Stene, fridtjov svømmeklubben vår i 70 år - halden svømmeklub 1918-1988

1. Fridtjov Stene
Svømmeklubben vår i 70 år
Halden Svømmeklub
1918 - 1988

2. Innhold
1. Forord
2. Svømmeidrettogsvømmesak
Svømmeidrettene.Svømmesaken
NorgesSvømmeforbund
3. HaldensSvømmeklubblirstiftet
HilmerBjørlingserrindringer
Stifterne ogdenførste virksomhet
4. Svømmere ogstevnerførkrigen
1920-årene. 1930-årene.
5. En glansperiode forstupingogvannpolo
Vannpolo.Stuping.
6. Svømmeidrettenssamfunnsoppgave
Barnas svømmeskole
7. Oppstartingetterkrigen
Administrative oppgaverogsosialtliv,
De første svømmeresultater.
8. Treningenblirsatti system
Treningsmengdensutvikling.
Nye treningsprogrammerogprinsipper
9. Nye tider
1950-årene. 1960-årene.1970-årene.
1980-årene
10. Drømmenomet uteanlegg
11. Reiser,stevnerogkameratskap
12. I dag og i morgen
vedDyril Melberg
Lister

3. FORORD
Vi ønskermeddenne jubileumsbokenågjøre alle i Haldenkjent medsvømmeklubbenvår,med
svømmere,sosialtliv,stevnerogresultateri løpetav70 år. En fremstillingsomdekkeraltogalle er
ikke muligmedet begrensetsidetall.Vi måderforvelge utglimtfraklubbensforskjellige perioderfor
å vise denutviklingsomsvømmeidretteni Haldenhargjennomgåttnårdetgjeldertreningog
resultater.Vi håperogsåå få gittet bilde avdentrivsel,detgode samholdogkameratskapsomhar
gått som ennerve igjennomhele klubbenshistorie.Klubbenharværtetgodtstedå være for byens
unge i alle år,og de som har gått overi veteranenesrekkerfølersegfortsattknyttettil klubben.Det
er ogsåviktigfoross å få fremat svømmeidrettensidéerogidealerdekkersåmye merenndenrene
konkurransesvømming.Deternokmange ildsjelerogmange hendelsersomburde værtnevnt,men
som vi ikke harfått plasstil.Vi kanikke annetennå be om unnskyldningfordetvi har måttetutelate.
Stoff til bokenharvi fåttfra mange kilder.HåkonMelberghari mange år samletstoff om
svømmeklubbensombilder,avisutklipp,artikler,brever,oghanhar selvskrevetartikleroglaget
oversikterovermye somharskjedd.Hanhar bidratt medmye av stoffeti boken,ogvi må rette en
takk til hamfor dethan har tatt vare på og skrevet.
Vi har også fått stoff somsvar på etspørreskjemavi sendte tilsvømmere somharværtmedfra 1920-
årene og framtil vår egentid.Noenav svarene harvi kunne lage statistikkover,ogdenviser
interessantesidervedutviklingen.Såharvi samletgrupperavtidligere svømmere fraalle perioder
og snakketsammenmeddemomliveti svømmeklubben,omtrening,stevner,opplevelserogsosialt
liv.Detvar interesse ogiverforsvømmingenhosalle vi møtte,selvomde eldste nå varkommetover
80 år i alder.
Spørreskjemaeneoggruppesamtalenehargittosset godtbilde avklubbenshistorie,ogvi harfått et
vell av«gode historier».Vi tarmedflere avdisse historiene.Leserne mådaikke ta demsom
historiske fakta,mense pådemsomgode historieromsvømmemiljøet.
Vi vil takke alle somhar svartpå spørreskjemaet,ogsomhar kommettil våre samtalegrupper.Såmå
vi takke alle somhar sendtoss fotografierog avisutklipp.Takkmåvi også rette til Halden
Arbeiderbladsomharlattoss få lovå plukke fotografierfraderesbildearkiv.Pådenmåtenharvi fått
flere bilderenndetvi har kunnetbruke,mendeterogsåperiodervi gjerne ville hattflerebilderfra.
Takkenomfatterogsåde som har værtmedpå å velge utbilderoghjulpettil medåidentifiserede
som ermedpå bildene.
Vi oppgirnavnpå personene påbildene vanligvisfravenstre mothøyre,førstde i bakerste rekke og
så fremover.
En særligtakkmå vi rette til Kari Weel somhar gjenopplivet idyllenpåvåre gamle badeplassermed
sine tegninger.Etstortarbeidhar ogsåSølvi Olsengjortvedåskrive listeroverstyremedlemmer,
mesterskap,rekordersomvi må takke henne for.Såmå vi fremheve FinnTønnesensomharvært
krumtappeni dethele oghar fått gjennomførtaltsomer planlagt.Hanhar også utførtet krevende
arbeidvedå lage tabellene overbestetidene i de forskjellige 5-årsperioder.De girosset interessant
bilde avutviklingen.
Mai. 1988

4. Jubileumskomiteen
Anne-Brit Berg Yngvar Karlsen Sverre Andersen
Finn Tønnesen Johnny Halvorsen Håkon Melberg Fridtjov Stene
Heming Olsen Vibeke Ystrøm

5. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 1 (forord):
Side 6:
Aktive på 1920-talletsammen med samtalelederne Finn Tønnesen(venstre side) og Fridtjov Stene (høyreside). I sofaen sitter Kasper
Korseth,Wilhelm Andersen, OlafBerg.
Stuperelitenfør krigen. Arnt Dahl, Sam Melberg,AlfHansson, Øyvind Wille, Harry Franzen.
Side 7:
Aktive svømmere før krigen. Finn Tønnesen,Gunvor (Johansen) Skovdahl, Linnea (Hansen) Johannesen, Lillian(Johannesen) Olsen,Inger
(Johannesen) Nordbakke,Fridtjov Stene, formann 1987 Lars Larsen,Per Skaug, Ellen(Tønnesen) Svensen.
Svømmere bådefør og etter krigen. Else(Iversen) Olsen, SverreAndersen,Rolf Bukholm, Harry Holm Olsen,JohnnyHalvorsen, Finn
Tønnesen, Karin (Denis) Jensen,Liv (Fosdahl) Mustorp.
Side 8:
Gruppe aktivefra 1950-og 1960-årene. Reidun (Dahl) Svendsen, trenerenFinnTønnesen, Gudrun(Johannesen) Larsen, Kari(Døhlen)
Aarsund, Eva (Eriksen) Hansen.
Ledere og aktivesvømmere før og etter 1970. Formann Mindor Aksnes, formann Yngvar Karlsen, CatoGrønnern, Frode Melberg med
datter Anja,Turi (Sæther) Østli, Marit(Brekke) Torp,AtleMelberg, FritjofAndersen.
Ledere og unge svømmereopptilvårtid. JarlIngeMelberg, Anne-BrittBerg,Marit Bakkene, første kvinnelig formann Anne-Marie Bakkene,
Nils Henrik Bjurstrøm,VibekeYstrøm,Britt Lena Lundberg, Tanja Notø, dagens formann DyrilMelberg.

6. Svømmeidrett og svømmesak
NorgesSvømmeforbundogalle svømmeklubberhartooverordnede mål somde i all sintidhar viet
stor oppmerksomhet.Denførste erensvømmeidrettsomomfattertreningogarrangementerav
konkurranser.Denandre erensamfunnsoppgavesomfølgeravNorges Svømmeforbundsmotto:SOL
— LUFT — VANN,ogsomomfatterflere oppgaver.Førståutvikle interesse forbadelivogåfå folk til
å søke mosjon,rekreasjonogtrivsel vedetlivmedsol,luftog vann.Så innebærerdetarbeidmed
svømmeopplæringavikke svømmedyktigeslikatbarnog voksne kanha fulltutbytte avleken og
trimmenvedsjøogvann. Arbeidogfritidved,påogi vanner ikke ufarlig,ogavdet følgeren
oppgave medopplæringi livredning.Detharsommål å fåenhversvømmertil åkunne hjelpe
menneskersomeri drukningsfare.Svømmeforbundetutrrykker detmedmottoet:«Hvernordmann
ensvømmer— hversvømmerenlivredder.»
SVØMMEIDRETTENE
Svømmeidrettene harenlike langhistoriesommenneskeheten.Detblirfortaltomsvømmingi alle
folkeslagogtil alle tider;hosjapanere,kinesere,egyptere,australiere,indianere,polynesere,
grekere, romere ogvikingene i våregenfortid.De norrøne sagaerforteller omsvømmingblant
voksne ogbarn av begge kjønn.Vikingene varkrigere somogsåskulle kunne svømmemedskjoldog
brynje.Uten at vi kan gå god for sannheteni historien,hoppetOlavTryggvasoni sjøeni slagetved
Svalerødkilen(Svolder) daslagetvartapt. Han beskyttetsegmotpilregnetmedskjoldet,vrengteav
segbrynjenogsvømte bortundervannet.Mange sagaberetningerfortellerom svømmingoverlange
strekninger,ofte i kaldtvann,foråunngå forfølgende fiender.
Barna måtte lære å svømme ogfikk opplæringavde eldre,ogde badetoglekte vedstrandbredder
som ungergjøri dag. De hoppet og stupte frafjellknauser,ogprøvde åovergåhverandre veda stupe
fra store høyder.Slikdrevde ogsåmeddykkingogundervanns-svømming.Blantde voksne blirdet
fortaltom brytekamperi vannet hvordenvantsomoverlevde.Vannbrytingvar enaktivitetsom
KFUM-bevegelseni USA lagetreglerforog drevtreningmedførdenførste verdenskrig.Detble sett
på som etviktigleddi utdanningenavlivreddere.
Svømmingsommoderne konkurranseidrettble førstarrangerti Englandi begynnelsenavforrige
hundreår.Detvar mange idrettsforeningersomdrevmedsvømming i Enland,menetterhvertble det
stiftetegne svømmeklubber.11837 arrangerte ensvømmeklubb i Londondenførste moderne
svømmekonkurranse.Australiavarogsåtidligute ogarrangerte det første større internasjonale
svømmestevneti 1846. Det var bare en øvelse — 440 yards frisvømming.
Konkurransene somkomkrevde regler,ogi 1874 ble detBritiske Svømmeforbundstiftetforå legge
forholdenetil rette forkonkurransene.Andre landi Europafulgte etterog stiftetlandsforbund for
svømmeidrett.11889 var detførste europamesterskapi Wien. Svømmingvarmedi de første
olympiske lekeri Aten1896. Der var det100 m, 500 m og 1200 m frisvømming.Frisvømmingbetydde
at de kunne svømme slikde bestkunne.Detble bruktforskjellige formerforrygg-,bryst-,side- og
crawlsvømming.Crawl vartidlig brukti enprimitivformblantinnfødte.Inyere tidhar
svømmemåteneutvikletsegpåforskjellige måterogblittskiltfrahverandre somegne øvelser.1
1900 ble ryggsvømmingegenøvelsevedOLi Paris.I olympiadeni St.Louis1904 ble brystsvømming
egenøvelse.

7. Svømmingharalltidværtenidrettsomhar liggetgodtan forkvinner,menførsti 1912 fikkkvinner
deltai de olympiskelekeri Stockholm.Brystsvømmingvarenvanligsvømmemåte,menbleofte
utførtsom sidesvømmingmed etsaksespark.JohnTrudgeon hadde observertatinnfødte løftetden
ene armenovervannetnår de svømte.Hantok dette i bruk ved sidesvømmingen,ogdetga den
stilartsomble kalttrudgeon.De svømte damed enarm som et crawltak,mensdenandre arbeidet
undervann.Benene ble brukt medetsaksespark.Såfantde på å bruke envekselsvisoverføring av
armene overvannet,ogdermedvarmønsteretformoderne brystcrawl lagt.Denvekselvise føring av
armene overvannetvarikke så effektivnårde brukte bensparketforbrystsvømming.Australieren
RichardCavill fantfremtil crawlsvømmingensbenspark.I 1912 slodenaustralske crawl igjennom,
mendetutvikletsegogsåenjapanskogamerikanskcrawlteknikk.
Brystsvømmerne fikkbedre fartnårde svømte undervannet. Detvarflere svømmere somprøvde å
svømme hele banelengdenunder vann,mendetble forbudt.Istedetbledetlagtinnenegenøvelse
med30 m undervannssvømming.I Tysklandkombutterflyi bruk rundt1928 og ble kalt«flygende
brystsvømming».Den ble førstutførtmeddetkarakteristiskeoverkastetmedarmene,mensbenene
arbeidetsomvedbrystsvømming. Etterkrigenkomfiskesnertsparketogga denne stilartdens
moderne form.Denvarvesentligraskere enndenklassiske brystsvømmingen,ogbutterflybleskiltut
som egensvømmeartvedolympiaden1956. Med butterflyfulgte ogsåmedleybåde somindividuell
øvelse ogøvelse forlagsvømming.Iindividuellmedleyerrekkefølgenbutterfly,rygg,brystog crawl. I
olympiadeni 1964 var det 400 m individuellmedleyogi 1968 også 200 m.Butterflyogmedley er
ganske unge svømmearteri verdensmålestokk.
Stuphører ogsåmed blantsvømmeidrettene.Greske vasemalerierogskulpturervisersvømmere i
stupstillinger.Startstupharhørt medtil en konkurransesvømmingfraførste stund.
Konkurransestupingharsinopprinnelsei denmenneskeligtrangtil prestasjonerogdristige
handlinger.Innfødte i Hawai ble beundretforsinstupingfrafjellveggene påøyene,ogdenne stuping
er dendag i dag en turistattraksjon.Detble ogsåstuptfrabroer,og i Londonblirdet fortaltom
stupingfraLondonBridge.For å trekke Haldeninni denne historien,såhadde SamMelbergsagtseg
villigtil åstupe fraSvinesundsbroendabroenble åpnetetterkrigen.Pågrunnavsterk vindogtett
medsmåbåternedenunder,måtte detavlyses.Disse stupvarrette stup,svalestupsomde ogsåble
kalt.
Svenskenehadde stuperesomutførte fremlengs,baklengsoginnovervolter,ogsomholdt
oppvisningeri Englandrundt1900 i «svenskstuping».Dette ble opptakten til kunststupsomi
Tysklandble kaltakrobatiskstuping.11908 ble 10 m tårnstup øvelse i de olympiske leker.Stupene
ble skilti rette stupog kunststup,senere komogsåsviktstupfra3 m høyde.Rette stupvar medog
utentil- løp,kunststupogsviktstupble delti 5 grupper.De 4 første erfelles mensden5.gruppenfor
kunststuperfra håndstående utgangsstilling.Den5.gruppenforsviktstup erstupmedskrue hvor
stuperne dreieromsinlengdeakse.
Med fotball somforbildekomvannpolo.11870 ble detopprettet enkomite i Englandforå lage
regleri vannfotball.Spilletble også kaltvannhåndball ogendeligwaterpolo.Fra1885 begynte det
engelske svømmeforbundåarrangere mesterskaphvertår.Vannpolo ble mye bruktsomtreningfor
livreddere.Spilletutvikletdendyktigheti svømming,kroppsligstyrke ogkondisjonsomlivreddere
trengte,ogkamperi vannpoloble spiltmellomlivredningsklubbene.Spilletbleolympiskøvelsealti
1896.

8. Synkronsvømmingerenkunstsvømmingsomharfåttfotfeste førsti vår tid.Denhar utstpringi en
fancy-svømmingsomengelskmennene drevmedi forrige hundreår.De underholdtmedålage tricks,
fantasifulle ogstilige bevegelserogposisjoneri vannet.De opptrådde solo,i parelleri grupper. Ved
detførste svømmestevnet somble arrangerti Halden1918, var det oppvisningi kunstsvømmingav
engruppe kvinnelige svømmerefraOslo.Fra1930-årene utvikletsynkronsvømmingenseg medOL-
mestereni svømmingog filmstjernenEsterWilliamssomforbilde.Hunskapte interesse for
synkronsvømminggjennomoppvisningerogfilmer.Etterkrigenersynkronsvømmingblitten
konkurranseformsomblirutførttil musikk.NorgesSvømmeforbundharetegetutvalgfordenne
formfor svømmeidrett.Synkronsvømmingble olympiskøvelse i LosAngelesi 1984.
SVØMMESAKEN
Svømmesakensomsamfunnsoppgaveharenhelsemessigside,ogenside somgår på å få folktil å
trivesi sittnærmiljøvedågi dem muligheterforrekreasjonogfritidsaktiviteter.Denerenpolitisk
oppgave,mensomsvømmeforbundetoglandetssvømmeklubber hjelpertil medåarbeide for.Den
helsemessige sidenharmyndighetene lenge tatthåndomvedå bygge bad forden allminnelige
hygienesskyld.Nåerdetlike viktigatmyndighetene skafferbefolkningenbadeplasserhvorunge og
eldre kansøke trivsel ogglede medsol - luft- vann.Vi trengersvømmehallerog friluftsbadforatet
lokalsamfunnskal væregodtåleve i.
Friluftsbadingharværtenyndetfritidsaktiviteti enhvertidhvorfolkharbruktnaturensegne
badesteder.Byggingavfriluftsbadog innendørssvømmeanleggernåblittnødvendigpågrunnav
tettstedenesomgirstore avstandertil naturensbadeplasser.IHaldenervi sterktrammetav
vannforurensningene,noe vi ikke eraleneom. Byggingavanleggforbading,svømmingogtreninger
imidlertid ikke noe nytt.Dethørerhistorientil. Romerne i oldtidenbygdeimponerendebadeanlegg,
termer,medsvømmebassenger,varme bad,massasje ogoljebehandling.Særlig kjente erCaracallas
og Diokletianstermer.De varlagttil parkanlegghvordetogså var ballspillplasseroghallerforannen
trening.
Det var de hygieniske kravsomga de første badeanleggi Norge. NorskBadeforbundblestiftetforå
få kommunene til åbygge badehusmeddusjer,karbadogbadstuerforå fremme denkroppslige
renslighetogalminneligehygiene.Haldenhaddeetbadehuspå Strandalenge førHaldenBadble
bygget.Svømmeklubbenesvirksomheterenstøtte i arbeidetmedfolkshygiene,mensvømminger
mestbetydningsfull somforebyggende helsearbeid.Deterenideell formfortrimogmosjon,og
enhverkanfinne enbelastningsomutviklerstyrke,kondisjonogbevegelighetsompasserforde
behovogmuligheterde har.Vi bærerikke vår egenkroppsvektnårvi svømmer,ogsvømminger
derforgodtegnetforeldre,handikappede, forskadede ogsyke underrehabilitering.
Svømmeklubbene harflere merkerogarrangementerforfolksmosjonsbehovsomkanstimulere alle
til svømmingogbadeliv. NorgesIdrettsforbundharsvømmeprøveri sine idrettsmerkerfor
mosjonisteri alle aldre.Deterofte medlemmeravsvømmeklubber somkontrollereroggodkjenner
svømmeprøvene til idrettsmerkene.
Svømmeopplæringerenannenviktigside vedsvømmesaken.I Hellasvarsvømmeopplæringendel
av oppdragelsen,ogetmenneske somverkenkunne lese,skriveellersvømmeble regnetsomet
ufullstendigutdannetmenneske.I Japanble obligatorisksvømmeopplæringinnførti skolene i 1603.
Lærebøkerble tidligskrevet omsvømmeopplæringhvorsvømmebevegelsene erbeskrevetoghvor
metodikkenomfattertørrsvømmings- ogtilvenningsøvelser.Bøkene viserofte storoppfinnsomhet

9. når detgjelderhjelpemidler.Halden Badhadde i mange år enløypestrengmedsnorog belte som
kunne holde svømmeelevene oppei vannet,menssvømmelærerenledetopplæringenfra
bassengkanten.Daskolene komunder statligansvarpå1800-talletble svømmeopplæringen
skolesak.Nåerbåde svømmeopplæringogopplæringeni livredninglagttil kroppsøvingsfaget.I
Mønsterplanenfor1987 heterdet: «Detbør være etmål at elevene lærerå svømme innenutgangen
av tredje klasse.» Altfra1. klasse avskal de lære overlevingi vannbåde forå hjelpe segselvog
andre.Ferdighetene skal utvidesfraår til år.
Selvomsvømmeopplæringoglivredningsundervisningharvært enoppgave forskoleni langtid,har
densvikteti praksismange steder.Årsakene varmanglendebadeanlegg,ferie i sommertidenog
mangel påkvalifiserte lærere.SvømmeforbundetogNorgesLivredningsselskaphararbeidetparallelt
medskolenforå lære barn og voksne svømmingoglivredning.De hardessutenarbeidetmedå
utdanne svømme- oglivredningslærere.Denne virksomhetenharnåen egenavdelinginnenNorges
SvømmeforbundundernavnetBarnasSvømmeskoler.
Norgeslivredningsselskapble stifteti 1906 medsvømmingoglivredningsomsinsentrale oppgave.
Livredningsselskapetholderkurserforbarnog voksne i elementærsvømmeopplæring,ogde gir
videregående opplæringi livredning.De utdannerogautoriserersvømme-oglivredningslærere,og
belønnerpersonersomredder andre fraå drukne meddiplomerogmedaljer.
NORGES SVØMMEFORBUND
NorgesIdrettsforbundble stifteti 1861, menhetopprinneligCentralforeningenforUdbredelse av
LegemsøvelserogVaabenøvelser. Forbundetharskiftetnavnflere ganger,første gangi 1893 da det
ble kaltSentralforeningenforutbredelse avIdrætt.Dette navnetsieratforbundetvaropptattmedå
utbre allsidigidrett.Idrettog mosjonskullevære midlertil åbygge oppnordmennsfysikkoghelse.
Idrettsforeningenehadde derformange idrettsaktiviteterpåsine programmer.Til demhørte
svømmingen,ogdettoktidføregne svømmeklubberble stiftet.Den første svømmeklubbi Norge ble
BergensSvømme Club.Denble stifteti 1908. NorgesLivredningsselskaphadde entidogsåhatt
konkurransesvømmingpåsittprogram,og fra dentidenhadde BergenogsåenSvømme- og
Livredningsklubb.
BergensSvømme Clubbegynteåarbeide foråfå stiftetetlandsforbundsomkunne legge forholdene
til rette forkonkurransesvømmingen.Foråskape interessefor dette arrangerte de i 1910 en
internasjonal svømmeukei Bergen meddeltakere fraNorge,England,Sverige ogDanmark.Disse land
var allerede kommetlangt medsvømmeidretten.Svømmeinteresserte organisasjoneri Norge ble
samtidiginviterttil enkongressi Bergen.Kongressenførte til atNorgesSvømmeforbundblestifteti
Bergen1910. Forbundetmeldte seginni NorgesRiksforbundforIdrett,somNorgesIdrettsforbund
da het.
Det første norgesmesterskapble arrangerti StavangeråretetteravStavangerSvømme Clubmed
øvelsene:
HERRER:
100, 400 og 1000 m frisvømming
200 m brystsvømming
100 m ryggsvømming
30 m undervannssvømming

10. Dykking
Rette stup
Varierende stup
Kunstsvømming
Waterpolo
DAMER:
100 m frisvømming
50 m ryggsvømming
Kunstsvømming
Rette stup
Svømmeforbundetsvirksomhetgikk mye utpåå få svømming,treningogkonkurranseri gangrundt
om i landetskommuner.De trykte enpropagandabrosjyre,«Sol- Luft- Vand»,somble sendttil
skoler,svømmeklubber,idrettsforeninger,kommunerogaviseroverhele landet.De lagettegninger
og enmodell foretmønsterbad somskulle passe formindre byer.Haldenkangi enblomsttil sine
politikere somgjorde atHaldenble en avde første byerutenomOslosomfikketinnendørsbad.
Badetble åpneti 1932. Norgesførste innendørssvømmehall varBislettBad i Oslosom ble åpneti
1920.
NorgesSvømmeforbundmeldte seginni detinternasjonale svømmeforbund,FINA(Federation
Internationalede Natation Amateur) somvarstifteti London 1908. Dermedlade oppvirksomheten
etterFINA'samatørreglerogreglerforøvelserogkonkurranser.Andrereglerble lagetfornorske
forhold.Blantannet ble detstiltdisse kravtil badedraktene:
a. Draktensfarge skal være sort ellermørkeblå.
b. Draktenskal knappespåminsten skulder.
c. Skulderstroppeneskal være minst3cm brede.
d. Armhullene måikke utringesmerenn8cm fra skulderenstverrlinjehverkenforanellerbak.
e. Halsåpningenmåikke nedringesmerenn8cm fra skulderenstverrlinjehverkenforaneller
bak.
f. Draktensbenskal være minst10 cm langog skal klippesi rettlinje rundtbenet.
g. Hvor draktenikke erforsyntmed skjørtskal derbenyttesminst8cm lange underbenklær.De
skal være triangulære medenminimumsbredde påminst8cm i skrittet;de skal lukkespå
hverhofte ogvære minst6 cm bredpå hverside.
Starterenskulle påse atreglene bleoverholdt.Somordensreglerforstevnenegjaldtblantannet:
«Ledige deltagere skal utenforavklædningsrummeneenten væreheltpåklædtelleriført
skotøi ogreglementertbadekåpe.De måikke utennødvendighetferdesblandtpublikum. På
deltagernestilskuerplass måingenopptredenfinne sted somvirkeranstødeligeller
forstyrrende forpublikum. Vandsøl frabadedraktene måmestmuligundgåes.Røkning og
spyttningi avklædningsrummene erforbudt.»
Svømmeforbundetmeldtesegogså inni detEuropeiske Svømmeforbund,LEN (Ligue Européenne de
Natation) somble stifteti 1925. Deter eneuropeisksammenslutningsomskal arbeide forå utvikle
svømming,stup,vannpoloogsynkronsvømmingi Europa. Arbeideti LEN har ført til
europamesterskapforseniorogjunior,samteuropacupforsvømming,stupogvannpolo.

11. NorgesSvømmeforbundogklubbene søktetidligkontaktmedde andre nordiske land.DetNordiske
Svømmeforbundble stifteti 1948, og det har gittnordiske mesterskapogcuparrangementer samten
rekke stevnearrangementerklubbeneimellom.
I dag har forbundetenomfattendevirksomhetpåklubb-,krets- oglandsnivå.Svømmeidrettene blir
tatt hånd omav utvalgfor stup, -synkron,vannpoloogsvømming.Utvalgene styrer
konkurransevirksomheten,menerogsåopptattmedutdanningavtrenere, utdanningogautorisering
av dommere somkrets- ogforbundsdommere.Forbundetharetegetutdannings- og
autorisasjonsutvalgsomharansvarfor utdanningstilbudene.BarnasSvømmeskolerble i 1975 et eget
utvalgmedetlandsomfattendeorganisasjonsapparetsomarbeidermedsvømme- og
livredningsopplæringen.De driveri samarbeidmedbåde offentlige ogfrivilligeorganisasjonersom
StatensUngdoms- ogIdrettskontor(STUI),NorgesRøde Kors,NorskFolkehjelp,Norges
Livredningsselskap,GrunnskolerådetogHelsedirektoratet.
Målsettingenforsvømmeforbundeter åfremme all aktiviteti forbindelsemedsvømmingnårdet
gjeldertrening,konkurranser,opplæringoganleggsvirksomhet.De overordnede mål eråbedre
forholdeneforkonkurransesvømmingen, fåfolktil åarbeide medsin fysiskeogpsykiskehelse med
svømmingsommosjon,ogå redusere antall drukningsulykker.Målgruppenerhelelandets
befolkning.

12. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 2:
Side 11:
Bildetegnfor svømming. Egyptiske hieroglyfer fra 3000 år f. Kr.
Da våre forfedresloss i Svalerødkilen,var detgodt å være flink til å svømme.Eiriks menn stormer Ormen Lange.
Side 12:
Gresk vasebildeavsvømmer fra ca 500 f. Kr.Kanvære sidesvømming eller enform for crawl.
Side 13:
Moderne brystcrawl -Jarl IngeMelberg. (Foto: Stein Johnsen)
Moderne brystsvømming — NilseHenrik Bjurstrøm.
Side 14:
Moderne ryggcrawl -Marit Bakkene.
Moderne butterfly -JarlIngeMelberg. (Foto: Stein Johnsen)
Side 15:
Liten bronsestatue av gresk gutti stupestilling. Ca 600 f. Kr.
Side 16:
Kunststupog sviktstup er inndelti 5 grupper.
1. Front mot vannet. Rotasjonforover
2. Rygg mot vannet. Rotasjonbakover
3. Front mot vannet. Rotasjonbakover.(Molberger, Isander).
4. Rygg mot vannet. Rotasjonforover (innovervolter, Tyskersprang).
5. Kunststup. Stupfra håndstående.
5. Sviktstup.Stupmedskruer.
Side 18:
Piker som treneri etromersk badeanlegg. Mosaikkveggfra ca. 300e. Kr.
Side 19:
Smart hengesystem for svømmeopplæring i Tyskland fra forrige hundreår?

13. Side 20:
Norges Svømmeforbunds ferdighetsmerker
SVØMMEKNAPPEN
Kravet tilSvømmeknappen er200 meter svømming utentidtaking. Det er ingen aldersgrense. Avlagt prøve5 gangergir retttil5 års knapp.
HAVHESTEN
Havhestenomfatterprøver idistansesvømming,ryggsvømming, svømming m/klær, frisvømming, flyting,undervannssvømming,dykking,
avkledning,stup og livredning.
STORE HAVHESTEN
Store Havhesten utdeles i 3 grader bronse, sølv, gull. Poengbereg-ning omfatter 9 øvelser og det må oppnås poeng iminst8. Kravettil
bronse er12 poeng, sølv16 poeng, gull 21poeng.
UNGDOMMENS SVØMMEMERKE
Kravet tilungdommens svømmemerkeer 25 meter svømming utentidtaking. Det er ingenaldersgrensenedad, oppad er grensen20år.
Kravet til1000m merket er ett tusen meter svømming utentidtaking. Deter ingenaldersgrenseoppadeller nedad.
MILDIPLOMET
For å oppnå mildiplomet må manha svømt 10000 metertilsammen.Du velger selv hvorlangtdu vilsvømme hvergang — men minimum
200 meter.
Norges Idrettsforbunds ferdighetsmerker
Idrettsforbundets trimsymbol
Ungdommens idrettsmerke
Idrettsmerket for voksne over 17 år
Bedriftsidrettsmerket
Side 21:
Diplom for livredningskurs fra Norges Livredningsselskapoppnåddav ArntDahli 1930.
Side 23:
Norges Svømmeforbunds førstebrosjyreom svømming.
Side 24:
Reglementertebadedrakter fra svømmeforbundets førsteår.

14. Side 26:
Erling Kristiansens autorisasjonsbevis som krets-og forbundsdommer.

15. Haldens Svømmeklubb blir stiftet
Svømming,stupogbadelivhadde eventyrlige forholdi Haldenda norsksvømmingvari sin
etableringsfase.Elva,vannene i marka, fjordenmedSauøyatrakktil segungerogvoksne medsoling,
lek, stup,hopping,dykking,svømmingmedallede innfall gladeogfriske individerkunnefinnepå.
Noensvømte allerede fortoglangt,noenvarusikre i vannet,ognoen kunne ikke svømme i dethele
tatt. Flere haldensere tenkte atdetburde være ensvømmeklubbi byen,mendetvarte lenge førdet
ble tatt initiativtil åfåoppretteten svømmeklubb.Detvarenbefalsskoleelevpå festningen,Hilmer
Bjørling,somutløste initiativet.HåkonMelbergmøtte Bjørlingundernorgesmesterskapeti
Frognerbadeti 1968, og komi prat med ham. Melbergbada Bjørlingskrive enberetningom
stiftelsenav HaldenSvømmeklubb.Enkorttidetterfikkhanberetningensom ble sendttil Haldensto
aviser.Den ble tattinn17. august 1968. Sammenmedredegjørelsenfulgtefotografierfradetførste
stevnet, noe somøkte verdienavdethanhadde å fortelle.
HILMER BJØRLINGS ERINDRINGER
Forhistorie
Jegkom i kontaktmedsvømmeidretteni 1914 da jegble medlemav KristianiaIdretsforenings
Svømmeavdeling(nu0,1).Detsomalle svømmere dengangfølte somsinborgerplikt,varå arbeide
for utbredelseavkjennskapettil svømmingog forsøke åfå stiftetnye svømmeklubber.Ijuni måned
hversommervar detvanligat svømmere fraKristiania-klubbene reiste påoppvisningsturertil byene
langsKristianiafjordenogtil oplandsbygdene.Derblevdaholdet svømmeoppvisningpåenmereller
mindre egnetbrygge medstupingfratakpå bryggeskur,plankestablero.l.samtoppvisningi
livredning.Nåroppvisningenevarsluttblevderholdtetorienterendeforedragomsvømming.
NorgesSvømmeforbundsbrosjyre «Sol - Luft- Vand» ble deltut.Denblevdautdelt veddisse
opvisningertil den somregel fåtallige tilskuerskare.Hverog enavdeltagerne i disse turene betalte
selvreiseomkostningene.Matpakke hadde vi medoss.
Da jegi 1918 blevinnkommanderttil befalskurspåFredriksten Festningvardetliksomen
selvfølgelighetattdermåtte seespåmuligheterne til åfådannetensvømmeklubbi Halden.Da
sommeren kom,fantjegveienutpåSauøyahvor jegbadetså ofte anledningen tillotdet.Jegfikkfatt
på enbunke av brosjyren«Sol - Luft-Vand» somjegga til vaktmannenpåbadetforå få ham til å dele
demut til personersomkunne være interessert i å fådannetensvømmeklubbi Halden.
Sådan begyndte det:
En dag jegbadetder ute på Sauøyakom vaktmannenogpresenterte megforStadsdyrlege Birger
Svendsen.Hanhadde lestbrosjyren«Sol - Luft- Vand» og ville gjernestille segi spissenforenkomite
meddetformål å få dannetensvømmeklubb.Detgikknoendager, også ble jeginnkalttil etmøte en
afteni HaldenKlubbselskapslokaler.Møtetblevforøvrigavholdti etrumsom blevbenevnt
«Grisehuset».Hermøtte forutenBirger SvendsenogsåOverlærerNeeb, LærerMonkerud,ognogen
herrerfra HaldenRoklubb.Møtetresultertei atder ble dannetenarbeidskomite,hvisførste
oppgave detvar å få arrangerte etoffentlig møte hvorspørsmåletomdannelse avensvømmeklubb
kunne bli belystogdiskutert.Jegfikki oppdragå skaffe enforedragsholder, ogvarså heldigåfå ned
Oluf M. Schybergsomforutenå være medlemavNorgesSvømmeforbund,ogsånærmestmå
betegnesforåvære Kristianiasvømmernes «svømmepappa».

16. Vi fikkleietlokale ogmøtetble behørigavertert.Detvarganske mange somhadde møttda møtet
begyndte,ogSchybergsforedrag blevpåhørtmedstorinteresse.Blandttilhørerne huskerjegspesielt
eneldre distingvertherre i plettfrihvitlerretsdrakt.Hannavnvarvisstnokdr.Ording.Resultatetav
møtetvar at HaldensSvømmeklubble stiftet,ogjegtrorat samtlige tilstedeværende meldtesegsom
medlemmer.Arbeidskomiteenetablerte segsomdetførste styre.Detjeghuskerom
sammensetningenerfølgende:
Formann:Stadsdyrlege BirgerSvendsen.De øvrige styremedlemmervar:OverlærerNeeb,Lærer
Monkerud,enjeg ikke huskernavnetpå(vedkommende varavdelingssjef Kinge) samtmegselv.
Sommeren1918
Arbeidetblevdrevetpådenmåte at jeg møtte på badetpå Sauøyatil avtalte tiderogunderviste i
brystsvømming,ryggsvømmingogTrudgeon.Vedhjelpavnogenplankerogspikerfikkvi arrangertet
stupebrettsålittundervisningi stuping blevderogsågitt.Jeghuskeri denne forbindelse spesielten
gutt vednavnAhlsen.Hankunde efterenkortforklaringutføre enrekke kunststup.Jegsåpåham
som detfødte stupergeni,menhanVildebli bryter.
Kapteinenfordetkompani jegtilhørte varnærmestidrettsfiendtIig.Vi hadde entjenestetimeom
aftenen,ogskulde jegkomme på badet,måtte jeghapermisjonfradenne timen.Dette blevderlitt
vanskelighetermed,mensåtraff jegGeneralenendagi parken. Han hadde hørtom dette med
svømmeklubbenogvarlevende interessert.Jegbenyttetdaanledningentil ånevne dettemed
permisjonen.Dagenefterfikkjegbeskjed gjennomIøitnanten atjegbare kunne si i fra og gå når det
gjaldtsvømming.
HaldensSvømmeklubsførstesvømmestevne
Dette var joen begivenhetfoross.Hele styretvari sving.Vi fikk tillatelse til åholde stevnetpåen
brygge.Prammeretc.fikkvi låne avSaugbrugsforeningen.Vedhjelpavnoenbukkerogsliskerfikk vi
etablertetstupetårn.Endel svømmere fraKristianiaIdrettsforeninglovetåkomme nedogholde
oppvisningunderforutsetningav at vi betalte jernbanebillettene.Vi slotil.
Denstore dag opprandtmedstrålende vær,ogalt låvel til rette forsuksess,ogdetblevdetogså.
Omkledningsrumfordeltagernehadde vi i kjøttkontrollen.HerregjertejoformannenStadsdyrlege
Svendsen.Haldensborgere gikk mannav huse ogmøtte frempå bryggamedGeneraleni full uniform
i spissen.Deterjoikke så godt å huske detaljereftersåmange år, mendervar oppvisningi de
forskjelligesvømmemåterogstup.Dervar konkurranserforgutter og piker,i dethele tattet variert
program.
Jegfungerte somtidtager,dommer, heroldo.s.v.,ogmåtte løpe langsbryggekanten.Nårjegpasserte
Generalen,måtte jeggjøre holdtogfrontoghonnør.Jegfikkda ordre om at jegvar fritattfor alle
militære pliktersålenge svømmestevnet varte,selvomjegvari uniform.Denøkonomiske sideved
stevnetvarogså ensuksess,detblevoverskudd.
Høsten1918 blevbefalskursetflyttet til Fredrikstad,ogfrada av opphørte i grundenmindirekte
kontaktmedklubben.Ide nærmeste årsomfulgte, dalærerMonkerud varformann,var jegder
nede fratid til annenvedstevnerogtilstelninger.Nårjegserhvaddet frøetjegvar med på og sådde i
1918 utvikletsegtil,såmåjegha lov til å si at jegikke har levetforgjeves.

17. Oslo 14. august 1968
H. Bjørling
STIFTERNE OG DEN FØRSTE VIRKSOMHET
Det ble gjortrede forplanene omå starte svømmeklubbeni enartikkel i avisen «Amta»medappell
om oppslutning.Avisenskrev:
FREDRIKSHALDSSVØMMEKLUBB
agtesstiftetpået møte i teatret i morgenaften.Deter enudmerkettanke,ogdenbørfinne
denvarmeste støtte hosbyenspublikum.Ikke mindstbør foreldrestøtte denneklubog la
sine barnbli medlemmeravden.Klubbensprogramblir joåopta arbeidetforatflestmulig
kan lære svømmingog livredning.Oghvaddetvil betyi arbeidetforat senke antalletavde
uhyggeligedrukningstilfelleråromannet,bør være innlysendeforenhver.Derfor: Støtt
foreningenentenvedat tegne demsommedlem,ellerYde denbidragpåannenmåte.
Klubbensnavnble HaldensSvømmeklubogstiftelsesdagenvar8. august1918. Detførste året meldte
66 medlemmerseginni klubben.Avdisse vardet4 damer.I løpet avdetneste åretble det21
kvinnelige medlemmer.Dameneble en godstøttegruppeforvirksomheten,mendetskulle gånesten
10 år førde ble aktivtmedi konkurranser.IngridDehlinble i 1921 medlemavstyretogble gjenvalgt
flere årpå rad.
Det første styrethadde dyrlege BirgerSvendsensomformann,og lærerKarl Olaf Monkerudsom
viseformann.StyremedlemmervarHilmerBjørling,J.Kinge ogoverlærerNeeb,candjur.Steensen
var varamann.BirgerSvendsenvar byveterinæri Haldenoghadde formannsplasseni 2år. Han flyttet
senere fraHalden,menfortsatte åarbeide forsvømmesaken.11949 forærte han envandrepokal til
klubbensomskulletildelesdengutt ellerpike som«vedgodoppførsel,interesseogoppnådde
resultatergjørsegfortjenttil den».
ByveterinærSvendsenspokalble første gangtildeltSonjaHøgberg somhadde trentmediverog
interesse oghadde oppnåddgode resultatersombrystsvømmer.Pokalenblirnådeltuthvertår på
årsmøtet.
HilmerBjørlingkompåbesøktil klubbeni 1981. Han var da 83 år gammel og forærte ogsåen
vandrepokal til klubbensomskulle tildelesdenav klubbenssvømmere somgjorde det besti UM,
ungdommensnorgesmesterskap,i område- ellerlandsfinalen.Denførste somfikkBjørlingspokal var
Monica Slyngenborgfor2.plassi 100 m bryst i landsfinalen.HunmottokpokalenavHilmerBjørling
personlig.
På årsmøtet1920 ble Karl Olaf Monkerudvalgttil formann,og han ble gjenvalgthvertårfremovertil
1933. Monkerudvar lærerog en ildsjeli arbeidetmedbarnog ungdom.Hanhadde utdanning som
underoffiseroglærer,ogble ansatti Halden1899. Han ledetde første speidergruppene somble
stifteti Haldenogarbeidetogså forå fådannetet guttemusikkorpsi byen.Hanfikki standetkorps
av guttersom drevmarsjøvelsermedtrommeledsagelse i skolegårdenpåGutteskolen.
Det sominteressertehammestvar gymnastikkogskoleidrett,og hanble Haldensførste
«svømmepappa».115 år var haninspektørvedferiekolonienpåMakø. Derfikkhan erfare

18. betydningenavå kunne svømme.Hansaselv:«Svømmingenernokdessverre enlegemøvelse som
alt formange har forsømt.Denne herlige idrettgirførstogfremstanledningtil denkraftigste mosjon
og denmestutvikledeformforbevegelse.Denvirkerpåholdningenoglederdervedveksteni den
riktige retningen.Armene bevegessådanatskuldrene førestilbakeogbrystet tvinges fremsamtidig
som alle legemetsmusklerutviklesi enfabelaktiggrad.»
Hans propagandafor svømmeidrettenrevde unge med,oghan appellerte til demmedslagordsom:
«Et frisktbadgir fart i blodet, styrkerhelsen,økerlivsgledenoghumøret.Skal duhadenfulle glede
av et bad,må du kunne svømme.Derfor:Læråsvømme i år!»
Det blirfortaltmange historierom Monkerudsomlærer.Hanhadde etåpentog rettfremforholdtil
elevene,ogkunne synge utbåde omdetene og detandre.
I enhistorietimeunderviste MonkerudengangomKarl 12. og svenskenesangreppåFredriksten.
Han merketsegat enav guttene ikke fulgte medogvillevekke hammed etspørsmål,ogspurte:
«Nårdøde Karl 12. da,Per?» Pervåknetoppog svarte:«Hæ,er han dau,a? Jæ viste ente athanvar
sjukengang, jæ.» Monkerudristetlittoppgittpåhode,tokoppportemoneensin,fantfremen2-
øringog sa: «Du Per.Kanikke dugå på apoteketogkjøpe for2 øre vett.» Pertok2-øringenoggikk,
menfør hankom til døra snudde hansegmot Monkerudog spurte:«Dø,lærer,skajasi deter te
dæ?»
Når HaldensSvømmeklublike frastartenavhar seilti medvind, skyldesdeti storgrad Monkeruds
stabile ledelsegjennomde første 15år. Han ble utnevnttil æresmedlemi HaldensSvømmeklubi
1922 medgullmedalje ogdiplom.11935 fikkhandiplomfraNorgesSvømmeforbundforsitt
interesserte arbeidfornorsksvømming.
Denførste svømmekonkurransenfantstedpå «Kølebrygga» -Kulebryggensøndag25.august1918. I
Amtasto detat man«paa to ledige prammerhadde arrangert avklædningsværelser,springbrettog
alt somhørertil.» På etav fotografieneskjelnervi enhuspramogspringbrettet.Påstortsettsamme
måte kom Haldens Svømmeklubtil årigge til svømmebanermedstupebrettvedKulebryggeni mange
år. På programmetvar oppført100 m frisvømmingog50 m ryggsvømmingformenn,50 m fri og 25
m rygg for gutterunder16 år. Ingenguttermeldte segtil ryggsvømmingen,noe somtyderpåat det
var ensvømmemåte somikke varsærligkjent.
Det var gratisdeltaking,menvoksnetilskuere måtte betale 50øre og barn 25 øre i entre.Resultatene
ble:
Herrer,100 m fri
1. Bjarne Monkerud 2,19,4
2. Olaf Billington 2,20,8
3. Harald Andersen 2,26,8
4. Ragnar Jacobsen 2,36,0
Herrer,50 m rygg
1. SigurdAndersen 1,13,7
2. Bjarne Monkerud 1,27,2
Gutter under16 år, 50 m fri

19. 1. Josef Berg 1,06,8
2. RagnVaIdGundersen 1,13,9
3. Ragnar Fronth 1,15,2
4. ReidarKristiansen 1,16,9
Herrer, stup
1. Harald Andersen 35,2 p
2. Bjarne Monkerud 25 p
3. E. Askheim 24,5 p
Stevnetsøvelsereretstudiumverd.Detvirkernoe påfallende at brystsvømmingikkeermed,men
denhadde ennåikke fåttgjennomslagsomselvstendigdisiplin.Frisvømmingvaretsamlingsnavn på
de svømmeartersomvar vanlige pådentiden.Vi måtenke oss trudgeon,crawl,indianersvømming
ellervanligsidesvømmingog brystsvømming.Ryggsvømmingvarmedoverkast,ogstupene var
svalestup,rette stup.
Fra KristianiaIdrettsforeningholdtHansNordbergoppvisningi trudgeonogcrawl noe somsærlig
guttene ble villeetter.ReidarRønningognorgesmesterenJohnny Larsenviste varierende stup. En
journalistskrev:forbausende ferdighetogvakre stil som manfikkanledningtil åbeundre,vilsikkert
Yde sitt viktige bidragtil åøke interessenforogforstaaelsenfordennystiftede klub.» To kvinnelige
svømmere fraOslo,ThoraJensenogAstridReinert holdtoppvisningbåde i kunstsvømmingogstup.
Nå hadde klubben fåttmange impulserogidéerforsinvidere virksomhet.
HaldensSvømmeklubhadde fåttsittgjennombrudd.Deterenkjentsakat HSK hadde etstort
publikumsålenge stevneneble holdtpåKulebryggen.Etterfotografieneådømme trakkallerede
urpremiereni 1918 gammel ogung i flokkogfølge.Tetti tettsto folkpåbryggene,ja,til ogmed
oppe på plankestablene.Anslagsvis skal dethaværtovertusentilskuere.Trengselenvarslikatdet
måtte advaresmot å skyve demsomsto forrestpåsjøen.
Klubbensatte i gangregelmessige treningskvelderpåHerrebadet påSauøya,mendetvar mange
skjæri sjøenforå få virksomheteni gang.Etutdrag av saklistenforårsmøteti 1919 viserhva styret
måtte ordne med:
3. Lover
Styretble bemyndigettil åutarbeide loveri overensstemmelsemeddennye
idrettsorganisasjon(NorgesLandsforbund forIdrett).
4. Konkurranse motMoss
Godkjennelse avstatutterforpokalkampmotMoss.
5. Bruk av Herrebadet.
Søknadtil formannsskapetomgratisbrukavHerrebadet fortrening.
6. Byggingav stupetårn
Søknadtil styretfor Herrebadetomå fåstupehøyderpå6 og 8 meter.
7. Instruktør,trener
Tilskrive NorgesSvømmeforbundomåfå besøkavinstruktør,trener.
8. Klubbmerke
Styretbemyndigestil åutarbeide etmerke forklubben.

20. Moss ble denførste klubbende søkte kontaktmed.Dervarde kommetgodti gangmed
svømmingen,ogdetvarstor spenningom hvordanHaldensnye svømmeklubb ville greieseg.
Pokalkampen skulleførstutkjempespåetstevne i Moss,og så medengjenvisitti Haldenpå
Kulebryggen.
Moss hadde bedre frisvømmere ennHalden.IMossstilte ingen haldenseroppi frisvømmingav
seniorene,menHaldensHarald Andersenseireti 100 m ryggsvømming (1,55,9).1 100 m fri junior
hadde vi flere med. VihelmLarsenble nr.2 (1 Olaf Billingtonnr.4 (1,48,8), Bjarne Monkerudnr. 7
(2,01,0). På 100 m ryggjuniorble vår bestemannKasperKorsæthnr.6 (2,17,8). På 200 m brystjunior
fikkOlaf Billingstonen2.plass(4,04.9). Moss sloossi lag på 4 x 50 m (3, 16,4 og 3, 19,9), og i
vannpolo3—2.I rette stup ble Trygve Iversennr.2 i seniorklassen, ogi juniorstupingenble det 1.og
2. plassvedSigurdAndersenogBjarne Monkerud. Kunstsvømmingvarkommeti gang blantdamene
fra Moss, og 8 damer fra Moss holdtoppvisningi kunstsvømmingmedforskjellige flytøvelser.
Vedetnytt stevne i Mosssamme år, satte haldenserne mossingenegrundigpåplassi vannpoloog
vant overlegentmed5- 1. Laget bestoav: SigurdAndersen,WilhelmAndersen,GunnarAndersen,
Bjarne Monkerud,HelmerHalvorsen,Trygve IversenogTrygve Sandby.Mossvar detsterkeste lageti
pokalkampendetførste året, ogvantmed43 poengmotHaldens 36 poeng.Amtaskrevomklubbens
første sesong:«Mossingene gikk altsåavmedpokalen,men haldensernebehøverikkevære
nedtrykte.Efterklubbenskorte levetidogdittokorte treningharhaldenserne altoppnådd
udmerkede resultater.De vil utvilsomtgjøre seg gjeldendei fremtidige stevner.Iryggsvømming,stup
og vannpolokanmannærmestsi at de var sine motstandere overlegne.OgsåetdameholdfraMoss
gjorde sine sakerbra.» (Haldenhadde ikke damesvømmere med.)Med dette varklubbenshverdag
kommeti gang.

21. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 3:
Side 31:
Styret på åpningsstevnetpå Kulebrygga 1918. Fra venstrelektor, senererektor,Neeb i stråhatt,dyrlegeSvendsen i myk hatt, cand. jur.
Steensen også i myk hatt, lærerMonkerudi stråhatt, Bjørling i uniform, J. Kingebarhodet.I badetøyer stuperneog svømmernefra Oslo.
Side 32:
Yngvar Karlsen,formann1982—1985,overrekker byveterinær Svendsens pokal tilvinneren1984, Linda Nygaard.
Side 33:
Hilmer Bjørling overrekkersin vandrepokaltilHaldens Svømmeklubi 1981. Atle Melberg tarimot pokalen på klubbens vegne.
Side 34:
Karl Olaf Monkerud. Formannfra 1919 til 1933.
Side 35:
Haldengutter somdrev med marsjøvelser i skolegården på Gutteskolenledet avMonkerud. Monkerud til høyrepå bildet,vaktmester Stake
til venstre.
Side 37:
Et tallriktpublikumvar møttfrem på Haldens førstesvømmestevnepå Kulebryggen.
Oslosvømmernesom haddeoppvisning på Kulebryggeni 1918. Fra venstre: ReidarRønning, Johnny Larsen, Astrid Reinert Og Thora Jensen.
Hilmer Bjørling i uniform. Bildetviser stupebrettetsomvar satt oppfor anledningen.
Side 39:
Klubbmerkettilsvømmeklubben.

22. Svømmere og stevner før krigen
Det erikke muligåomtale alle stevner,reiserogopplevelsersom klubbenssvømmere harværtmed
på i alle disse årene.Noenglimt kanvi tamedsom gjøross kjentmedsvømmere somhar
representertbyenvåri lokale,nasjonaleoginternasjonale konkurranser.Vi haralthørtom
pionérene ogde første stevner.Kontaktenmed Mossfortsatte,menetterhvertkom de andre byene i
Østfoldmed. Detble dahyppige møtermedMoss,Sarpsborg,Kongstenognoe senere Askim.
Sarpsborgfikketfintog populært svømmestadion,Høisand Bad,i Skjebergkilen,ogi Fredrikstad
hadde svømmeavdelingeni KongstenIdrettsforeningetbrukbartanleggi Kongstendammenei
Gamlebyen.Oslokomogsåtidligmedi konkurransekontaktene medpokalkampermotSpeed,Oslo
Idrettslagssvømmeavdeling, OsloKappsvømmingsklubb,ogetterhvertogsåklubberellers i landet.
Denutvidede kontaktenble særligstornårøstlandsmesterskapetkomi gangpå 1930-tallet.
Kontaktengikkogsåovergrensene både til Sverige,DanmarkogFinland.
1920—ÅRENE
Det ble tidligdeltakingi mesterskapsomkretsmesterskapKM,og etterhvertnorgesmesterskapNM,
østlandsmesterskapØM,europamesterskapEMog olympiske lekerOL.Denførste svømmerfra
Haldenpå etnorsklandslagi svømmingvarOle FredrikLund.Han representerte Norge motSverigei
1927, mendetvar Sam Melberg somkomlengsti de internasjonale konkurransene.
Rekrutteringentil svømmeklubben begyntevedde lokale stevner, klubbstevneneogskolestevnene.
Servi på klubbmesterskapeti 1921 finnervi navnsomfølgerklubbeni mange år fremover.
100 m fri,herrer
1. VilhelmAndersen 1,42,2
2. Einar Dreier 1,43,4
3. Karl Pedersen 1,46,0
4. ØisteinBuckholm 1,54,8
100 m rygg,herrer
1. SigurdAndersen 1,47,2
2. Harald Andersen 1,53,0
3. VilhelmAndersen 1,53,2
4. Gunnar Andersen 2,07,4
5. Karl Pedersen 2,12,4
Gutter over13 år
50 m frisvømming
1. ReierReiersen 47,9
2. Leif Moe 52,6
3. ReidarSemb 60,0
4. ReidarHansen 1,00,0

23. 5. Gunnar Nilsen 1,12,6
Gutter under13 år
50 m frisvømming
1. ErlingHalvorsen 1,01,0
2. Karl Larsen 1,08,5
3. TorsteinValund 1,07,4
4. Karl Strøm 1,32,4
5. Bjarne Halling 1,40,0
1 1920 ble detdetførste kretsmesterskaparrangerti MossvedAktiemøllenesbrygge.Detvar
imidlertidbare HaldenogMosssom var med.Situasjonenvarda slikat bare enmann deltokpå100
m fri for seniorer.Hanvar fra Moss,A. Norman,og fikk1,48, 1. På 100 m rygg seniorvardet også
bare en med.Detvar haldenseren HaraldAndersensomfikk1,55,9.Han ble vår første kretsmester,
beklageligvisutenkonkurranse.
Konkurranse ble detderimoti juniorklassen.Avvåre svømmere fikkVilhelmAndersen2.plass på 100
m fri (1 Olaf Billingtonble nr.4(1,48,8) og Bjarne Monkerudnr.7 (2,01,0). På 100 m rygg fikkKasper
Korsæthen6. plass (2,17,8). På 200 m brystgikk Olaf Billingtoninnpå2.plass (4,04,9). I
lagsvømming,4x 50 m, vant Moss (3, 16,4) over Halden(3,19,9). Haldenslagvar: Harald Andersen,
Bjarne Monkerud,WilhelmAndersen,Olaf Billington.
I rette stupfor seniorvantA.Normanfra Moss medTrygve IversenfraHaldensomnr.2. I
juniorklassenble kretsmesterenhaldenserenSigurdAndersenmedBjarne Monkerudpå2. plassen.I
vannpolomåtte vi se ossslått av Moss med 3 - 2. Lagetvårt var: Harald Andersen,KasperKorseth,
Bjarne Monkerud,SigurdAndersen, Olaf Billington,VilhelmAndersen,Trygve Iversen.
Det var kanskje enbeskjedenstartklubbenfikki kretsmesterskapene,mendetvarte ikke lenge før
haldensvømmernebegynte åsette rekorderogsope innmedaljeri nettoppdisse mesterskapene.
Det har naturligvisgåttoppogned,meni ØstfoldharHaldensSvømmeklubi mange periodervært
denledende svømmeklubb.
I første del av1920-årene dukketHaldensførste svømmestjerneopp,Ole FredrikLund.Han
dominerte svømmingeni Østfold mange årfremover,oghevdetseg ogsåi norgesmesterskapogi
landskamper.Handeltoki både bryst-,rygg- ogfrisvømmingmed gode resultateroveralt.11925 tok
han godtfor segav premiene i kretsmesterskapeti seniorklassen.Hanble mesterpå100 m fri,200 m
bryst,400 m fri.Tidenpå400 m fri var kretsrekord(6,47,4).Så tok han 2. plasspå 100 m rygg og 50
m fri.Nå var også andre haldensvømmerekommeti siget.Ernst Olsenble kretsmesterpå200 m
bryst,200 m fri og 100 m rygg i junior,Leif Moe på 100 m fri junior.Haldenvantogså4 x 50 m
lagsvømming.Inntil detteårble det utdeltenpokal ellerengjenstand sompremie i
kretsmesterskapene.Fra1926 komordningenmedmedaljeri gull,sølvogbronse.
1 1925 deltokOle FredrikLundogErnstOlseni norgesmesterskapetsomvarlagt til Moss.Ole Fredrik
fikkher2. plasspå 200 m brystmed tiden3,07,8. Detvar i brystsvømmingOle Fredrikfikk sinebeste
tider,selvomhangår igjeni de fleste øvelseri tabellene somfinnesi kapittel 9.Hans beste notering
på 200 m brystble 3,06,8. Han flyttetnå til Oslo,menrepresenterte fortsattHaldeni svømmestevner
og hevdetseggodtpå detnasjonale plan.Hanble tattut til flere landskamper.Inorgesmesterskapet

24. i Moss gjorde ogsåErnst engod innsats,ogdette var engod debutforklubbens deltakelsei
norgesmesterskapene.
I 1926 setterHaldensSvømmeklubb i gangentradisjonmedhavnesvømming.DetvarHaldenssvar
på kanalsvømmingsomflere klubberhadde begyntåarrangere.StrekningengikkfraKulebrygga og
langsLangbrygga utovertil Mølen.Dervendte de rundten bøye,også gikkturentilbake igjen.
Strekningenvar1500 m. Premielistenbleslik:
1. Ole FredrikLund 27,48,6
2. Leif Moe 29,32,2
3. Ernst Olsen 30,03,1
4. Einar Dreyer 30,42,0
Året1927 var spennende forklubben,fordakomdamene medi svømmestevnene.Detskjedde ved
kretsmesterskapetsomklubben arrangertepåKulebrygga.Damenefikkenspesiellomtale i «Amta»
som skrev:«Damerne ja,de fortjeneretordfor segi anledningen.Deternemligførste gangder
deltardamerfra Fredrikshald vedetsaadantstevne.Ogsaahar vi til og medhele 13 stykker.
Damerne i HaldensSvømmeklubkommersent,mende kommergodt.»
Fra premielistene finnervi haldendamerpå2, 3, 4, plasspå 50 m fri.Detvar BeritJohansen(51,6),
Emmy Andersen(51,8),BorghildOlsenEkhaug(52,8).På 50 m brystfor pikererpå de samme
plassene:Annie Andersen(56,4),KirstenJohansen(1,02,2), Dagny Lund( 1,02,9). På 4 x 50 m lag
seirethaldendamene medtiden 3,28,1. Lagetbestodav: Berit Johansen, RagnhildBuckholm,
Borghild OlsenEkhaugogEmmyAndersen.
Det at jentene komsåsentmedskyldtesikkeatdetikke vardameri klubben.Klubbenhaddeenegen
damegruppe,ogi tidenfrem til krigenvarforutenIngridDehlin,ogsåRandi ThuesenogGunvor
Johansenmedi styreti flere perioder.Detsomhindretdemi deltai svømmestevnerde første årene,
var et strengtskille mellom DamebadetogHerrebadet.TreningenforegikkpåHerrebadet,og der
kunne ikke jentene være.Førsti 1927 fikkklubbentrumfet igjennomatdamene kunne komme på
treningskveldene påHerrebadet.VilhelmAndersenogKasper Korsethfortelleratdetikke skjedde
utenprotester.Detble sett påsom usømmeligatgutterog jenterbadetsammen.Prestenblebedt
om å inspisere forholdenepå fellestreningen,menhanhadde funnetalti sinskjønneste orden.
Han hadde nyttetanledningentil å avlegge utholdenhetsprøvenpå1000 m til idrettsmerket.
Ragnar Johansenfortelleratnårjentene nåså fortkunne hevde segi konkurransene,skyldtesdet at
de som jentungerhadde badet sammenmedguttene i elvanedenforPorsnesbrua.Ungene på
Stranda og Damhaugenpleide åbade i elva,ogde stupte fraPorsnesbruanedi kanalenhvordet var
dyptvann.Ystrømguttene Ragnvald,HåkonogHans var med i denungegjengen,ogde vargode
forbilderforalle svømmeteknikkene.Jentene lærtesegå svømme i Tistaog fikksinførste trening
der,inntil svømmeklubbenfikki stand fellestreningenpåHerrebadet.
Svømmerne fraOslodominertesvømmingeni landetdentiden. DetkomtydeligfremnårHalden
arrangerte norgesmesterskapeti 1929. Stevnetble holdtpåKulebrygga, ogdetble sattnorskrekord
på 1000 m fri av Sverre Kristoffersen fraO.K.K.medtiden15,23,8.
Våre kom innetteroslosvømmerne,mendetvarverdifulltforhaldensvømmerne åfåprøve segi et
norgesmesterskap.Dadetvari vår egenby,kunne så mange flere være med.Iøvelsersomikke var
mesterskapsøvelser,vardetmange somgjorde detgodt.For å bli kjentmedsvømmere fraklubben

25. dentidentar vi med at Ragnhild Buckholmfikk4.plasspå 100 m bryst (1 ,59,0). Hun deltokogsåpå
50 m fri ogfikknoken 4. plass(50,5). På 100 m fri for damerseniorble EmmyAndersennr.5(1 ,49,
1). Leif Moe startet i 50 m fri seniorogfikk2. plass(36,2). I lagsvømmingpå4 x 50 m ble Halden nr.2
både i dame- ogherreklassen.Damene ble slåttavKristianiaKvinnelige Svømmeklubbogherrelaget
av OsloKappsvømmingsklubb.SamMelbergsomvarjunior,tokseiereni rette stupi sin klasse.
1930—ÅRENE
Hadde 20-årene vært fine forklubben,blede ikke dårligere i 30- årene.Detdukketnye talenteropp.
Vedkretsmesterskapet i Kongsteni 1930 får vi eldre ognye navnom hverandre.Frapremielistene
finnervi Leif Moe sommesterpå 50 m fri (33,9) ogHåkon Ystrøm på 2. plass(34,9). På 100 m fri
juniormøtervi ReinholdtRydén medseier(1,27,2).Han vant også 50 m fri (39,2) foranMorten
Fernstrøm(42,9).Ragnar Dorang Hansenfikk3. plasspå 100 m rygg ErlingKarlsenvant200 m bryst
(3,33,2) hvor RagnvaldYstrømble nr. 4 (3,47,4). Blant guttene finnervi HansYstrøm medseierpå50
m fri (42,8) ogØisteinBuckholmble mesterpå400 m fri (7,36, 3).
Damene møtte nåmotstandfra andre klubberi Østfold,mende varmedfor fullt,oghevdetseg
godt. På 200 m brystfikk RagnhildBuckholm4.plass(4, 18,5), og i 100 m bryst juniorble BeritNelle
nr. 5 (2,05).Beritvant 50 m fri (50,8) og søsterenKirsten50m fri i pikeklassen(50,6).Annie Andersen
fulgte etterhenne (51,7).RagnhildBuckholmfikkseierpå100 m rygg senior(2,06,6).Tidene må vi se
i lysav at disse svømmere kun hadde sommertidensomsesong.
Sommersesongenkunneriktignokvære langfordi de startetså fortvannetble passeliglunkenti mai,
og de holdtofte på til ut i september.De varhellerikke såreddforværet.Regnvaringengrunntil å
la være å bade formange av dem.
I 1932 kom HaldenBad,og meddet ble detmuligmedhelårstrening.Detførte til vesenligbedre
resultater.Someneste byi Østfoldmedsvømmehall bleklubbenrasktdenledendei fylket.
Haldensvømmerne komogsåtil åfremheve segsomledendeutenfor Oslo.Detble bekreftetved
RoaldAmundsenstafettensomble satti gang i 1933. Denne stafettenvartil minne omRoald
Amundsen,oggikkfraRoaldAmmundsenshjempåSvartskogover8 etapperfremtil Ingierstrand
Bad. Strekningenvarpå 3900 m.
Da oslosvømmernehadde bedre treningsforholdennde andre klubberi landet,ble detsattoppen
pokal forbeste utenbyslag.Po-kalenvargittav filmselskapetMetroGoldwynMayerogble kalt
Tarzanpokalenetterverdensmestereni svømming,JohnnyWeissmüller.Weissmüllerspilte
Tarzanfilmerhvorsvømmingenvardetstore trekkplaster.Detlagetsomvantpokalen5ganger,
skulle fådentil odel ogeie.Denutfordringentokhaldensvømmerne i mot.
Første seierkomi 1934. Det ble en3. plassi 1935, menderetterårlige seireri 1936, 1937, 1938 og
1939. Dermedgikkpokalentil Halden.
Det komi gang pokalkampermotandre klubberi Østfold,motlag fraOslosom Speed, OIogKKK,
svenske lagi Uddevalla,Strømstrad,Säffle,Arvika,Hunnebostrand. Detvarogsådeltakingi Danmark
og Finnland.Noengangerble detseier,andre gangertap. Pokalkampeneble gjerne avsluttetmed
festpå etellerannetlokale, ogdervardetdans og moro. Mange gode vennskapskontakterble
opprettet.

26. Tidengår videre.Eldre svømmere fallerfra,mennye kommerog hevernivået.Vedenpokalkamp
mellomøstfoldbyenei 1935 treffervi ElinLindmedseierpå100 m fri (1 , 32,5) og 50 m fri (39,9).
Hun ble vår kvinneligestorsvømmerlikefremtil krigen.LinneaHansen ogBettyNygårder medpå
100 m fri. På 50 m fri treffervi Doris Larsenog Eva Falck.LinneaHansenble enledende ryggsvømmer
og vant 100 m i pokalkampenmed1,52.KirstenNellefikken3. plass(1 , 53,6). 1 50 m brystfor piker
treffervi EdithMartinsensom nr. 2 (49,0) hvorEva Falck,Hjørdis Jonsten,EvelynAndersenble
henholdsvis4,5, 6. På dette stevnet vardetstupfor kvinnersom LinneaHansenvantmedKirsten
Selle på2. plass.
Det var særligkongstenjentene sombødvåre jenterkonkurranse.På4x 50 m lagsvømminghadde de
et uavgjortmøte.ForHaldendeltok:LinneaHansen,DorisLarsen,KirstenNelle,ElinLind. De hadde
også et2. lagmed:Eva Falck,Betty Nygård,Evely Andersen,EdithMartinsen,somble nr.3.
På herresidenerHåkonYstrømog Leif Moe i tetenpå100 m fri (1,16, l,og l,18,4) og Harry Holm
Olsenpresenterersegmeden4. plass(1, 19,1). På 100 m rygg vant AsbjørnNygårdmed1,32,
AndreasBukholmble nr.5 (1,48). I brystmøtervi Gunne Anderseni gutteklassenmedseierpå100 m
(1,37,2). Vi fikkenkretsrekordav HåkonYstrøm på 50 m fri (30,8).
I gutteklassentreffervi PerSkaugmedseierpå50 m (34,8) og StenKruse på neste plass(35,5),og så
Ebbe Samuelsen(42,3).Herrene hadde ogsåtolagmedpå 4 x 50 m stafetthvorførste lag seiret
(2,23,4). Laget var: ErlingKristiansen,HarryHolmOlsen,Leif Moe,HåkonY strøm.Andrelagetkompå
2. plass:Ivar Buckholm, StenKruse, PerSkaug,MortenFernstrøm.
Østlandsmesterskapble oppretteti 1937. Dette mesterskapetvarforsvømmeklubbene i Østfold,
Vestfold,Buskerud,Grenland(Telemark) ogOppland.Mesterskapetble populærtoggajevne og
spennende oppgjørmellomklubberutenomOslo.De gaogsåtrivelige reiserogopplevelserfor
svømmerne.Detførste østlandsmesterskapetble arrangerti Tønsbergover2dager.
Frisvømmerne påherresidenmøtte enhardmotstandi Henry RingenfraGjøvik.Han forsynte seg
medførsteplassene ogforskjøv våre til de nesteplassene pålista.Detble enspesiell utfordringfor
frisvømmernevåre åslåRingenpå Gjøvik,mendetvarikke lett. MøtetmedRingenstarteti Tønsberg
hvor Harry HolmOlsensatte kretsrekordpå1000 m (17,29,8), men ble nr.2 etterRingen.Håkon
Ystrøm ble nr.2 på 100 m fri (1,14, 1), slått av Ringen.Harryfikk noken2 plasspå 200 m fri (2,52, 1),
slåttav Ringen.Herkom PerSkaugpå 3. plass(2,52,3).
Det ble damene somsørgetforgull-plasser.ElinLindkompåtopp i 50 m fri (37,5) og 200 m fri (3,
10,3). Det siste varkretsrekord.LinneaHansengikktil toppspå100 m rygg (1,41,6). I lagsvømming
for damer,4 x 50 m satte haldenlagetkretsrekord (2,52,4),menble slåttavTønsberg.SamMelberg
ble mesteri kunststupogsviktstup.Svømmere fraSandefjord,Horten,Tønsberg,Hamar,Gjøvik,
Sarpsborg,Kongstentrengte seginnblant våre,menHaldenhadde denstørste bredden,ogble
stevnetsbeste klubb.De fikk33poengforanTønsbergsom fikk26, og så fulgte de andre.
Det ble arrangertflere pokalkampermotosloklubbeneSpeedog OIhvorvi både vantog tapte.Vedå
se på resultatene i enpokalkampmotSpeedi 1939 somendte medseier,treffervi flereavvåre
svømmere fratidenlike førkrigen. Vi vantmed81 poengmotSpe-eds74.I frisvømming
dokumentererRolf Bukholmsinposisjon somnystorsvømmer.Hanvant 100 m fri i klasse Bmed
1,06,1, NilsStangkompå 2. plass(1,08,0). I klasse Cvant FridtjovStene (1,10,1),Ole Grundstrømble
nr. 2 (1,10,2) og Arne Johansennr.3 (1, 10,7). I gutteklassenhadde GunnarJensensindebutsom
sprintermedseierpå50 m fri (33,6), nr 2 ble JohanJensen37,7).

27. I frisvømmingfordamer,klasse B,oppnåddeElinLind1,19,7 på 100 m fri,mendetble likevelen 2.
plass.HjørdisJonstenkompå4. plass(1 ,27,7). I klasse Cble Berit Bergnr. 2 på 50 m fri (40,1) og
EllenTønnesennr.3 (42,0).I klassenforpikerfikkMargarethStene 2. plass(38,8) og RigmorKjølstad
ble nr. 3. (41,4).
I brystsvømmingforpikerfikkKari Bergseierpå100 m (1,33,9) og LillianJohansenble nr.3 (1,34, 1).
IngerJohansenogEdithJahrener medpå 100 m bryst, klasse C,og fikk3.og 5. plass,(1,40, 7 og
1,46,8). I klasse Bsvømte LinneaHansenogRagnhildEriksen 100 m bryst(1,34,6 - 1,39,6) og fik4. og
6. plass.
Arne Johansen,somegentligvarfrisvømmer,deltokdennegang i 100 m bryst, klasse C,ogfikk2.
plass(1,28,8) og Åge Strupe 4. plass,(1,30,2). Håkon Ystrømvant 100 m brystklasse B(1,19,8) med
Rolf Bukholmpå2. plass(1,20,2). Rolf var en allsidigsvømmersomogsåhevdetsegi brystsvømming.
Klubbenssvømmere vari storfremgangde siste årene førkrigen, ogkretsrekordene faltrettsomdet
var. Rolf Bukholm,HansYstrømog ElinLindvar grådige til å forsyne segmedrekorderi 1939 og
1940. Rolf satte kretsrekord på50 m fri (29,4), 100 m fri (1,05,9), 200 m fri (2,36,8), 400 m fri
(5,52,2). Hans Ystrøm hadde rekordene på200 m bryst (3,02,6), 100 m rygg, (1,26, 7), og Elin Lindpå
50 m fri (35,7), 100 m fri (1 200 m fri Kretsrekordhadde ogsåherrene på4 x 50 m lag vedHans Y
strøm,Rolf Bukholm,FridtjovStene,Ebbe Samuelsen(2,01,7).
Klubbensjuniorervarogsåelevervedbyensskoler. De deltoki skolestevnersomrepresentanterfor
sine skoler,ogsærligvarskolemesterskapeti TorggataBad i Oslospennende ogpopulærtåvære
medpå. Stevnetble arrangertavOslosvømmekrets,mengjaldtforskolerellersi landetogså.Flere
av elitesvømmerne i Norge varelevervedosloskolenesåkonkurransen varhard.Stevnetvar
nærmestetnorgesmesterskapforjuniorer.Haldenbledenbyensomgreide oghevdesegi dette
mesterskapet.Av tidligere premierte bledeti 1939 gull til Gunnar Jensenpå50 m fri (35,8). Han
deltokforGutteskolen.Kari Bergfikksølvpå100 m bryst (1,41, 1) som deltakerfraPikeskolen.Rolf
BukholmogHarry HolmOlsendeltokfor Haldenhøyerealmenskole,ogfikk henholdsvissølvog
bronse på 100 m fri (1 ,09,6 - 1, 12,0). PikelagetogguttelagetfraHaldenh.almenskolegreidehver
sin2. plasspå 4 x 50 m i kampmedsterke osloskoler.Iklasse fortidligere upremierte bledetogså
medaljeplassertil folkeskolene,middelskolenoggymnaset.
De siste årene førkrigenbegynte ogsåFinnTønnesensinsvømmekarriere.Handukketoppi
resultatlistene forguttesvømmere på50 m fri,ofte på plassenetterGunnarJensensomhadde sin
styrke somsprinter.Vedkretsmesterskapeti Halden1940 fikkGunnar1. plassen(31,5) medFinnpå
2. plassen(40,0).Både eldre ogyngre svømmere måtte imidlertidlegge båndpå sinutviklingdaet
ekstraordinærtårsmøte i klubben,3.juni 1941, enstemmigvedtokåta avstandfra dennazistiske
nyordningavnorskidrett.Svømmerne gikkdermedtil en4-årigidrettsstreik.

28. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 4:
Side 43:
Ole Fredrik Lund.Haldens første svømmer som hevdetseg i norsk eliterundt1925.
Side 45:
Eldre og yngre svømmere somtrentepå Herrebadet. Bademester Andreassenbakerst til venstre.(Foto: Gerold)
Side 46:
Haldens Svømmeklubs utøvererundt 1930.I bakerste rekkefra venstre: SamMelberg, Dorang Hansen, AsbjørnNygård, Ragnvald Ystrøm,
Leif Moe, Håkon Ystrøm, Øistein Buckholm, AlfHansson.Foran: Otto Sehested, KirstenNelle, EmmyHansen, formannen KarlOlaf
Monkerud, Ingerid Johansen (Ystrøm), RuthKarlson (Moreeus), Harry Franzen.
Side 47:
Kretsmesterei 4 x 50m frisvømming 1931.LeifMoe, Morten Fernstrøm,HåkonYstrøm,Hans Ystrøm.Stevnet var på Kulebrygga med
jernbanevogner som garderobe.
Side 49:
Første seier i kampen om Tarzanpokalen i1934. Hans Ystrøm, HarryHolmOlsen, formann GunnarAndersen, Ivar Buckholm, Morten
Fernstrøm, Leif Moe. ForanHåkon Ystrøm,Erling Kristiansen, Ragnvald Ystrøm.
Seier nr. 2 i 1936. StenKruse, Erling Kristiansen, Yngve Aakerholm,Håkon Ystrøm,Hans Ystrøm,Harry HolmOlsen, Ivar Buckholm, Per
Skaug.
Seier nr. 3 i 1937. Formann Gunnar Andersen,PerSkaug, Hans Ystrøm, Nils Stang, Harry Holm Olsen,Oddvar Stene,Ivar Bukholm. Foran
Arne Johansen,Erling Kristiansen.
Side 50:
Seier nr. 4 i 1938. RolfBukholm, Nils Stang,Erling Kristiansen, HåkonYstrøm, Hans Ystrøm, HarryHolmOlsen, FridtjovStene,Arne
Johansen, formann Gunnar Andersen.
Den endeligeseieri 1939. EbbeSamuelsen, LeifMoe,Harry HolmOlsen, Per Skaug, Håkon Ystrøm, Erling Kristiansen,Oddvar Stene,
Fridtjov Stene.
Side 51:
Harry Holm Olsen mottarTarzanpokalenpå vegneav klubben av svømmeforbundets formannAksel W.Floor.
Side 52:

29. Innmarsj på svømmestadion i Hunnebostrand ved pokalkamp i 1937. Harry Holm Olsen erflaggbærer. Svenskenegåri venstrerekke,
nordmennenei høyre. Forrestenav denorske er ElinLind.
Side 53:
Tre gode venner og konkurrenter sistedel av 1930-årene.ElinLind, Lillian Jo-hannesen, EllenTønnesen vedstevnepå Gjøvik.
Doris Larsenog Betty Nygård medet godt øyetilSten Kruse.
Side 55:
Glade svømmere på Gjøvik 1938. Fridtjov Stene,Gunne Andersen,Marit Eriksen, OddvarStene,Harry HolmOlsen, EbbeSamuelsen.
Side 56:
Linnea Hansenetterøstlandsmesterskappå 100m rygg i Gjøvik.
Tre gode venner og konkurrenter sistedel av 1930-årene.ArneJohansen, RolfBukholm, Fridtjov Stene.
Side 57:
Kåre Kolrud
WaltherPettersen
Leif Moe
Hans Julsrud
Harry Holm Olsen
Ivar Bukholm
Hans Ystrøm
Side 58:
I 1938 sattedamene ny kretsrekord på 4x 50 m ved etstevnepå HøisandBad. Her erlaget: Hjørdis Johnsten,Linnea Hansen, Elin Lind,
MargarethStene.
Gjengen som var i Høisand1938.Bakerst: Fridtjov Stene,Harry Franzen,Gunvor Johansen, Ragna Nes, Åge Strupe, RolfBukholm, Oddvar
Stene, Gudrun Andersen,Else Valeur, EbbeSamuelsen,Linnea Hansen, MortenFernstrøm.
I midtrekken: Inger Hafsrød, ØivindWille,Marit Eriksen,ElinLind, Edit Jahren, Grete Hagelund, ArneJohansen, ArntDahl.
Foran: LillianJohannesen, MargarethStene,KariBerg,Hjørdis Johnsten, Ragnhild Eriksen, EllenAndersen.

30. Side 59:
Klar for startved stevne på Kulebrygga.RolfBukholm i første bane.
«Svømmemamma»og «svømmepappa» Gudrunog Gunnar Andersen omkranset av noen i familienpå Gjøvik 1939. På venstre side Oddvar
Stene og Elin Lind. På høyre side Lillian Johannesen, Linnea Hansenog Ellen Tønnesen.

31. En glansperiode for vannpolo og stuping
Lekenvedogi vannetførte naturligtil vannpoloogstuping.Vannpolooppstoavlekmedball i vann,
og stupingvedå føle glede vedå sveve i luftenutfrafjellskrenterogalle mulige oppbygningerved
vannkanten.
VANNPOLO
Vannpolovarførstmoro og enlektil avvekslingfrasvømmetreningen,menble fortetspennendeog
krevende ballspill.De somdeltarmåvære dyktige svømmere,raske til åsprinte,dukke,tråvannet,
skifte raskttil nye retningernårde svømmerogkjemperomballen. Polospilletkreverkrafti skudd,
behendigheti åføre og levere ballen,ogpolospillerne måkunne tåle tøffesammenstøt, ufrivillige
gulpav vannog fremforaltha voldsomkondisjonogutholdenhet.De måmestre alle svømmearter
både på bryst og på rygg.
HaldensSvømmeklubfikktidliglagsomble kjentfordyktighet ogfriskinnsatsi fylket.11920 fikk de
sine første kampersomvar motMoss. Først medtap 3-2, i neste omganguavgjort1-1. Neste år
startetmeden uavgjort4 - 4, men så fantde melodien.Enkampi 1921 ga seier2 - 1, og avisenskrev
at haldenserne varoverlegnei spill ogballbehandling.Kasper Korsæthvarmedpådet første laget.
Han ble somlitenguttrammetav poliomyelittogmåtte drive medsvømmingforåtrene opp
musklene sine.Hantrente såiherdigathan fikkkontroll medsinmuskelsvekkelse ogble enavvåre
dyktigste svømmere ogvannpolospilleri 1920-årene.Kasperharsendt oss bilde avdet første
pololagetogforteller:
«I enskuff fantjegetbilde avpololagetfra1919-1924. Dette lagetrepresentererformegde beste
minnerframintid i Haldens Svømmeklub.Detvarengjengderkameratskapetogsamholdet var
megetsterktunderalle forhold.Vi trentekunutendørs.Treningenbegynte omvårensåsnart isen
var gått og varte ut september. Denforegikki «Lusebukta».Enspesiellhendelse jeghuskerderfra var
besøkavpresten.Detendte med athan ble medpå treningaog tok ferdighetsmerketpå1000 m.
Så nærmere ommine kameraterpå pololaget.Jegstarterøverst til venstrei bakre rekke.
Dorang Hansen:Solidlagspillersomaldri tillotsegåbriljere påegenhånd.
Håkon Ystrøm:Lagets storsvømmeroglike skuddsterkmedbegge hender.Minoppgave varå være
spilleoppleggerforhammedtoleranse på1 kvadratmeteri passningssikkerhet.
Leif Moe:Sterk bakeruteneltemaskin.Hansskuddstyrke varså sterkat keepere ofte valgte ådukke
for skuddene hans.
ØisteinBuckholm:Godsvømmerpåalle distanser.Entempera-mentsfull spillersomaldri gavopp.
Uten forkleinelseforde andra var det han som blevminbeste kamerat.Jeggårså overtil første
rekke fravenstre.
RagnvaldYstrøm:Min støtte i de bakre rekkermedenfantastisk oversiktogutmerketballfordeler.
Einar Dreyer:To metermellomfingerspissene ogfløthøyti vannet. Enførsteklasseskeepersomofte
drevmotstanderne til fortvilelse.
KasperKorsæth:Selvvarjegmestkjentforå ha «lim» i fingrene, hvilketgjordeatjegkunne sende
relativtpresise passningeroverlengreavstander.Mine crawlegenskaperutvikletjeghosOddWin-

32. ger på BislettBadi Osloi 1920.
Ikke medpå bildeterAlf Hansson. Hanvar kjappog innsatsvil-ligogmåtte derforsluke adskilligmed
vann.Noengangermåtte vi derforanvende «HolgerNielsen»(opplivningsforsøk) etterkampen.Imin
tidpå lagetvar vi de ledende i Østfold,oghevdetossogsågodtpå detnasjonale plan.»
Laget varierte i sammensetningoppigjennomårene,ogdetvarpopulærtforalle svømmerneåfå
være med.Ikretsmesterskapet 1926 var detblittenvissutskiftingpå laget.Haldenseiretdaover
Sarpsborgmed6 - 0. Nå var spillerne:SigurdAndersen,EinarDreyer,KasperKorsæth,Leif Moe,Ole
FredrikLund,ØisteinBuckholmogErnstOlsen.Vannpoloble ogsåspiltnårklubbenhadde
pokalkampermotsvenskelag.Klubbenbesøkte ofte StrømstadogUddevallamedmange seire for
polospillerne.11932 ble detet polooppleggi Strømstadhvormarinemannskaperfrasvenske
krigsskip somlåpå havna,stilte oppi vannpolo.Detvarfestoverstevnet medmusikkavKungliga
FlottansMusikkår.Nåer detikke fysisk muligåspilleflere polokamperpåen dag, menHaldenfikk
segtildeltpololagetfraskipet«Flottan» og halte enseieri land,2 - 1.
Nå var lagetså godtat klubbenmeldte detpåtil norgesmesterskapeti 1932 i Oslo.Oslospillerne
hadde svømmehallerogvar meget ivrige til åtrene i vannpolo.De dominerte heltogdetvaren
megetkrevende oppgave åstille oppmotdem.Folkventetsegnærmesten kattenslekmedmusen.
Første dag spilte HaldenmotOIsomvar mangeårige norgesmestere.Vårtlag ledetdundrende
nederlag,10 - 2. Neste dagstilte de motOsloKappsvømmingslag.Nåvarlagetblitthusvarme og
leverte enypperlig kamp.Detlåantil uavgjort, menKappenfikktil sluttinn etseiersmål.Resultat4-
3.
Kretsmesterskapene i vannpolo måtte gåoverflere stevnerforså å bli avgjorti en finalekamp.Det
ble flere mesterskaptil Haldenogi 1934 vant haldensernefinalenover Kongstenmed3- 0. Laget
bestoav EinarDreyer,RagnvaldY strøm,Ivar Buckholm, Dorang Hansen,HåkonYstrøm, Leif Moe,
Hans Ystrøm.Vi ser at vi fortsatt har de eldste med,menatvi også har fått mednye talenter.Det fine
medvannpoloeneratspilletholderpåde eldre svømmerneetteratde har forlattsinbeste periode
som konkurransesvømmere. Dette lagetvaretrutinertogdyktiglagsom samme åretsloUddevalla
Simsälskap6- 0.
Interessenforvannpolovarstori alle årene fremtil krigen.Det varalltidivrige spillere somvillevære
med,og forde yngste vardet gjevtåfå være medpå pololagetsammenmedde store gutta.Per
Skaugfortellerompololagetpåsluttenav1930-årene.Han sierat denbeste treningenhanfikksom
svømmer,varvedå spille vannpolo.Detvarmoroog han ble revet med.Hanhuskerat han første
gang ble medi 1934 da lagetmanglet enmann.Han var da en tynn, litenguttunge ogble nærmest
hevetuttil lagetsomspilte.Derfikk hankjørtseg.Han ble dukkaså han ofte ikke visste hvasomvar
oppellernedi vannet.Harry HolmOlsenhadde boddentidi Oslo og hadde spiltpålagettil Speed.
Der lærte hanalle mulige knep somspillernebrukte undervannet.Per:tokhanmedog lærte oss,og
detvar artig.»
Harry var en bamse i vannetmedstor hurtighetogkrafti skuddene.Vedetkretsmesterskapi
Kongstenbadet,fortellerPer,vardet endommersomikke trynetmitt».Hanble til stadighetvist opp.
Regelenvardaat enutvistspillermåtte være ute til detble skåretetnyttmål.Hver gangPer ble
utvistble detenutfordringtil spillerneåfåmål så Perkunne komme medigjen.duute nå igjenda,
Per,» ropte Harry og trådde oppi vannetog skjøtså det suste i nettmaskene.Lagetvarhurtig, ogdet
var tyngde i spillerne. A møte ErlingKristiansenvarsom å renne i enoljetanker.Einar Dreyerstod
fortsatti mål og hadde verdenslengstearmer.

33. FinnTønnesenfikkogsåprøve seg pålagetog begynte medåstå i mål.Detverste hanvisste var når
han på treningenhadde Harry sommotstander.Harryhadde enteknikkmedåtrå segoppi vannet
før hanskjøt,og medarmenfri avvannetfikkhanen enormkrafti skuddene.EngangFinnstrekte
segetteret skuddsomHarry skjøt,komfingertuppene såvidtover stålrøretpåtverrliggerenog ble
truffetavballen.Finn:trudde jæ skulle haklissaalle fingrane».
Det ble ogsåspiltvannpoloetter krigen.Kampene gikkpåutendørsbanerhvorværetog
temperaturenofte kunnebli etproblem. Finnvarengangmålmannpå et stevne i Mosshvor laget
spilte finalemotTønsberg.Detvar14 grader i vannet,og publikumstod påbryggamedfrakk,
hanskerog lue på.I vannetvar de kleddi ba- debukse.Detble såkaldtat Finnknaptorketå løfte
armene forå fange ballene.Detsamme gjaldtfor tønsbergkeeperenmeddetre- sultatetatdetble
uavgjort.Detmåtte 4 ekstraomgangertil.Det endte medseiertil Halden,9- 5.
Vannpoloenhaddesinglansperiode fraklubbensstartårogfrem til krigen.Periodenetterkrigenble
kort forvannpoloenogdenhar nå nærmestfaltbort.Vannpolokrever atspillerne fårhele svømme
hallenforsegselv,ogdethar ikke våre to hallerkapasitettil.Uten-dørsharvi hellerikkebadeplasser
medutstyrhvor vi kan spille. Dette ersynd,fordi eldre svømmere sometterhvertgirsegmedeli-
tesvømming,utmerketgodtkanfortsette videre medvannpolo.
STUPING
Når kommunerførbygde badeanleggvedsjøen,vardetstandardå ha med stupebrett.De
stupebrettene somble lagetpåbadehusene påSauøya,varikke høye nokforkonkurransestuping,og
klubben søkte derforkommunenomåfå stupetårnmed3 etasjer- 5 m, 7h m og 10 m på
Herrebadet.Detble gjort,ogklubbenfikktreningsanleggforenmegetærefull periodei Haldens
idrettshistorie.
VedåpningsstevnetpåKulebrygga i 1918 hadde klubbenklartålage et bretthvorde kunne
konkurrere i rette stup.De som deltoki stupekonkurransenvarHaraldAndersen,Bjarne Monkerud
og E. Askheim.Plasseringene vari dennevnte rekkefølgen.Oslostuperne ReidarRønningogJohnny
Larsenholdtoppvisningi varierte stup,kunststup.Damene ThoraJensenogAstridJensenfraOslo
viste at ogsådamene kunne være medåstupe.Detvar første gang haldenserne såkunststup,ogde
fantdet imponerende åse hvasom kunne bli gjortfraet stupetårn.Ungguttene varvilleav
begeistringogville lære,menålære kunststupvaravhengigavinstruksjon,og detvardetingen som
kunne gi i Haldeni dentid.Det var derfor rette stupmedog utentilløpsom ble konkurranseformen
for de første haldenstupere.Dettokikke langtidførhaldensernetilegnetsegferdigheti rette stup
medstor dyktighet.Ikonkurransenmot Mossi 1919 besatte våre stupere de 3 første plassene ved
Trygve Iversen,SigurdAndersenogFritzPaulsen.Flere stupere komi de neste årsomKjell Olsenog
Alf Hansson.Alf Hanssonble kretsmesteri 1927.
Nå var brødrene Håkonog SamMelbergkommetmedi svømmeklubben.De gikkinnforrette stup
denførste tidenogveksletmedåslåhverandre,mensnartgikk Samopp i elitenblantnorske stupere
i alle formerforstuping.HåkonogSam opptrådde også medparstuping.Etav stupene var et
dobbeltstuphvorSami utgangsstillingenstodpåhendeneytterstpåkantenogHåkon stod bak og
holdtSam omanklene.Sågikkde ut i et parstuphvor de holdtfasti anklene til hverandre.
Det var lite Samvisste omkunststupdahanbegynte.1 1928 fikk Haldenbesøkav «Simavdelningen
02», Gøteborg,som holdtoppvisningi svømmingogkunststuppåKulebrygga. Idensvenske troppen
var verdensmestereni frisvømming,Arne Borg,somdemonstrertemodernecrawl.Hans

34. overlegenhetsomsvømmerkom særligfremnårhansvømte alene 200 m mot ethaldenlagpå4 x 50
m og vant.Svenskene haddeogsåmed segnoenavSverigesdyktigstestupere,ogNilsVinbergholdt
oppvisningi varierte stup.Sam fortelleratVinbergkunne gjøre Tyskersprang,halvannenvolt
forlengs,IsanderogMolbergerfra10 m. Sam ble veldigimponertog bestemtesegforat detskulle
han ogsåklare.Stedetå lære detpå var Herrebadet.Derbegynte hanpå egenhåndå prøve de
varierte stupene.Samlærte ogsåvedlitteraturstudier.Detfantesennorsk instruksjonsboki idrett,
Idrettsboka,somhadde etkapittel med tegningeromkunststup.Hanskaffetsegogsålitteraturpå
tyskog studerte tekstogtegningerder.Så begynte hanå eksperimentere medkrumspringenesine
fra 10-meterenpåHerrebadet.Godtreningfikkhanogsåsom medlemavFredrikshalds
Turnforening.De andre stuperne fraHaldensom Alf Hansson,ArntDahl,Harry Franzenog Øivind
Wille trente ogsåi turnforeningen.
Sam fortellerathan også hadde utbytte avlærerMonkeruds gymnastikkpåGutteskolenoghans
drillkorpsforguttene.Monkerudlærte demhanemarsj hvorde måtte strekke vristene forhvert
skritt.Sam:«Det så elegantut,ogdenvriststrekkentokjegmed megi stupetreningen.Jegharhatt
mye glede avden.»
Det var ikke greitåvære juniordengangen.Inorgesmesterskapetsomble arrangertpåKulebryggai
1929, fikkikke Samlovå deltasammenmedseniorene forhanvarikke fylt16 år ennå.Han deltok
derimotsomjuniorogble omtalte sombedre ennseniorstuperne. Aldervarogsåetproblemfor
ØivindWille dahanville deltai sitt første stevne.Detstodstorrespekt avde somturte stupe fra10-
meteren,ogdetble ikke settpåsom å være ufarlig.ØivindWille hadde somguttunge trentmye fra
10-meterenpåHerrebadet,og fantså på at hanville stupe i stevnetpåKulebrygga.Hanvar under
lovligalder,bare 14 år gammel og liten avvekst.Dahan klatretopp stigentil 10-meterensåhan
noksåpuslete utda hansto på toppen. Da Monkerudble oppmerksompåØivind,skrekhanutfor
allverden:«Se te ogkomdæ ned!Hva ska duder å gjøre,dukan dette nedå slå dæ ihjæl!»
Gutteflokkendrotil Herrebadetså ofte de kunne forå trene.De dro gjerne utførbadetåpnetog
svømte innfraSoldaten.Dertok de badetog stupetårneti besittelse førbadevaktavarkommet.
Fergemannensomrodde de badendetil SauøyafraLangbrygga,skulle ha5 øre av guttene for
overfarten. Engangvar Sampengelensog ble plutseligbortfraguttegjengensom skulleroover.Da
de satt i ekatil fergemannen,såde enskikkelsesomsvømte mednoe rartpå hodetlengerborte.Det
var Sam, hanhadde lagt klærne i enbyltpå hodetog sørget for overfartenpåegenhånd.
Med større alderble detmeralvor overtreningenogstuperne hjalphverandresågodtde kunne. Det
de kunne hjelpe Sammed, varå rope «Strekk!» til retttidi svevetsåhan kunne vite nårhan måtte
strekke utkroppenforikke å havne påmagenellerryggen i vannet.Detideelle varåta vannetmed
et «plopp» utenvannsprut. Detvarikke lett,ogstuperne kunne slåsegganske saftignårlandingen
skjedde sometmagaplaskellerryggplask.Nårdetskjedde, hadde de somprinsippågå rettopp på
tårnetog ta stupetpånytt. Nølte de,mente de atangst for stuping kunne festeseg.ØivindWille
fortellerathanengang havnetpå ryggenså han nærmestvarsanseløsogfikkbloduttredninger.Det
tok ikke Samhensyntil,men jagethanoppforå stupe på nytt.Detgjorde han,og Øivindfortsatte
fryktløssomstupermange år fremover.
Når de øvde innnye stup,la de gjerne ethåndkle underbadedraktensomskulle dempe enuheldig
landing.De trente ogsåmed treningsoverallogandre klesplagg påseg.Hvorvidthistorienersann
ellerikke,kanvel betviles,menenganghadde Sampolstret segpå brystetmedethåndkle hvordet
stodHaldenKommunale Bad.Stupetendte medetkjempemagaplask.Dahantok av seg håndkledet
hadde tekstenslåttigjennom,ogpåbrystetstodskrevet:HaldenKommunale Bad.

35. I norgesmesterskapeti 1929 deltokAlf HanssonogKarl Larsen i seniorklassen,ogSami juniorklassen.
For alle vardet stimulerendeådeltasammenmedlandetsbestestupere.Ingenante atallerede året
etterskulle Sambli forgrunnsfigureni norgesmesterskapeti stup.Handebuterte da,1930, som
seniorogtok mesterskapeti rette stupog sølvmedaljeni kunsstup. Hanble slåtti kunststupav Bjørn
KristoffersenfraOslo.Sportsmandenskrev:Melberg overrasketvedenrekke nydeligestup,men
BjørnKristoffersenvarsikrere.Alti althar denlille provinsstupergjortsine sakerusædvanligbra,og
neste gangvethan hvilke spranghankanindøve i mesterskapeti kunststup.»
Det gikkogsåsliksomavisenantydet.Samvisste hvahanskulle trene påi kunststup,ogved
norgesmesterskapeti 1931 gikk NM-gulleti kunststuptil Sam.Dengangenble detimidlertidsølvi
rette stup.1 1932 derimotble detgull både i rette stupog kunsstup.Dessutenfikkhansinførste
kongepokal.Gull - gull ble detpånytti 1933.
I 1934 flyttetSamforen tidtil Oslo.Han trente dai svømmeklubbenSpeed,ogfikkderanledning til å
lære segsviktstup.Med sittgode grunnlagsomturnerog kunststupervarte detikke lenge førhan
behersketdennestupeformen også.Detresulterte i athan vednorgesmesterskapeti 1934 fikkgull i
rette stup,gull i kunststup oggull i sviktstup.Dessuten fikkhannokenkongepokal.Sam holdtnivåeti
alle mesterskapfremtil krigen.Dethørermedi beretningenomSamat alle kretsmesterskapog
østlandsmesterskapsomhandeltoki,ble hanmesteri.
Nivåettil Samvar av internasjonalklasse.Alti 1931 ble han tatt ut til nordisklandskampi Helsinki.
Internasjonalekonkurranservil alltidvære krevende.Istupdominerte svenskeneogfinnenebåde i
nordiske ogeuropeiske mesterskappådentid.I denførste landskampenble detklikkforSammedet
av stupene,oghanmåtte se segfornøydmeden3. plass.Aret ettermøtte han dennordiske
stupereliteni København.Dervarde danske,finske ogsvenske stuperne medsomvaruttatttil
olympiadeni LosAngelessamme året. Samvantoverdemalle.Dermedmeldtespørsmåletsegom
man ikke burde sende Samtil olympiaden. Detgreiddenordmennene ikke åfåtil,noe alle
idrettsinteressertesterktbeklaget.
Sam holdtsegi teteninternasjonaltselvomdetvarvanskeligåkomme helttil topps.Inordiske
mesterskapi 1933 ble detsølv,slått av finnenNiemelainen.Ieuropamesterskapeti Magdeburg1934
var tyskerne i teten,ogde gikknå forande nordiske stuperne.I nordisklandskampi Osloåretetter
fikkSamsølvi kunststupogbronse i sviktstup.Hanvar nå klartkvalifisertfordeltakingi de olympiske
lekeri Berlin1936, og dengangenfikkhanvære med. Hanhevdetseggodti enknivskarp
konkurranse,mendetble ingen medaljeri konkurranse medverdensbeste stupere.
I flere avsine konkurranserhadde Sammøttdensvenske mesterstuperenLennartBrunnhage.11939
ble detarrangertet stevne påKulebryggahvorSamog Lennartskulle møte hverandre.Detvarstore
forventningertil oppgjøreti Halden,ogover2000 tilskuere møtte fremtil denne stupemønstring.
Svømmeklubbenreistei anledningenetskikkeligstupetårnpå 10 m på brygga.Konkurransen forløp
medjevne stupavbegge to.Foran siste stupledetSam, og spenningenvarenormdahangikkopp
for å avslutte med2hkroppertMolberger.Såhendte detsomkan skje i stup — utstrekningen for
sent,plasketi landingenble forstort,dommerne trakkformye, ogLennartBrunnhage halte seieren
knepenti land.
Krigensatte stoppforSams karriere.Hanble arrestertog tilbrakte de siste årene i tyske
konsentrasjonsleirer.Etterkrigentok hanfattmedstupingenogvantenrekke konkurranserbåde i
Norge og utlandet.Hanhadde imidlertidnå såmye å gjøre medå etablere segyrkesmessigathan
avstodfra å deltai norgesmesterskap.I østlands- ogkretsmesterskapble det fortsattmye gull i rette
stup,kunststupogsviktstuptil Sam.

36. Sam var ikke alene somstuperfraHalden.Dengamle garde medØivindWille,HarryFranzenog flere
andre fortsatte ogsåen tidmedstupingen.Detble nåpopulærtmedsviktstup.Klubben kjøptei 1938
et sviktbrettsomble sattopppå 1 m høyde påHerrebadet.Samgikki broddenforå lære de unge
oppi denne stupemåte,oghadde begyntåfåoppinteressenforsviktstupdakrigen stoppetalt.Ved
hjelpavSamsinstruksjon fikkFridtjovStene bronsei sviktstupi østlandsmesterskapeti Drammen
1940. Etter krigenble sviktbrettetsattoppi Lusebuktamed sinriktige høyde på3 m, men når
badeplassene utendørsforsvant,forsvantogsåsviktstupingen.
Da olympiadeni Londoni 1948 stodfor døren,ble Samoppfordrettil ågå innfor å deltader.Han
mente imidlertidathan ikke hadde treningsmuligheterforenslikkonkurranse,ogavstod.Han kom
imidlertidtil Londonsommassør forde norske idrettsfolkene sammenmedHåkonYstrøm.
Nå var stupingensglansperiodeslutti Halden.Vannetble ødelagtavforurensningene,stupetårnene
råtnetog ble revet,ogingentingerbyggetoppigjen.Våre innendørssvømmehallerharikke fått
stupebretttil trossforat både 3 m's sviktbrettog5 m's fastbretterstandardutstyrforinnendørs
svømmehaller.Idagfinnesikke mulighetertil ådrive medstupingi Halden. Meddeteren festligog
utfordrende idrettslettetfraHaldensidrettsmiljø.Denglansfulleperiode medvannpoloogstuping
er kunminneri Halden.

37. Bilde- og illustrasjonstekster kapittel5:
Side 62:
Vannpolokamp på Kulebrygga ca.1920. Stråhatt serut til å være hattemoten for herrer på den tiden.
Side 63:
Haldens Svømmeklubs vannpololag 1919 -1924.
Side 64:
HSK's kretsmestere ivannpoloi 1931. LeifMoe, Dorang Hansen, Ragnvald Ystrøm,KasperKorseth, Ivar Bukholm,Håkon Ystrøm og Einar
Dreyer. Bak husprammen ser vi stupetårnetsomnå varbygget.
Side 65:
Føring av ballen i vannpolo.
Å trå seg oppfor å skyte.
Oppdekking.
Keeperarbeid.
Side 68:
Bjarne Monkerud i stuppå Kulebrygga vedklubbens førstestevnei 1918. Bjarnevarsønn til formannenKarl OlafMonkerud.
Side 69:
Alf Hanssonstuper på Kulebrygga. Bildet viser bukkeneog brettetpå toppenav husprammen.
Side 70:
Veien opp til stupebrettet. Oslostuperskei reglementert badedrakt.
Side 71:
Håkon og Sam Melberg klare for dobbeltstup på Kulebrygga.
Harry Franzen stuperpå HøisandBad.
Arnt Dahl.

38. Side 72:
Øivind Wille.
Stupere og svømmere sammenmed flott pyramide.
Inger Smith i stup på Rødnabbene.
Side 75:
Sam Melberg.
Side 76:
Noen kunststup av Sam Melberg.
Side 77:
Sam Melberg og LennartBrunnhagevedsitt oppgjør på Kulebrygga i1939.
Side 78:
Stupetårnet på brygga til hotellet i Svalerødkilen. Fridtjov Stenemed appell til byens politikere: La oss få stupetårn tilbakepå våre
badeplasser.

39. Svømmeklubbens samfunnsoppgaver
Svømmeklubbensførste styre sendte søknadtil NorgesSvømmeforbundomåfå tilsendtentrener.
De søkte ogsåkommunenomstøtte til sinvirksomhet,ogfikki 1920 innvilgetkr400 på betingelse av
at de holdtsvømmekursforgutter.De fikkogsåkr100 til det samme formål fra Norges
Livredningsselskap.Dette førte til at klubbenfikkbesøkavHerbertWetterfraOsloomsommeren.
Han skulle virke somtrenerforde aktive ogsamtidighasvømmekursforgutter.Meddetstartet
svømmeklubbensittarbeidmed svømme- oglivredningsopplæring. HerbertWettervarendyktig
svømmeroghadde værtmedpå det norske lageti olympiadeni Stockholm1912. Han reiste nå
omkringsomtrenerog svømmelærer,oglasinelskpåHalden.Han besøkte byenflere sommere på
rad og kunne oppholde segher2- 4 ukerav gangen.Gjennomham fikkde aktive lære trudgeonog
crawl,og noe stuping.Somsamfunnsoppgave varhansviktigste arbeidsvømmekursene forgutter.
For ossvirkerdetpussigat de bare hadde svømmekurserforgutter.Enårsak var skilletmellom
HerrebadetogDamebadet,ogat detikke fanteskvinnelige svømmelæreresomkunne undervisei
svømmingpåDamebadet.Isvømmeklubbensårsberetningfor1923 tokMonkerudopp den
manglende svømmeopplæringforpikene. Mange foreldre hadde værtpåhamfor å få klubbentil åfå
i gang svømmeopplæringforpiker,menhan sieri beretningenatdetvanskeligste varåskaffe
kvinneliginstruktør.Midlene vardetikke såvanskeligåskaffe.Viderehevdethanat
svømmeopplæringforgutterogpikerikke kanbli brafør Herrebadetblirutvidetsådetkan gi plass
for begge kjønn. Wetterhadde detårethattet 18 dagers svømmekursforgutteri juli måned.
Oppslutningenhadde vært god,selvomværethadde værtsurtogblåsende medmye regn.
Bevilgningene til svømmekurservarierte fraårtil år. 1 1927 var detikke midlertil svømmelærer,og
dermedble Wetterborte noen år.1927 var detåret hvordamene kommedi stevnene,ogdavar det
kommeti gang fellestreningpåHerrebadet.EinarDreyerhadde tattpåsegå trene damelaget.Han
fikkmye aværenfor at de kom så godt i gang. Klubbenbegynte nåselvåta hånd om
svømmeopplæringforbåde gutterogjenter.1 1929 komHerbertWettertilbake,ogdeter
rapportertat han hadde 52 gutterog 52 pikerpå svømmekurs.
Da Wetterga segsomsvømmelæreroginstruktøri Halden,fortsatte klubben med
svømmeundervisning.Det varmedlemmersom toksegavopplæringavgutterog jenterpåbyens
badeplasser,ofteutenbetaling.DaHaldenBadåpneti 1932, mente kommunenat detikke lengervar
nødvendigmedsvømmeopplæringogavslo klubbenssøknadomøkonomiskstøtte.Detble uttaltat
når byen hadde fåttslike bademulighetersom badetgav,ville allelære åsvømme avsegselv.Detvar
imidlertidikke såenkelt,ogsvømmeklubbenfortsatte medsvømmeopplæringen.Iårsberetningen
for 1938 blirdetretteten takk til de av medlemmenesomgratishadde drevetmed
svømmeopplæring.Det var40 barn somhadde lærtå svømme detåretmedklubbenshjelp.Den
kommunale støttenkomtilbake igjen.
Årsberetningenfor1925 fortelleromenannensamfunnsoppgavesvømmeklubbenhadde engasjert
segmed.Det var arbeidetmedå få folktil å bruke svømmingsommosjonsformgjennomprøvene til
idrettsmerket.SigurdAndersen ogformannenKarl Olaf Monkerudhadde værtkontrollørerfor
svømmeprøvene.Detbliroppgitt at11 personerhadde tattutholdenhetsprøvenpå1000 m, 20
hadde tatt 200 m somferdighetsprøve.Klubbenfikkrosavidrettsutvalgetsformann,Iøitnant
Hermansen,forsinvelviljeogdetgreie arrangementetavprøvene.AndersenogMonkerudfortsatte
å arbeide foridrettsmerket,ogetterdemharandre medlemmeravsvømmeklubbengåttvidere med
detsamme.Fra 1931 kombinerte de idrettsmerkeprøvenpå1000 m medarrangementetav
havnesvømmingen.

40. Idrettsmerketgjelderforalle uansetttilknytningtil idrettslag.Pådenmåteneridrettsmerketenform
for å opprette kontaktmedalle folki byenvår.Merketleggervektpå allsidighet,ogmedlemmerav
alle idrettslagkangjennomidrettmerketfåenkontaktoveridrettsgrensene ogløse oppbåsene som
mange idrettsforeningerleveri.I Haldenhardet værtarbeidetforkontaktmellomidrettslagene ved
idrettsmønstringer.Islike idrettsmønstringerharsvømmeklubben værtmed.Enidrettsmønstringi
1930 ble åpnetmedsvømmingog roingpå havna.Så var alle idrettslag medpådefileringgjennom
byensgateropptil Stadionhvordet var oppvisningerogkonkurranserlagtopppåpopulære måter.
Svømmeklubbenharogsåarbeidetforkontaktmedandre idrettslagvedarrangementermedski,
orientering,kappgangogannet,hvorde har invitertalle byensidrettslagtil åvære med.Andre
klubberi byenhargjort tilsvarendehvorsvømmeklubbensmedlemmerhardeltattogprøvdseg så
godt de har kunnet.Denne kontaktenmedandre idrettslagvarnaturlig foridrettenheltfra
svømmeklubbensførste år.KasperKorsæth,somvaraktivde første årene, fortelleromengang han
selvogto andre svømmere varmedå vinne,Generalstabensvandreskjoldpåski i Sarpsborg:
«Svømmerne hadde ikke noe klubbhus,såvinterstidvarenkafé i Borgergata vårt faste tilholdssted.
En kveldvi sattder og pratet,sa plutseligenavgutta: melderosspå til skirenneti Sarpsborg.Vi kan
være medpå kvotentil HaldenSkiklubb.»
Vi satt derhimmelfalne,fordetgjaldtintetmindre ennGeneralstabensvandreskjold,en20kilometer
basertpå beste tremannslag. Toavguttene hadde imidlertidmerellermindre faste venninneri
Sarpsborg,og detgjorde utslaget.Jeg fikkogsåvære medtil tross forat jegennåvar hemmetavet
tilfelle avpoliomyelitti tenårene.
Dagenkom medtåke og blytungtføre.Vi svømmernetoksjansenpåregn,vannetvarjovårt
element, ogvi smurte deretter:Bratteli klisterpåførtmedsparkel.Regnet komsombestilt,skiene
satt, og kondisjonenvarnoe vi svømmere ogvannpolospillere hadde meravennde fleste.
Løpetble da også enkondisjonsprøveavde sjeldne.Selvhuskerjeglite frasiste del,annetenn
granersom gyngetbetenkeligi alle retninger,ogenstabburveggsomjeghengte megfasttil etter
målplassering.Av80 startende kom60 til mål. De øvrige ble samletopppåen hestesledemed
sandlem.Pågrunnav detstore antallet måtte de leggespåtvers forat alle skullekomme med.
Da resultatetforelå,vistedetsegat HaldenSkiklubboffisieltvarseierherre,menlagetvar
svømmeklubbensmedmegselvsom ankermann.Forutenetnappi vandreskjoldetfikkvi utbetalt
reisepengertur/returHalden - SarpsborgavadvokatGulbrandsen.
Ja, slikgikkdettil denene gangensvømmernegikkpålandog vant i snøog vann!»
Olaf Berg representerte svømmeklubbeni en marsjkonkurranse somGimle Idrettslagarrangerti
1930 og sikretsegenseier.Olaf og brorenIngvaldvarivrige kappgjengere.I1931 arrangerte
svømmeklubbenetorienteringsløpforbyens idrettslag.Løypable lagtav fenrikBråthenogEinar
Dreyer.Løypahadde værtkjempefin,men værogslaps,ogføyertil: «Deterganske betegnendefor
forholdeneunderløpetatdeter HaldensSvømmeklubsomstodsomarrangør.Det var ikke langtfra
at der trengtessvømmedyktighetforåkomme levendeigjennomIøipen.»
Hånd i håndmedsvømmeopplæringgåropplæringi livredning. Nødvendighetenavlivredningble
aktualiserti 1934 da Ragnvald Ystrøm reddettopersonerfraå drukne i Tista.Detvar en gutt som
hadde falti elva.Enmann hadde hoppetuti forå redde gutten, menhanhadde ikke værtsærlig
svømmedyktigogkomselvi fare for å drukne i densterke strømmen.Flere tilskuere komtil,men
ingenkunne gjøre noe.DakomRagnvaldforbi på sykkel.Hanoppfattetfortsituasjonenog hoppe uti.
Først fikkhanoppgutten,og så mannen.Mannenhadde værti panikkså Ragnvaldmåtte virkelig

41. bruke de frigjøringsgrephanhadde lærtpålivredninskurs.Guttenvarbevistløst,menvedhjelpav
opplivningsarbeidfikkRagnvaldYstrømlivi hamigjen.Fordenne redningsdådfikkRagnvald diplom
og belønningfraNorgesLivredningsselskapvedenhøytidligoverrekkelse påHaldenBad.
Evne til livredningi vannerførst og fremstavhengigavdyktighet i å svømme.Folkflesternokglade i
å bade på varme soldager,men detskortermye påferdigheti åkunne svømme langtogå kunne
takle kaldtvannog vanskeligesjøforhold.Foråoppmuntre folktil åbedre sine svømmeferdigheter
har NorgesSvømmeforbundinnførtSvømmeknappen.Forå fåden må folkkunne svømme 200
meterpå ensikkermåte.Svømmeknappenbørfolktahvertår, og de som fortsetterkanfåen 5, 10,
15, 20 og 25 års knapp.Svømmeklubbentokopparrangementerfor Svømmeknappensåfortdenble
opprettet.Detble særligEinarDreyer somvarildsjeleni dette arbeidet.11935 la de prøvene til en
SvømmingensDag,første gangpåRødnabbene.EinarDreyerholdtforedragomlivredningogledet
demonstrasjonavlivredningmeden gruppe svømmere fraklubben. De viste ogsåvannpoloog
svømmeartersomblirbrukti konkurranser.Såble dettilskuernesturtil åprøve seg på
svømmeknappen. Arrangementetslogodtan,og de gjentokdetsamme i Tistedalen. Dette førtetil at
78 fikkgodkjentprøventil Svømmeknappen.
SvømmingensDagble etablertsom etårligarrangementhvorEinarDreyer,Kåre Kollerud, Harry
HolmOlsen,Rolf Bukholmog andre svømmere fraklubbendrorundtpå badeplassene med
oppvisningeri livredningogkontroll forSvømmeknappen.Opplæringeni livredninghadde med
demonstrasjoneravfrigjøringsgrep, ilandføringsmåteroggjenopplivningsmetoder.De måtte flere
gangerlære nye metoderforgjenopplivning.Førstbrukte de Schäfers metode,såHolgerNielsens,og
nå gjeldermunn-til-munnmetoden kombinertmedutvendighjertemassasje.
Svømmeklubbenfartetrundtmedsine demonstrajonerogmerkeprøvervedallebadeplassenerundt
Halden,ogsåetterkrigen.De besøkte Rødnabbene,Vanninga,Kruseter,Kornsjø,Svalerødkilen og
mange andre steder.Vedetbesøk påRødnabbene fortellerHarryHolmOlsenathan ertetopp
badegjestene til åtasvømmeknappen.Hanpåstodoverropertenatde ikke gjorde noe annetennå
ligge å dra segi solanår de var på badestranda.Nårde gikkut i vannetvar detbare forå dukke seg,
elleråflyte omkringpågummimadrasser.De tokaldri meren5 - 6 svømmetak.«Dere greieraldri å
svømme 200 meter,noenavdere.» Resultatetble atvel 100 personertoksvømmeknappen.Kandet
være at Harry hadde,og fortsatthar rett i sinpåstand?
Det hørermedtil opplæringeni livredningåvite hvordanman kan hjelpe segselvogandre som er
gått gjennomisogsjø og vann. Svømmeklubbenharogsåarbeidet meddette.11949 hadde de et
opplegghvorisbadere fraidrettslagetVargi Osloviste sine ferdigheter.De ble inviterttil Halden
vinterstid,ogholdtdemonstrasjoni EskevikenogTistedal.Værethadde værtokforisbaderne —
kaldtmedsnøslapsogsno,menfor publikumhadde detværtensurfornøyelse.Haldenserne fikkse
hvordan de kan karre segpå dettørre igjenomde skulle gågjennomisenbåde uten ogmedski eller
skøyterpå bena.Isbaderne brukte piggenepåskistavene ogskøytejernenetil åkomme segoppmed.
De fikkogsåse hvordande kunne fået annetmenneske oppoveriskanten.
I mange år hadde svømmeklubbenarrangementi KrusetertjernpåSt.Hansaften.Programmetvar
vietsvømmesakenmeddemonstrasjoneri livredning.Livredningsdemonstrasjonene blelagtopp så
livaktigsommulig.Engangskulle engruppe ungdommerkomme roendei enbåtsom så skulle velte.
Det var planlagtatFinn Tønnesenskullehoppe utforå redde demi land. Altgikketterprogrammet.
Båtenveltet,ungdommene skrekomhjelp,mensålivaktigatflere avpublikumhoppeti vannetforå
hjelpe.St.Hansarrangementetvarikke bare alvor.Detvar lagt oppfor barn og voksne forat de skulle
more segsammenmedsang,musikkog leker.EtflottSt.Hansbål ble tentpå denlille øyarettutfor
stranda forå skape denrette midtsommerstemning.

42. I denlette genrenharklubbenogsåinnført sittarrangementmed julesvømming.Deterpropaganda
for svømmesaken,menharogså innslagforunderholdningensskyld. Somhumoristiske innslaghar
detvært komiskstuping,kelnersvømming,pølsesvømming,skjortesvømming,stafettermellom
bedrifter,offentlige etater,idrettslag, politi ogandre myndigheter.
Svømmeklubbenshåndmotsamfunnetharogsåomfattethandikapsvømming.De harhatt
arrangementerhvorde har demonstrert handikapsvømmingbåde somrekreasjon,terapi,treningog
konkurransesvømming.Svømmingharen bredplassi handikaplagenes arbeidmedde
funksjonshemmedesfysiske treningogsosiale tilpasning.Svømmeforbundetogsvømmeklubbene
støtteroppom dette arbeidetsålangtdeter mulig.
BARNAS SVØMMESKOLE
Barnas Svømmeskolerble stifteti Oslo1956, mener nå tatt opp som enavdelinginnenNorges
Svømmeforbundmedhelelandetsomvirkeområde.Målsettingenerå gjøre svømmeopplæringen
allsidig,ogdenomfatterbegynneropplæringogvideregående opplæringpåalle alderstrinn.
Dessutenskal svømmeopplæringenvære et leddi kampenmotdrukningsulykkene.Virksomheten
omfatterogsåutdanningavsvømme- oglivredningslærere.Svømmeforbundet haretlandsutvalgfor
Barnas Svømmeskolermedegenutdanningskonsulent,ogkretseneharkretsutvalgsomhar
hovedansvaretforåfå i gang kurseretterde lokale behov.Svømmekursene blirdrevetavklubbene
som skal ha enklubbkontaktforsamarbeidetmed kretsen.Denneorganiseringkomi 1975 somen
naturligutviklingavalle de tiltakforsvømme- oglivredningsopplæringsvømmeklubbene hadde
drevetmedi all tid.
En systematiseringavsvømmeopplæringi skolene i Haldenkom i 1954. Da fikkFinnTønnesenen
forepørsel frafruUnnebergi BergBondekvinnelagomikke svømmeklubbenkunne fåi gang
svømmeopplæringforbarnapå skolene i Berg.Klubbentokimot utfordringenogutarbeidetenplan
slikat alle barnai skolene i Berg skulle fåvære medpåsvømmekurser.PlanenomfattetBåstadlund,
SvingenogRokke skoler.Klubbenskaffet10 instruktørersomble fordeltpå4 dageri ukenmed1 h
timesundervisninghvergang.Så ble detsatt opp enturordningforklassene ogordnetmedtransport
til Badetfra skolene.
Systemetgjaldtforskolenei Berg.Finnskrevsåtil skolestyreti Haldenogforesloopplæringogså av
barna i Halden.Forslaget gikkutpåat alle barn i 1. klassene skulledeltapåetobligatorisk
svømmekurs.De somikke klarte ålære åsvømme på kurset,skulle fortsettepånyttkursi 2. klasse.
Slikkunne skolene sikre segatalle barnville lære åsvømme.Forslagetvarforvidtgående i denne
form,mendetble vedtattå ansette egensvømmelærersomskullebegynne medbarni 2. klasse.
Alle barni 2. klassene i Haldenfår nået svømmekurspå15 timermedkommunaltansatt
svømmelærer.Enklasse ervanligvisforstortil etsvømmeparti,sådenblirdelti to.Den ene gruppen
får opplæringpåbadet,mensdenandre harundervisning.Systemet virkernåsågodt at deter
nærmest100 % svømmedyktighetblant barnai Halden.Denførste svømmelærersomble ansattvar
klubbenstidligere mestersvømmerElin(Lind)Jørgensen.Ledige svøm-melærerstillingerblirlystutav
skolestyretmedkravomautorisert svømmelærerutdanning.Andre somharvirketerKari (Vatne)
Backe,og for tidenvirkerÅshild(Brekke) Notø.Rekrutteringenav svømmelærere haværtstorfra
svømmeklubbenstidligere storsvømmere.
HaldensSvømmeklubharBarnasSvømmeskolersomenavdelinginnenklubben.Avdelingen
organisererkurserpåflere trinnforbarnog voksne.Detførste trinnerfor opplæringavikke

43. svømmedyktige.De blirkalt «Begynnerkurser» hvordetblirlagtvektpåvanntilvenningsåbarnablir
trygge i vannet.Såfår de innføringi brystsvømming.Barnnedtil 6 år kanmelde seg,ogmåleterå få
barna til å svømme så de kan klare UngdommensSvømmemerke. Forå fåmerketmå de kunne
svømme 25 m.
De sombegynneråfå tak på svømmingenogsomvil lære mer, kanbegynne påvideregående kurs.
Barna må være minst7 år gamle og svømmedyktigeforåfå være medpå de videregående kursene.
Lederfor Barnassvømmeskolerer i 1988 Åshild(Brekke) Notø, oginstruktørene erKirsti Vatvedt,
Marie Andersen,BrittVolden, NinaStrøm, MaritJohannesen, Heidi Holm, AlfOle Rød,Ove Barth,
Grethe Kristiansen,Torill StenbråtenogTanjaNotø.
De sommelderseginni klubben begynnerpårekrutteringspartier.Måletpådisse partieneerå
utvikle godferdigheti bryst,crawl ogrygg, og de skal få innføringi bytterfly,start- ogvendeteknikk.
Dessutenskal de lære svømmingensregler.Etannetviktigmål fortrenerne pådisse partiene erå
opparbeide et godtsosialtmiljø.Nåerdet4 rekrutteringspartierhvorMaritJohannesentrenerparti
1, Dyril Melbergog FinnTønnesenmedassistentrenerne Ove Barth ogKari-Mette Hansentrener
parti 2. ÅshildNotøertrenerforparti 3 og 4.
På rekrutteringspartiene blirgrunnlagetlagtforkonkurransesvømming.Medøkendeferdighetkan
deltakerne rykkeopptil partiersomdrivermedkonkurransetrening,ogsomhar BjørnHammerseth
som hovedtrener.Dethøyestetrinnforkonkurransetreningerelitepartier.Veienditgårførstom et
B-parti og så til A-parti.B-partietskal perfeksjonere svømmernesteknikki alle fire svømmeartene.
Fra B-partietsøkerklubbenårekruttere minst4pike- ogguttesvømmere somvil gåinnforenvariert
og målrettettreningforånå nasjonaltjuniornivåtil A-partiet.Alderenerfra14 år. De skal også klare
prøvene til Store havhesten,etferdighetsmerkesomkreverferdigheti livredning.Elitepartietskal
være på minst4 dame- og herresvømmere somvil gåinn forvariertog allsidigtreningforånå
internasjonalt/nasjonaltseniornivå.De somkommerditsiktermotåklare svømmeforbundets
distansemerkersomharstore krav.Kari (Dølen) Aarsundog Elisabeth(Stenbock) Eriksen trenerB-
partiet,BjørnHammersethtrenerbåde A-partietogelite-partiet.
Utdanningenavsvømme- oglivredningsinstruktørerblirnåtatthånd omav Østfoldsvømmekrets.
Kretsenarrangerte instruktørkurspåHaldenBadjanuar—februar1988. Det var 20 deltakere frade
forskjelligesvømmeklubbene i Østfold.FraHaldenvardet4 som avlaeksamen.Kretsenharpå nytt
satt i ganget instruktørkurs i HaldenogderdeltarMarit og NilsHenrikBjurstrøm, Bjørn-Erik
Gundersen,TanjaNotøogKari-Mette Hansen.
Denne utdanningsvirksomhetstrekkerseg,somvi kanse,langt ut overkonkurransesvømmingens
domene.Denerrettetlike meget motsvømmeklubbenessamfunnsoppgavemedålære barnog
voksne åsvømme,ogå fåfolktil å kunne hjelpe segselvogandre i drukningsfare.Densikterogså
mot å stimulere interesse hosfolkflesttil åtavare på kroppensinmed sunntrimog mosjon.
Svømmeklubbenarbeiderfordisse oppgavene sammenmedskoleverk,myndigheterogflere andre
organisasjonersomNorgesLivredningsselskap.