1. ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B
Seminaroppgave Arkiv1050 Kandidat 7558
Oppgaven ber om en redegjørelse for tiltak for forebygging og utbedring av skader på
arkivmateriale. Bruken av ordet papirkvaliteter tilsier at denne oppgaven er avgrenset til
analoge, papirbaserte medier, herunder fotografier. Med bakgrunn i emnets fokus og
oppgavens lengde, velger jeg å legge størst vekt på forebyggende konservering, siden aktiv
konservering i mange tilfeller ikke kan eller bør utføres uten spesialisert kompetanse innen
papirkonservering, all den tid det finnes uttallige eksempler på at ukyndige forsøk på dette har
medført større forringelse av materialet enn det den opprinnelige skaden utgjorde. Passiv
konservering har også i nyere tid fått større fokus enn aktiv konservering. (Björdal 1999, 148)
Forebyggende konservering kan i korte trekk deles opp i tre faktorer; omgivelser,
oppbevaring, holdninger og rutiner 1. Målet med den forebyggende konserveringen er å
forhindre eller redusere forringelse av materialet på grunn av nedbrytning eller ødeleggelse.
I kategorien omgivelser kan man definere arkivlokalets utforming; kravene til
offentlige arkivlokaler er spesifisert i Arkivforskriftens kapittel IV, mens utførlige krav og
anbefalinger er spesifisert i Riksarkivarens veileder Rapporter og retningslinjer 21 – Krav til
arkivlokaler. Hovedpoengene med disse kravene er å sikre at arkivlokalene ikke er utformet
på en måte som påfører arkivmaterialet unødvendig risiko, eksempelvis vannskader fra
rørsystemer i arkivlokalet, eller tap av materiale på grunn av innbrudd eller brann. Generelt
stiger kravene jo lengre ut i arkivenes livsløp man kommer; spesialrom for arkiv har større
krav enn dagligarkiv i et kontorlandskap. Dette har ikke bare bakgrunn i materialets alder og
mengde, men også muligheten til å oppdage og forhindre for eksempel fuktskader på
materiale som sjelden blir ettersett (Riksarkivaren 2007, 5). Merk at §4-1 i arkivforskriften
ikke avgrenser arkivlokaler til spesielle arkivrom, men ”alle rom der ein oppbevarar
arkivmateriale over lengre tid”, noe som også kan omfatte lesesaler, ordningsrom og
utstillingsområder. Her vil også klima og belysning være vesentlig; arkivalier bør helst ikke
utstilles i inngangspartier og andre områder der temperatur og fuktighet varierer stort på grunn
av regn og snø som samler seg på klær og sko, eller trekk fra ytterdører og vinduer. Direkte
sollys på for eksempel en monter der materiale er utstilt i måneder i strekk kan påføre
materialet skade.
I kategorien oppbevaring kan vi se på arkivets mindre enheter; er hyllene for
oppbevaring av kart i rett dimensjon? Er arkivboksen av korrekt type og størrelse? Er den
1
I Privatarkiver side 223 er forebyggende konservering definert med uttrykkene ”[…]omgivelser, oppbevarings-
forhold og håndtering”. Inndelingen i tre kategorier er følgelig min egen.
1

2. ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B
overfylt, eller ligger papirene i en bue i boksen? Er arkivstykkene for tunge til å kunne
behandles forsiktig? Er det arkivfremmed materiale til stede? Her må man også ta hensyn til
forskjellige typer fysiske egenskaper for arkivmateriale, slik at materiale som har forskjellige
krav til klimaforhold, eller påvirker hverandre negativt ved avgivelse av for eksempel gasser,
oppbevares atskilt.
I forbindelse med alt arkivarbeid er holdninger og rutiner sentrale. Det må foreligge
klare reglement for behandling av materialet i et arkivdepot så vel som en lesesal. Alle
brukere må være kjent med disse rutinene, og sikringstiltak må være på plass. Arkivpersonalet
må utvide respekt og gode holdninger i forbindelse med all behandling av materialet, slik at
dette ikke påføres skader på grunn av skjødesløs behandling. Sett med en annen synsvinkel,
kan man se på arkivarene som de virkelige konservatorene, og konservatorene som
reparatører når førstnevnte ledd svikter (Vaisey 1978, 69). Målet er da å forhindre slitasje som
medfører kostnader og forringelser i kvaliteten ved konservering. Nødprosedyrer vil ved for
eksempel store vannskader vil også være viktige, i tillegg til at brannvesenet og institusjonen
har et samarbeid for å unngå unødige vannskader i forbindelse med brann (Riksarkivaren
2001, 40-42), samt avvikshåndtering og (arkivarenes) rapportering av begynnende slitasje og
skader på materialet til konserveringsavdelingen.
En viktig del av passiv konservering vil også være å minke slitasje ved å kopiere
informasjonen til et annet medium; digitalt eller brukskopier på papir. Dette vil være spesielt
aktuelt for materiale som er skjørt, i hyppig bruk, eller er av stor verdi. (Vaisey 1978, 74)
Papiret, dvs. et skrivemedium basert på cellulose, antas å ha sitt opphav i Kina, mens
den nordiske papirproduksjonen startet opp i Skåne på 1500-tallet. Et viktig skille i
papirproduksjonen er oppdagelsen av prosessen for å utvinne cellulose fra tre i 1844, noe som
skapte et betydelig mindre holdbart papir enn klutepapiret (Noraker 2006, 19). I løpet av hele
denne perioden har ulike produksjonsteknikker og materialet ført til sterkt varierende
papirkvaliteter. Papir er generelt et stabilt medium, som ved optimale forhold og kvalitet antas
å ha en levetid på minst 1800 år (Björdal 1999, 145). Dette avhenger imidlertid av mange
faktorer, blant annet papirets sammensetning, produksjonsmetode, blekk/tonertype og
oppbevaringsforhold.
Det har blitt utviklet to standarder for permanent og arkivbestandig papir – ISO 9706
og ISO 11108. Kravene til disse omfatter en PH-verdi mellom 7,5 og 10 (altså basisk), en
bestemt mengde buffer-materiale som kan motvirke forsuring av materialet, rivestyrke og en
maksimal mengde oksidertbart materiale, for eksempel lignin. ISO 11108 stiller i tillegg krav
til at papiret skal være basert på bomull, hamp eller lin, noe som gjør dette mer slitesterkt enn
2

3. ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B
ISO 9706 som kan tilvirkes av tremasse. (Sveriges Forskningsinstitut u.d.). Riksarkivarens
krav til lagringsmedium i offentlige arkiv følger imidlertid ISO 9706 (Riksarkivet 2005).
Papir, pergament, lær, voks og treverk bør oppbevares i lokaler med temperatur på ca.
16-18° med en relativ luftfuktighet på ca. 50-55%. Klimaet bør være stabilt, med svingninger
på maks 3 graders temperatur og 5% luftfuktighet. Fotografier på papir bør oppbevares i ca.
16° med en luftfuktighet på 30-40%, mens fargefilm (herunder dias) kan gjerne lagres under
frysepunktet med en luftfuktighet på ca. 25%. For sistnevnte vil akklimatisering være spesielt
viktig, slik at filmen ikke tas rett ut av en iskald arkivcelle til en varm lesesal (Riksarkivaren
2001, 251). Praktiske hensyn kan derfor tilsi at oppbevaringstemperaturen må være høyere
enn det som er optimalt, siden en akklimatiseringsprosess vil kunne ta lang tid.
Protokoller og bøker består gjerne av papir innbundet (sydd/heftet, stiftet, limt) i et
omslag av papp, pergament, skinn, eller tekstiler (Riksarkivaren 2001, 230). Protokoller bør
oppbevares tettpakket, dog ikke tettere enn at man kan ta de ut av hylla ved å klemme
fingrene rundt ryggen og dra de ut (for ikke å rive av bokryggen). Disse kan også bokslegges
(Björdal 1999, 150) og må ved bruk og kopiering behandles med spesielle teknikker, for
eksempel avfotografering ovenifra.
Aktive konserveringsteknikker involverer overflaterensing med børster eller viskelær,
våtbehandling, avsyring for å nøytralisere papiret, restaurering av skader og forsterking av
papiret med japanpapir. I alle tilfeller skal man bruke arbeidsmetoder og prosesser som er
reversible, og man skal ha kunnskaper og erfaring innen papirkonservering. Konserverings-
arbeid skal videre dokumenteres for framtiden, slik at framtidens konservatorer vil vite hvilke
teknikker, kjemikalier og materialer som har blitt brukt, og har muligheten til å reversere
prosesser, eller utføre videre konservering med bakgrunn i dette. I tillegg bør minst mulig
gjøres, og man skal ikke tilføre materialet opplysninger (retusjering) i forbindelse med
konserveringsprosessen.2 Vannskadet papir kan i små mengder tørkes i rom med god
luftsirkulasjon, mens større mengder kan frysetørres. Ved brann kan den mest aktuelle formen
for konservering være kopiering av informasjonen, med mindre det dreier seg om særlig
verdifulle dokumenter. (Riksarkivaren 2001, 235-241)
Jeg har i denne oppgaven forsøkt å synliggjøre viktigheten av forebyggende og aktiv
konservering. I denne sammenhengen har den forebyggende konserveringen vist seg å være
den viktigste, herunder arkivarens egen rolle i behandlingen av arkivmaterialet.
2
Kristin Ramsholt fremhevet tre prinsipper ved omvisning i konserveringsverkstedet 08.11.08 – ”Minst mulig”,
”ingen retusjering” og ”reverserbare teknikker”.
3

4. ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B
Bibliografi
Björdal, Lars. Tidens tand, Förebyggande konservering. Stockholm: Riksantikvarieämbetet,
1999.
Noraker, Anne Marit. «Papirets historie: Papirproduksjon i Kristiania.» Tobias 1/2006, 2006:
14-24.
Riksarkivaren. Privatarkiver - bevaring og tilgjengeliggjøring. Oslo: Kommuneforlaget,
2001.
—. Rapporter og retningslinjer 21: Krav til arkivlokaler - En veiledning for offentlige
organer. Oslo: Riksarkivaren, 2007.
Riksarkivet. «Permanent papir.» 07 01 2005.
http://www.arkivverket.no/arkivverket/lover/krav/papir.html (funnet 10 29, 2008).
Sveriges Forskningsinstitut. «ISO 9706 och ISO11108.»
http://www.sp.se/sv/index/services/paper/Sidor/default.aspx (funnet 10 29, 2008).
Vaisey, D.G. «The Archivist as a Conservator.» Journal of the Society of Archivists 6 (2),
1978: 67-75.
4