"Our trip around Cardiff". Students from Finland, Norway and Wales was sent out into the streets of Cardiff to get to know the city, and also to figure out similarities and differences between the various countries.
Ein liten innføring i Adobe InDesign. Sentrale funksjonar. Alt som blir omtala gjeld også CS3 og CS4, samt CS5.5. Tidlegare versjonar kjenner eg ikkje til.
"Our trip around Cardiff". Students from Finland, Norway and Wales was sent out into the streets of Cardiff to get to know the city, and also to figure out similarities and differences between the various countries.
Ein liten innføring i Adobe InDesign. Sentrale funksjonar. Alt som blir omtala gjeld også CS3 og CS4, samt CS5.5. Tidlegare versjonar kjenner eg ikkje til.
1. Ove Eide: MELLOM BEKYMRING OG FASCINASJON Medieundervisninga i historisk lys (nokre moment frå føredrag i Bergen 11.5.2011)
2. Medieundervisninga er del av eit større samfunnsprosjekt: medieoppseding – eller oppseding til mediebruk. Skulen er ein av fleire aktørar med ansvar, ved sida av familien, frivillege organisasjonar og: media sjølv.
3. Nokre årstal: 1921: ”Filmen i skoleundervisningens teneste”, rapport utgitt av Kommunenes Filmcentral 1931: Skuleradio – med halvtimes temaprogram 1938: Nic Waal: Filmen og barna (Tiden norsk forlag) 1939: Normalplanen for skulen. Første gongen film er nemnt i eit plandokument for skulen
4. I læreplanane etter krigen er det særleg tre hovudmålsetjingar for medieopplæringa: 1: skulen skal vere ein motkultur 2: opplæring til kritisk tenking hos elevane (mottakarperspektiv) 3: elevane skal meistre teknikkar, kunne lage medieprodukt sjølve (sendarperspektiv)
5. Tre strategiar for å gje plass for medieopplæringa i skulen: 1: integrere i fag som norsk, samfunnsfag, forming, musikk 2: frivillege tilbod om opplæring i einskildmedium – som valfag eller klubb/lag i skulens regi: foto, skuleavis, film, EDB 3: eit eige mediefag, med heilskapleg perspektiv.
7. 1970-åra 1970: Avis i skolen 1971: Landslaget for medieundervisning blir skipa 1974: Mønsterplan for grunnskulen, valfaget Mediakunnskap 1976: Nye læreplanar i vgs: valfag Film
8. 1980-åra: 1985: Mediekunnskap vert innført som nytt linjefag i vgs med 3 t/v (vg2) og 5 t/v (vg3) 1987: Ny Mønsterplan for grunnskulen, nemner fleire stader ”den nye data- og medieteknologien”, som skal integrerast i mange fag. I norsk er ”medier og edb” eitt av fem hovudemne
9. 1990-åra: 1994: Reform – 94 i vgs, fire modular å velje mellom, alle med 5 t/v. Ei journalistisk tilnærming skal binde faget saman 1997: L-97 for grunnskulen, mindre vekt på medieemne enn i M-87. Læreplanens Generelle del gjeld både for grunnskule og vgs: delvis prega av skepsis mot ungdoms- og fritidskulturen.
10. 2000-talet 2000: MK som eige programområde 2006: medieemna er integrerte i fleire fag. Norsk får samansette tekstar som eige hovudområde. Den generelle delen av læreplanen frå 90-åra vert ståande uendra.