Morgenbladet (Norway) - Feature from a Ukrainian traintrip from Lviv (west) to Kharkiv (east).

1. www.morgenbladet.noen uavhengig ukeavis om politikk, kultur og forskning
Kr 39,–
23.– 29. MAI
2014
Årgang 195
Nr. 20
Spøkelsesby: Thomas Hylland
Eriksen om Kongolandsbyen.
ANMELDELSE KULTUR P side 32
New York Times-skribent
vil renvaske raseforskjeller.
FORSKNING AKTUELT p side 15
ServitrisenOlyaerrussisk.MannenvarAfghanistan-veteran,menerdødavkreft.Foto:Gormk.Gaare
På toget gjennom Ukraina går praten i revolusjon,
korrupsjon og muligheten for tredje verdenskrig.
REPORTASJE SIDE 8–12
Ukraina
Ekspress
Bokekstra
KOPISTPLAGEN
Det tåpeligste Jon
Fosse ser, er at an-
dre prøver å skrive
som ham.
Intervju p Side 50
Foto:HermanDreyerFoto:BeowulfSheehan
et liv i skjul
Kjartan Fløgstad
om fascisme, mo-
dernisme og Paul
de Mans dobbeltliv.
Bokessay p SIDE 42
Solstad-debatten:
Offentligheten er
blitt et karneval
der det gode er
dårlig og det dår-
lige godt, skriver
Ane Farsethås.
Kommentar p SIDE 38
Kunst og terror
Donna Tartts nye
bok avviser kravet
om ekthet.
Anmeldelse p Side 47

2. Nr. 20 / 23.-29. mai 20148 Morgenbladet
aktuelt reportasje
Reisegjennom
etforvirretlandDen 18 timer lange reisen fra Lviv til Kharkiv går mellom Ukrainas politiske ytterpunkter.
Passasjerene er ikke helt enige om hva som egentlig foregår i landet deres.
Sten Inge Jørgensen og Gorm K. Gaare (foto),
Ukraina
Landskap: Toget ruller videre, livet går sin gang utenfor. Jordbruk er fortsatt blant ukrainernes viktigste
inntektskilder.
Geriljastil: Restaurant Kryjivka i Lviv har tatt begrepet temarestaurant til et nytt nivå. Men det er ikke like
morsomt lenger når russiske spioner avsløres som del av festleken.

3. 9Nr. 20 / 23.-29. mai 2014Morgenbladet
reportasje aktuelt
S
lava Ukraini! Leve Ukraina! Passor-
det ropes gjennom en luke i veggen,
førenuniformertmannmedmaskin-
gevær åpner en tung gammel tredør
og slipper oss inn. Vi ledes forbi en
stabel med apparater som ser ut som
etterretningsutstyr, ned i en kjeller og gjennom
en katakombeaktig, svakt opplyst gang. Ved
enden står en smilende kelner og rekker oss me-
nyen. Restaurant Kryjivka har tatt begrepet te-
marestaurant til et nytt nivå.
Det er bare turister som går dit, forteller
tolken vår Andrej. Lokalbefolkningen i Lviv
syntes det var litt spennende da de åpnet for
noen år siden, men det er jo ikke like morsomt
nå, når man på spøk avslører en russisk spion
blant gjestene hver kveld, legger han til.
Vi er i storbyen Lviv, lengst vest i Ukraina.
Herfra skal vi legge ut på en 18 timer lang tog-
reise mot Kharkiv, den største byen øst i landet,
få mil fra grensen til Russland. Søndag velger
ukrainerne ny president. Landet har de siste må-
nedene vært gjennom en revolusjon, har mistet
Krim og står midt i et opprør fra russiskvennli-
ge separatister i øst. Det snakkes om en ny kald
krig, til og med en tredje verdenskrig. Hvordan
oppleves denne konflikten for dem som bor og
reiser midt i den?
Ordfører i kamp. Midt på et torg i Lvivs gam-
leby blir vi først tatt imot av byens ordfører,
Andrij Sadovij. Han har lenge stått midt i kon-
flikten, og fikk heltestatus i hele Vest-Ukraina
da han nektet å akseptere de drakoniske unn-
takslovene som eks-president Viktor Januko-
vitsj innførte i januar for å kvele den gryende re-
volusjonen på Maidanplassen i Kiev: Disse
lovene gjelder ikke i Lviv, vi er en fri by, erklær-
te ordføreren tappert.
– Du var ikke redd?
– På det tidspunktet visste jeg at regimet i
flere måneder hadde lett etter et påskudd til å
arrestere meg, men jeg måtte jo snakke på vegne
av befolkningen i Lviv. Når kampen står om
frihet versus ufrihet, da må man være villig til å
risikere noe.
Sadovij kan ikke få skrytt nok av byens bor-
gere, og minner om den utrolige historien de har
gjennomlevd:
– Bare i løpet av en hundreårsperiode har vi
vært en del av seks land, regjert av både habs-
burgere, polakker og russere.
Få europeiske byer kan smykke seg med like
mange internasjonale navn, fra det latinske Le-
opolis til det tyske Lemberg.
Ordføreren vil ikke røpe hvem han støtter i
søndagens presidentvalg, og unnskylder seg
med at han kjenner alle toppkandidatene per-
sonlig, og dessuten vil fremstå som objektiv.
Dempet aksent. Tog nr. 112 fra Lviv til Kharkiv
med avgang klokken 17.18 står oppstilt i spor 2.
Det teller over 20 vogner, og skal i løpet av de
neste 18 timene gjennomføre en av Europas ••
lengste togruter. Samovarer med rykende varmt
tevann står strategisk plassert i hver ende av ku-
peene. Det er ingen kamp om plassene i restau-
rantvognen, folk har med egen matpakke. I de
vindfulle slusene mellom vognene kan man
tenne seg en sigarett, så lenge dørene inn til
medpassasjerene er lukket.
Tolken Andrej får napp ved første forsøk da
han spør et yngre par om de kan tenke seg å in-
tervjues for en norsk avis. Timur og Viktoria,
begge i slutten av tyveårene og bosatt i Kiev, er
på vei hjem etter en langweekend i Lviv, hvor de
har feiret hans fødselsdag.
Ukraina
Kiev
Russland
romania
Polen
Moldova
Belarus
Lviv Kharkiv
Utviklingen i Ukraina
ɅɅ 21. november 2013 begynte protestene i
hovedstaden Kiev mot at president Viktor
Janukovitsj nektet å signere en samarbeids­
avtale med EU. Det ble snart kjent at han i
stedet ville vende landet mot Russland.
ɅɅ Protestene vokste i omfang dag for dag, og
etter flere mislykkede forsøk fra politiets
spesialstyrker på å knuse demonstrasjonsleiren
i sentrum av Kiev, rømte presidenten landet i
februar.
ɅɅ Russland reagerte i mars med å annektere
Krimhalvøya, hvor de har en stor militærbase.
ɅɅ I flere regioner i Øst-Ukraina har pro-russiske
grupper forsøkt å ta kontroll over lokale
myndighetsinstitusjoner.
ɅɅ 25. mai skal det holdes presidentvalg.
Favoritten er Petro Porosjenko, som regnes for å
være vestvendt.
Avgang: På perrongen i Lviv. Den 18
timer lange togruten til Kharkiv er en
av Europas lengste.
Alene: Leninstatuen sentralt i Kharkiv. Det pro-russiske
opprøret er ikke påtrengende til stede.
Etniske
grupper:
ɅɅ Ukrainere 77,8
prosent
ɅɅ Russere: 17,3
prosent
ɅɅ Andre: 4,9 prosent
ɅɅ Ukraina har 44,3
millioner innbyggere
Kilde: CIA Factbook

4. Nr. 20 / 23.-29. mai 201410 Morgenbladet
aktuelt reportasje
– Jeg kommer fra en russisk familie, og må
innrømme at jeg har slepet ned aksenten de siste
dagene, smiler Timur.
– Ikke det at jeg er redd for at vest-ukrainer-
ne skal banke meg, men man er litt på tå hev i
disse dager, legger han til.
Strengt tatt skulle han gjerne bodd i Lviv ak-
kurat nå:
– Det er en herlig by, som skapt for det gode
liv. Stemningen er mye bedre enn i Kiev, hvor
revolusjonen har etterlatt et stygt sår i sentrum.
Det er skittent, og fullt av provisoriske byggverk.
Mange av demonstrantene nekter å rydde opp
og dra hjem, de innser ikke at revolusjonen er
over. Sannheten er vel at de ikke har noe å gå til.
Da vi spør hva han synes om den nye provi-
soriske regjeringen, som er ment å videreføre
opprørets ånd, vil han først ikke svare.
– Det er litt sterkt for meg dette, det hele er
fortsatt veldig nært på.
Men så kommer det:
– Jeg er redd for at alt blodet som ble spilt for
å skape et bedre land, kan ha vært forgjeves. De
nye makthaverne har i hvert fall ikke overbevist
meg om at de virkelig vil ha en ny kurs. En dik-
tator er byttet ut med noen andre diktatorer, slik
ser det ut for meg akkurat nå.
Lovløse tider. Klokken 19.00 kommer toget til
Brody. Byen ble etablert i 1084, og ble et viktig
handelssted på 1500-tallet.
Det er lovløse tider nå.
Roman Potockak, gruvearbeider
Lviv
brody
Novohrad-Volynskij
Kiev
Den jødiske befolkningen var så stor, opp
mot 80–90 prosent i perioder, at Brody ble
omtalt som det galisiske Jerusalem. Men det
jødiske samfunnet ble utradert i holocaust, og
i dag er Brody bare en sliten og søvnig provins-
by.
Samtidig er byen strategisk viktig. Det er her
de to oljerørledningene Druzhba og Odessa-
Brody er koblet sammen. Druzhba strekker seg
helt fra den østligste delen av det europeiske
Russland til Tyskland, og nådde naturligvis ny-
hetsbildet da den ukrainske revolusjonen utar-
tet til storpolitikk om europeernes avhengighet
av energitilførsel fra Russland.
I en livlig tredjeklasseskupé møter vi fire gru-
vearbeidere, på vei til jobb ved et gassutvin-
ningsanlegg nær Poltava langt øst. De har to
uker på og to uker av, og da vi spør om jobben er
bra, klasker Roman Potockak seg på låret med
et stort flir:
– Ingen i Norge ville gjort den jobben vi gjør
for den lønnen vi får, det er helt sikkert. Utsty-
ret vi bruker er utdatert, så hvis dere har noe
nyere til overs, send det gjerne nedover.
Alle mennene kommer fra vestukrainske
småbyer, og Vasyl Khalus forteller at de har
merket seg visse kulturforskjeller i øst. Men da
han skal til å fortelle hva disse går ut på, blir han
resolutt avbrutt av en dame på den andre siden
av gangen, som slår fast at «alle i Ukraina liker
hverandre godt».
Etter en pinlig pause, forteller Potockak at
noen av deres kolleger nylig ble angrepet av en
kriminell bande og regelrett kidnappet:
– Det er lovløse tider nå. Dårlige mennesker
som er bevæpnet, utnytter den kaotiske politis-
ke situasjonen og tar seg til rette.
Damen ved siden av får et sprekkeferdig ut-
trykk i ansiktet, og erklærer at vi som utenland-
ske journalister må forstå at episoden de fortal-
te om er et enkelttilfelle som slett ikke er repre-
sentativt for situasjonen i landet.
Gruvearbeiderne rister litt oppgitt på hodet
over opptrinnet, og Vasyl Khalus bedyrer at de
aldeles ikke har ment å hisse opp stemningen:
– Vestukrainere og østukrainere er ett folk,
det er medier og politikere som skaper inntrykk
av splid. Det som gjelder nå er at landet får en
legitim president og at alt roer seg. I dag er det
ingen som er ansvarlig for noe som helst.
Splittedefamilier.Etter Brody krysser vi gren-
seelven Zbruch, som i flere hundre år markerte
grensen mellom ulike sentraleuropeiske regi-
mer, som det habsburgske og det russiske riket.
Like ved, i byen Radyvliv, bodde det en russisk
tollbetjent på slutten av 1840-tallet, som alltid
fikk besøk av sin venn Honoré de Balzac når han
red forbi.
Hva den berømte franske forfatteren gjorde
i Ukraina? Etter å ha utgitt La Peau de Chagrin
mottok han et anonymt brev fra Odessa, fra en
leser som beklaget hans kynisme og negative
kvinnesyn. Etter å ha annonsert etter brevskri-
veren i Gazette de France, fikk han respons, og
en 15 år lang brevveksling med den ukrainske
kvinnen Ewelina Hanska begynte. Akkurat så
mange år det tok før hennes mann døde, og
PolskLwów,litauiskLvovas,tyskLem-
berg, latinsk Leopolis. Få byer har til-
hørt like mange riker og hatt like
mange navn gjennom historien. I dag
Ukrainas mest vestligorienterte by.
Historisk handelssentrum. Hadde
en periode fra 1600-tallet 80–90
prosent jødisk befolkning, som nær
bleutradertunderandreverdenskrig.
Fødebyen til Ukrainas kvinnelige na-
sjonalskald, Lesia Ukrainka (1873–
1913). Hun debuterte anonymt som
13-åring, da det var kontroversielt å
publisere på ukrainsk språk.
Medbragt: Det er god plass i restaurantvognen. Passasjerene stiller med niste.
Kortspill: I en kupé sitter en gjeng gruvearbeidere, uforstyrret av øvrighetens oppsyn, og spiller kort. Da vi kommer forbi strekker en av dem hånden ut og
presenterer seg som Mykola. Vi setter oss ned for en prat, og får igjen forklart at det ikke er vest- og østukrainere kampen står mellom. Problemet er
Russlands negative innflytelse på landet.

5. 11Nr. 20 / 23.-29. mai 2014Morgenbladet
reportasje aktuelt
Spesialitet-merket garanterer:
3 De beste lokale råvarene.
3 Særegne oppskrifter etter nye og gamle mattradisjoner.
3 At maten er laget med lidenskap og stolthet.
3 At matvaren er utvalgt av en uavhengig fagjury.
ET LITE MERKE
EN STOR MATOPPLEVELSE
Matmerk er en uavhengig stiftelse med ansvar for å kvalitetskontrollere
gårder, godkjenne råvarer og tildele informasjonsmerker på norsk mat.
Les mer på spesialitet.no
Balzac sporenstreks reiste østover for å inngå
sitt livs første og siste giftermål.
Vi kommer i snakk med det unge ekteparet
Dima og Olga, som er på vei hjem etter et jobb-
oppdrag i Lviv. Bare Dima skal riktignok hele
veien til Kharkiv, mens Olga har et ærende i Kiev
og skal hoppe av der i natt. De presenterer seg
med den spesielle yrkesbetegnelsen sandkunst-
nere:
– Altså, vi tegner bilder med sand på en glass-
flate, som blir filmet og projisert på en vegg som
et maleri. Vi leies ofte inn til bryllup og andre
arrangementer.
Mer smalltalk rekker vi ikke før de leder sam-
talen inn på den politiske situasjonen, og begge
gir utrykk for at de synes den sterke polariserin-
gen mellom øst og vest er medieskapt. Men skil-
lelinjer finnes det naturligvis, forteller Dima:
– Min far er pro-russer, min mor er pro-Eu-
ropa. Også vennegjenger er splittet i denne
saken.
Olga fortsetter:
– Men jeg tror at de aller fleste er i en mel-
lomsituasjon, de føler ikke veldig sterkt for noen
Språk:
ɅɅ Ukrainsk: 67
prosent
ɅɅ Russisk: 24
prosent
Kilde: CIA Factbook
Jeg tror at de aller fleste er i en
mellomsituasjon, de føler ikke
veldig sterkt for noen av delene.
Olga, sandkunstner
Mirgorody
Poltava
Kharkov
av delene. I den grad de tar stilling, er det mest
praktiske hensyn som gjelder, for eksempel om
de er mest opptatt av å ha fri innreise til Europa
eller Russland.
Maidan-revolusjonen betrakter de som et
uheldig element i polariseringen av landet:
– Det ble for radikalt. Det er ikke sånn man
skal endre et samfunn, det ble spilt for mye på
emosjoner, sier Dima.
Det som var. Nærmere midnatt kommer vi til
Novohrad-Volynskij, fødestedet til den berømte
poeten Lesia Ukrainka, som Julia Timosjenkos
fletter angivelig er inspirert av. Ifølge historien
ble Ukrainka undervist i hjemmet, for å unngå
et skoleverk hvor russisk var førstespråk. Alle-
rede som 13-åring debuterte hun med diktet
«Liljen i dalen», under pseudonym, da det var
så kontroversielt å publisere noe på ukrainsk
språk. Hun ble raskt innlemmet i de litterære
sirkler, og engasjerte seg i byggingen av en na-
sjonalkultur. Fremmedfiendtlig var hun på
ingen måte, det var tsar-Russland hun opponer-
te mot, og i 1902 oversatte hun det kommunis-
tiske manifest til ukrainsk.
Toget ruller i stummende mørke gjennom
­hovedstaden Kiev, hvor opprøret startet på sen-
høsten i fjor og Oransjerevolusjonen ble gjen-
nomført i 2004.
På morgenkvisten triller en smørblid servi-
trise en salgsvogn forbi kupeen vår, og hun er
mer enn villig til å sette seg ned for en prat. Hun
presenterer seg som Olya, og forteller at hun har
arbeidet for jernbanen siden 1987.
– Vi som utgjør betjeningen på dette toget
jobbet på ruten som gikk fra Kharkiv til Vladi-
vostok i gamle dager, en av verdens lengste. Det
var Julia Timosjenko som la ned ruten da hun
regjerte, i hvert fall var det noen i hennes regje-
ring.
Kvinnen forteller at hun er halvt russisk,
faren kom fra en liten by rett over grensen nord
for Kharkiv, hvor hun nå bor med sin mor og sine
I denne byen «var det en søledam som
var så stor at ingen noensinne hadde
kommet rundt den...», skriver den
store ukrainsk-russiske forfatteren
Gogolomdennebyen,sompå1200-tal-
let var et østlig grensefort for Kiev.
Hadde svenskene vunnet det berøm-
teslageti1709,kunneUkrainakanskje
ha feiret 300 år som selvstendig stat
i 2009.
Den nest største byen i Ukraina,
med nærmere 1.5 millioner innbygge-
re. Var den første byen som godtok
sovjetiskmakti1917,ogvarhovedstad
i den ukrainske sovjetrepublikken
fram til 1934.
••
Avskjed: Dima skal av toget i Kiev mens Olga drar hele veien hjem til Kharkiv. Avskjeden
starter på perrongen i Lviv. Hans far er pro-russer, moren er pro-Europa. Selv er de et sted
imellom.

6. Nr. 20 / 23.-29. mai 201412 Morgenbladet
aktuelt reportasje
The NaNseN semiNar 2014 - Dialogue iN PeacebuilDiNg
The Nansen Center for Peace and Dialogue, Lillehammer, June 12 to 15, 2014
KoeNraaD VaN brabaNT
Senior Peacebuilding Advisor of Interpeace’s International Peacebuilding Advisory Team.
Zahra hassaN
Initiative of Change, advisor at the office of the Prime Minister of Somalia.
aZiZ NaDeri
Director of Programs for Sanayee Development Organization (SDO), Kabul, Afghanistan.
sushobha barVe
Center for Dialogue Reconciliation, New Delhi, India, working in Kashmir and South Asia.
The Nansen Seminar is a place to share hands-on experience from working with dialogue in conflict
areas and divided communities. The seminar is open to anyone interested in dialogue.
contact post@peace.no Program and registration details on www.peace.no
barn etter at mannen døde. Da vi spør hva hun
tenker om den spente situasjonen mellom øst og
vest i landet, er hun ikke til å stanse:
– Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer.
Det minner meg om andre verdenskrig, da vi ble
okkupert av tyskerne. Flere av opprørerne på
Maidanplassen var amerikanske leiesoldater,
det var de som skjøt ukrainerne som demon-
strerte.
Tolken gir et forsiktig hint om at denne kvin-
nen trolig har sett mye russisk tv, før han trofast
oversetter videre:
– Min mor arbeidet på en fabrikk i Ukraina
og fikk kuttet av flere fingre. Nå er hun pensjo-
nist og får bare 1000 hryvnja i måneden (cirka
500 norske kroner). I Russland ville hun fått tre
ganger så mye! Heller ikke jeg tjener mer enn
1000 hryvnja, det er skammelig. Det var mye
bedre å jobbe på dette toget da det gikk i Russ-
land. Før Timosjenko la ned ruten, nevnte jeg
det?
Endestasjonen. Mens vi snakker, ankommer
toget Myrhorod. Der var herfra Gogol hentet in-
spirasjon til sin novelle Mirgorod, byen hvor det
fantes en søledam som var så stor at ingen no-
ensinne hadde kommet rundt den. Så følger
Poltava, hvor gruvearbeiderne forlater toget, for
å ta fatt på en ny hard fjortendagersøkt før de
kan dra hjem og hvile igjen.
Det var her russerne knuste svenskene og ko-
sakkene i det berømte slaget i 1709, som slett
ikke bare markerte slutten på Sveriges storhets-
tid. Hadde Russland tapt, og den proto-ukrain-
ske kosakkstatsdannelsen fått være i fred, kunne
Ukraina teoretisk sett ha feiret 300-årsjubileum
som uavhengig stat i 2009. I stedet måtte de
vente til 1991 på sin selvstendighet.
Toget ankommer sitt endemål Kharkiv
punktlig klokken 11.25, og varmen slår mot oss
da togdørene åpnes. Sommeren kom i går, for-
teller en av betjentene på den monumentale sta-
sjonen.
Men stemningen er ikke akkurat lettlivet.
Kampene mot pro-russiske separatister pågår i
naboregionen Donetsk, og ingen skalp ville vært
gjevere for opprørerne å vinne enn storbyen Kh-
arkiv.
Egentlig ville vi ha møtt byens ordfører Gen-
nady Kernes. Men han ble skutt for noen uker
siden etter å ha uttrykt støtte til den nye inte-
rimregjeringen i Kiev. Nå befinner han seg på et
sykehus i Israel.
Vi forsøker i stedet å iscenesette en liten ca-
fédebatt mellom to lokale menn, som vi ut fra en
innledende samtale antar har ulikt syn på den
politiske situasjonen. Men det viser seg raskt at
Dmitrij Jegorenkov og Roman Aleksandrov er
Når kampen
står om frihet
versus ufrihet,
da må man
være villig til å
risikere noe.
Andrij Sadovij,
ordfører i Lviv
Vi spøker med at det er et forbløf-
fende sammenfall mellom folk
som ønsker separatisme og folk
som ikke kan stave separatisme.
Dmitrij Jegorenkov
sij@morgenbladet.no
••
enige om det meste.
Det er ikke sant at Ukraina er skarpt delt
mellom folk i øst som ønsker tilknytning mot
Russland, og folk i vest som ønsker å bli EU-
medlemmer. Det er bare noen små grupper med
ekstremister som forsøker å kuppe situasjonen,
og de får mye oppmerksomhet, forteller Jegor-
enkov.
Selv kjenner han til et par tilfeller av at gjen-
ger med bøllete pro-russere har banket opp folk
som bærer symboler som det ukrainske flagget,
og han innrømmer at han tidvis vokter seg for å
uttrykke støtte til de nye lederne i Kiev.
Heller ikke Aleksandrov oppfatter den poli-
tiske situasjonen som en kamp mellom øst og
vest:
– Det finnes selvfølgelig folk som er mer vest-
vendte, og folk som gjerne skulle vært en del av
Russland. Og akkurat nå ser vi at sistnevnte
gruppe føler seg fremmedgjorte overfor den nye
regjeringen i Kiev, de er redde for forandring.
Men denne gruppen må ikke forveksles med de
voldelige pro-russiske separatistene. Disse
gruppene består av folk vi ikke helt vet hvem er,
som er mobilisert av aktører som ønsker å de-
stabilisere landet.
Begge gir uttrykk for at den store utfordrin-
gen i Ukraina i tiden fremover er å bekjempe
korrupsjon slik at landet kan komme på fote
igjen:
– Det er en enorm stein å flytte, og jeg vet ikke
om det er mulig, selv om jeg selvfølgelig håper
det, sier Aleksandrov. Han har fått med seg
grepet som ble gjort av Georgias ekspresident
Mikhail Saakasjvili, hvor alle polititjeneste-
menn ble sagt opp og erstattet med ordentlig ut-
dannede og bedre betalte folk:
– Vi trenger noe tilsvarende radikalt her.
Ukraina er ekstremt korrupt nå.
Kuppforsøk. Etter cafébesøket tilbyr Dmitrij
Jegorenkov seg å kjøre oss på en rundtur, slik at
vi kan få et inntrykk av byen. Med 1,5 millioner
innbyggere er Kharkiv dobbelt så stor som Lviv,
og ved første øyekast bare en tiendedel så sjar-
merende. Bygningsmassen er for moderne til å
kunne forfalle med en viss verdighet, og det
ligger endeløse rekker av prefabrikerte blokker
nært sentrum. Men Jegorenkov viser oss flere
hyggelige parker og gater, mens han forteller om
sin oppvekst og hvordan bybildet har endret seg.
– Her har forandringen skjedd bare det siste
året, sier han brått idet vi passerer en rekke med
kjøpesentre.
– I dette området er det ikke lenge siden an-
nenhver bil var russisk, legger han til.
Forklaringen er at Kharkiv er den nærmeste
storbyen for mange russere, som hyppig krysset
grensen for å handle billig vodka og alt mulig
annet. Etter at konflikten mellom Ukraina og
Russland utartet, holder de seg hjemme.
– Og det er ikke bare butikkene som lider.
Store deler av industrien her, som er helt avhen-
gige av det russiske markedet, befinner seg nå i
krise etter at russerne bestemte seg for å straffe
oss, forteller Jegorenkov.
Separatistgrupper har gjort et par forsøk på
å kuppe rådhuset. Vi ser noen knuste vinduer
rundt det bevoktede inngangspartiet da vi pas-
serer bygningen. Men situasjonen er virkelig i
ferd med å roe seg nå, sier Jegorenkov og peker
ned mot Lenin-statuen på den gigantiske Fri-
hetsplassen, hvor en ynkelig håndfull pro-rus-
siske demonstranter har heist det kommunis-
tiske flagget:
– De er egentlig en gjeng tapere. Vi spøker
gjerne med at det er et forbløffende sammenfall
mellom folk som ønsker separatisme og folk som
ikke kan stave separatisme.
Søndag vil han stemme på Petro Porosjenko,
i likhet med et flertall av dem som avslørte sine
preferanser under togreisen. Den rike forret-
ningsmannen leder så klart på meningsmålin-
gene at han kan vinne allerede i første runde.
Jegorenkov tror han vet hvorfor:
– Han sto aldri i front under Maidan-opprø-
ret, og har en viss uavhengig aura. Selv om alle
vet at han støttet revolusjonen, har han appell i
øst også, han er en type sterk mann som kan få
utrettet noe.
Heller ikke Jegorenkov vil uttale seg om opp-
røreneivestogøstharførttiløktskepsismellom
ukrainere og russere. Da vi spør, kommenterer
han lavmælt at det folk irriterer seg over at det
er så mye styr. De vil leve sine vanlige liv i fred.
Underveis: Søndagens presidentvalg er avgjørende for Ukrainas videre skjebne. Men få av
dem vi møter på toget har store forhåpninger til en umiddelbar politisk løsning.
Det var mye bedre å jobbe på
dette toget da det gikk i Russland.
Før Timosjenko la ned ruten,
nevnte jeg det?
Olya, togbetjent