Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Morgenbladet, Trans-Ukraine Express

273 views

Published on

Morgenbladet (Norway) - Feature from a Ukrainian traintrip from Lviv (west) to Kharkiv (east).

Published in: News & Politics
  • Login to see the comments

  • Be the first to like this

Morgenbladet, Trans-Ukraine Express

  1. 1. www.morgenbladet.noen uavhengig ukeavis om politikk, kultur og forskning Kr 39,– 23.– 29. MAI 2014 Årgang 195 Nr. 20 Spøkelsesby: Thomas Hylland Eriksen om Kongolandsbyen. ANMELDELSE KULTUR P side 32 New York Times-skribent vil renvaske raseforskjeller. FORSKNING AKTUELT p side 15 ServitrisenOlyaerrussisk.MannenvarAfghanistan-veteran,menerdødavkreft.Foto:Gormk.Gaare På toget gjennom Ukraina går praten i revolusjon, korrupsjon og muligheten for tredje verdenskrig. REPORTASJE SIDE 8–12 Ukraina Ekspress Bokekstra KOPISTPLAGEN Det tåpeligste Jon Fosse ser, er at an- dre prøver å skrive som ham. Intervju p Side 50 Foto:HermanDreyerFoto:BeowulfSheehan et liv i skjul Kjartan Fløgstad om fascisme, mo- dernisme og Paul de Mans dobbeltliv. Bokessay p SIDE 42 Solstad-debatten: Offentligheten er blitt et karneval der det gode er dårlig og det dår- lige godt, skriver Ane Farsethås. Kommentar p SIDE 38 Kunst og terror Donna Tartts nye bok avviser kravet om ekthet. Anmeldelse p Side 47
  2. 2. Nr. 20 / 23.-29. mai 20148 Morgenbladet aktuelt reportasje Reisegjennom etforvirretlandDen 18 timer lange reisen fra Lviv til Kharkiv går mellom Ukrainas politiske ytterpunkter. Passasjerene er ikke helt enige om hva som egentlig foregår i landet deres. Sten Inge Jørgensen og Gorm K. Gaare (foto), Ukraina Landskap: Toget ruller videre, livet går sin gang utenfor. Jordbruk er fortsatt blant ukrainernes viktigste inntektskilder. Geriljastil: Restaurant Kryjivka i Lviv har tatt begrepet temarestaurant til et nytt nivå. Men det er ikke like morsomt lenger når russiske spioner avsløres som del av festleken.
  3. 3. 9Nr. 20 / 23.-29. mai 2014Morgenbladet reportasje aktuelt S lava Ukraini! Leve Ukraina! Passor- det ropes gjennom en luke i veggen, førenuniformertmannmedmaskin- gevær åpner en tung gammel tredør og slipper oss inn. Vi ledes forbi en stabel med apparater som ser ut som etterretningsutstyr, ned i en kjeller og gjennom en katakombeaktig, svakt opplyst gang. Ved enden står en smilende kelner og rekker oss me- nyen. Restaurant Kryjivka har tatt begrepet te- marestaurant til et nytt nivå. Det er bare turister som går dit, forteller tolken vår Andrej. Lokalbefolkningen i Lviv syntes det var litt spennende da de åpnet for noen år siden, men det er jo ikke like morsomt nå, når man på spøk avslører en russisk spion blant gjestene hver kveld, legger han til. Vi er i storbyen Lviv, lengst vest i Ukraina. Herfra skal vi legge ut på en 18 timer lang tog- reise mot Kharkiv, den største byen øst i landet, få mil fra grensen til Russland. Søndag velger ukrainerne ny president. Landet har de siste må- nedene vært gjennom en revolusjon, har mistet Krim og står midt i et opprør fra russiskvennli- ge separatister i øst. Det snakkes om en ny kald krig, til og med en tredje verdenskrig. Hvordan oppleves denne konflikten for dem som bor og reiser midt i den? Ordfører i kamp. Midt på et torg i Lvivs gam- leby blir vi først tatt imot av byens ordfører, Andrij Sadovij. Han har lenge stått midt i kon- flikten, og fikk heltestatus i hele Vest-Ukraina da han nektet å akseptere de drakoniske unn- takslovene som eks-president Viktor Januko- vitsj innførte i januar for å kvele den gryende re- volusjonen på Maidanplassen i Kiev: Disse lovene gjelder ikke i Lviv, vi er en fri by, erklær- te ordføreren tappert. – Du var ikke redd? – På det tidspunktet visste jeg at regimet i flere måneder hadde lett etter et påskudd til å arrestere meg, men jeg måtte jo snakke på vegne av befolkningen i Lviv. Når kampen står om frihet versus ufrihet, da må man være villig til å risikere noe. Sadovij kan ikke få skrytt nok av byens bor- gere, og minner om den utrolige historien de har gjennomlevd: – Bare i løpet av en hundreårsperiode har vi vært en del av seks land, regjert av både habs- burgere, polakker og russere. Få europeiske byer kan smykke seg med like mange internasjonale navn, fra det latinske Le- opolis til det tyske Lemberg. Ordføreren vil ikke røpe hvem han støtter i søndagens presidentvalg, og unnskylder seg med at han kjenner alle toppkandidatene per- sonlig, og dessuten vil fremstå som objektiv. Dempet aksent. Tog nr. 112 fra Lviv til Kharkiv med avgang klokken 17.18 står oppstilt i spor 2. Det teller over 20 vogner, og skal i løpet av de neste 18 timene gjennomføre en av Europas •• lengste togruter. Samovarer med rykende varmt tevann står strategisk plassert i hver ende av ku- peene. Det er ingen kamp om plassene i restau- rantvognen, folk har med egen matpakke. I de vindfulle slusene mellom vognene kan man tenne seg en sigarett, så lenge dørene inn til medpassasjerene er lukket. Tolken Andrej får napp ved første forsøk da han spør et yngre par om de kan tenke seg å in- tervjues for en norsk avis. Timur og Viktoria, begge i slutten av tyveårene og bosatt i Kiev, er på vei hjem etter en langweekend i Lviv, hvor de har feiret hans fødselsdag. Ukraina Kiev Russland romania Polen Moldova Belarus Lviv Kharkiv Utviklingen i Ukraina ɅɅ 21. november 2013 begynte protestene i hovedstaden Kiev mot at president Viktor Janukovitsj nektet å signere en samarbeids­ avtale med EU. Det ble snart kjent at han i stedet ville vende landet mot Russland. ɅɅ Protestene vokste i omfang dag for dag, og etter flere mislykkede forsøk fra politiets spesialstyrker på å knuse demonstrasjonsleiren i sentrum av Kiev, rømte presidenten landet i februar. ɅɅ Russland reagerte i mars med å annektere Krimhalvøya, hvor de har en stor militærbase. ɅɅ I flere regioner i Øst-Ukraina har pro-russiske grupper forsøkt å ta kontroll over lokale myndighetsinstitusjoner. ɅɅ 25. mai skal det holdes presidentvalg. Favoritten er Petro Porosjenko, som regnes for å være vestvendt. Avgang: På perrongen i Lviv. Den 18 timer lange togruten til Kharkiv er en av Europas lengste. Alene: Leninstatuen sentralt i Kharkiv. Det pro-russiske opprøret er ikke påtrengende til stede. Etniske grupper: ɅɅ Ukrainere 77,8 prosent ɅɅ Russere: 17,3 prosent ɅɅ Andre: 4,9 prosent ɅɅ Ukraina har 44,3 millioner innbyggere Kilde: CIA Factbook
  4. 4. Nr. 20 / 23.-29. mai 201410 Morgenbladet aktuelt reportasje – Jeg kommer fra en russisk familie, og må innrømme at jeg har slepet ned aksenten de siste dagene, smiler Timur. – Ikke det at jeg er redd for at vest-ukrainer- ne skal banke meg, men man er litt på tå hev i disse dager, legger han til. Strengt tatt skulle han gjerne bodd i Lviv ak- kurat nå: – Det er en herlig by, som skapt for det gode liv. Stemningen er mye bedre enn i Kiev, hvor revolusjonen har etterlatt et stygt sår i sentrum. Det er skittent, og fullt av provisoriske byggverk. Mange av demonstrantene nekter å rydde opp og dra hjem, de innser ikke at revolusjonen er over. Sannheten er vel at de ikke har noe å gå til. Da vi spør hva han synes om den nye provi- soriske regjeringen, som er ment å videreføre opprørets ånd, vil han først ikke svare. – Det er litt sterkt for meg dette, det hele er fortsatt veldig nært på. Men så kommer det: – Jeg er redd for at alt blodet som ble spilt for å skape et bedre land, kan ha vært forgjeves. De nye makthaverne har i hvert fall ikke overbevist meg om at de virkelig vil ha en ny kurs. En dik- tator er byttet ut med noen andre diktatorer, slik ser det ut for meg akkurat nå. Lovløse tider. Klokken 19.00 kommer toget til Brody. Byen ble etablert i 1084, og ble et viktig handelssted på 1500-tallet. Det er lovløse tider nå. Roman Potockak, gruvearbeider Lviv brody Novohrad-Volynskij Kiev Den jødiske befolkningen var så stor, opp mot 80–90 prosent i perioder, at Brody ble omtalt som det galisiske Jerusalem. Men det jødiske samfunnet ble utradert i holocaust, og i dag er Brody bare en sliten og søvnig provins- by. Samtidig er byen strategisk viktig. Det er her de to oljerørledningene Druzhba og Odessa- Brody er koblet sammen. Druzhba strekker seg helt fra den østligste delen av det europeiske Russland til Tyskland, og nådde naturligvis ny- hetsbildet da den ukrainske revolusjonen utar- tet til storpolitikk om europeernes avhengighet av energitilførsel fra Russland. I en livlig tredjeklasseskupé møter vi fire gru- vearbeidere, på vei til jobb ved et gassutvin- ningsanlegg nær Poltava langt øst. De har to uker på og to uker av, og da vi spør om jobben er bra, klasker Roman Potockak seg på låret med et stort flir: – Ingen i Norge ville gjort den jobben vi gjør for den lønnen vi får, det er helt sikkert. Utsty- ret vi bruker er utdatert, så hvis dere har noe nyere til overs, send det gjerne nedover. Alle mennene kommer fra vestukrainske småbyer, og Vasyl Khalus forteller at de har merket seg visse kulturforskjeller i øst. Men da han skal til å fortelle hva disse går ut på, blir han resolutt avbrutt av en dame på den andre siden av gangen, som slår fast at «alle i Ukraina liker hverandre godt». Etter en pinlig pause, forteller Potockak at noen av deres kolleger nylig ble angrepet av en kriminell bande og regelrett kidnappet: – Det er lovløse tider nå. Dårlige mennesker som er bevæpnet, utnytter den kaotiske politis- ke situasjonen og tar seg til rette. Damen ved siden av får et sprekkeferdig ut- trykk i ansiktet, og erklærer at vi som utenland- ske journalister må forstå at episoden de fortal- te om er et enkelttilfelle som slett ikke er repre- sentativt for situasjonen i landet. Gruvearbeiderne rister litt oppgitt på hodet over opptrinnet, og Vasyl Khalus bedyrer at de aldeles ikke har ment å hisse opp stemningen: – Vestukrainere og østukrainere er ett folk, det er medier og politikere som skaper inntrykk av splid. Det som gjelder nå er at landet får en legitim president og at alt roer seg. I dag er det ingen som er ansvarlig for noe som helst. Splittedefamilier.Etter Brody krysser vi gren- seelven Zbruch, som i flere hundre år markerte grensen mellom ulike sentraleuropeiske regi- mer, som det habsburgske og det russiske riket. Like ved, i byen Radyvliv, bodde det en russisk tollbetjent på slutten av 1840-tallet, som alltid fikk besøk av sin venn Honoré de Balzac når han red forbi. Hva den berømte franske forfatteren gjorde i Ukraina? Etter å ha utgitt La Peau de Chagrin mottok han et anonymt brev fra Odessa, fra en leser som beklaget hans kynisme og negative kvinnesyn. Etter å ha annonsert etter brevskri- veren i Gazette de France, fikk han respons, og en 15 år lang brevveksling med den ukrainske kvinnen Ewelina Hanska begynte. Akkurat så mange år det tok før hennes mann døde, og PolskLwów,litauiskLvovas,tyskLem- berg, latinsk Leopolis. Få byer har til- hørt like mange riker og hatt like mange navn gjennom historien. I dag Ukrainas mest vestligorienterte by. Historisk handelssentrum. Hadde en periode fra 1600-tallet 80–90 prosent jødisk befolkning, som nær bleutradertunderandreverdenskrig. Fødebyen til Ukrainas kvinnelige na- sjonalskald, Lesia Ukrainka (1873– 1913). Hun debuterte anonymt som 13-åring, da det var kontroversielt å publisere på ukrainsk språk. Medbragt: Det er god plass i restaurantvognen. Passasjerene stiller med niste. Kortspill: I en kupé sitter en gjeng gruvearbeidere, uforstyrret av øvrighetens oppsyn, og spiller kort. Da vi kommer forbi strekker en av dem hånden ut og presenterer seg som Mykola. Vi setter oss ned for en prat, og får igjen forklart at det ikke er vest- og østukrainere kampen står mellom. Problemet er Russlands negative innflytelse på landet.
  5. 5. 11Nr. 20 / 23.-29. mai 2014Morgenbladet reportasje aktuelt Spesialitet-merket garanterer: 3 De beste lokale råvarene. 3 Særegne oppskrifter etter nye og gamle mattradisjoner. 3 At maten er laget med lidenskap og stolthet. 3 At matvaren er utvalgt av en uavhengig fagjury. ET LITE MERKE EN STOR MATOPPLEVELSE Matmerk er en uavhengig stiftelse med ansvar for å kvalitetskontrollere gårder, godkjenne råvarer og tildele informasjonsmerker på norsk mat. Les mer på spesialitet.no Balzac sporenstreks reiste østover for å inngå sitt livs første og siste giftermål. Vi kommer i snakk med det unge ekteparet Dima og Olga, som er på vei hjem etter et jobb- oppdrag i Lviv. Bare Dima skal riktignok hele veien til Kharkiv, mens Olga har et ærende i Kiev og skal hoppe av der i natt. De presenterer seg med den spesielle yrkesbetegnelsen sandkunst- nere: – Altså, vi tegner bilder med sand på en glass- flate, som blir filmet og projisert på en vegg som et maleri. Vi leies ofte inn til bryllup og andre arrangementer. Mer smalltalk rekker vi ikke før de leder sam- talen inn på den politiske situasjonen, og begge gir utrykk for at de synes den sterke polariserin- gen mellom øst og vest er medieskapt. Men skil- lelinjer finnes det naturligvis, forteller Dima: – Min far er pro-russer, min mor er pro-Eu- ropa. Også vennegjenger er splittet i denne saken. Olga fortsetter: – Men jeg tror at de aller fleste er i en mel- lomsituasjon, de føler ikke veldig sterkt for noen Språk: ɅɅ Ukrainsk: 67 prosent ɅɅ Russisk: 24 prosent Kilde: CIA Factbook Jeg tror at de aller fleste er i en mellomsituasjon, de føler ikke veldig sterkt for noen av delene. Olga, sandkunstner Mirgorody Poltava Kharkov av delene. I den grad de tar stilling, er det mest praktiske hensyn som gjelder, for eksempel om de er mest opptatt av å ha fri innreise til Europa eller Russland. Maidan-revolusjonen betrakter de som et uheldig element i polariseringen av landet: – Det ble for radikalt. Det er ikke sånn man skal endre et samfunn, det ble spilt for mye på emosjoner, sier Dima. Det som var. Nærmere midnatt kommer vi til Novohrad-Volynskij, fødestedet til den berømte poeten Lesia Ukrainka, som Julia Timosjenkos fletter angivelig er inspirert av. Ifølge historien ble Ukrainka undervist i hjemmet, for å unngå et skoleverk hvor russisk var førstespråk. Alle- rede som 13-åring debuterte hun med diktet «Liljen i dalen», under pseudonym, da det var så kontroversielt å publisere noe på ukrainsk språk. Hun ble raskt innlemmet i de litterære sirkler, og engasjerte seg i byggingen av en na- sjonalkultur. Fremmedfiendtlig var hun på ingen måte, det var tsar-Russland hun opponer- te mot, og i 1902 oversatte hun det kommunis- tiske manifest til ukrainsk. Toget ruller i stummende mørke gjennom ­hovedstaden Kiev, hvor opprøret startet på sen- høsten i fjor og Oransjerevolusjonen ble gjen- nomført i 2004. På morgenkvisten triller en smørblid servi- trise en salgsvogn forbi kupeen vår, og hun er mer enn villig til å sette seg ned for en prat. Hun presenterer seg som Olya, og forteller at hun har arbeidet for jernbanen siden 1987. – Vi som utgjør betjeningen på dette toget jobbet på ruten som gikk fra Kharkiv til Vladi- vostok i gamle dager, en av verdens lengste. Det var Julia Timosjenko som la ned ruten da hun regjerte, i hvert fall var det noen i hennes regje- ring. Kvinnen forteller at hun er halvt russisk, faren kom fra en liten by rett over grensen nord for Kharkiv, hvor hun nå bor med sin mor og sine I denne byen «var det en søledam som var så stor at ingen noensinne hadde kommet rundt den...», skriver den store ukrainsk-russiske forfatteren Gogolomdennebyen,sompå1200-tal- let var et østlig grensefort for Kiev. Hadde svenskene vunnet det berøm- teslageti1709,kunneUkrainakanskje ha feiret 300 år som selvstendig stat i 2009. Den nest største byen i Ukraina, med nærmere 1.5 millioner innbygge- re. Var den første byen som godtok sovjetiskmakti1917,ogvarhovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken fram til 1934. •• Avskjed: Dima skal av toget i Kiev mens Olga drar hele veien hjem til Kharkiv. Avskjeden starter på perrongen i Lviv. Hans far er pro-russer, moren er pro-Europa. Selv er de et sted imellom.
  6. 6. Nr. 20 / 23.-29. mai 201412 Morgenbladet aktuelt reportasje The NaNseN semiNar 2014 - Dialogue iN PeacebuilDiNg The Nansen Center for Peace and Dialogue, Lillehammer, June 12 to 15, 2014 KoeNraaD VaN brabaNT Senior Peacebuilding Advisor of Interpeace’s International Peacebuilding Advisory Team. Zahra hassaN Initiative of Change, advisor at the office of the Prime Minister of Somalia. aZiZ NaDeri Director of Programs for Sanayee Development Organization (SDO), Kabul, Afghanistan. sushobha barVe Center for Dialogue Reconciliation, New Delhi, India, working in Kashmir and South Asia. The Nansen Seminar is a place to share hands-on experience from working with dialogue in conflict areas and divided communities. The seminar is open to anyone interested in dialogue. contact post@peace.no Program and registration details on www.peace.no barn etter at mannen døde. Da vi spør hva hun tenker om den spente situasjonen mellom øst og vest i landet, er hun ikke til å stanse: – Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer. Det minner meg om andre verdenskrig, da vi ble okkupert av tyskerne. Flere av opprørerne på Maidanplassen var amerikanske leiesoldater, det var de som skjøt ukrainerne som demon- strerte. Tolken gir et forsiktig hint om at denne kvin- nen trolig har sett mye russisk tv, før han trofast oversetter videre: – Min mor arbeidet på en fabrikk i Ukraina og fikk kuttet av flere fingre. Nå er hun pensjo- nist og får bare 1000 hryvnja i måneden (cirka 500 norske kroner). I Russland ville hun fått tre ganger så mye! Heller ikke jeg tjener mer enn 1000 hryvnja, det er skammelig. Det var mye bedre å jobbe på dette toget da det gikk i Russ- land. Før Timosjenko la ned ruten, nevnte jeg det? Endestasjonen. Mens vi snakker, ankommer toget Myrhorod. Der var herfra Gogol hentet in- spirasjon til sin novelle Mirgorod, byen hvor det fantes en søledam som var så stor at ingen no- ensinne hadde kommet rundt den. Så følger Poltava, hvor gruvearbeiderne forlater toget, for å ta fatt på en ny hard fjortendagersøkt før de kan dra hjem og hvile igjen. Det var her russerne knuste svenskene og ko- sakkene i det berømte slaget i 1709, som slett ikke bare markerte slutten på Sveriges storhets- tid. Hadde Russland tapt, og den proto-ukrain- ske kosakkstatsdannelsen fått være i fred, kunne Ukraina teoretisk sett ha feiret 300-årsjubileum som uavhengig stat i 2009. I stedet måtte de vente til 1991 på sin selvstendighet. Toget ankommer sitt endemål Kharkiv punktlig klokken 11.25, og varmen slår mot oss da togdørene åpnes. Sommeren kom i går, for- teller en av betjentene på den monumentale sta- sjonen. Men stemningen er ikke akkurat lettlivet. Kampene mot pro-russiske separatister pågår i naboregionen Donetsk, og ingen skalp ville vært gjevere for opprørerne å vinne enn storbyen Kh- arkiv. Egentlig ville vi ha møtt byens ordfører Gen- nady Kernes. Men han ble skutt for noen uker siden etter å ha uttrykt støtte til den nye inte- rimregjeringen i Kiev. Nå befinner han seg på et sykehus i Israel. Vi forsøker i stedet å iscenesette en liten ca- fédebatt mellom to lokale menn, som vi ut fra en innledende samtale antar har ulikt syn på den politiske situasjonen. Men det viser seg raskt at Dmitrij Jegorenkov og Roman Aleksandrov er Når kampen står om frihet versus ufrihet, da må man være villig til å risikere noe. Andrij Sadovij, ordfører i Lviv Vi spøker med at det er et forbløf- fende sammenfall mellom folk som ønsker separatisme og folk som ikke kan stave separatisme. Dmitrij Jegorenkov sij@morgenbladet.no •• enige om det meste. Det er ikke sant at Ukraina er skarpt delt mellom folk i øst som ønsker tilknytning mot Russland, og folk i vest som ønsker å bli EU- medlemmer. Det er bare noen små grupper med ekstremister som forsøker å kuppe situasjonen, og de får mye oppmerksomhet, forteller Jegor- enkov. Selv kjenner han til et par tilfeller av at gjen- ger med bøllete pro-russere har banket opp folk som bærer symboler som det ukrainske flagget, og han innrømmer at han tidvis vokter seg for å uttrykke støtte til de nye lederne i Kiev. Heller ikke Aleksandrov oppfatter den poli- tiske situasjonen som en kamp mellom øst og vest: – Det finnes selvfølgelig folk som er mer vest- vendte, og folk som gjerne skulle vært en del av Russland. Og akkurat nå ser vi at sistnevnte gruppe føler seg fremmedgjorte overfor den nye regjeringen i Kiev, de er redde for forandring. Men denne gruppen må ikke forveksles med de voldelige pro-russiske separatistene. Disse gruppene består av folk vi ikke helt vet hvem er, som er mobilisert av aktører som ønsker å de- stabilisere landet. Begge gir uttrykk for at den store utfordrin- gen i Ukraina i tiden fremover er å bekjempe korrupsjon slik at landet kan komme på fote igjen: – Det er en enorm stein å flytte, og jeg vet ikke om det er mulig, selv om jeg selvfølgelig håper det, sier Aleksandrov. Han har fått med seg grepet som ble gjort av Georgias ekspresident Mikhail Saakasjvili, hvor alle polititjeneste- menn ble sagt opp og erstattet med ordentlig ut- dannede og bedre betalte folk: – Vi trenger noe tilsvarende radikalt her. Ukraina er ekstremt korrupt nå. Kuppforsøk. Etter cafébesøket tilbyr Dmitrij Jegorenkov seg å kjøre oss på en rundtur, slik at vi kan få et inntrykk av byen. Med 1,5 millioner innbyggere er Kharkiv dobbelt så stor som Lviv, og ved første øyekast bare en tiendedel så sjar- merende. Bygningsmassen er for moderne til å kunne forfalle med en viss verdighet, og det ligger endeløse rekker av prefabrikerte blokker nært sentrum. Men Jegorenkov viser oss flere hyggelige parker og gater, mens han forteller om sin oppvekst og hvordan bybildet har endret seg. – Her har forandringen skjedd bare det siste året, sier han brått idet vi passerer en rekke med kjøpesentre. – I dette området er det ikke lenge siden an- nenhver bil var russisk, legger han til. Forklaringen er at Kharkiv er den nærmeste storbyen for mange russere, som hyppig krysset grensen for å handle billig vodka og alt mulig annet. Etter at konflikten mellom Ukraina og Russland utartet, holder de seg hjemme. – Og det er ikke bare butikkene som lider. Store deler av industrien her, som er helt avhen- gige av det russiske markedet, befinner seg nå i krise etter at russerne bestemte seg for å straffe oss, forteller Jegorenkov. Separatistgrupper har gjort et par forsøk på å kuppe rådhuset. Vi ser noen knuste vinduer rundt det bevoktede inngangspartiet da vi pas- serer bygningen. Men situasjonen er virkelig i ferd med å roe seg nå, sier Jegorenkov og peker ned mot Lenin-statuen på den gigantiske Fri- hetsplassen, hvor en ynkelig håndfull pro-rus- siske demonstranter har heist det kommunis- tiske flagget: – De er egentlig en gjeng tapere. Vi spøker gjerne med at det er et forbløffende sammenfall mellom folk som ønsker separatisme og folk som ikke kan stave separatisme. Søndag vil han stemme på Petro Porosjenko, i likhet med et flertall av dem som avslørte sine preferanser under togreisen. Den rike forret- ningsmannen leder så klart på meningsmålin- gene at han kan vinne allerede i første runde. Jegorenkov tror han vet hvorfor: – Han sto aldri i front under Maidan-opprø- ret, og har en viss uavhengig aura. Selv om alle vet at han støttet revolusjonen, har han appell i øst også, han er en type sterk mann som kan få utrettet noe. Heller ikke Jegorenkov vil uttale seg om opp- røreneivestogøstharførttiløktskepsismellom ukrainere og russere. Da vi spør, kommenterer han lavmælt at det folk irriterer seg over at det er så mye styr. De vil leve sine vanlige liv i fred. Underveis: Søndagens presidentvalg er avgjørende for Ukrainas videre skjebne. Men få av dem vi møter på toget har store forhåpninger til en umiddelbar politisk løsning. Det var mye bedre å jobbe på dette toget da det gikk i Russland. Før Timosjenko la ned ruten, nevnte jeg det? Olya, togbetjent

×