2. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 1
INNHOLDSFORTEGNELSE:
1 INNLEDNING ....................................................................................................................................... 2
2 PRESENTASJON AV PROSJEKTET.............................................................................................. 2
2.1 BAKGRUNN....................................................................................................................................... 2
2.2 HOVEDMÅL OG DELMÅL ................................................................................................................... 3
3 PROSJEKTORGANISERING........................................................................................................... 3
3.1 ORGANISERING OG DELTAKERE I PROSJEKTET ............................................................................... 3
3.2 PROSJEKTGJENNOMFØRING............................................................................................................. 5
4 SIA METODE ........................................................................................................................................ 9
4.1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE .......................................................................................................... 9
4.2 OPPGAVENE ................................................................................................................................... 13
4.2.1 Fokusområder i arbeidsevneutredningen: .................................................................. 13
5 EVALUERING AV KURSET............................................................................................................ 14
5.1 EVALUERINGSMØTER MED BEDRIFTENE:....................................................................................... 14
5.2 EVALUERINGSSKJEMA.................................................................................................................... 15
5.3 BEDRIFTSKAPITLER........................................................................................................................ 16
5.4 PROSJEKTLEDELSENS OPPSUMMERING AV SIA KURSET............................................................... 17
6 KOMPETANSEOVERFØRING OG KOMPETANSEUTVIKLING........................................ 18
6.1 UTFORDRINGER ............................................................................................................................. 19
6.2 FORSLAG TIL OPPFØLGING AV PROSJEKTET .................................................................................. 19
6.2.1 Prosjektet............................................................................................................................... 19
6.2.2 Kurset...................................................................................................................................... 19
7 AVSLUTNING OG KONKLUSJON..................................................................................................... 20
8 VEDLEGG.............................................................................................................................................. 22
3. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 2
1 INNLEDNING
Denne rapporten vil ta for seg hovedfunn og erfaringer fra prosjektet Strukturert
Indidviduelle arbeidsevneutredning (SIA). Prosjektet ble initiert og drevet av NAV
Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Rapporten vil gi en historisk
redegjørelse for fremveksten av SIA metoden som en utredningsmetode, og
bakgrunnen for prosjektet. Prosjektet inkluderte et kurs for ansatte i
attføringsbedrifter, og innholdet i dette kurset vil også beskrives. Videre vil vi
redegjøre for de erfaringer som ble gjort underveis i prosjektet; av brukere, av
kursdeltakere, av bedriftene og av NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og
deltakelse.
I kapittel 6 gis det noen hentydninger om hvordan resultatene i prosjektet og
SIA metoden kan videreføres som et tilbud, til det beste for NAVs brukere.
Rapporten må ikke oppfattes som en lærebok og har ikke til hensikt å gi noen
fyllestgjørende innsikt i metoden, utover at deler av det teoretiske
metodedokumentet er gjengitt i kapittel 4.
Prosjektet ble startet høsten 2010 og prosjektbeskrivelse ble utformet i januar
2011. Den aktive prosjektperioden ble avsluttet 26. januar 2012. Prosjektet
avsluttes formelt når rapport er overlevert ledelsen ved NAV Kompetansesenter
for tilrettelegging og deltakelse.
Prosjektet har hatt følgende hovedmål:
”kunnskap og kompetanse om SIA til samarbeidspartnere”
2 PRESENTASJON AV PROSJEKTET
2.1 Bakgrunn
UTVEI-teamet ved NAV Senter for yrkesrettet attføring (NAV SYA) UTVEI har i
mange år arbeidet etter en velprøvd metode for arbeidsevneavklaring. Fra 1.
mars 2011 ble dette tilbudet avviklet i og med en omorganisering i NAV. NAV
SYA ble en av flere enheter som nå danner NAV Kompetansesenter for
tilrettelegging og deltakelse. Selv om tilbudet ikke lenger består i sin tidligere
form mener vi allikevel at dette tilbudet er noe som kan komme arbeidssøkere til
gode. UTVEI-metoden eller Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning (SIA)
som vi heretter vil kalle den er som tittelen kan indikere; en systematisk
utredning av faktorer som er betydningsfulle for arbeidsevnen. Vi ønsker å
overføre både prinsippene og tankegodset bak metoden, samt spesifikke
arbeidsoppgaver og verktøy vi har brukt i dette arbeidet. Vi har gjennom
sonderinger kommet frem til at det rette stedet for en slik innsats vil være
attføringsbedriftene. Ikke bare har de god kompetanse om attføringsarbeid og
gode lokaler som rammer rundt en slik utprøving, de har også utvist stor
interesse for metoden i mange år. Mange har også etterlyst en metode for å
strukturere det gode arbeidet de gjør i sitt nåværende tilbud og sine ulike tiltak.
4. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 3
2.2 Hovedmål og delmål
Prosjektets hovedmål var altså: ”Kunnskap og kompetanse om SIA til
samarbeidspartnere”.
Hovedmålet utledet følgende delmål for prosjektet:
Avdekke hvorvidt SIA kan bidra til et raskere avklaringstilbud i bedriftene
Innhente og systematisere resultater til videre utvikling av
teori/tester/kurs
Gjøre NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse kjent for
våre samarbeidspartnere
Muliggjøre en nasjonal dekning i tilbudet
3 PROSJEKTORGANISERING
3.1 Organisering og deltakere i prosjektet
Prosjekteier:
NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse
Prosjektleder:
Thorvald Tangjerd Abrahamsen,
Seniorrådgiver NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse
Prosjektdeltakere:
Fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse:
Guro M Weie, Rådgiver (ass prosjektleder)
Karin Torsteinsbrend, Rådgiver
Toni Ring Bye, Rådgiver
Fred Sæter, Rådgiver
Fra Itas, Ingvil Nes, Asbjørn Nilssen, Birgit Skage
Fra Fønix, Unni Elgesem, Jorunn Aksetøy, Halgeir Abrahamsen
Fra Dias, Kari Fiskum Jørgensen, Marte Waage Nilsen, Merethe Horgen
På et innlegg ved fagkonferansen for attføringsbedriftene i 2011, presenterte
NAV Kompetansesenter SIA metoden og etterlyste interesserte bedrifter som
ønsket å være med i prosjektet. Blant annet på bakgrunn av dette ble det
foretatt en utvelgelse av interesserte bedrifter.
Prosjektet har ikke søkt eksterne prosjektmidler, ressurser er tatt av vanlig
driftsmidler ved NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. På
5. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 4
bakgrunn av dette var det viktig at deltakerbedriftene i prosjektet lå på
Østlandet, slik at kostnadene ble minimalisert.
De tre attføringsbedriftene som ble med i prosjektet er:
Dias (Buskerud)
Dias AS ble etablert i 1960, og er Buskeruds største attføringsbedrift beliggende
på Gulskogen i Drammen. Dias AS er også en moderne produksjons- og
salgsbedrift. Bedriften fremstår i dag som et attraktivt tilbud til arbeidsledige
som via NAV tilbys omskolering til et nytt yrke basert på praktisk arbeid.
Opplæring foregår i en av produksjonsavdelingene; mekanisk
tynnplatebearbeiding, montasje og skiltavdeling – i kantine eller administrasjon,
som til sammen utgjør en helhetlig, profesjonell og bedriftsreell læringsarena.
Kan også tilby eksterne opplæringsalternativer hos en av samarbeidspartnerne i
det lokale næringsliv. De er 98 fast ansatte, og i 2010 valgte ca 565
arbeidssøkere et av deres opplæringstilbud. Bedriften ble i 2010 sertifisert i det
internasjonale kvalitetssikringssystemet EQUASS. (Opplysningene er hentet fra
bedriftens hjemmeside)
I februar 2012 endret Dias navn til Enter Kompetanse AS
Fønix (Vestfold)
Fønix AS består av ca 130 ansatte og har sitt hovedkontor i Sandefjord. Tilbyr
tjenester innen områdene attføring og veiledning, samt produksjons- og
servicetjenester.
Fønix as innehar unik kompetanse på samspillet mellom mennesker i
arbeidslivet.
Fønix tiltak i samarbeid med NAV:
Arbeid med bistand, oppfølging av langtidssyke, avklaring av arbeidsevne,
kvalifisering, tilbakeføring i arbeid og jobbformidling.
(Opplysningene er hentet fra bedriftens hjemmeside)
Itas (Oslo)
I Itas amb AS er mottoet ”På vei mot arbeid i et inkluderende samfunn” – vi er
opptatt av integrering og deltakelse i arbeidslivet.
Itas amb AS er en arbeidsmarkedsbedrift, etablert i 1966 med en fast stab på ca.
45 og med 287 deltakere i attføringstiltak. Formålet med virksomheten er
avklaring, kvalifisering, tilrettelegging og formidling til ordinært arbeidsliv.
Bedriften er tiltaksarrangør av Avklaring, Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift
(KiA), Tilrettelagt arbeid i Arbeidsmarkedsbedrift (TiA), Varig tilrettelagt arbeid
(VTA), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og APS for fremmedspråklige
hvor det er hovedvekt på norskopplæring, samt Arbeid med bistand (AB). I
tillegg er de arrangør for et tiltak rettet spesielt mot deltakere med tyngre
psykiske lidelser - Jobbmestrende Oppfølging (JMO).
(Opplysningene er hentet fra bedriftens egne hjemmeside)
6. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 5
Attføringsbedriftene
Bransjeforeningen Attføringsbedriftene er fagutviklings- og interesseorganisasjon
for landets 110 attføringsbedrifter. Attføringsbedriftene har spisskompetanse
innenfor attføring og arbeidsrettet rehabilitering. De gir individtilpassede tilbud
for eksempel med lese- og skriveopptrening, kunnskap om ernæring og kosthold,
karriereveiledning m.m i tilknytning til målrettet arbeidstrening og kvalifisering.
Attføringsbedriftene er en samarbeidspartner hos NAV for å få flere i arbeid og
aktivitet.
Ved utvelgelse av bedrifter og etableringen av prosjektet hadde vi tett dialog
med fagansvarlig Paal Haavorsen i Attføringsbedriftene.
http://www.attforingsbedriftene.no/om-attføringsbedriftene.aspx
NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse:
Formelt etablert den 1. mars 2011. Kompetansesenteret er en ny ressurs for alle
enhetene i NAV og har lokaler i Kabelgaten 2 på Økern i Oslo, i samme hus som
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus.
Det nye Kompetansesenteret i resultatområdet NAV Hjelpemidler og
tilrettelegging har 55 ansatte, hvorav 50 lokalisert i Oslo, fire i Bodø og én i
Tromsø. En samordning av de tidligere kompetansemiljøene i NAV Hjelpemidler
og tilrettelegging er byggesteinene i nytt kompetansesenter;
■ NAV Senter for yrkesrettet attføring (NAV SYA),
■ NAV Senter for IKT-hjelpemidler (NAV SIKTE),
■ NAV Nordnorsk IKT-senter (NAV NONITE) og
■ Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Kompetansesenterets viktigste funksjon er å bistå i komplekse brukersaker. I
tillegg vil de kunne ta et tydeligere ansvar for metodeutvikling og annet
utviklingsarbeid innenfor fagfeltene tilrettelegging og hjelpemidler.
3.2 Prosjektgjennomføring
Etter presentasjon av prosjektidé og utvelgelse av bedrifter er følgende gjort:
Etablerings- og bli kjent møter på de involverte bedriftene. Formålet med disse
møtene var å bli gjensidig kjent med hverandre, samt avklare innhold og
forventninger til prosjektet.
7. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 6
Vi hadde deretter et storprosjektmøte den 22. september. Der stilte alle
involverte bedrifter med de to som skulle være med videre i opplæringen, samt
en mellomleder.
I dette møtet gikk vi ytterligere inn i bakgrunnen for prosjektet, og forsøkte å gi
en sammenfatning av den metodikken som prosjektet har til formål å
overføre/utvikle. Aktuelle målgrupper og innhold i kurset ble også presentert.
Bedriftene fikk anledning til å stille oppklarende spørsmål i forbindelse med både
prosjekt og kurs. Det ble gitt eksempler på noen konkrete oppgaver som brukes
under utredningene og en kort omvisning i utrednings og utprøvingsområdet som
kompetansesenteret disponerer.
I kjølvannet av dette storprosjektmøtet ble de tre bedriftene invitert til kursdager
27. oktober og 1. desember. Senere ble kurset utvidet med enda en dag.
På kursdagene stilte bedriftene med 2 kursdeltakere hver, samt at en av
mellomlederne, som ønsket det, fikk være med på selve kurset uten å
gjennomføre den tilknyttede praksisen.
I forkant av kurset fikk bedriftene 2 oppgaver som de skulle gjøre. Den ene var å
plukke ut minimum en kandidat fra bedriften som de kunne anvende SIA metode
på i praksisperioden. De aktuelle kandidatene ble informert om at de ville være
med i et undervisnings og kompetanseutviklingsforsøk og at deltakelse var helt
frivillig.
Hjemmelekse nummer to var å finne en eller flere oppgaver i egen bedrift som
kunne brukes i arbeidsevneutredningen. Dette gikk i korte trekk ut på å finne
arbeidsoppgaver i bedriften der man kunne bryte ned arbeidet gjennom å
identifisere ulike elementer, som hver for seg og sammen kunne brukes, for å gi
en beskrivelse av fungerings- og arbeidsevne.
De praktiske oppgavene som normalt er blitt brukt i SIA lar seg ikke direkte
overføre til andre bedrifter. Det var på bakgrunn av dette at bedriftene fikk i
oppgave å identifisere og utvikle egne praktiske utredningsoppgaver basert på
allerede eksisterende produksjonsoppgaver i bedriften. For at man skal kunne
danne seg en erfaring om og bedømme tidsbruk og resultat var det vesentlig at
det eksisterte er en viss kontinuitet i disse produksjonsoppgavene.
Kursdag 1.
På kursdag 1 startet vi opp med en ny gjennomgang av SIA metoden, dvs de
grunnleggende prinsippene som oppfattes som vesentlige for å lykkes med en
slik utredning. Videre gikk vi gjennom de oppgavene som vi hadde plukket ut til
prosjektet(Oppgavenes funksjon vil redegjøres for senere i rapporten).
Etter oppgavegjennomgangen ble det presentert en case fra hver bedrift,
deretter gikk deltakerne sammen på bedriftsnivå for å diskutere seg frem til en
mulig plan for en strukturert individuell utredning. Denne planen ble deretter
forelagt i plenum og utsatt for kritiske spørsmål og fruktbare innspill, fra både
øvrige kursdeltakere samt kursholderne fra kompetansesenteret.
8. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 7
Etter dag 1, gikk kurset inn i en praksisperiode på 5 uker. I denne perioden
skulle kursdeltakerne på egenhånd forsøke seg ut etter prinsippene i SIA og med
hjelp av de oppgavene de hadde til rådighet.
I forbindelse med praksisperioden, og i forkant av oppstart av kurset, fikk
kursdeltakerne/bedriftene disse rettledningene:
**
Strukturert individuell arbeidsevneutredning (SIA)
Veiledning til bedriftene i utprøvingsperioden
Før første kursdag er det ønskelig at hver veileder har valgt ut to brukere hvor
SIA-metoden kan anvendes. Arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og
usikkerhet i forhold til egen kapasitet og evner i forhold til arbeid eller studier
kan ha god nytte av metoden. SIA-metoden gjennomføres som et vekselspill
mellom oppgaveløsing og jevnlige samtaler. Brukeren får reflektere over egen
oppgaveløsing og beskrive hvordan de opplever å jobbe med de ulike oppgavene.
Brukerne får veiledning og blir observert underveis i utprøvingsperioden, som har
en varighet på inntil 10 dager (for eksempel 5 timer, 4 dager pr. uke).
Sammenfatning/fremgangsmåte:
Definere og operasjonalisere problemstilling
Velge verktøy/oppgaver
Samle inn data
Analysere og tolke data
Utarbeide rapport
Det første trinnet i arbeidsprosessen er å definere problemstillingen vi skal jobbe
etter. Problemstillingen kan være identisk med bestillingen fra det lokale NAV-
kontoret, dersom denne er tilstrekkelig utarbeidet. Ofte ser vi imidlertid behovet
for å definere problemstillingen tydeligere, eller endre den dersom det har
kommet ny informasjon siden innsøkningen (Se punkt 2.1. i dokumentet
Metodisk tilnærming til arbeidsprosessen for utdypende informasjon).
Det er viktig å være bevisst de medisinske opplysningene i saken før oppstart
med oppgaver. En sammenfatning av historikken (skolegang, yrkesbakgrunn,
sykdom) gir nyttig oversikt.
Velg oppgaver som skal benyttes. Denne delen av prosessen innebærer å
vurdere hvilke oppgaver som kan si noe om de operasjonelle definisjonene av
problemstillingen (se punkt 2.1. i dokumentet Metodisk tilnærming til
arbeidsprosessen): Teoretiske oppgaver fra Kompetansesenteret eller eventuelle
praktiske eller teoretiske oppgaver i egen bedrift som kan benyttes. Det
anbefales å registrere tidsbruk på oppgaver i egen bedrift. Oppgavene vi bruker i
utredningen består av oppgaver som er utviklet spesielt med tanke på å
kartlegge arbeidsevnen, både fysisk og med tanke på blant annet konsentrasjon,
hukommelse og oppmerksomhet.
Gjennom utvelging av verktøy/oppgaver legger man planer for gjennomføringen
av neste trinn i arbeidsprosessen ”innsamling av data”. I SIA-metoden har vi
flere måter å samle inn informasjon om problemstillingen. Dette kan skje
9. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 8
gjennom samtaler, oppgaveløsning og observasjon i løpet av
veiledningsperioden. Søkerens egenvurdering blir også vektlagt (se punkt 2.3. i
dokumentet Metodisk tilnærming til arbeidsprosessen).
Underveis i utredningsperioden er det nyttig å gjøre detaljerte notater av det
som observeres med tanke på rapporten som skal skrives senere. Det anbefales
også at brukeren fører egen logg. I denne loggen kan det for eksempel føres opp
tidspunkt for start og slutt på oppgaver, og hvordan dagen har vært.
Analyse og tolkning av data. Det bør være et visst samsvar mellom resultater av
oppgaver, observasjon og brukerens egenvurdering. Har man fått frem alle
aspekter som er relevant for saken? (Se punkt 2.4. i dokumentet Metodisk
tilnærming til arbeidsprosessen).
Etter analyse og tolkning av data, skal det utarbeides en rapport. Hovedpunktene
i rapporten er; problemstilling, bakgrunnsopplysninger, resultater og
vurderinger, samt konklusjon. Kursdag 2 tar for seg skriving av rapport.
**
Ca 14 dager ut i praksisperioden dro en eller to av rådgiverne fra
Kompetansesenteret ut for å følge opp og bistå dersom det var utfordringer de
ønsket hjelp til. Kompetansesenteret var i hele perioden åpne for spørsmål og
henvendelser via telefon eller e-post.
Kursdag 2.
Denne dagen ble i hovedsak brukt til erfaringsutveksling og erfaringshøsting.
Kursdeltakerne fikk anledning til å fortelle om sin opplevelse av praksisperioden
og hvordan det var å arbeide etter SIA metoden Deltakerne var på forhånd blitt
bedt om å forberede seg på spørsmål om hva som kan forbedres/sløyfes, hva
som må inn i utredningen, hvilke uventede hindringer de møtte samt å redegjøre
for utilsiktede positive opplevelser. Deltakeren og bedriftenes erfaringer vil bli
redegjort for i et senere kapittel i rapporten.
I løpet av denne dagen kom det frem mange spørsmål, og særlig ble det
avdekket et behov for en nærmere gjennomgang av de oppgavene de hadde fått
til disponibelt bruk under utredningene. Det ble derfor besluttet at kurset skulle
utvides med én dag til som skulle omhandle de ulike oppgavene.
Kursdag 3.
Denne dagen ble avholdt som et arbeidsseminar. Alle deltakerne var bedt om å
forberede seg grundig, ved selv å løse alle de oppgavene de hadde til sin
rådighet. De var også tidligere bedt om å gjøre dette i forkant av at de benyttet
seg av dem under utredningen. Selve kursdagen var satt av til å behandle
spørsmål og utfordringer knyttet til hver av oppgavene. Denne tredje dagen ble
også brukt som en informasjonsdag og plattform for videre arbeid etter avsluttet
prosjekt. Bedriftene fikk tillatelse til å benytte seg av SIA oppgavene inntil noe
annet blir bestemt. Det ble også besluttet at Kompetansesenteret vil besøke
bedriftene for ytterligere oppfølging utover våren.
Oppgavene:
10. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 9
Det ble gitt ut 15 av vår mest benyttede oppgaver i kurset. Disse inkluderte fasit,
samt en detaljert beskrivelse av hvordan de gjennomføres. Basert på de
akkumulerte erfaringene med de ulike oppgavene ble det også estimert et
forventet ”normaltidsbruk” på hver av oppgavene. Viktig å påpeke i denne
sammenheng er at denne forventede tidsbruken er basert på yrkeshemmede
som tidligere har gjennomført oppgaven og bygger ikke på et representativt
utvalg av befolkningen som sådan. Det er grunn til å tro at et representativt
utvalg av befolknigen ville scoret systematsik bedre på tidsbruk og resultater.
Bruken og tolkningene av resultatene på oppgavene må således ses i lys av
dette, og stor forsiktighet må utvises når man forsøker å trekke slutninger.
Det ble presisert at vi på det sterkeste anbefalte og forventet at kursdeltakerne
selv skulle løse de oppgavene de hadde fått til disposisjon.
I tilegg til konkrete oppgaver fikk kursdeltakerne utdelt 3 ulike skjemaer som er
basert på egenregistrering av smerter, funksjon og hukommelse.
4 SIA METODE
4.1 Bakgrunn og beskrivelse
Arbeidsevneutredning er et begrep som benyttes av NAV Kompetansesenter for
tilrettelegging og deltakelse. Begrepet impliserer en utredning basert på en
grundig gjennomgang av søkerens historikk, veiledningssamtaler, søkerens egne
vurderinger samt reelle tester og oppgaver som har til formål å si noe om
søkerens evner og muligheter for deltakelse i ordinært arbeidsliv
Strukturelt Individuell Arbeidsevneutredning er nærmest en videreføring av det
som het UTVEI-metode og som inntil 2011 var et sentralt tilbud ved NAV Senter
for yrkesrettet attføring (NAV SYA). Prosjektets formål er å videreformidle
sentrale attføringsfaglige og metodiske prinsipper for utøvelse av en slik
systematisk og tidsbegrenset arbeidsevneutredning. Vi vil i det følgende gi en
kortfattet redegjørelse for UTVEI-metoden eller strukturert individuell
arbeidsevneutredning (SIA)
Å gi veiledning til mennesker er ingen eksakt vitenskap, og i vårt virke jobber vi i
stor grad med skjønnsutøvelse. Dette åpner for mange spørsmål knyttet til
metodiske problemstillinger og vurderinger. Hvordan kommer vi frem til en
konklusjon og hvilke grep gjør vi underveis til denne? Kan vår konklusjon om en
søkers arbeidsevne overføres til en arbeidssituasjon i det ordinære arbeidsliv?
Dersom en annen i teamet hadde jobbet med samme søker, hadde man kommet
til samme konklusjon? Hvordan kan vi motvirke at vi gjør systematiske målefeil i
utprøvingen? I hvilken grad påvirker vi selv utfallet av en utprøving? Rent
11. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 10
metodisk er dette spørsmål som knytter seg til overførbarhet, validitet,
etterprøvbarhet, reliabilitet og subjektivitet/objektivitet.
Det er ikke er mulig å sikre de ovenstående punktene i henhold til strenge
vitenskapelige krav. Det er imidlertid mulig å jobbe på en måte som i større grad
fremmer de nevnte prinsipper. Ved å fremme bevissthet om metodisk jobbing, vil
vi bli sikrere i forhold til grunnlaget for våre vurderinger, noe som igjen vil heve
kvaliteten på vårt arbeid. For å sikre at vi i størst mulig grad jobber metodisk,
har vi derfor laget følgende arbeidsprosess:
1. Introduksjon:
Informasjon til søkeren og klargjøring av dennes forventninger
Klargjøre problemstillingen
Bygge tillit. Høre på det søkeren er opptatt av
2. Definisjon og operasjonalisering av problemstilling:
Problemstillingen kan være ”å kartlegge arbeidsevne”
En operasjonalisering kan da være:
Avklare utholdenhet og behov for pauser. Se om utholdenheten varierer
ved forskjellige typer arbeidsoppgaver.
Avklare smertens påvirkning på konsentrasjonsnivået
Avklare virkning av forskjellige arbeidsstillinger og ergonomiske
tilrettelegginger
3. Utvelging av verktøy:
Avklare utholdenhet og behov for pauser: Dette kan kartlegges ved bruk
av logg mens man utføre forskjellige arbeidsoppgaver.
Avklare smertens påvirkning på konsentrasjonsnivået: Kan gjøres ved at
søkeren løser oppgaver med liten læringseffekt på begynnelsen og slutten
av dagen for å sjekke eventuelt konsentrasjonsfall.
Kartlegge virkningen av forskjellige arbeidsstillinger og ergonomiske
tilrettelegginger: Eks. kan være utprøving av kontor/dataarbeidsplass med
utprøving av hev/senkbord, ergonomisk mus, underarmsstøtter og
konseptholder.
12. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 11
NAV, 15.02.2012 Side 10
Introduksjon
Planlegging og
rapportering
Analyse og tolkning Utvelging av
av data verktøy og
innsamling av data
Definisjon og
operasjonalisering av
problemstilling
En dynamisk arbeidsprosess
Modell 1: En skjematisk fremstilling av arbeidsprosessen i SIA
4. Innsamling av data:
a) Resultater av oppgaver:
Disse må velges ut i forhold til operasjonalisering av problemstillingen
Noen fysiske, men mest teoretiske oppgaver
Oppgavene kartlegger ting som oppmerksomhet/konsentrasjon,
hukommelse, nøyaktighet og arbeidstempo.
De fleste er ikke normerte, men vi har også noen som er det.
b) Søkerens egenvurdering:
Vi vurderer dette som en viktig kilde til informasjon som kommer til
uttrykk i logg og i samtaler før og etter oppgaveløsning.
Sammenlignes med observasjoner og resultater på oppgaveløsingen.
c) Observasjon:
Observasjon kan gjøres mens søkeren jobber med arbeidsoppgaver, i
samtaler, i kantina, opp og ned trapper, i samtale med andre søkere, osv.
Den kan si noe om fysisk funksjonsevne (sitte, stå, gå) eller sosiale
egenskaper hos søkeren som kommer til uttrykk i relasjon med
omgivelsene.
Observasjonen gjøres i hovedsak av den rådgiver som er søkers
kontaktperson, men vi forsøker å supplere hverandre dersom vi ser ting.
Vi veksler mellom å stille åpne spørsmål for å få ut mest mulig
informasjon, eller å stille strukturerte spørsmål for innhenting av mer
spesifikk informasjon.
Dersom resultatene fra de tre måtene å samle informasjon på spriker, kan
det være behov for utfyllende undersøkelser som for eks. en
nevropsykologisk utredning
13. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 12
Metodetriangulering:
Metodetriangulering som begrep i vitenskapsteorien kan ha noe ulikt innhold. Vi
forstår det her som å samle inn og kontrollere data ved å kombinere ulike
metoder, for slikt sett å øke pålitelighet og gyldighet i konklusjonene. Resultater
på oppgaver, søkerens egenvurdering, samt rådgivers observasjoner settes her i
en sammenheng og forstås i lys av hverandre. Det er denne forståelsen og
bruken av ulike metoder som er selve essensen i Strukturert Individuell
Arbeidsevneutredning, og som etter vår oppfatning gjør at kvaliteten er høy i de
utredningene/rapportene som følger.
NAV, 15.02.2012 Side 11
Resultater av oppgaver
Kvantitativ metode
Observasjon Søkerens egenvurdering
Kvalitativ metode (Gjennom logg, samtale og Intervju.)
Kvalitativ metode
Innsamling av data i SIA-metoden
(Metodetriangulering)
Modell 2: Metodetriangulering i SIA
5. Analyse og tolkning av data:
Er alle relevante aspekter kommet med i forhold til hvordan
problemstillingen ble operasjonalisert?
Se etter tendenser. Flere oppgaveresultater bør trekke i samme retning for
at vi skal kunne trekke en konklusjon.
Være forsiktig med over/underfortolkning av enkeltresultater.
Det bør være noenlunde samsvar mellom resultater på oppgavene, våre
observasjoner og søkerens egenvurdering
6. Utarbeiding av rapport
Rapporten er utredningens sluttprodukt og der det strukturerte arbeidet som
er gjort i utredningsperioden skal gjengis. Ved å være systematisk og bevisst
i utredningsperioden, dannes grunnlaget for de argumenter som rapportens
konklusjoner hviler på.
14. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 13
4.2 Oppgavene
Gjennom mange år har NAV SYA utviklet, utprøvd, videreutviklet og adaptert
oppgaver til bruk under utredning av arbeidsevne. Oppgavene har funksjoner i
en utredning og ved utvelgelse av konkrete oppgaver til konkrete utredninger må
man hele tiden forsøke å finne oppgaver som i størst grad vil kunne gi valide
svar på den problemstillingen som ønskes besvart. Dette stiller krav til å ha et
godt utvalg av oppgaver til rådighet, men det stiller også krav til veilederens
evne til å kunne velge ut gode oppgaver. Det skal også nevnes at utformingen av
en konkret og gjennomtenkt problemstilling fra NAV kontoret ansees som svært
vesentlig for raskt å komme i gang med en tilpasset utredning.
Deltakeren på kurset har i prosjektperioden hatt tilgang på 15 av de oppgavene
som er hyppig brukt ved tidligere NAV SYA. Vi vil ikke gå igjennom disse
oppgavene i denne rapporten. Det viktige her er ikke hvordan oppgavene ser ut,
men hva oppgavene kan si noe om.
Oppgaver og oppgaveløsning settes inn i en større sammenheng under
utredningen. Oppgavene velges dermed ut etter hvilke problemstillinger og
fokusområder man har i utredningen.
4.2.1 Fokusområder i arbeidsevneutredningen:
a) Ferdighetsvurderinger (Oppgaver og samtaler):
Konsentrasjon
Utholdenhet (korttids)
Nøyaktighet
Kunnskaper
Ferdigheter
Motorikk
b) Fysiologiske forutsetninger (Observasjon og samtaler)
Bevegelighet
Utholdenhet
Pausebehov
Fysiske/kroppslige endringer
Humørendringer
Endring i psykiske balanse
Imøtekommenhet
Slitenhet
c) Egenvurdering ( Innspill og samtaler)
Egen opplevelse av Oppgavegjennomføring og ”Observasjoner”
Logg-bok
Interesser
Holdninger
Smerter
Løsningsforslag
15. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 14
Vektleggingen av fokusområder baseres på problemstillingene og samtaler med
brukeren.
5 EVALUERING AV KURSET
Dette prosjektet har hatt som hovedmål å gi attføringsbedriftene kompetanse og
innsikt i SIA-metoden.
Vi har forsøkt å ha hyppig og tett oppfølging av bedriftene i prosjektperioden, i
tillegg til å tilby de enkelte bedriftene et eget evalueringsmøte har det blitt
utarbeidet et kvantitativt evalueringsskjema hvor det også var mulighet for å
notere ned innspill og kritikk utover ren avkryssing i svarbokser. Til sist har vi
også bedt hver bedrift om skriftlig å summere opp sine erfaringer med
prosjektet, kurset og SIA, slik at vi kan inkludere dette i denne rapporten.
5.1 Evalueringsmøter med bedriftene:
Med disse møtene ønsket vi å sanke inn erfaringer og tanker som den enkelte
bedriften har gjort seg underveis i prosjekttiden. Å ha isolerte møter med hver
bedrift var en bevisst strategi, slik at man skal kunne føle at man kan si det man
ønsker, uten å ta hensyn til de andre bedriftene.
Diskusjonene gikk langs to hovedlinjer: (Tiltaks) finansiering og opplæring.
Fønix fremstår som svært positive i sin opplevelse av prosjektperioden og SIA
som metode for utredning.
I møtene ble det fokusert på innsalg av SIA til NAV fylke/tiltaksenhet og NAV
kontor. Kan man tenke seg en «vareprøve» der man kan få en smakebit på hva
dette dreier seg om? Det kom frem at deltakerne på kurset hadde en forventning
om at dette var mer «evidensbasert», noe som tyder på at vi burde gått enda
mer inn i punktet «avklare forventninger»
Siden tidligere NAV SYA drev prosjektet lå det høye forventninger til nytteverdi
og kvalitet. Et av innspillene vi fikk var at de etter dag 1 ble sittende med en
uavklart følelse; hva var de med på? Hva er egentlig nytt her? Således
konkluderes det med at presentasjon av utredningsoppgavene burde kommet
tidligere.
En av bedriftene trakk frem at bedriften potensielt kunne være med på en
finansiering av et SIA tilbud ved bedriften i samarbeid med NAV, et spleiselag
eller en testperiode for å få ytterlige erfaring med tilbudet. Vi fikk tilbakemelding
på at vi i fremtiden må presisere at den intensjonelle utredningsrammen i SIA
gjelder inntil 10 frittstående dager.
16. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 15
Kursdeltakerne opplevde å «se» deltakerne sine mere, observere grundigere og
se hele personen. Det ble uttrykt at det ikke var tvil om at dette hevet kvaliteten
på arbeidet som ble gjort, og at med denne metoden kan man raskt observere
funksjonsnivåer og at man fort ser hvilke potensielle løsninger som kan være
aktuell vs de løsningene som ikke er aktuelle.
Dias er positive til å opprette SIA som et eget tilbud ved bedriften, gitt at de
riktige betingelsene er tilstede. Det oppleves dog som om de kanskje har enda
mere tro på en integrering av SIA inn i en styrking og kvalitetsheving av
eksisterende tilbud. Samtalene går ofte langs aksene Tid og Kostnad. Det er
åpenbart at tid er en knapp ressurs, men dog en forutsetning for at man skal
kunne lykkes med en slik avklaring.
Det kommer frem at det ble gitt tilbakemeldinger fra brukerne/deltakeren(de
som ble underlagt SIA i kursdeltakernes praksisperiode) om at de nå lettere
forstod hvorfor de var ved bedriften, og at det var positivt med et tydelig
kartleggingsprogram og at noen faktisk så hva de gjorde, og snakket om det.
5.2 Evalueringsskjema
Det ble utlevert og besvart 6 evalueringsskjemaer i forbindelse med prosjektet.
Det vil si at hver av de 6 kursdeltakerne fikk anledning til å gi anonymiserte
tilbakemeldinger. Dette er naturligvis et svært lite materiell og på ingen måte
noe grunnlag for å trekke statistisk gyldige konklusjoner. Men det gir oss en
viktig indikasjon på hvorvidt vi er inne på et riktig spor både når det gjelder det
faglige og det organisatoriske rundt et slikt kurstilbud. Vedlegg 1 gjengir
spørreskjemaet, frekvensfordelingen i svarene, samt de kommentarene som ble
avgitt i forbindelse med besvarelsene.
Nedenfor gjengis et utdrag fra evalueringsskjemaet som viser hvordan de 6
respondentene har besvart de 5 siste spørsmålene på skjemaet. Vi velger å tolke
dette som en sterk indikasjon på at SIA oppfattes som noe positivt for kvalitet i
eget arbeid, og dermed også for kvaliteten på bedriftens avklaringstilbud.
Vurder påstandene nedenfor på en skala fra 1-6.
1 betyr helt enig og 6 betyr helt uenig.
1 2 3 4 5 6
21.Jeg tror SIA vil kunne bedre den totale
kvaliteten i mitt arbeid
2 3 1
22.Jeg tror SIA vil kunne bedre kvaliteten på
mine rapporter
3 1 2
23.Jeg tror SIA vil kunne bidra til at
avklaringer kan gå raskere
3 2 1
24.Jeg tror SIA vil styrke min bedrifts totale
avklaringstilbud
3 2 1
17. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 16
25.Jeg vil bevisst forsøke å implementere SIA
i min videre praksis
4 2
Utdrag fra evalueringsskjema
5.3 Bedriftskapitler
Her sendte vi en eksplisitt invitasjon til de som hadde vært involvert på
bedriftene om i fellesskap å nedtegne sine tanker om prosjektet. Det ble
oppfordret til å bruke momenter fra evalueringsskjemaet til grunn i
beskrivelsene, dersom det var ønskelig. Vi åpnet for å helt eller delvis gjengi
disse erfaringene i sluttrapporten.
Intensjonen var altså å gi ”fritt spillerom” til å gi direkte kvalitative
tilbakemeldinger. Det varierte da også stort i hvilken mengde og grad bedriftene
brukte denne muligheten.
De ulike bedriftenes oppsummerende notater vil ikke gjengis i sin helhet i dette
kapittelet, men dette er noen av de tilbakemeldingene vi fikk gjennom denne
evalueringsmetoden.
”Oppsummering – suksesskriterier for SIA-metodikk:
TID
KOMPETANSE hos veileder
GODE OPPGAVER – Kombinasjon kognitivt og fysisk
KLAR GJENNOMFØRINGSPLAN
DIALOG
Vårt inntrykk: suksesskriteriene er omvendt proporsjonale i størrelse med
tidsaspekt på utredningen.” (Bedrift 1)
”Det kom også frem at vi allerede jobber godt og har mange god ”verktøy” i
(bedriftens navn), slik at vi kan våge å bli enda bedre på det vi er gode på.
Samtidig spisse vår kompetanse ytterligere.
Vår deltakelse krevde tid, da prosjektet kom i tillegg til eksisterende oppgaver,
samtidig så vi at det ble mer naturlig å jobbe i ”2 spann” rundt deltakerne”.
Forbedringer:
Vi opplever at SIA satt inne med mye erfaringer, kunnskap og kompetanse, men
at denne kunne vært tydeligere kommunisert for å klargjøre innholdet i
prosjektet.
Generelle kommentar:
Vi opplever at SIA er et godt strukturert verktøy, som vi håper kan intigreres i
vårt arbeid.” (Bedrift 2)
18. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 17
5.4 Prosjektledelsens oppsummering av SIA kurset
Helt fra den første annonsering av prosjektet ved fagkonferansen i Kristiansand i
2011 har vi opplevd sterke og positive tilbakemeldinger fra de som driver med
veiledning og attføring av yrkeshemmede. Etter at vi inviterte til et samarbeid
var det flere bedrifter som tok kontakt for å være med i prosjektet. For å holde
kostnadene nede var vi imidlertid avhengig av at de samarbeidende bedriftene
holdt til på Østlandet. En av de opprinnelige bedriftene som meldte sin
interesse, trakk seg etter kun kort tid fordi ledelsen opplevde å ikke ha
tilstrekkelig ressurser og tid til å være med. En annen attføringsbedrift i samme
fylke ble dermed forespurt og ble med i prosjektet. De tre bedriftene Fønix, Dias
og Itas ble dermed de samarbeidende bedriftene i prosjektet.
Alle bedriftene har vært positive til prosjektet og SIA, engasjementet har
imidlertid variert noe fra bedrift til bedrift. Hva som er årsaken til noe ulikt
engasjement er uvisst, men en av tilbakemeldingene vi har fått, er at
prosjektet/kurset har krevd mer tid enn det man forventet.
Vi ser derfor at vi kan ha vært for lite presise med tanke på hvor mye tid og
ressurser både deltakelse i prosjektet og kurset ville kreve av den enkelte
deltaker og bedrift. Det er viktig å notere seg at dette prosjektet er drevet uten
noen form for ekstern finansiering gjennom prosjektmidler. Det vil si at ingen
eksterne midler ble brukt til å frigjøre ressurser i bedriftene til å fokusere på SIA
under kurs- og prosjektperioden. Kursdeltakerne har dermed tilstrebet å tilegne
seg en ny arbeidsmetode og nye utredningsoppgaver, og bruke disse i
kursperioden, samtidig som det er blitt forventet at de mestret en tilnærmet
normal arbeidsbyrde i ordinær veilederstilling. Noen av lederne i bedriftene har
forsøksvis gjort noen tilpasninger for å optimalisere forholdene for
kursdeltakeren.
Dersom det blir aktuelt med videre kurs og opplæringstilbud i SIA, er det altså
viktig at det gis tilstrekkelig informasjon om hvor mye tid og ressurser som må
settes av for å gi en tilfredsstillende ramme for å optimalisere utbyttet av
opplæringen.
De fleste av kursdeltakerne som var med i prosjektet var rådgivere som hadde
flere år praksis med veiledning. Vi erfarer at dette er en viktig forutsetning for å
kunne fange opp innholdet i SIA metoden. Det er altså ikke et egnet kurs for
nyansatte veiledere som ennå ikke har tilstrekkelig bredde i sine
praksiserfaringer.
Vi oppdaget underveis, noe som også ble stadfestet i evalueringsskjema og
samtaler, at vi bør revurdere organiseringen av kursets innhold. Etter den første
kursdagen var de fleste litt i villrede. Det ble oppfattet at det var forventninger
om å få et spesifikt og tilpasset utredningsprogram med tilhørende oppgaver. Vi
hadde med hensikt valgt å vente med presentasjon og gjennomgang av konkrete
utredningsoppgaver til kursdag 2. Grunnen til dette var et ønske om å
understreke at det viktigste med SIA ikke er de konkrete oppgavene, men
hvordan de brukes og tolkes.
Oppgavene
19. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 18
Vi oppfattet stor forventning og stort fokus på de konkrete oppgavene som SIA
benytter seg av. Det var også mange positive tilbakemeldinger på disse
oppgavene. Vi oppfatter tilbakemeldingene dit hen at de tilførte kursdeltakerne
nye innfallsvinkler i deres utprøvinger. Spesielt på områder som omhandler
kognitive evner oppfattet vi at SIA- oppgaver var et nyttig tilskudd til det
eksisterende ved bedriftene.
Tolking og struktur:
SIA har fokus på å samle inn, strukturere og presentere data på en systematisk
og profesjonell måte. Slik vi ser det er det altså en tett og kvalitativt god
oppfølging, konsentrert over relativt kort tid, som er det avgjørende for en god
arbeidsevneutredning.
Empowerment:
Vi opplevde at majoriteten av kursdeltakerne fikk et nytt syn og nye
innfallsvinkler til allerede eksisterende oppgaver og arbeidsprosesser i sine
bedrifter. Prosessen så ut til å utløse en bevisstgjøring rundt eget arbeid, slik at
de så nye muligheter innenfor de eksisterende rammene i bedriften. Vi oppfattet
også at selvtilliten og troen på eget arbeid økte, dette som følge av at de fikk
bekreftet at mye av det de allerede gjør i bedriften, er i tråd med det som
formidles i SIA.
Kombinasjonen av å tilegne seg tankesettet bak SIA, samt en fornyet tro på eget
arbeid, ble signalisert gjennom at flere mente at de nå var i stand til å kunne
fatte konklusjoner både raskere og grundigere.
6 KOMPETANSEOVERFØRING OG
KOMPETANSEUTVIKLING
Gjennom dette prosjektet har vi hentet inn en rekke erfaringer knyttet til videre
utvikling og implementering av SIA. Det er åpnet for lokale tilpassinger til SIA
gjennom å gi allerede eksisterende arbeidsoppgaver i bedriften en
fortolkningsramme basert på SIA. Til tross for et begrenset utvalg av bedrifter og
arbeidssøkere som har vært involvert i prosjektet mener vi å ha gode
indikasjoner på at SIA kan være en verdifull kompetanse å ha med seg for
tilnærming til avklaringer ved attføringsbedrifter. Ved å åpne for at SIA ikke
nødvendigvis må anvendes etter en slavisk og instrumental fremgangsmåte,
ønsker vi å oppnå at kursdeltakerne og bedriftene kan øyne nye muligheter
innenfor de lokale rammene som eksisterer i bedriften.
20. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 19
6.1 Utfordringer
Prosjektet anser at følgende momenter må arbeides videre med og forbedres,
dersom prosjektet SIA videreføres gjennom nye kurs:
Forberedelser
Informasjon
Innhold
Gjennomføring og organisering
Tid
Finansiering
Behov vs Tilbud
Kvalitet vs Kvantitet
6.2 Forslag til oppfølging av prosjektet
6.2.1 Prosjektet
Prosjektet SIA avsluttes formelt med denne rapporten. Vi anser prosjektet så
vellykket at vi lanserer muligheten for en videreføring av prosjektet i noe større
skala. Prosjektet har med begrensede ressurser og et begrenset utvalg fått
indikasjoner på at SIA er et tilbud, og en veiledningsmodell, som dekker et
opplevd behov hos de involverte attføringsbedriftene. Fra tidligere kontakt med
NAV kontorene i Oslo og Akershus vet vi at også NAV kontorene ønsker et slikt
tilbud til arbeidssøkere som ikke kan nyttegjøre seg av etatens og
attføringsbransjens øvrige tilbud. En prosjektperiode på f. eks ett år vil gi
verdifull informasjon til en eventuell opprettelse av et eget tiltak med fokus på
korte utredninger.
Prosjektets foreslår dermed et nytt prosjekt i en større skala, for å kunne få et
større datagrunnlag for å kunne gi valide konklusjoner om effekten av SIA. En
slik evaluering av effekt kan og bør settes ut til et eksternt fagmiljø med
erfaringer fra området.
6.2.2 Kurset
Selve kurset står også ovenfor endringer i utforminger og innhold basert på
erfaringene i prosjektet.
Prosjektgruppa foreslår en videreutvikling og forbedring av kurset, i samarbeid
med Bransjeforeningen Attføringsbedriftene og de impliserte attføringsbedriftene.
Basert på de positive erfaringene fra prosjektet og tilbakemeldingene fra Itas, Fønix, Dias og
bransjeforeningen Attføringsbedriftene anbefales det en videreføring og videreutvikling av kurset.
21. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 20
Videre opplæring i SIA og lokal kompetanseutvikling:
Prosjektet anbefaler at SIA kompetanse opprettholdes og videreutvikles i et
faglig nettverk dannet av kursdeltakerne. Kompetansesenteret bør være tilstede
på slike nettverkssamlinger, for både å høste erfaringer samt gi faglige innspill.
Det bør vurderes å opprette et fagnettverk der kursdeltakere og SIA
praktiserende kan ha et faglig treffpunkt, f.eks med årlige fagkonferanser.
Organisering av kurs er et punkt som må drøftes med flere aktører. Prosjektet
ser for seg et konsept der bedrifter skal ha/få et ansvar for å holde opplæring og
bedrive lokal kompetanseutvikling for andre attføringsbedrifter som vil ta del i
SIA. Kompetansesenteret vil beholde det faglige overoppsynet og ansvaret
dersom det er ønskelig. Det må presiseres at dette må behandles og drøftes i
ulike forum før det eventuelt kan bli aktuelt.
Tilbud om SIA til lokale NAV kontor:
En mulighet som oppstår i kjølvannet av prosjektet er å etablere et nytt prosjekt
med kombinerte finanser fra NAV og attføringsbedriftene, og hvor de ulike
bedriftene kan tilby SIA innen sitt fylke. Dvs at eks Fønix kan tilby SIA til ulike
kontorer i Vestfold. En mulig modell kan være at nåværende rådgivere, med SIA
kompetanse, ved bedriften etablerer et rent SIA tilbud tilsvarende 2 x 50%
stillinger og hvor NAV står for finansiering av den ene 50% stillingen og bedriften
selv den andre.
En prosjektperiode på f.eks ett år vil gi verdifull informasjon om effekt og nytte
av tilbudet dersom man vurderer å opprette et eget tiltak med fokus på korte
utredninger. Her vil det ligge utfordringer i samarbeidet mellom tiltaksenheten i
fylket og attføringsbedriftene, ved utforming av en finansieringsmodell.
Vi mener at korte, strukturerte og individuelle utredninger vil kunne være
avgjørende for økt presisjon i anbefaling av riktige tiltak videre og dermed også
bidra til at tiltaksmidlene i enda større grad kan treffe den riktige kombinasjonen
av bruker og tiltak. Enkelte av våre brukere i NAV har utfordringer som ikke er
forenelig med lange avklaringer i grupper.
Vi mener at SIA kan benyttes og bør vurderes i sammenheng med , ”Jobbstrategi
for personer med nedsatt funksjonsevne” vedlegg til Prop. 1 S (2011-2012) -
Statsbudsjett 2012, satsningen på Tilretteleggingsgarantien(TG) og anbefalinger
i den nylige avgitte NOU 2012:6, ”Arbeidsrettede tiltak”.
7 AVSLUTNING OG KONKLUSJON
Prosjektets formål var kunnskap og kompetanseoverføring til
samarbeidspartnere. Nærmere bestemt ønsker vi å stimulere til en lokal
kompetanseutvikling ved bedriftene. Vi valgte å organisere
kompetanseoverføringen som et kurs med en innlagt praksisperiode.
22. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 21
2 veiledere fra hver attføringsbedrift deltok på kurs med praksisperiode.
Kursdag 1 og 2 ble avholdt hhv den 27. oktober og 1. desember, med 5 uker
praksisperiode mellom. Etter ønske fra deltakerne ble det også avholdt en
kursdag 3. Denne kursdagen ble avholdt 26. januar 2012 og var i sin helhet satt
av til en gjennomgang av de ulike utprøvingsoppgavene som deltakerne har fått
tilgang til i prosjeketet.
I forkant av kurset hadde vi lokale møter der NAV Kompetansesenter dro på
besøk til de ulike attføringsbedriftene. Vi hadde også et felles møte for alle
impliserte fra de ulike attføringsbedriftene på NAV kompetansesenter på Økern.
Prosjektets underliggende delmål har vært:
o Avdekke hvorvidt SIA kan bidra til en raskere avklaring i bedriften
o Innhente og systematisere resultater til videre utvikling av
teori/tester/kurs
o Gjøre NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse kjent
for våre samarbeidspartnere
o Muliggjøre en nasjonal dekning i tilbudet
Vi mener at tilbakemeldinger og evalueringer synliggjør et opplevd behov for et
avklaringstilbud som er tilpasset arbeidssøkere som ikke kan nyttegjøre seg de
tradisjonelle gruppebaserte avklaringene i attføringsbedriftene. Strukturert
Individuell Arbeidsevneutredning (SIA), er utviklet som en slik metodisk
tilnærming, og har vært en utprøvingsmodell ved tidligere NAV Senter for
yrkesrettet attføring (NAV SYA) i mange år. Erfaringene fra prosjektet vil danne
grunnlag for videre kompetanseoverføring til samarbeidspartnere dersom dette
blir aktuelt. Gjennom prosjektet har vi etablert samarbeidende kontakt med tre
ulike attføringsbedrifter, i tre ulike fylker, samt kontakt med bransjeforeningen
Attføringsbedriftene. Prosjektet antyder en modell med videre kurs til
attføringsbedrifter, vekstbedrifter og ansatte i NAV. Dette vil ytterligere medføre
at våre eksterne og interne samarbeidspartnere vil få kjennskap til NAV
Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Prosjektets modell om en
videre utvikling av kurs vil potensielt danne grunnlaget for at dette tilbudet vil bli
landsdekkende.
Gjennom de tilbakemeldinger vi har fått underveis og i etterkant opfatter vi at
prosjektets hovedformål om å gi ”kunnskap og kompetanse til
samarbeidspartnere” er realisert gjennom prosjektet.
23. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 22
8 VEDLEGG
I forbindelse med evaluering og oppsummering av prosjektet laget vi et
evalueringsskjema, slik at kursdeltakerne kunne gi individuelle og anonymiserte
tilbakemeldinger. Skjemaet er her gjengitt i sin helhet: tallene ved hver påstand
representerer hvor mange av kursdeltakerne som anga denne verdien i sitt svar.
Det var 6 kursdeltakere, og alle 6 besvarte skjemaet. Vi har valgt å gjengi
tallene i frekvens fordi en prosentuering av et lite utvelg gir liten mening.
Antallet respondenter er naturligvis altfor lite til å trekke noen valide og
signifikante slutninger om effekt. Evalueringsskjemaet gir oss likevel en viktig
pekepinn på hvordan nettopp disse 6 deltakerne opplevde kurset og SIA. Til tross
for et lite utvalg antar vi at erfaringer kan gi noen indikasjoner på effekten av
SIA, og dermed også en nytteverdi for andre som benytter seg av metoden.
Evalueringsskjema
Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning (SIA)
Sted: NAV Kompetansesenter for
tilrettelegging og deltakelse
Dato: 27.10.11 + 01.12.11
Vurder påstandene nedenfor på en skala fra 1-6.
1 betyr helt enig og 6 betyr helt uenig.
1 2 3 4 5 6
26.SIA kurset ga meg viktig faglig påfyll i
hverdagen
1 5
27.Jeg ser nytteverdien av SIA i mitt arbeid 1 4 1
28.Jeg kan anbefale kurset til andre kolleger 2 3 1
29.Kurset var i grunnen bortkastet tid 5
30.Innholdet på kursdag 1 var bra 1 1 4
31.Innholdet på kursdag 2 var bra 4 1 1
32.Det var inspirerende og være med på
kurset
1 2 2 1
33.Jeg fikk tilstrekkelig informasjon i forkant
av kurset
1 2 3
34.Det var faglig godt innhold i kurset 1 2 1 2
35.Det burde vært flere kursdager 3 1 2
36.Jeg fikk tilstrekkelig med oppfølging i
praksisperioden
1 4 1
24. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 23
37.Det var vanskelig å integrere SIA i arbeidet 3 2 1
38.Jeg har fått positiv tilbakemelding fra
brukeren underveis
5 1
39.Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra
mine kolleger
3 1
40.Praksisperioden burde vært lenger 1 2 2 1
41.Jeg tror SIA vil kunne bedre den totale
kvaliteten i mitt arbeid
2 3 1
42.Jeg tror SIA vil kunne bedre kvaliteten på
mine rapporter
3 1 2
43.Jeg tror SIA vil kunne bidra til at
avklaringer kan gå raskere
3 2 1
44.Jeg tror SIA vil styrke min bedrifts totale
avklaringstilbud
3 2 1
45.Jeg vil bevisst forsøke å implementere SIA
i min videre praksis
4 2
Kommentarer knyttet til kursdagene:
Eks. Noe som burde/kunne være med på kurset? Noe som burde/kunne vært
organisert annerledes? Noe som kunne/burde vært formidlet på en annen måte?
Forslag til endringer i innhold/program
1. Oppgaver burde vært presentert tidligere og gjennomgått et par
eksempler. Det hang litt i luften hva dette egentlig dreide seg om.
2. Kunne vært litt tydeligere ift målet / hva dere/ hvordan dere jobber/ har
jobbet. Gjennomgang av oppgaver tidligere.
3. Kursdag 2 kunne vært over 2 dager. Samt at rammene bedriftene stiller
med kunne vært mer avklart på forhånd -> ressurser og tid som settes
av.
4. Opplegget kunne vært bygget opp med 1) metodeinnføring 2)
Oppgaveinnføring og gjennomgang 3) Egenarbeid med oppgaver 4)
Erfaringsutveksling rundt oppgaver 5) Praksis m/ deltakere 6)
Erfaringsutveksling rundt deltakere
Kommentarer knyttet til praksisperioden
Eks. Noe som burde/kunne vært bedre? Noe som burde/kunne vært organisert
annerledes? Burde det vært tettere oppfølging? Forslag til endringer
1. Praksisperioden kunne vært lengre i og med at det er vanskelig å få
deltakere til å møte, finne rett tidspunkt. Eventuelt burde det vært avtalt
mer på å sette av tid i forkant av kurset -> Så mange timer vil det kreve av
en konsulent
2. Er fornøyd med oppfølging. Tiden er en stor utfordring da vi har mange
deltakere totalt.
Generelle Kommentarer
25. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 24
1. Det er et godt prosjekt med mange gode elementer. Ved en mer strukturert
og organisert formidling av SIA metoden 1. dag ville vi fått et mer effektivt
utbytte av kurset.
2. Kursdag 3 ble noe lite organisert og kunne vært mer styrt fra
prosjektlederens side.
3. Har vært/ er et verdifullt faglig bidrag i daglig arbeid
4. Kjempefint bidrag i det daglige arbeidet. Kjempehyggelige folk
Total inntrykk
2 4
Takk for dine svar!
NAV KOMPETANSESENTER FOR TILRETTELEGGING OG DELTAKELSE
Postadresse: Pb. 314 Alnabru // 0614 Oslo
Besøksadresse: Kabelgata 2 // 0580 0slo
Tlf: 21068870 // Faks: 21068871
www.nav.no
g
