5. Ivar Giæver
Professor Emeritus ved
Rensselaer Polytechnic Institute, NY.
Æresdoktor og Vista-professor ved
Universitetet i Oslo.
Vinner av Nobelprisen i fysikk 1973
8. Ivar Giæver
Examen artium fra Hamar Katedralskole 1947
9. Ivar Giæver
Uteksaminert som sivilingeniør fra NTH i 1952
10. Ivar Giæver
Ansatt ved General Electric Company i 1954, først i
Ontario, Canada deretter i Schenectady i New York.
Gikk gjennom GE’s opplæringsprogram for ingeniører og
ble i 1958 ansatt på konsernets forskningslaboratorium.
Samtidig studerte han ved Rensselaer Polytechnic Institute i
Troy, New York og oppnådde Ph. D. graden i teoretisk fysikk
i 1964.
11. Post Doc.: Fra faste stoffer til biofysikk
Ivar Giæver mottok et Guggenheim Fellowship-stipend
i 1969-70 og reiste til Cambridge for å studere biofysikk.
General Electric tildelte ham et Coolidge-stipend
i 1975-76 som ble brukt ved University of California
og ved Salk Institute for Biological Sciences i La Jolla
12.
13. Great minds think alike…?
Ansatt på patentkontoret i Bern 1903 Ansatt på patentkontoret i Oslo 1953
Nobelprisen i fysikk 1921 Nobelprisen i fysikk 1973
Amerikansk statsborger fra Amerikansk statsborger fra
1940 1964
14. Forskningen fram mot Nobelprisen
Ivar Giæver forsket på teorien som beskriver superledning
Teorien, kjent som BCS-teorien, etter fysikerne
Bardeen, Cooper og Schrieffer, beskriver blant annet
et forbudt energiområde for elektronene i superlederen.
15. Forskningen fram mot Nobelprisen
Giævers eksperimenter påviste eksistensen av det forbudte
energiområdet og åpnet videre for en ny måte for å forstå
superledere og kvantemekanisk tunelleffekt
16. Forskningen fram mot Nobelprisen
Giævers fem første artikler fra perioden 1960-1962 er i dag til sammen sitert
over 1200 ganger (Web of Science) og ble utført før oppnådd Ph.D. grad.
19. Nobelprisen i 1973
Prisen ble tildelt for deres oppdagelser om kvantemekanisk
tunelleffekt i faste stoffer. Den ene halvparten ble delt mellom
Esaki og Giæver, den andre halvparten gikk til Josephson.
20. Nobelprisen i 1973
Giævers eksperimenter la grunnlaget for teoretikeren
Josephsons arbeid med en ny teori om bl. a. tunelleffekt
for elektronpar i superledere -The Josephson effect.
21. Nobelprisen i 1973
Alle tre utførte sine viktigste arbeider før oppnådd Ph.D.
Både Esaki og Giæver arbeidet i private bedrifter, henholdsvis
Sony Corporation og General Electric Company.
22. Forskningen etter Nobelprisen
Fra ca. 1971 og fram til i dag har Ivar Giæver
hatt fokus på biofysikk, spesielt makromolekyler
og celler på ikke-organiske overflater.
Han sluttet hos General Electric i 1988 og gikk til
et professorat på Rensselaer Polytechnic Institute.
Samme år ble han også Vista-professor ved UiO,
med økonomisk støtte fra Statoil.
23. Forskning og innovasjon
Ivar Giæver grunnla firmaet Applied BioPhysics
i 1991 og er i dag Chief Technology Officer.
Firmaet utvikler teknologi for å studere
aktivitet i celler og dyrevev ved bruk av
impedans-målinger.
Ivar Giæver har bidratt til 26 registrerte
patenter i USA, den siste i 2004.
24.
25. Priser og utmerkelser
Mottok Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize fra
American Physical Society i 1965
Tildelt Vladimir K. Zworykin Award i 1974 fra
National Academy of Engineering:
”For his original contributions to the fields of electronic tunnelling, super-
conductivity and in-situ protein detection”
26. Priser og utmerkelser
Æresdoktor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo i 1976.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste utmerkelse,
Gunnerusmedaljen ble tildelt Ivar Giæver i 2010.
27.
28. Ivar Giæver -fortsatt en aktiv forsker
I professor Morten M. Laanes
lab. på Biologisk institutt.
29. Ivar Giæver -fortsatt aktiv forsker
I professor Morten M. Laanes lab. på
Biologisk institutt i 2007 -sammen
Erlend Haugarvoll og Haakon Nordhagen
30. Ivar Giæver -fortsatt en aktiv forsker
Eksperimenterer med ECIS sammen biologistudent Carmen Campbell.
31. Ivar Giæver
Middag i Odd Hassels hus på Nordberg sammen Inger Giæver, Rolf Wahlstrøm og
biologistudent Carmen Campbell.
38. VILHELM BJERKNES’ HUS
The new Science Library
(Realfagsbiblioteket)
Get Real
Commitment to Science
for students and employees at
University of Oslo
39. – et sted å legge grunnlag for ny forskning,
fortsette læringen, bli inspirert, møte
venner, kollegaer og foreleser.
40. Who?
The norwegian scientist
Vilhelm Bjerknes (1862-
1951) is regarded as one
of the founders of
meteorology.
He was also a prominent
scientist in physics and
geophysics.
41. The New Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus
and
Science debate in Norway- a cooperation with Fritt Ord
Editor's Notes
Attraktiv arena for studier innen realfag – ny storstue og arena for formidling av UiOs forskning