More Related Content
More from ispirix
More from ispirix (20)
Side 290 - 296
- 1. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 290 Karikerte med utførende kunstnere Nr. Karikerte Årstall Utførende kunstner 1. Johan Th. Iversen 1909 Otto C. Thorkelsen 2. Emil Eriksen 1909 Otto C. Thorkelsen 3. Halfdan Davidsen 1909 Otto C. Thorkelsen 4. Wilhelm Krohg 1909 Otto C. Thorkelsen 5. Hans Heinrich Carl Steenhusen 1909 Otto C. Thorkelsen 6. Arne Fladager d.e. 1910 Otto C. Thorkelsen 7. Nicolai Torkilsen 1910 Otto C. Thorkelsen 8. E. Gunderud 1910 Otto C. Thorkelsen 9. Peter A. Ruud-Johansen 1911 Otto C. Thorkelsen 10. Frantz Chr. Bibow Jensen 1911 Birger Kielland 11. Johan G. Nørbeck-Olsen 1912 Otto C. Thorkelsen 12. Johan Th. Badendyck 1912 Otto C. Thorkelsen 13. Paul M. Grøstad 1912 Otto C. Thorkelsen 14. Chr. Christensen, ”Redaktør” 1912 Otto C. Thorkelsen 15. Birger Kielland 1913 Otto C. Thorkelsen 16. David Thv. Lund 1915 Wilhelm Krohg Fladmark 17. M. Christiansen ”Nyland” 1917 Wilhelm Krohg Fladmark 18. Bjarne Ruud-Johansen 1918 Olaf Hellum 19. Nils Ross 1918 Birger Kielland 20. Jørgen H. Schou 1919 Wilhelm Krohg Fladmark 21. Anton Ruud 1919 Wilhelm Krohg Fladmark 22. Johan Olsen 1919 Olaf Hellum 23. Ole K. Hansen Bratli 1920 Wilhelm Krohg Fladmark 24. Ivar J. Wiehe 1920 Olaf Hellum 25. Johannes Unger 1920 Olaf Hellum 26. Peter Johannessen 1921 Wilhelm Krohg Fladmark 27. August Sandberg 1922 Birger Kielland 28. Johan Chr. Walther 1923 Wilhelm Krohg Fladmark 29. Johan Albert Gustafsen 1924 Wilhelm Krohg Fladmark 30. Otto A. Stenstrup 1925 Wilhelm Krohg Fladmark 31. Hakon Thoresen 1926 Olaf Hellum 32. Christopher A. Røed 1927 Wilhelm Krohg Fladmark 33. David Croff 1928 Birger Kielland 34. Wilhelm Krohg Fladmark 1928 Olaf Hellum 35. Magnus Chr. Christensen 1929 Wilhelm Krohg Fladmark 36. Alf Malthe S. Storm 1929 Einar Philer 37. Oskar Kristiansen 1929 Einar Lunde 38. Oscar Wilhelm Bye 1929 Einar Philer 39. Hjalmar Kr. Schrøder Steenhusen Før 1930 Wilhelm Krogh Fladmark 40. Marinius Bergan Før 1930 Wilhelm Krogh Fladmark 41. Oskar Olaf Nyhus Før 1930 Einar Lunde 42. Halvor Rødaas Før 1930 Otto C.Thorkelsen 43. Thorleif Iversen Før 1930 Olaf Hellum 44. Anton Arnesen 1930 Einar Philer 45. Carl Waagaard 1930 Olaf Hellum 46. Hilmar Hauge 1931 Einar Philer 47. Hilmar K. Berg 1932 Finn Staff 48. Einar Dahl 1934 P. S. Dahl 49. Einar Lunde 1935 Olaf Hellum 50. W. M. Ekeberg 1936 Einar Lunde 51 Erik Botolf Næss 1936 Karl Ruud 52 Sigurd Jansen 1937 Einar Lunde 53 H. P. Hofseth 1938 Einar Lunde 54 E. M. Jensen 1939 Einar Lunde 55. Olaf Hellum 1940 Sven Hellum 56. Karl Ruud 1941 Sven Hellum 57. Johan Ragnar Unger 1946 Sven Hellum 290
- 2. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 291 Nr. Karikerte Årstall Utførende kunstner 58. Hilmar Sørensen 1946 Karl Ruud 59. Toralf Petersen 1947 Karl Ruud 60. Thorleif Kopperud 1947 Sven Hellum 61. John Einar Næss 1948 Karl Ruud 62. Odd Bjørgulf Fredriksen 1949 Karl Ruud 63. Hans Karlsen 1950 Sven Hellum 64. Otto Nicolai Torkildsen 1950 Sven Hellum 65. Knut Lie Davidsen 1951 Karl Ruud 66. Dagfinn og John Lund 1951 Karl Ruud 67. Jens Andreas Jensen 1953 Sven Hellum 68. Henry Kopperud 1953 Sven Hellum 69. Olaf Tønder 1954 Sven Hellum 70. Lorntz Peder Bergan 1954 Sven Hellum 71. Nicolay J. Mangor 1955 Sven Hellum 72. Anders Dolve 1956 Ole Ekornes 73. Rolf Andreas Jahren 1956 Einar Lunde 74. Nils Jørgen Grøstad 1957 Einar Lunde 75. Arne Grøstad 1957 Sven Hellum 76. Trygve Andem 1958 Sven Hellum 77. Kristen Nesbak 1958 Einar Lunde 78. Ivar Melby 1959 Andreas Jensen 79. Helge Bibow 1959 Sven Hellum 80. Jens T. Dagestad 1960 Einar Lunde 81. Harry A. Christensen 1960 Andreas Jensen 82. Erling Friis 1961 Andreas Jensen 83. Arne H. Fladager d.y. 1961 Einar Lunde 84. Olav E. Samuelsen 1962 Einar Lunde 85. Einar Bakkerud 1962 Einar Lunde 86. Eilif J. Flatli 1963 Magne Sagen 87. Andreas Tjernvold 1963 Andreas Jensen 88. Reidar Edvin Henriksen 1964 Sven Hellum 89. Gunnar Jacobsen 1964 Sven Hellum 90. Sven Hellum 1965 Sven Hellum (selvportrett) 91. Fridtjof Dehle 1965 Sven Hellum 92. Tormod Blikseth 1966 Sven Hellum 93. Paul Edgar Evensen 1967 Sven Hellum 94. Tormod A. Bratlie 1968 Odd Egil Christensen 95. Trygve A. Larsen 1968 Sven Hellum 96. Erling Kaasa 1969 Sven Hellum 97. Georg Clausen 1969 Sven Hellum 98. Magne Sagen 1970 Sven Hellum 99. Rolf Furu 1971 Sven Hellum 100. Sverre Bendixen 1971 Sven Hellum 101. Leif Ekeberg 1972 Odd Egil Christensen 102. Magnus Reksten 1972 Tormod Bratlie 103. Reidar Fredriksen 1973 Odd Egil Christensen 104. Erling Strand 1973 Odd Egil Christensen 105. Einar Frank Dahl 1974 Odd Egil Christensen 106. Einar Kjelland Hansen 1975 Odd Egil Christensen 107. Aage H. Juuhl 1975 Odd Egil Christensen 108. Odd Egil Christensen 1976 Odd Egil Christensen (selvportrett) 109. Ole-Thor Svele 1977 Odd Egil Christensen 110. Grethe Dagestad 1978 Odd Egil Christensen 111. Christian og Einar Grønhovd 1979 Odd Egil Christensen 112. Arne T. Klem 1980 Magne Sagen 113. Ivar Juell 1980 Magne Sagen 114. Rolf og Bjørn Brendmoe 1981 Magne Sagen 115. Oddvar Meyer-Mørch 1982 Odd Egil Christensen 116. Ragnar Torp 1983 Odd Egil Christensen 117. Arne Ljunggren 1984 Magne Sagen 118. Gaute Dagestad 1985 Magne Sagen 291
- 3. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 292 Nr. Karikerte Årstall Utførende kunstner 119. Tore Engberg 1986 Odd Egil Christensen 120. Terje Simensen 1987 Magne Sagen 121. Halfdan Croff 1988 Odd Egil Christensen 122. Aage Wilhelm Juuhl 1989 Magne Sagen 123. Terje Gudmundsen 1990 Per Åge Lie 124. Eva Myhre 1991 Odd Egil Christensen 125. Ivar M. Flatlie 1993 Magne Sagen 126. Jan Th. Salvesen 1994 Magne Sagen 127. Jon Furu 1995 Odd Egil Christensen 128. Arild Borrebæk 1996 Odd Egil Christensen 129. Ole Andreas Klaveness 1998 Odd Egil Christensen 130. Berit Meyer-Mørch 1999 Odd Egil Christensen 131. John P. og sønn Terje Englund 2000 Odd Egil Christensen 132. Jan Nesbak 2001 Odd Egil Christensen 133. Kate May Beving 2002 Per Åge Lie 134. Jens Petter Lunde 2003 Odd Egil Christensen 135. Ivar Kirkestuen 2004 Per Åge Lie 136. Steinar Onstad 2006 Magne Sagen 137. Erik Strand 2007 Odd Egil Christensen 138. Magne Bratfoss 2008 Tina Juuhl 139. Bjørn Lasse Dokkan 2009 Odd Egil Christensen Liste over de utførende kunstnere: Sven Hellum har malt 26 karikaturer Odd Egil Christensen har malt 25 karikaturer med 27 personer Otto C. Thorkelsen har malt 14 karikaturer Wilhelm Krogh Fladmark har malt 14 karikaturer Einar Lunde har malt 13 karikaturer Magne Sagen har malt 11 karikaturer med 12 personer Olaf Hellum har malt 9 karikaturer Karl Ruud har malt 7 karikaturer med 8 personer Birger Kielland har malt 4 karikaturer Einar Philer har malt 4 karikaturer Andreas Jensen har malt 4 karikaturer Per Åge Lie har malt 3 karikaturer Finn Staff har malt 1 karikatur P. S. Dahl har malt 1 karikatur Ole Ekornes har malt 1 karikatur Tormod Bratlie har malt 1 karikatur Tina Juuhl har malt 1 karikatur Selvportrett av Otto C. Thorkelsen Fra Sandpapir nr. 2 fra 1913 I dette Sandpapir står bl.a.: ”Naar O.C.Th. faar i opdrag at ta sig av en av disse større personlig- heter og med sin kjendte færdighet foreviger deres karakteristiske eiendommeligheter, har den portrætterede grund til at være stolt. For det at bli tegnet og ophængt i malermestrenes portrætgalleri er en større utmerkelse enn selve St. Olavsorden”. 292
- 4. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 293 Kravene til å drive som mester gjennom tidene Laugsvesenet i Norge hadde tradisjoner helt i til håndverksmessige eller andre ferdigheter. Det fra middelalderen. Det kan sies mye positivt om ble full frihet for alle til å drive håndverk. Lære- de gamle laugene. De sørget for å opprettholde tid og svenneprøve var opphevet, og likeså kravet kunnskaper og ferdigheter innen faget, hadde an- til tegne-, regne- og skriftkyndighet. Kravet for å svar for rekruttering og opplæring av lærlinger. få Borgerskap var at man var over 21 år og Dessuten var det innen laugene gjensidige øko- ustraffet. Etter hvert ble det et samrøre mellom nomiske understøttelsesordninger som gjorde at håndverksborgerskap og handelsborgerskap slik de i mindre grad lå det offentlige til byrde. De at en kjøpmann uten videre kunne drive håndverk sørget også for en regulering innenfor fagene og uten noen faglige krav. beskyttet dem mot konkurranse fra andre utenfor laugene. Det at de hadde sine egne laugslover og Håndverkerforeningene nærmest virket som en stat i staten gjorde nok at Frykten for den oppløsningstilstand man sto da de liberalistiske strømningene fra Europa ble ovenfor ved laugsvesenets bortfall med den nye tatt inn i Grunnloven i 1814, kom det sterke kref- Håndverksloven i 1839 satte fart i et bredere sam- ter for å avvikle laugsvesenet. arbeid mellom fagene. Håndverkerforeningene så dagens lys for å prøve å beskytte håndverket. Borgerskap og Borgerbrev Oslo Håndverks- og Industriforening, (opprinne- Denne gamle ordningen fra laugstiden er beskre- lig Christiania), ble opprettet allerede i 1838. Det vet i den innledende historiske innføring. kom sterke protester mot den nye loven fra hånd- verkerforeningene men til ingen nytte. Håndverksloven av 1839. Denne loven hadde fremkommet ved forslag allerede i 1816. I 1824 Malerfaget foreslo regjeringen en helt ny Lov om hånd- Malerfaget i Christiania hadde ikke hatt laug før verksdrift. Loven ble ganske vist vedtatt av Stor- 1839. Da foreningen ble dannet som Forening i tinget, men det ble store protester som gjorde at 1845 hadde man således ikke bestemmelsen om kong Carl Johan nektet å sanksjonere loven. å videreføre laugs-privilegiene å forholde seg til. Lovforslaget var fremme til behandling flere I perioden 1845 til 1866 ble våre mestere omfat- ganger i 1830 årene, men først 15. juli 1839 ble tet av bestemmelsene i håndverksloven av 1839 loven sanksjonert. for mestere i fag utenom laug. De måtte løse bor- gerbrev, og kravene for dette var enten å få to tro- Lovens § 43:” Enhver er berettiget til i Kiøbstad verdige menns attest for å være dugelig i at ernære seg ved Haandværksdrift * med egne håndverket, å, eller avlegge en mesterprøve. Det Hænder, men uden Svende og Drænge”. *”Søn- fantes en svenne- og mesterprøve i en prøve- ner uden hensyn til alder kunne arbeide i Foræl- plakat fra 8. mai 1841, og i tillegg til denne prak- drenes Tjeneste.” tiske prøven måtte det bevitnes dyktighet i skrive- og regnekyndighet. I tillegg måtte mester i Etter den nye loven ble laugene ikke oppløst malerfaget og mange andre fag vise kyndighet i straks, men nye laug skulle ikke opprettes. De tegning fra kunst eller tegneskole. gamle laugene skulle oppheves når den siste av Likevel har vi gode beskrivelser av hvordan de mestrene i lauget som levde i 1839 var død. I vårt første Æresmedlem, i 1900, Bernhard Wil- de byene hvor det var laug ble laugstvangen opp- helm Gustav von Krogh (1829 – 1913) den rettholt for nye mestere helt til en ny lov av 14. 15.12.1854 løste sitt borgerbrev etter de gamle april 1866 bestemte at de gjenværende laugene ritualer og krav fra laugsvesenets tid. Denne se- skulle tvangsoppløses i 1869 og innen remonien er kort beskrevet i innledningen. Det er 01.01.1870. Unntak var Bakerlauget i Bergen rimelig å anta at også Hans Heinrich Carl Steen- som fikk beholde sine privilegier helt til 1894. husen som løste sitt borgerbrev i 1856 og kanskje E. Gunderud i 1871 og J. Th. Iversen i 1877 også Full oppløsning av alle faglige krav fulgte den gamle ordningen før borgergarden ble Laugsoppløsningen ble ikke erstattet av nye krav oppløst i 1881. 293
- 5. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 294 Men i hvert fall fra 1866 var det helt fritt og • Det måtte være arbeidet 2 år etter prøven eller uten krav til kyndighet å drive håndverk i maler- minst 6 år sammenlagt i faget. faget som i de andre fagene med unntak av • Bevitnelse på kyndighet i bokføring og kalku- bakerlauget i Bergen. lasjon enten ved vidnesbyrd fra teknisk aften- skole, erklæring fra to troverdige personer som Håndverkskravene kommer tilbake i minst 5 år har drevet i vedkommende hånd- Allerede i 1850 årene begynte mange å miste verk eller troen på den absolutte næringsfrihet for å drive • Handelsbrev og kyndighet i kalkulasjon. håndverk. Den fulle friheten fikk sannsynligvis Etter å ha fremlagt den nødvendige dokumen- uheldige følger både for den faglige kvalitet og tasjon ble det utstedt Håndverksbrev, og den for ryddighet i håndverksdriften samtidig som det gamle betegnelsen Borgerbrev eller Nærings- nok lå et visst behov for å gjeninnføre håndver- brev på håndverk forsvant. * Se note. kernes beskyttelse. Det er også klart at det svek- ket kundenes sikkerhet, og Jacob Aal uttalte i Tilleggsprøve i materiallære for malerfaget ble Stortinget i 1836: ”Det er ikke nok at en hånd- innført fra 01.01.1970. Dette var først en prøve verker henger et skilt utenfor sin dør, mens innen et hovedområde som f.eks. helsefare, udugelighet og mangel på talent bor innenfor”. brannfare, fuktighet o.s.v., men ble i 1981 utvidet Det ble arbeidet intenst fra håndverkerhold for til en prøve i fire hovedområder, malingsmateri- å gjeninnføre krav, og ved lov av 15. juni 1881 aler – underlagsmaterialer med bygningsfysikk – ble det påbudt å tegne lærekontrakt på læretid helse- og brannfare med lover og forskrifter – inntil 5 år, og det ble åpnet adgang for frivillig spesielle arbeidsområder som farger, verktøy osv. prøveavleggelse i håndverksfag. ”Til Veiledning Denne utvidede materiallæreutdannelsen måtte ved Bedømmelse fremlægges i Tilfælde Attest fra bestås i tillegg til svennebrev og før håndverks- Tegne- og Aftenskolens Bestyrelse”. brev ble utstedt. I 1886 ble det dannet en fellesforening av landets ”Lærlingloven”. Lov om lærlinger i håndverks- og industriforeninger. Denne for- håndverk, industri m.m. av ening la i 1887 frem et forslag til ny håndverks- 14. juli 1950 lov. Denne ble behandlet av myndighetene, og Denne loven tok opp i seg alle forholdene rundt førte til en ny: lærlingutdannelsen som var tatt inn i håndverks- Håndverkslov av 29. juni 1894. Denne loven loven av 1913 og var første særlov om dette. påla at i de fag hvor svenneprøve var fastsatt Bestemmelsene om lærlingutdannelsen ble da skulle denne være bestått for å få borgerbrev eller tatt ut av håndverksloven. Næringsbrev på håndverk. Håndverkslov av 19. juni 1970, Malerfagets gamle mester- og svenneprøve var ikrafttredelse 1. januar 1972 fra 8. mai 1841, men kan muligens ha gått ut av Denne loven ga entreprenørene rett til å utføre de bruk da alle krav forsvant med laugsvesenets vanligste håndverksfagene, herunder malerfaget, opphør i 1870. Faget fikk ny svenneprøve ved med egne ansatte. Tidligere hadde de måttet be- Kongelig resolusjon 18. desember 1882, og nye nytte seg av håndverksmestere i de forskjellige igjen ved kongelig resolusjon av 5. januar 1895 fag. og 11. september 1901. Disse måtte være bestått Samtidig la lovbehandlingen til grunn en ny for- for å få håndverksborgerskap etter den nye loven tolkning av ferdighusfabrikantenes rett til å ”full- av 1894. føre” sine hus ute på byggeplassen ved å utføre ulike håndverksarbeider med egne ansatte. Håndverkslov av 25. juli 1913 Den viktigste endringen i denne nye loven var at alle skulle gå gradene. Det ble lagt stor vekt på Lov om mesterbrev fra 01.01.1987 lærlingutdannelsen som skulle bygge på kontrakt Den gamle håndverksloven som ikke hadde vært mellom lærling og mester. Ved læretidens avslut- gjeldende i alle landets kommuner, ble avløst av ning avlegges svenneprøve og om den ble bestått denne nye loven. ble det utferdiget svennebrev. Men – samtidig forsvant tilleggsprøven i materi- Kravene til å bli mester ble således: allære som malerfaget og noen få andre fag • Det måtte være avlagt og bestått svenneprøve. hadde hatt. 294
- 6. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 295 Alle som hadde det gamle Håndverksbrevet skjedde i 1987 og det som skjedde i 1866 når det måtte søke om å få tildelt det nye Mesterbrevet, gjelder kravene til kompetanse for å drive som men – det var en formalitet. mester. De som hadde drevet som mester i de kommuner hvor håndverksloven ikke hadde vært gjeldende Beskyttelse av forbrukeren og som derved ikke hadde håndverksbrev måtte Det er i ettertid lett å se at den gamle håndverks- søke om mesterbrev i løpet av overgangsåret loven var en lov som beskyttet forbrukeren ved 1987 med basis i sin realkompetanse fra å ha dre- at den stilte krav til faglig kompetanse for å drive vet som mester. bedrift med ansatte, og det manglet ikke på innspill om dette under lovarbeidet. Den store Faglig kompetanse mangelen ved håndverksloven var at den ikke Samtidig forsvant kravet om å ha noen som helst gjaldt over hele landet. yrkesfaglig eller annen utdanning for å drive som malermester og byggtapetsermester med ansatte. * Begrepene Borgerbrev, Borgerskapsbrev, Bor- Det ble bare videreført i fag som krevet autorisa- gerskap med håndverksrett, Næringsbrev på sjon. håndverk og Håndverksbrev samt deres gyldig- Det betød for eksempel at en baker kunne ansette hetsperioder, har virket noe forvirrende i de ulike folk og drive som malermester uten å ha noen kildemateriell. Håndverksbrev er omtalt allerede som helst kompetanse verken faglig eller mer- i 1846, mens Borgerskap er omtalt fram til 1894. kantilt, men kunne ikke kalle seg Mester. I vår gamle medlemsprotokoll fra rundt forrige århundreskifte opereres det med begrepet Bor- Historien har gjentatt seg gerbrev. Det er altså en sterk parallell mellom det som Svenne- og mesterprøver fra midten av 1800-tallet til vår tid Malerfaget Kongelig resolusjon 18. desember 1882 (da svenneprøven ble frivillig) er I prøveplakat fra 8. mai 1841 kom disse svenneprøven: forskrifter: ”Enten at male og aadre i Trækulør en Dør eller et Møbel, der skal behandles fra først af samt la- Svendeprøve: keres – eller at male en Dør i Tonfarve efter en ”Udførelse af en Arabesk i Olie- eller Liimfarve forut opgiven Vægfarve”. efter Opgave”. Kongelig resolusjon 5. januar 1895 Mesterprøve: (da svenneprøve igjen ble pålagt): ”Composition og Udførelse, enten i Olie- eller ”Enten at male og aadre i Trækulør en Dør eller Liinfarve paa Dug, af mindst en Fjerdedeel af en et Møbel, der skal behandles fra først af samt la- Lofts- eller saakaldet Plafonddecoration, som keres – eller at male en Dør i Tonfarve efter en efter Værelsets Størrelse kan reduceres til 1/2 forut opgiven Vægfarve, dessuten at tegne og eller 1/3 Deel af den virkelige Størrelse”. (Pla- male et Ornament efter Gibs eller i Bundt”. fond er en malt utsmykking av et tak i et rom i forskjellige utførelser). Kongelig resolusjon 11. september 1901: ”Enten at male og aadre en Dør eller et Møbel i Fra 01.01.1870 i medhold av Håndverksloven Trækulør, eller at male en Dør i Tonfarve efter en av 14.04.1866: forud opgiven Vægfarve, i begge Tilfælde saale- Ingen krav om svenne- eller mesterprøve etter des, at Prøvestykket behandles fra først af og la- denne lov. keres. Derhos skal den Prøveaflæggende enten 295
- 7. side 290-296:Layout 1 21-04-09 15:10 Side 296 tegne og male et Ornament efter Gips, - eller 1. En fyllingsdør kvistlakkes, grunnes, sparkles tegne og male et Ornament i Bundt”. 2 ganger, slipstrykes og males et siste strøk med blank maling. Fargen på døren brekkes Kongelig resolusjon 25. oktober 1918: til etter oppgitt fargeprøve. Å male, staffere (heri innbefattet en strek på dør- 2. En plate 100 X 100 cm. med grov struktur fyllingen) og lakere en enkelt dørside i tonfarve, grunnes og sparkles 2 ganger med sparkel- således at den harmonerer med en oppgitt vegg- masse som slettes. Platen grunnes og males farve, idet prøvestykket behandles fra grunnen 2 strøk med olje eller alkydmaling. Det av, samt tegne og male et ornament efter gips i annet strøk brekkes til fargen som er bestemt tone eller bunte farver. for døren. En linje 1 cm. bred trekkes 10 cm. innenfor platens ytterkanter på alle fire sider. Kongelig resolusjon 28. mars 1930: 3. En finerplate 100 X 100 cm. underbehandles Felles for både A, bygnings- og møbelmalere, B, med olje eller lakk, laseres og lakkeres med skiltmalere og C, bil- og vognlakkerere: blank klarlakk. 4. En plate 100 X 100 cm. males etter fritt valg, En dørside kvistlakkes, grunnes, flekksparkles, enten med limmaling, kalkmaling eller sparkles to ganger, males to ganger, stafferes latexmaling, som brekkes i farge som er be- (heri innbefattet en linje på fyllingene) og lakke- stemt for døren. res således at den harmonerer med en oppgitt veggfarge. Dessuten utføres nedenfor omhand- lede arbeider enten samtlige under A eller B eller C, etter den prøveavleggendes valg: Byggtapetserfaget Byggtapetserfaget ble opprettet som eget fag A. Bygningsmalere og møbelmalere (kun dette ved Kgl. Resolusjon 24.10.1930 med virkning er tatt med her): fra 01.01.1931. Samtidig ble svenneprøven fastsatt til: 1. En papirvegg (størrelse 1.20 X 2.25 m.) limes og males to ganger. Veggen deles i to felter, Å betrekke et værelse med strie, maskinpapir og hvorav det øvre felt 1.20 X 1.20 m. nøyaktig silketapet eller gyldenlær, pålegge gulvet lino- angir den fargetone som skal utføres. Det leum samt tegne hjørnestykke eller bord av et nedre feltet 120 X 0.80 m. males i en farge- tapet. tone som harmonerer med øvre felt. Mellom øvre og nedre felt anbringes en enkel ca. 0.15 Fastsatt av Kirke- og undervisnings- m. bred bord, hvorpå males uten sjablon, enten departementet 18. juni 1957: etter oppgitt tegning, egen komposisjon eller Å betrekke et værelse med strie, maskinpapir og gipsmodell. Det øvre felt omrammes med et silketapet eller gyllenlær, pålegge gulvet lino- bånd og en linje eller utstyres med en enkel leum eller gummi samt tegne hjørnestykke eller dekorasjon. På veggens nedre del i en høyde bord av et tapet. av ca. 0.20 m. anbringes en enkel inskripsjon. 2. Fellesprøven skal harmonere med fargene på Dette er de mester- og svenneprøver i maler- den under punkt 1 nevnte veggflate. faget og byggtapetserfaget som har vært av- 3. En kryssfinerplate, størrelse 1.00 X 0.60 m. lagt av de mestere som er karikert i oljes, laseres og lakkeres. Karikaturgalleriet. 4. En papp-plate, minst størrelse 0.70 X 0.60 m. strykes i limfarge etterlignet de på veggen Seinere har det kommet nye svenneprøver i (punkt 1) avsatte farger på øvre og nedre felt begge fag som etter hvert har dreiet prøvene over med en skillelinje mellom begge farger. til å utføre mer tradisjonelt arbeid i et rom. Dette prinsippet er senere videreført med Reform 94 i Fastsatt av Kirke- og undervisnings- 1994 og Kunnskapsløftet i 2007. departementet 01. november 1967: Det har således vært en sterk vridning i både ut- dannelse og prøveavleggelse fra det dekorative i A. Bygningsmalere og møbelmalere (kun dette begge fag til de mer industrialiserte fag vi har i er tatt med her): dag. 296