.
Side 218:
Premier tilAtleMelberg i 1973. Leveres av tidligereformann Bjørn Amundsen,trener SvenJohansen og årets formannAnne-Marie
Bakkene.
Ola Øyen med formannsklubba sammen med Erling Kristiansen.Erling var mangeårig krets-og forbundsdommer og entidformann for
Østfold idrettskrets.
Side 219:
Lars Larsenoverlaterformannsvervet til dagens leder DyrilMelberg på årsmøtet1987.
Haldensvømmere på reisetilHorten 1957. ForanJan Hauge,Gro Svendsen,Herdis Larsen.Rekke bak ToreHolm Olsen,AnneNygaard, Ivar
Larsen. Bak derigjen Cato Grønnern, Ellen Nygaard, Eva Eriksen, Åshild Brekke, Kari Vatne, Eva Eriksen, Bakerst TorkelHeide.
Side 220:
Reise til Bergeni 1959. Eva Eriksen, Åshild Brekke,Jan Hauge, Steinar Hansen,BjørnEkstrøm, CatoGrønnern,Tore HolmOlsen, KariVatne,
Åse Stadshaug,Runa Holm,Gro Svendsen,Herdis Larssen,BenteSæther.
Side 221:
Klar til avreisetil treningsleir på Flisa 1973. TrenerSvend Johansen, VivianHoffstrøm, Trine Thoresen,ÅseAdler Nilsen, Eva Beate
Johansen, Rita Vik, Hilde Olsen,?, Marit Bakkene, Ann-MargretheJohansen, OveSanna, ElseFrø-skeland,OleEdon Johansen,IngeHansen,
Tor Svendsen, BeateTønnesen, SteinAamodt, klubbens lederAnne Marie Bakkene. Delvis skjultThormod Madsen, Trond Forstrøm, Øivind
Madsen. Anne-Marie og ErikBakkene var reiseledere.

94. Side 222:
Sjåfør Stenersenog haldensvømmerepå tur til Arvika i Sverige1938.
Side 223:
Sølvpilenutsmykket med GunvorJohannesenog Marit Eriksen.
Side 225:
11972 droidrettsungdommer fra Haldeni buss tilHolle-Grasdorfi Tyskland. Devarinkvartert ityske hjem og fikk dette minnebrev fra
turen.
Side 226:
Svømmere på tur med sin frokost. LennartKleppe,JarlInge Melberg, KjetilEriksen, KaiHenning Melberg.
Side 227:
Unger som blir med i svømmeklubben fordidet ermoroå svømmeog konkurrere. Her har devunnet pokalkampenmellomØstfoldbyenei
1983.

95. I dag og i morgen
ved Dyril Melberg
HaldensSvømmeklubble stiftet8.august1918. I løpetav klubbens 70-årige liv,harvåre
vannpolospillere,stupere ogsvømmere hevdet segsværtbranasjonalt.Enkeltehar sogarvært på
deninternasjonale arena.Vedsidenavkonkurransesvømmingharklubbenalltid drevetmed
svømmeopplæringoglivredning.Deterlangtflersom er innomklubbeni løpetavetår som
kursdeltakereennsomaktive konkurransesvømmere.Folkflesternokikke klaroverdette daaviser
og radiomestdekkerstevneroger mestinteresserti åfortelle omenerne.Menklubbenshverdag er
mye mervariertenndette.
Vedå studere hvordanvi byggeropptreningsstigenvår,kanman se at deter plasstil alle.De yngste
begynnergjerne påBARNASSVØMMESKOLEsomkursdeltakere påbegynnerkursellervideregående
kurs.I løpetav dette årethar vi kapasitetpåHaldenBad til å arrangere 24 kurs med15 deltakere på
hvert.Detvil si at vi kan ta imot360 somkan lære å svømme pr.år. Våre kurs,sammenmed skolens
tilbudomsvømmeopplæringtil alle2.klassinger,gjørat alle barni Haldenkommune kanvære
svømmedyktige i 8-årsalderen.
Våre rekrutteringspartiererneste trinnpåstigenomman vil melde seginni HaldensSvømmeklub.
Her arbeidesdetmestmedteknikk,livredning,lekogmoro.Etterminmeningskulle alle barn være
medlemavsvømmeklubbeni minsttoår forå bli svømmedyktigenoktil åta vare på segselvved
vannetog i vannet.En del avsvømmerne pårekruttpartieneerinteresserti svømmingsom trim,
mensandre er sultne påkonkurranser.De velgerselvomde vil trimme ellerkonkurrere.PåB-,A- og
Elitepartietfinnessvømmere somharvalgtå satse 100 070 på svømming.Svømmere sometternoen
år av en ellerannengrunnikke lengerervilligetil åsatse fulltpåsvømming,kanbli MINIMASTER
(under25 år) ellerMASTER (over25 år).
I løpetavet år har HaldensSvømmeklubplasstil ca.100 aktive svømmere påforskjelligenivåer. HSK
har også medlemmerutovergruppenaktive.Detertidligere medlemmer,svømmeinteresserte og
foreldre somstøtterklubbenvedå være passive medlemmer.Idag har klubben150 passive
medlemmer.
Bak «kulissene» harklubbenetstøtteapparatsomarbeidermed organiseringogadministreringav
trening,klubbensdrift,økonomi,sosiale arrangementerosv.Til sammenharklubbenca.70
tillitsmennogtillitskvinner. Klubbendrivesstortsettavforeldre og tidligere svømmere.Disse er
medlemmeravstyret,komiteer,trenereosv.Deterstyretsomhar det overordnedeansvarforalle
komi-téer,grupper,trenere osv.
Satsningsområder- 1988
JUBILEUMSVERVING— TRIM/HELSE — BARNASSVØMMESKOLER
JUBILEUMSVERVING
I jubileumsåretharjubileumskomiteendrevetmedvervingavklubbensmedlemmerfra1918 og fram
til i dag.Målet er å fordoble medlemsmasseninnenårsmøteti november.DeterNorges
IdrettsforbundogNorgesSvømmeforbundsomsentraltleggeropptil en fordoblingav

96. medlemsmassensomdriverorganisertidrett.IframtidenviløkonomiskemidlerfraNIFtil de
forskjelligesærforbund fordelesetterantall medlemmer.
TRIM/HELSE
Dette er ogsået satsingsområde forNorgesSvømmeforbund.Trendenharværtat svømmere somav
enellerannengrunnikke ervillige til åsatse såintenstpåkonkurransesvømminglengerenntil de er
18 - 20 år, ikke settersine beni ensvømmehall.Vi harnået tilbud til disse i MINIMASTERS- og
MASTERSSVØMMING.Hva er Mastersvømming?Deter
— enmåte å leve påforsvømmeentusiasteri alle aldre
— å si ja til svømminglivetut
— å ha detbra og å være i form
— vennskap,glede,reiserogrekorder
MINIMASTERS erberegnetpåde yngste og MASTERS/veteransvømmingeråpenforalle over25 år
entenmåleterå stå distansenutelleråsette personlig,klasse-,nasjonalellerverdensrekord.
Mastersvømmingerenverdensomfattendebevegelse.Detblirarrangertnasjonale,nordiske,
europeiskeogverdensmesterskapformasters.
I jubileumsåretvårtarrangererHaldensSvømmeklubdetførste NORSKEOPEN MASTERSi
Remmenbassenget(24.og 25. september).Herettervil ogsåNorge være medpåsvømmernes
MASTERS verdenskart.
BARNASSVØMMESKOLER
De siste årene harHSK holdt4 kurs om høstenog4 kursom våren. Det har værtplasstil 120
kursdeltagerei året.Kursene våre harværtså populære atvi har måttet avvise like mange somvi har
tatt imot.Derforhar vi foretattenomorganisering.Våre rekruttertrenernåstortsettpå Remmen
Bad, slikatvåre treningstiderpåHaldenBadkan brukestil BarnasSvømmeskole.
I løpetavvåren1988 har ØstfoldsvømmekretsogHaldens Svømmeklubbsammenholdt2
instruktørkurserforBarnasSvømmeskolerpåHaldenBad.Dette forå få nokBS-instruktører.Påhvert
kurs med15 kursdeltakere ansettervi 3BS-instruktører.Med 8 timeri ukensomvi har til rådighetpå
HaldenBad hele året,trengervi ådekke 24 instruktørtimerpr.uke. Istedetfor4 kurs pr. halvår,har
vi nå 8 kurser3 gangeri året.Mot før120 kursdeltagere i åretkanvi nå ta imot360 kursdeltakere pr.
år. Kursene sikreross rekruttering.
HALDENS SVØMMEKLUBB 1 FREMTIDEN
Norskidretteri støpeskjeen.GjennomNorgesIdrettsforbunds ILIS-prosjekt(Idrettslaget i sentrum)
vil forbundetarbeideforen omorganiseringavidretten.Detskal satsespå
BARNEIDRETT — MOSJON — KONKURRANSEIDRETT— TOPPIDRETT
Måleter IDRETT FORALLE og å minske frafalletfraidretten sombegynneråkomme medøkende
alder.

97. BARNEIDRETT
NorgesIdrettsforbundgåri daginn forat idrettslageneikke skal arbeide forspesialiseringog
konkurranseri barneidretteninntil barnaer10 år. Detskal leggesvektpåallsidighet.
Virkeligheteni dagerat mange barn i denne alderenermedlemmeravflere klubber.Detkanbli
stressoppleggforå fåtreningstidene til åpasse.Mange avvåre rekruttsvømmere gårpå håndball,
basket,turn,fotball,slalom,ridningosv.Ifremtidenkanjegtenke megetsamarbeidutover
klubbgrensene.De forskjellige idrettene kansammenfinneuthvilke idrettersomkanutfylle
hverandre. Svømmeretrengerstyrke,utholdenhet,spenstoghurtighet.Hvilkeandre idrettertrener
oppdisse ferdighetene?De forskjellige idrettsforeningene i Haldenkanslåsegsammeni «ringer».
Barna kan så velge idretterinnendisseringene.Det vil kreveenIdrettskolesom organisererdethele.
I Haldenvil detvære HaldenIdrettsrådsom naturligpekerseguttil denne oppgaven.
MOSJON (TRIMFOR ALLE)
Dette områdethar HaldensSvømmekluballerede begyntåsatse på. Vi har trimtilbudtil svømmere i
alle aldre (MINIMASTERSog MASTERS).I framtidenkanogså synkronsvømming,vannpolo, livredning
og vanngymnastikkbliralternative mosjonstilbudforbyensbefolkning.Vårttrimtilbudhar foreløpig
værtfor tidligere aktive medlemmer,passive medlemmerogforeldre.Allerede frai høsthåpervi å få
i gang enMOSJONSSKOLE.Dette vil bli etkurstilbudpå12 timerhvor alle kanmelde segpå.Kursene
kan være FAMILIEMOSJON,UNGDOMSMOSJON,GENERASJONSMOSJON osv.
KONKURRANSEIDRETT
Når barna blir10 - 12 år gamle vil mange ønske enspesialiseringog fålysttil å deltai konkurranser.
De barna somvil satse på konkurransesvømming,børfåmulighetertil det.Forskningsresultaterviser
at barn som har enallsidigidrettsbakgrunn,nårlengerennde somharspesialisertsegfortidlig.
Norgessvømmeforbundtenker segatendel klubberkandrive konkurransesvømmingpådette
nivåeti framtiden.HaldensSvømmeklubvil fortsette medkonkurransesvømmingforsine
rekruttpartierpålokalt,regionaltognasjonaltplan.
TOPPIDRETT
Mange nordmennfulgte TV-overføringene fraCalgary,Vinter-OL88. MediadekningenunderOLog
ikke minstetterpå,gaetklart uttrykkforat topplederne innennorskidrettikke varfornøydmed den
norske innsatsen.HvisNorge vil haentoppidrettsomkankonkurrere medrestenavverden,må det
enomorganiseringtil av trenings- ogkonkurransemulighetene.NorgesSvømmeforbundleggeropp
til ensentraliseringi elitesentra.Hovedtankenbakdisse sentrene eråfåen samordningav
ressursene,skape toppforhold forpotensielle eliteutøvere i etdistrikt ogfåansatt dyktige trenere på
heltid.Påsiktbørhverregionha etelitesenter.
Sentertankenmedsatsingpåfærre underledelse avgode trenere, harvunnetframtil hele landet.
Det ersatt som mål meddette at norsksvømmingskal hevde seginternasjonaltogattoppsvømmere
skal få maksimaltutbytte avtreningogutdanning.Detskal ogsåvære økonomiskmuligådrive
toppsvømming.
Med innføringavstartfellesskap (flereklubberkangåsammen om etstafettlag) vil mye av
klubbstruktureni norsksvømmingbli annerledes.Trendeni svømme-Norge i dagerat klubbene slår
segsammenforå hevde segnasjonalt.Nye klubberblirdannetpåtvers avbygrenserogkretser.Det
kan se ut som de «gamle» klubbenefår alle oddsimotseg.Etterminmeningerdetsværtviktigatvi
ikke tar ossvann overhodetog«drukner».IØstfoldharvi svømmeklubbersomhverisærgjøren

98. hederliginnsatsforsvømme-Norge. Våre svømmere girhverandre skikkeligkonkurranse på
kretsplan. Vi kanimidlertidarbeideforet«TEAMØSTFOLD» på elitenivåhvorelitesvømmernekan
trene sammen i etpositivtogstimulerende idrettsmiljø.Damå vi satse profesjonelt, ansette
hovedtrenerpåheltid,nedsetteetstyre,ogikke minstenfinanskomitesomkan skaffe økonomiske
midlertil etprofesjonelttreningsoppleggoget støtteapparat.Ikonkurranserkan svømmerne stille
for sine moderklubber.TeamBergendriverpå denne måte.Slike sentrabørleggestil byermedet
variertskoletilbud,videregående skolerog skolerpåuniversitets- ellerhøyskolenivå.Idrettsgymnas -
svømmegymnaskanetableresmedskoleplanerogressursersomgjørtoppidrettmulig.
Like viktig,omikke viktigere,vil detvære åbygge oppstudentidrettenvedlandetsuniversiteterog
høyskoler.Våre toppidrettsfolk vil dakunne søke utdanningi etpositivt ogaktivtidrettsmiljøi den
aldersomer bestegnetforkonkurranserpåinternasjonaltelitenivå.SvømmerefraHaldens
Svømmeklubsomharutdannetsegi USA går gode for at toppidrettog utdanningerengod
kombinasjon.
La ossbeholde klubbtilhørigheten,klubbåndenogtradisjonene. Sålenge detervanni våre bassenger
vil HALDENSSVØMMEKLUB fortsette åprodusere norgesmestere oglandslagsrepresentanter.
Svømmere,trenereogledere i HaldensSvømmeklubhararvet massevisavtradisjonerogmiljøav
alle somhar værtmedog «skrevet» klubbenshistoriei løpetav70 år. Deter vårt ansvarog vår pliktå
ta vare på,verne om ogbringe videre denne arventil kommende generasjoneravsvømmeglade
haldensere.HSKharbetydd sværtmye foret utall av Haldens borgere ogforbyeni 70 år.
Derforkjære svømmere,trenere, aktive ogpassivemedlemmer, foreldre oghele støtteapparatet:
La oss stå sammen, verne om og videreutvikle vår ærverdige 70-årsjubilant i 1988 og i årene som
kommer!
Med svømmehilsen
Dyril Melberg
Leder

99. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 12:
Side 233:
Treningsstigen.
Side 234:
Haldens Svømmeklubs organisasjonsmønster.
Side 238:
Dagens rekruttpartimed iver for fremtiden.

100. Lister
STYRENE 1918-1988
1918: Formann:BirgerSvendsen.K.O.Monkerud,Bjørlingen, Kinge,E.Neeb.
1919: Formann:BirgerSvendsen.K.O.Monkerud,E.Neeb, ThomasHaug,SigurdAndersen.
1920: Formann:K. O Monkerud.SigurdAndersen,Olaf Billington,HaraldAndersen,Wilhelm
Andersen.
1921: Formann:K. O.Monkerud.Karl Petersen,Kasper Korseth,IngridDehl in,GunnarAndersen .
1922: Formann:K. O.Monkerud.Karl Petersen,Reidar Feilegaard,IngridDehli n,KasperKorseth.
1923: Formann:K. O.Monkerud.Karl Pedersen,Einar Dreyer,IngridDehl in,ØisteinBuckholm.
1924: Formann:K. O.Monkerud.Si.gurdAndersen,Karl Pedersen,IngridDehlin,KasperKorseth.
1925: Formann:K. O.Monkerud.Einar Dreyer,Kjell Olsen, WaltherPettersen,ØisteinBuckholm.
1926: Formann:K. O.Monkerud.ØisteinBuckholm,Kjell Olsen,WaltherPettersen,ØisteinBuckholm.
1927: Formann:K. O.Monkerud.ØisteinBuckholm,Kjell Olsen,AngellJensen,WaltherPettersen.
1928: Formann:K. O.Monkerud.Leif Moe,Ragnar Hansen, Alf Hansen,Angell Jensen.
1929: Formann:K. O.Monkerud.Leif Moe,Alf Hansen,ErikOlsen,SamMelberg.
1930: Formann: K. O. Monkerud.RagnvaldYstrøm, SamMelberg.
1931: Formann:K. O.Monkerud.RagnvaldYstrøm, Randi Thuesen,Alf Hansen.
1932: Formann:Gunnar Andersen.AngellJensen,SamMelberg, LeifMoe, Alf Hansen.
1933: Formann:Gunnar Andersen.Leif Moe,IvarBuckholm, HaakonYstrøm, HansYstrøm.
1934: Formann:Gunnar Andersen,ArntDahl,ReidarSolberg,HaakonYstrøm, HansYstrøm.
1935: Formann:Gunnar Andersen.EinarDreyer,SamMelberg,HaakonYsrøm, HansYstrøm.
1936: Formann:Gunnar Andersen.Kåre Kolrud,ArntDahl,HansYstrøm, Ebbe Samuelsen.
1937: Formann:Gunnar Andersen.WaltherPettersen,Arnt Dahl,GunvorJohansen,RagnarLorang
Hansen.
1938: Formann:WaltherPettersen.Angell Jensen,Jens Johansen,GunvorJohansen,Asbjørn
Nygaard.
1939: Formann:Gunnar Andersen.AsbjørnNygaard,HansYstrøm, ErlingKristiansen,JensJohansen.
1945: Formann:Gunnar Andersen.AsbjørnNygaard,Jens Johansen,HansJulsrud,SamMelberg.
1946: Formann:Gunnar Andersen.ØivindWille,Jens Johansen,HansJulsrud,Aage Johansen.
1947: Formann:Harry Holm-Olsen.ErlingKristiansen, Rolf Buckholm,Annie Mathisen,JensJohansen.
1948: Formann:Kåre Kolrud.ErlingKristiansen,Rolf Buckholm, KarinDenis,ReinertAndersen.
1949: Formann:Harry Holm-Olsen.Angell Jensen,BremerHagelund,KarinDenis,ReinertAndersen.
1950: Formann:Harry Holm-Olsen. Rolf Buckholm, FinnTønnesen,RagnhildHansen,ReidarJensen.
1951: Formann:Rolf Buckholm.ErlingKristiansen, FinnTønnesen, AlfHammerbeck,KarinDenis.
1952: Formann:Alf Hamnerbeck,HarryHolm-Olsen,Finn Tønnesen,LivFosdahl,ErlingKristiansen.
1953: Formann:Sverre Andersen.FinnTønnesen,GunnarJensen,SonjaHøgberg,TormodJohnsen.
1954: Formann:FinnTønnesen.RagnhildHansen,JohnnyHalvorsen,GunnarJensen,SonjaHøgberg.
1955: Formann:FinnTønnesen.RagnhildHansen,JohnnyHalvorsen,GunhildGrev,SonjaHøgberg.
1956: Formann:FinnTønnesen.RagnhildHansen,SonjaHøgberg, JohnnyHalvorsen,Else Iversen.
1957: Formann:FinnTønnesen.JohnnyHalvorsen,SonjaHøgberg,ThorHansen,RagnhildJohansen.
1958: Formann:FinnTønnesen.ThorHansen,JohnnyHalvorsen,RagnhildJohansen,DagfinLarsen.
1959: Formann:FinnTønnesen.ThorHansen,Johnny Halvorsen,RagnhildJohansen,DagfinLarsen.
1960: Formann:FinnTønnesen.KarinJensen,Ragnhild Johansen,DagfinLarsen,LivMustorp.

101. 1961: Formann:FinnTønnesen.KarinJensen,RagnhildJohansen, ÅshildBrekke,LivMustorp.
1962: Formann:FinnTønnesen.KarinJensen,Ragnhild Johansen, ÅshildNotø, LivMustorp.
1963: Formann:FinnTønnesen.KarinJensen,RagnhildJohansen, ÅshildNotø,LivMustorp.
1964: Formann:FinnTønnesen.KarinJensen,Johnny Halvorsen, ÅshildNotø, RagnhildJohansen,Liv
Mustorp.
1965: Formann:FinnTønnesen.Olaf Stenbock,Johnny Halvorsen, RagnarJohansen,ArnoldS.Olsen,
TormodHolm.
1966: Formann:JohnnyHalvorsen.SolveigAmundsen,FritzBergstrøm, WillyLarsen,FinnTønnesen.
1967: Formann:JohnnyHalvorsen.SolveigAmundsen,FritzBergstrøm, WillyLarsen,FinnTønnesen.
1968: Formann:Håkon Melberg. SolveigAmundsen,FritzBergstrøm, SteinarHansen,FinnTønnesen.
1969: Formann:Håkon Melberg.FritzBergstrøm, SteinarHansen,FinnTønnesen,GerdaVangen.
1970: Formann:BjørnAmundsen.FritzBergstrøm, TorildOlsen,FinnTønnesen,GerdaVangen.
1971: Formann:BjørnAmundsen.FritzBergstrøm, EllenHansen,TorildOlsen,FinnTønnesen.
1972: Ingenformann. Anne-Marie Bakkene, FritzBergstrøm, EllenHansen,TorildOlsen.
1973: Formann:Anne-Marie Bakkene.FritzBergstrøm, SvenJohansen,HansJulsrud,TorbjørnSanna.
1974: Formann:Anne-Marie Bakkene.SvenJohansen, HansJulsrud,K.Netland,TorbjørnSanna.
1975: Formann:Mindor Aksnes. IngjerdForstrøm, TullikJensen,SvenJohansen,Mette Mustorp.
1976: Formann:Mindor Aksnes.Anne-Marie Bakkene,FritzBergstrøm, IngjerdForstrøm, Tullik
Jensen.
1977: Formann:LivHolm.Mindor Aksnes,Anne-BritBerg, TullikJensen,OlaØyen.
1978: Formann:OlaØyen.MindorAksnes,Anne-BritBerg,ReidunHansen,BjørgJohannesen.
1979: Formann:OlaØyen.MindorAksnes,Anne-BritBerg,BjørgJohannesen,SolfridLøken.
1980: Formann:OlaØyen.MindorAksnes,Anne-BritBerg, BjørgJohannesen,SolfridLøken.
1981: Formann:Kjell Engebretsen. Anne-BritBerg,EinarJahr,SolfridLøken,OlaØyen,Yngvar
Karlsen.
1982: Formann:Kjell Engebretsen. Anne-BritBerg,Stein Gustavsen,SolfridLøken,Sølvi Olsen.
1983: Formann:Yngvar Karlsen.TomBørresen,KjellEngebretsen,SølviOlsen,Tove Samuelsen.
1984: Formann:Yngvar Karlsen.TomBørresen,ThorGundersen,SølviOlsen,Tove Samuelsen.
1985: Formann:Yngvar Karlsen.TomBørresen,ThorGundersen,HaraldNotø, Sølvi Olsen.
1986: Formann:Thor Gundersen.Dyril Melberg,HaraldNotø, ElisabethStenbockEriksen,Lars
Larsen.
1987: Formann:Lars Larsen.NilsBjurstrøm, Dyril Melberg,ElisabethStenbockEriksen,HaraldNotø.
1988: Leder:Dyril Melberg.YngvarKarlsen,HaraldNotø, ElisabethStenbockEriksen,NilsBjurstrøm.
REPRESENTASJON
ØstfoldSvømmekrets
SigurdAndersen, styremedlem1921, 1922, 1923, 1925, 1926, 1927, formann1929.
Harald Andersen,styremedlem1922, 1923, 1925.
ØisteinBuckholm, styremedlem1929.
Kjell Olsen, styremedlem1929.
Alf Hansen, formann1935.
Leif Moe, styremedlem1935, nestformann1936.
Ivar Buckholm, styremedlem1935.
Angell Jensen, formann1940 og 1945.

102. Gunnar Andersen, sekretær1940.
AsbjørnNygaard, viseformann1945.
ErlingKristiansen,sekretær1945, formann1955, 1963, 1964, 1965.
Rolf Buckholm, sekretær1955, formann1962.
DagfinnLarsen, kasserer1955.
FinnTønnesen, viseformann1961.
Thor Buckholm, sekretær1961.
JohnnyHalvorsen,sekretær1963, 1964, 1965.
Eva Eriksen, kasserer1962.
ReidunBrekke, kasserer1963.
Anne Nygaard, kasserer1964.
RagnhildJohansen,kasserer.
Jarle Berg, formann1978, 1979, 1980.
Anne-BritBerg,sekretær1978.
Bjørg Johannesen,sekretær1979, 1980.
ÅshildNotø, nestleder1987.
Yngvar Karlsen, valgkomité 1986.
NorgesSvømmeforbund
Angell Jensen, styremedlem1957-61.
ErlingKristiansen,diverse komiteer. Østfoldsrepr.i NSF1975.
Dyril Melberg,NSF's Svømmeutvalg1987.
NorgesIdrettsforbund
Håkon Melberg,NSF'srepresentant1969.
ØstfoldTrenerråd
Jan Hansen, formann1982, 1983, 1984.
Gro Heen,sekretær1982, 1983, 1984.
MESTERSKAP
Norskmestersenior, stup:
1930: Sam Melberg,rette stup
1931: Sam Melberg,kunststup
1932: Sam Melberg,rette stup,kunststup
1933: Sam Melberg,rette stup,kunststup
1938: Sam Melberg,rette stup,kunststup

103. Sam Melberghar dessutensyvNMsom medlemavSpeed,Oslo.
Norskmestersenior, svømming:
1960: Runa Holm,400 m fri
1961: Runa Holm,400 m fri
Anne Nygaard,200 m rygg
Tore Holm-Olsen,200 m rygg
1962: Runa Holm,200 m fri
Runa Holm,400 m fri
ReidunDahl,100 m rygg
ReidunDahl,200 m rygg
Tore Holm-Olsen,400 m medley
1966: Jan-OlavAmundsen,100 m rygg
1967: Jan-OlavAmundsen,200 m rygg
1969: Frode Melberg,200 m medley
1973: Atle Melberg,200 m butterfly,100 m butterfly,100 m rygg,200 rygg
1974: Atle Melberg,100 m rygg, 200 m rygg, 200 m butterfly,200m medley
1976: Atle Melberg,100 m rygg, 200 m rygg, 100 m butterfly
1977: Atle Melberg,100 m rygg, 200 m rygg (kortbane)
Atle Melberg,100 m rygg,200 m rygg (langbane)
1978: Atle Melberg,100 m rygg, 200 m rygg (kortbane)
Atle Melberg,200 m butterfly(langbane)
1986: JørgenBerg,50 m fri (kortbane)
JørgenBerg, 50 m fri (langbane)
1987: Jarl Inge Melberg,400 m fri
Kai HenningMelberg,200 m rygg
1988: Jarl Inge Melberg,100 m fri,200 m fri
Norskmestersenior,lagsvømminq:
1960: 4 x 100 m medley,damer
1961: 4 x 100 m medley,damer
4 x 100 m fri, damer
1962: 4 x 100 m fri,damer
1969: 4 x 100 m medley,herrer(Jan-ErikHansen,Frode Melberg,AtleMelberg,Jan-0lavAmundsen)
1976: 4 x 100 m medley,herrer(ØivindHansen,AtleMelberg,IvarJensen,Frode Melberg)
1987: 4 x 50 m fri, herrer– norskrekord
4 x 100 m rygg,herrer– norskrekord
Norsk mesterjunior,svømming:
1961: ReidunDahl, 100 m rygg
1963: TuridSæther,100 m butterfly

104. Jan-OlavAmundsen, 100m rygg
1964: Jan-0lavAmundsen, 100m rygg
1966: Frode Melberg,200 m bryst
1968: Atle Melberg, 100 m rygg, 100 m butterfly,200 m medley
1969: Atle Melberg, 200 m medley,100 m butterfly
1980: JørgenBerg, 100 m butterfly
Jørn Wathne, 1500 m fri
1982: Kjetil Eriksen,100 m fri,200 m fri,1500 m fri,400 m fri
1984: Jarl Inge Melberg, 100 m fri
1985: Jarl Inge Melberg, 100 m bryst,200 m bryst,100 m rygg,200 m rygg, 100 m fri,200 m fri,400
m fri,1500 m fri,200 m medley,400m medley,100 m butterfly,200 m butterfly
1986: Jarl Inge Melberg,200 m medley,400 m. medley,200m fri,200 m butterfly,400 m fri
1987: Jarl Inge Melberg,100 m crawl, 200 m medley
Norsk mesteriunior,lagsvømming;
1965: 4 x 50 m fri, damer
1968: 4 x 100 m medley,herrer(Jan-ErikHansen,Thore Adler-Nilsen,ErlingTorp,Atle Melberg)
1981: 4 x 200 m fri,herrer(Kjetil Eriksen,PetterHansen,JørnWathne,JørgenBerg)
4 x 100 m fri,herrer(KjetilEriksen,PetterHansen,JørnWathne,JørgenBerg)
NordiskmesterjuniorIsland:
1987: Jarl Inge Melberg,200 m fri,100 m fri,400 m medley, 200m medley,4x100 m medley,4x100
fri,4x200 m fri
Nordiskmestersenior:
1973: Atle Melberg,100 m rygg, 200 m rygg, 100 m butterfly,4x 100 m medley
NORSKEREKORDER
1960: Runa Holm, 400 m fri, 5.33.3
Runa Holm, 400 m fri, 5.32.8
Runa Holm, 400 m fri, 5.31.0
1961: Runa Holm, 400 m fri, 5.24.7
1962: Runa Holm, 200 m fri, 2.31.2
1963: Marit Brekke, 100 m bryst, 1.25.5
100 m rygg: 25 m bane: 50 m bane:
1966: Jan-OlavAmundsen 1.06.3
1967: Jan-OlavAmundsen 1.05.4
1971: Atle Melberg 1.04.0 1.05.0

105. Atle Melberg 1.04.9
1972: Atle Melberg 1.03.9 1.03.4
Atle Melberg 1.03.8 1.03.2
Atle Melberg 1.03.4
1974: Atle Melberg 1.02.58 1.02.58
1976: Atle Melberg 1.02.07 1.02.07
Atle Melberg 1.02.04 1.02.04
Atle Melberg 1.01.9 1.01.9
Atle Melberg 1.01.8 1.01.8
Atle Melberg 1.01.0 1.01.0
1977: Atle Melberg 1.00.8
200 m rygg:
1970: Atle Melberg 2.22.5
1971: Atle Melberg 2.19.7 2.21.5
Atle Melberg 2.19.7
1972: Atle Melberg 2.18.0 2.17.68
Atle Melberg 2.17.68
1973: Atle Melberg 2.17.2 2.17.2
Atle Melberg 2.16.97
Atle Melberg 2.16.92
1974: Atle Melberg 2.16.5 2.16.5
Atle Melberg 2.14.59 2.14.59
1976: Atle Melberg 2.12.8 2.14.25
Atle Melberg 2.12.8
200 m butterfly:
1973: Atle Melberg 2.15.2 2.15.2
1974: Atle Melberg 2.12.1 2.12.1
Atle Melberg 2.10.6 2.10.6
Atle Melberg 2.10.43 2.10.43
1987: Jarl Inge Melberg 2.08.42 jr. 2.14.94 jr.
100 m butterfly:
1987: Jarl Inge Melberg 57.55 jr.
200 m medley:
1974: Atle Melberg 2.13.43 2.14.5
1988: Jarl IngenMelberg 2.08.2 jr.
400 m fri:
1987: Jarl Inge Melberg 3.58.61 jr.
200 m fri:
1988: Jarl IngenMelberg 1.52.0 jr.
100 m fri:

106. 1987: Jarl Inge Melberg 54.24 jr.
50 m fri:
1987: Jarl Inge Melberg 24.91 jr.
1988: Jarl Inge Melberg 24.50 jr.
Lagsvømming
1981: 4 x 100 fri junior 3.45.51
(Kjetil Eriksen,PetterHansen, JørnWathne,Jørgen Berg)
4 x 100 fri junior 8.13.58
(Kjetil Eriksen,PetterHansen, JørnWathne,JørgenBerg)
1965: 4 x 50 m fri,damer 2.05.4
(IrjaHolm,AstridOlsen,Turi Sæther,ElisabethStenbock)
1987: 4 x 50 m fri,herrer 1.38.6
(JørgenBerg, TommyAksnes, Kai HenningMelberg, Jarl Inge Melberg)
4 x 100 m rygg, herrer 4.13.8
(JørgenBerg,Atle Melberg, Kai HenningMelberg, Jarl Inge Melberg)
DELTAKELSE I INTERNASJONALEMESTERSKAP
Olympiske leker:
1936: Sam Melberg, stup
Verdensmesterskap:
1973: Atle Melberg, VMforstudenteri Moskva,senior.
Europamesterskap:
stup
VMfor studenteri Moskva,
1934: Sam Melberg,stup
1963: Marit Brekke,junior–3. plass
1974: Atle Melberg,senior
1985: Jarl Inge Melberg,junior
1987: Jarl Inge Melberg
Nordiske mesterskap:

107. Senior: Sam Melberg,stup
Anne Nygaard,svømming
Tore Holm-Olsen,svømming
Runa Holm,svømming
Jan Hansen,svømming
Marit Brekke,svømming
ElisabethStenbock,svømming
1967: Jan-OlavAmundsen,svømming
1973: Atle Melberg,svømming
1977: Atle Melberg,svømming
Junior: ReidunDahl,svømming
1966: Frode Melberg,svømming
1968: Atle Melberg,svømming
1980: Jørn Wathne,svømming
JørgenBerg,svømming
1986: Kai HenningMelberg,svømming
Jarl Inge Melberg,svømming
LANDSLAGSDELTAKERE
Ole Fr. Lund, senior
Sam Melberg, ”
PerHolm-Olsen, ”
Tore Holm-Olsen, ”
Anne Nygaard, ”
Marit Brekke, ”
ElisabethStenbock, ”
Jan-OlavAmundsen,1967, senior
Frode Melberg,1966, junior,1968/69, senior
Atle Melberg,1968, junior,1969/73/74/78, senior
Thore Adler-NiIsen,1968, junior
Jan-ErikHansen,1969, junior
Jørn Wathne,1980/81, junior
JørgenBerg,1980/81, junior
Kjetil Eriksen,1981/82/83, junior
Anne Pernille Johnsen,1985,junior
Kai HenningMelberg,1983/84/85, junior,1987, senior
Jarl Inge Melberg,1983/84/85/87, junior,1988, senior
ÆRESPRISER

108. HaldensSvømmeklub,RunaHolmogTore Holm-OlsenertildeltHaldenArbeiderbladsÆrespris.
FinnTønnesenertildeltSmaalenenesAmtstidendesÆrespris.
SonjaHøgberg,Else Iversen,Anne Holm, AnneKarine Nordbyog Else-Marie Johansenertildelt
SaugbrugsforeningensÆrespris.
Jan-OlavAmundsen,HaldenArbeiderbladsÆrespris,1967 .
Atle Melberg,HaldenArbeiderbladsÆrespris, 1969, 1973 og 1974.
Jarl Inge Melberg,HaldenArbeidsbladsÆrespris,1985, 1986.
Jarl Inge Melberg,MehrensÆrespris,1984,1985 og 1986.
Jarl Inge Melberg,ABCBankog ØstfoldIdrettskrets'Ærespris, 1985.
Jarl Inge Melbergbestemannspremie i junior-NM1986 .
NilsHenrikBjurstrømbestemannspremiei kl.73 i SkagerrackSwim1986.
Månedensnavnformai 1986: JørgenBerg.
UTMERKELSER
Sam MelbergertildeltNorgesSvømmeforbundsBragdmerke.
K. O.Monkeruder tildeltNorgesSvønuneforbundsfortjenestemedalje meddiplom.
Gunnar AndersenertildeltNorgesSvømmeforbundsfortjeneste-medalje meddiplom.
Angell JensenertildeltNorgesSvømmeforbundsfortjenestemedaljemeddiplom.
FinnTønnesenertildeltNorgesSvømmeforbundsfortjenestemedalje meddiplom.
ErlingKristiansenertildeltNorgesSvømmeforbundsfortjenestemedalje meddiplom.
Angell JensenertildeltNorgesIdrettsforbundsjubileumsplakett.
Atle MelbergNorgesSvømmeforbundsbragdmerke.
ÆRESMEDLEMMER
Karl Olaf Monkerud
Gunnar Andersen
FinnTønnesen
HiImerBjørling
ThormodHolm
ErlingKristiansen